God lørdag Folkens.. Det e ein regnfull og trist lørdag me har fått, itte nåken uker med ein liten smak av sumar.. Ivertfall her på det gode Vestland.. Eg hadde forsåvidt mange planer for helgå, men sjekka værmeldingå hadde eg jo sjølsagt ikkje gjort.. Ikkje det at det gjerna hadde vært te så mye hjelp.. For her på Vestlandet kan me fort få sol, når det e meldt regn.. Og omvendt..

Ein gang når me sko beisa gulvet på terrassen våras, itte me hadde kjøpt vårt første hus.. Og både Yr og Storm meldte strålande sol heila helgå.. Så åpna himmelen alle sine sluser, ca 2 minutt itte me va ferdig..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ei litå men høyst effektiv ittemiddags byga, vaska vekk 4-5 timars hardt arbeid på 15 minutt.. Mildt sagt fortærande.. Men sånn e det her.. Man må nærmast rekna med at man kan få oppleva alle årstider, i løpet av ein dag.. Det e sikkert litt av sjarmen med å vær Vestlending, og gjør at me strømme som pissemaur te strandå.. Når man plutselig får litt uventa sol.. Og lika snart suse me heimover igjen, når sumaren lika uventa stenge dørene.. Før me står i full oljehyra og grille middagen, fordi grillmat ska me jaggu meg ha..

Det e jo tross alt sumar ifølge kalenderen..

Så må eg bare bøya meg ydmykt i hatten, og takka nåke så inni granskauen for tilbakemeldingane og engasjementet på det forriga innlegget.. Hjølpe meg, altså.. Ikkje i min villaste fantasi hadde eg trudd at det sko ta sånn av.. Det har jo nesten vært rødglødande i kommentar feltet på Facebook siå.. Eg va jo sikker på at nå hadde eg lagt hovudet på hoggestabben, og tenkte at detta blei for drøyt.. Ka i all verden e det han gjør på, liksom.. Eller trur han e.. Og va jo pisseredde for å bli så te de grader jekka ner..

Men den gang ei.. Det va jo så mange flotte og varmande ord, at eg nesten blei rørt der eg satt og kikka gjennom igårkveld.. Så Tusen Hjertelig Takk..

Forsåvidt va planen å skriva ett innlegg igår kveld.. Men eg makta rett og slett ikkje å få nåke ner på “papir”, så overvelda va eg nærmast.. Eller va det Halle Berry sine eskapader i Catwoman, som effektivt og presist avleda oppmerksomheten min mot boksen på veggen.. Der hu smaug seg rundt i minimale kleshabitter, sendte sultne blikk i alle retningar før hu vandra inn i solnedgangen med ein bakende som vugga såpassa forførerisk, at eg nesten blei sjøsjuk..

Eg e usikker.. Men til og med Kånå rista på hovudet, når eg satt som hypnotisert og vugga hovudet i takt med stumpen te Halle Berry, i slutten.. Før hu mildt irritert reiste seg og proklamerte at hu gjekk og la seg..

Hu la te ett mindre mildt – Herreguuuuud.. Når eg hverken gjorde mina te å svara eller reagera på det hu sa.. Sjøsjukå ga seg lika fort som den va kommen, og eg va tebake te min egen verden.. Kor “Kjettå” stod og gneldra misfornøyd i trappå.. Tjera vena meg.. Kvinnfolk e egentlig litt som kattar, man vett jo aldri kor man har de.. I det eina øyeblikket kan de ligga og mela fornøyd i armkroken din, før klørnå plutselig sprette ut i full blomst.. Uten at man han fanaring om koffår, før man får tenkt seg om..

Bodå frista svært lite igår kveld, så eg fant fjernkontrollen i ein fart.. Sendte Halle Berry sin digitale forheksande stump inn i flatskjermens svarte hull.. Og jogga nerøve trappå mens hjernen jobba for fullt, med å finna på ett comeback av avgjørande kaliber..

Kånå stod med vasken og pussa tennå, tannkrem tøyt ut av kjeften og augene i speilet såg trøtte og oppgitte ut.. Itte nok ein heisatur i ein heseblesande småbarnshverdag.. Eg lente meg forsiktig inn te dørkarmen, og betrakta amazonen min i stillhet.. Som har satt 4 barn te verden, styre hverdagen med stø hånd og heilt sikkert har sin fulle hyre med å håndtera sitt 5 barn.. Nemlig meg.. All verdens Halle Berry stumpar, hadde slitt med å følga denna damå sin innsats, hjerterom og sødmefulle omtanke for sin familie..

Ein dag med Flokken hadde forvandla kvinner fra uovervinnelige filmgudinner, med forlokkande stumpar.. Te skjelvande vrak som tumla gjennom livet, i ein konstant frykt for å bli avslørt.. Vil eg tru..

Men ikkje Kånå.. Hu tar hverdagen på strak hånd, uten så mye som ett ukvemsord.. Man kan ikkje anna enn beundra ein sånn hengivenhet og utrettelig hverdagsvilje.. Så eg endte sikkert opp med ett fårete, men smått sjarmerande og beundrande smil.. Der eg stod og betrakta denna fantastiska damå.. Så når Kånå oppdaga meg, der eg stod innte dørkarmen og kikka på na, med hovuet litt på skakke.. Då sa nok ett blikk meir enn ord nåken gang kunne gjort..

– Ka e det.. ? .. Spurte hu skjelmsk .. Itte nåken gnistrande sekund..

Nåken ganger komme comebacket av seg sjøl, uten ord og andre vel utprøvde virkemidler.. Kånå smaug seg forbi meg som ein Puma.. I ei utvaska t-skjorta, håret i hytt og pine mens hu sendte meg blikket.. Det samma blikket man av og te får, når man ikkje har spist på lang tid.. Og ein mitraljøse av følelsar ilte gjennom kroppen min, som ein stim av elektriske ål.. Catwoman va meir eller mindre detronisert ut av Fatter’s tankerekka.. Av ei småslitt, trøtt og heilt vanlig 4 barns mor..

For alle verdens Catwoman liknande skapningar, med ett utsjåande man blir slått i bakken av.. Når ikkje ei uovervinnelig Kåna med ein Flokk på 4 te knærnå eingang.. Når man bare får tenkt seg litt om..

Det e ivertfall heilt sikkert…

=D