Et nydelig vær har lagt seg øve vårt eminenta rekkehus idag, og terrassemøblene me arva av foreldrene mine, kom endelig te sin rett.. Eg snekra ihop denna terrassen på baksiå av rekkehuset våras, den eina ukå det va flott vær ifjor, så den blei ikkje brukt nåke særs, resten av sumaren.. Men idag, når solå har strålt fra nesten skyfri himmel fra morgens av, så va det ei lun og herlig litå solhåla å kosa seg i.. Nåke Kånå ikkje lot gå seg hus forbi, der hu la seg te rette for å sola kvalkjøttet sitt litt..

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Det va hennas egne ord, så eg rekna ikkje med eg ryke lukst i Bodå, fordi eg siterte na ordrett på den.. Men, man vett jo aldri..

Jaja, det får gå som det går.. Ein herlige søndagsformiddag har det ihvertfall vært, der me har kosa oss sammen med Kidsa, i denna herlige kroken våras.. Det va ikkje anna enn ein ubrukeleg grusflekk, før naboen ville me sko setta opp leveggen mellom oss, og laga seg ein terrasse sjøl.. Så, for å ikkje måtta bæra alle materialene gjennom huset våras, så heiv me oss igang me og.. Me har jo ikkje hatt et sted kor me har kunna kost oss i morgensolå her, så det sko bli kjekt å få den ferdig, tenkte me ifjor..

” Men sjølsagt, fra den dagen den stod ferdig litt utpå sumaren ifjor, så regna det jo nærmast heilt te Desember.. Heilt typisk..

 

Litt bilder fra byggeprosessen ifjor, te det ferdiga resultatet, i år.. 

Me har jo 2 andre terrasser te i detta kjekka rekkehuset våras, som forsåvidt har blitt flittig brukt dei årene me har bodd her.. Med ein utenfor kjøkkenet og ein oppe på loftet, som gjør at me meir eller mindre har sol, så lenge me orka å sitta i solå.. Når solå forsåvidt finne det for godt å visa seg, her på vestlandet.. Den utenfor kjøkkenet blir som ein forlengelse av kjøkken/stuå, når sumaren virkelig visa seg fra si besta sida.. Og når solå tar kveld på den terrassen, så kan me jogga opp på loftet og få nåken timar med sol te, om man ønske..

Den oppe på loftet e og ein plass me kan sitta, om me ønske å vær litt for oss sjøl, siden den med kjøkkenet ligge vegg i vegg med naboen sin terrasse..

For nåken år siden gjekk Kånå te anskaffelse av nåken skillevegger som kan dras ut, sånn at me forsåvidt får litt privatliv der og.. Og ikkje minst så tok de litt av luven te den kalde trekken, som forsåvidt kan forekomma utenfor kjøkkenet.. Det e jo ikkje akkurat nåke sjelden fenomen, her på vestlandet.. Forsåvidt, så vett me ikkje heilt ka me ska finna på med den oppe på loftet, siden me har tatt møblene som stod der oppe.. Og satt ner på den utenfor kjøkkenet.. Så den står jo meir eller mindre heilt tom nå..

” Kånå meinte eg fikk finna meg ein eller aen sponsor, som gjerna hadde ein smart plan der oppe, men eg vett ikkje eg.. Eg e heilt klart ikkje den som e mest komfortabel, med sånne sponsor ting..

Det e lettare når bedrifter og butikker spør meg, enn omvendt.. ;D

Litt bilder av kjøkkenterrassen, og den på loftet.. 

Eg blir ihvertfall ikkje arbeidsledig med det førsta, har eg funnet ut.. Siden halva huset må malast ferdig, 2 terrasser må ha gulvbeis og den nye på baksiå må ha både gulv og vegg beis.. Me har ikkje heilt funnet ut ka farge me ska ha på baksiå, men Kånå har ein plan om at det må bli nåke i grått, i ein eller anna slags nyanse.. Eg trur ikkje det blir kvitt ihvertfall, for då blir det så lyst at eg ende opp med å sitta å glira med augene, og klara ikkje å sitta der ute..

Det blir vel ei løysning på den saken og, vil eg tru.. Plutselig så har Kånå fått ånden og fått beisen inn i heimen, i den fargen hu vil ha..

Jaja.. Den tid, den sorg.. Det blir heilt sikkert litt tid te å nyta litt fint vær, om me e heldige, denna sumaren.. Mai e jo den månaden det e stort sett e fint og tørt vær te å mala i, så om eg klara å gjør meg ferdig den månaden, så hadde det jo vært perfekt.. Men, på den andra siå, så kan man jo fort enda opp med haggelstorm, øsepøsande regn og drittvær, i heila Mai månad og.. Alt e relativt, her på det gode Vestland.. Og det e ikkje mye som e meir uforutsigbart, enn været her på Vestlandet..

” Foruten om Kånå sitt humør da, når Fatter’n gjerna ikkje finne arbeidslysten, og oppdragene begynne å samla seg opp.. Då kan det fort bli månelyst.. Heilt klart..

Men, sånn ellers.. Så for dåkke ha ein strålande søndag videre, Folkens.. Ett litt annerledes innlegg, fra denna fronten idag.. Eg vett ikkje eg, men det kan jo fort vær at dåkke lika å sjå litt kossen me har det, her i rekkehuset våras..

Det e jo kjekt å kunna ha ett lite skryteinnlegg, sånn innimellom og.. Ikkje sant.. !!??

=D

Ein gang for mangfoldige år siden så sa far min te meg, at eg sko få igjen når eg minst venta det.. Episoden i forkant som utløyste denna kommentaren, den hendte i garasjen våras, i barndomshjemmet mitt på Kolnes.. For Far min holdt på å vaska bilen vår, mens eg sikkert sko hjelpa te.. Akkurat det huska eg ikkje heilt.. Men, det eg huska va at eg fikk ein liten plan oppe i topplokket, som eg hadde begynt å iverksetta.. Eg hadde lurt meg inn i gangen og låst dørå ut te garasjen, før eg gikk ut å venta på ein passande anledning..

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Far min va i ferd med å gjør seg ferdig med bilvasken, og holdt på å rydda sammen sakene.. Når eg såg ein liten åpning, te litt fantaskap..

Så, når far min rusla inn i garasjen med vaskemidlene, for å setta de i hyllå.. Plukka eg opp hagaslangen som hadde ein sånn tut på, sånn at vannet fikk litt ekstra trykk, enn uten.. Ein sånn som man vrir på.. Og når Far min snudde seg for å gå ut av garasjen igjen, så stod eg klar som ett egg, med et fandenivolsk flir om kjeften.. Sikkert et Jack Nicholson flir.. Før eg vridde på tuten så vannspruten kom for fullt, og sikta direkte på Far min.. Ein Far som kikka nåke forbausa på meg, øve ka poden hans hadde i gjære..

” Vannspruten traff målet med skarp presisjon, og Far min skaut fart mot dørå i garasjen, som gikk inn te trygg grunn inne i gangen.. Men, som sjølsagt va låst..

Far min hadde ingen andre retrett muligheter, og sprang litt i sikksakk der inne i garasjen, mens han kauka at eg sko slutta.. Eg, som forsåvidt va nåke lamslått øve min egen genistrek, hadde heilt klart ikkje tenkt øve følgene, som ein sånn fantastrek gjerna ville enda opp med.. Men, te slutt begynte det vel forsåvidt å siga inn, at man heilt klart ikkje burde øvedriva, ihvertfall.. Nåke som sikkert va for seint, for 10-12 sekund siden.. Så, eg vrei kjapt om på tuten, slengte hagaslangen ifra meg og la på sprang..

Mens far min kom løpande ut av garasjen, slengte nåken gloser itte meg før den berømte kommentaren falt.. Ein kommentar som med gjevne mellomrom har dukka opp, fra innerst i minnebanken..

Men, som eg med årenes løp har slått meg te ro med, at Far min sikkert har glemt heile episoden.. Og at eg nå, omtrent 33-34 år seinare, sannsynligvis va 100 % på trygg grunn.. Men.. Fantaskapens Veier, dei e uransaklige.. For idag, når eg fikk åndå øve meg, og satte igang med et lite maratonvask av bilar.. Så gikk eg på ein liten smell, av astronomiske dimesjonar, der nere i carporten.. Eg va ferdig med Kånå sin varebil og hadde akkurat begynt på privatbilen våras..

” Eg hadde et lite håp om at det holdt med bare ein liten kattavask, siden eg vaska den sist helg.. Men skitten hadde klort seg godt fast, så det holdt ikkje med ein kjapp høytrykkspyl av bilen..

Så eg la ifra meg spylaren, henta ei ny bøtta med vaskevann og blande i litt bilvask middel opp i bøttå.. Før eg satte igang med å vaska bilen.. Mini’en og Kånå hadde gått på lekeplassen, Han i Midten va å leka med ei venninna mens Litlajentå for nå å trødde rundt hælane på meg.. Med et nåke lurt flir om kjeften.. Det e løye med det og.. Eg har 4 gutar, med han eldste på 22 år.. Men, det e kun Litlajentå som har vist interesse for ka Fatter’n styra med, om det nå e bilvask, terrassebygging eller andre praktiske handymann jobbar..

Gutane i heimen, har meir eller mindre uten unntak, aldri brydd seg så mye som ein cm om ka Fatter’n styra med.. Og vett vel knapt nok ka ein fastnøkkel e..

Mens Litlajentå har vært fast håndlangar, under dei fleste oppdrag som har blitt gjort, her i heimen.. Når hu har fått lov te å vær med.. Litlajentå vett forskjell på fastnøkkel, skrujern og hammer, uten problemer.. Men, den elektriske drillen har hu aldri likt, då trakk hu seg gjerna nåken meter unna, før hu kom tebake når eg la den ifra meg.. Jaja, Han i Midten sko hjelpa meg å skifta dekk her for nåken veker siden, men forsvant itte det blei for tungt å jekka bilen opp.. Då gidda han ikkje meir..

” Så, eg e liksom vant med å ha Litlajentå tråkkande rundt meg, når eg holde på med praktiske gjøremål, her i heimen..

Derfor tenkte eg ikkje nåke øve det, når hu plutselig stod med høytrykkspylaren i nevane, og et lurt smil om kjeften.. Eller va det et Jack Nicholson flir.. !!??.. Derfor va forbauselsen stor når Litlajentå, som stort sett e nåke engstelig øve for ting som laga litt lyd, trykka inn avtrekkaren.. Og ga meg ein skikkelig kalddusj før hu meir eller mindre nåke sjokkert, øve ka hu sjøl hadde gjort, slapp spylaren og la på sprang.. Og lo lika rått som ein hardbarka lurendreiar, som har kjørt århundrets spøk, med full suksess..

Igjen, der i carporten.. Stod eg forfjamsa, og det førsta som kom fram i tankerekkå, det va far min sine ord for godt over 30 år siden..

Du ska få igjen når du minst venta det.. For all del, nå blei nesten ikkje eg våt i det heila tatt, fordi Litlajentå spruta vann med høytrykkspylaren, istedet for ein hagaslange.. Og i fra såpassa lang avstand, at eg stokk meir enn eg blei våt.. Men, det va som om Far min sine ord fra ei fordums tid, hadde kommen tebake og hjemsøkt meg.. Kunne det vær at Far min der i garasjen for øve 3 tiår siden, hadde vært såpassa framtenkt, at han hadde forutsett denna hendelsen.. Og derfor visste, at eg ein gang ville få kjenna min egen medisin.. !!?? ..

 

” Det e ikkje godt å sei.. Men, sett sånn i ittekant så kan eg ikkje anna enn smila godt øve denna litle episoden, med ei litå tutta som heilt klart har tatt opp arven.. Med litt utspekulert fantaskap, her i heimen..

Det e fra sine egne man ska få det, vil eg tru.. Når man får ein sånn liten Deja Vu følelse i kroppen, ein solrik lørdagsittemiddag.. Man har det vel ikkje meir morosamt, enn man laga te sjøl..

Og te slutt så fikk vel forsåvidt Far min rett, på ein merksnodig måte..

Eg fikk igjen, når eg så te de grader minst venta det, og forsåvidt av den eg minst hadde trudd, sko tørra å finna på det.. Sånn med tanke på at den tuttå e nåke engstelig, for ting som laga lyd..

Heilt klart.. =D

Itte ein rimelig heftig dag på jobb kor tempoet låg høgt, Kånå va i full fyr og varene flomma over, som mot normalt.. Så e det herlig å landa i sofaen når dei minste har lagt seg, og dei 2 eldste sitte på sine respektive rom, og holde på med sitt.. Kånå drog ei historia fra jobb idag, før hu tok med seg dei små ner for kvelds stellet.. Hu hadde slitt med å få tak i ein privat kunde, og hadde måtta finna alternative metoder for å få kontakt, og funnet et fastnummer på nettet..

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Men, når hu ringte det nummeret så va det ei eldre dama som svara, og ikkje ein mekaniker som sikkert hadde bestilt nåke..

Ei dama som heilt klart va tunghørt og ikkje forstod et kvekk av ka Kånå sa, men leverte røyret videre te maen sin, meinte Kånå.. For det kom ihvertfall ein lika tunghørt mann på tråden, som snakka så høgt i røyret at Kånå måtte holda telefonen 20 cm fra øyra, så ikkje hu og endte opp hørselskadd.. Mens hu brølte tebake kim hu va, kor hu kom ifra, og kim hu sko ha tak i.. Hu varta nesten litt flau øve seg sjøl, og kikka rundtomkring bilen, for å forsikra seg om at ingen høyrte hu..

 

” Det va ikkje ende på forviklingane øve linjå, men te slutt så fikk Kånå et etterlengta gjennombrudd, når gamlingen endelig fikk med seg kim Kånå sko levera te..

– Åjaa.. Han Ivaaan ja,, Joooda.. Han e ute han, vettu.. Det e bare å komma, åja.. Bare te å komma, ja.. Kauka gamlingen øve linjå, og kleiste på røyret.. Mens Kånå satt nåke forfjamsa igjen fordi veibeskrivelsen hu hadde tenkt å spør om, hadde hu ikkje fått sjangs te å spør om.. Og ikkje visste hu om det va nåke vits å ringa opp igjen, for å sjekka heller.. Men, hu fikk nå levert pakken te slutt, han Ivan va ute han, så det ordna seg på beste måte det, te slutt..

Og eg kan vel forsåvidt skriva under på, at det innimellom ikkje akkurat e nåke sjakktrekk, å spør eldre folk om veibeskrivelse..

Fordi, nåken ganger kan man faktisk enda opp endå meir usikker, på kor man ska kjøra, enn man va før man spurte.. Eg hadde ein kjekke opplevelse ute på Karmøy, kor ein eldre kar meir eller mindre gikk ut ifra at eg kjente heila nabolaget, fra hovedveien og opp te han.. Hu Eldbjørg nere ved hovedveien, han Marton litt lengre oppe i gatå, Nils og Gudrun sitt nydeliga rosebedd og te slutt hu Karine sitt hønsahus på sidå av Margot sin garasje.. Tjera vena meg, vettu..

” Man har gjerna fått halve livshistorien te heila nabolaget, før man gjerna komme fram te huset man ska levera på, i nåken tilfeller..

Jaja.. Eg satt nå litt å humra av jobbhistorien te Kånå, når hu gjekk ner for å legga dei små.. Mens eg fiska fram headsettet, fyrte igang litt musikk og satte meg ner for å lesa litt i nettavisene, og lignande.. Kanskje burde eg planlegga et lite blogginnlegg for kvelden, mon tro.. Så eg kikka litt innom andre bloggerar, for litt inspirasjon, når M83 og Susanne Sundfør fylte øyreklokkene med glitrande synth, dundrande trommer før Sundfør briljere med sin vokal, på Oblivion..

Ein heilt ekstremt nydelig sang som det nesten e umulig å ikkje nynna med på, med eit driv uten like.. Man blir jo heilt reven med, vett dåkke..

Så, eg va vel heilt i min egen lille verden, når eg plutselig oppdaga Kånå som står midt i stuå, med knekken i knærnå.. Og et andletet som snart kom te å bryta ut i total krampelatter.. Definitivt.. For eg hadde heilt klart levd meg litt mye inn i denna sangen, og kauka med for fulle mugger.. Og når sant ska seiast, så vil eg nok tru det e litt kvalitets forskjell på Sundfør sin tindrande klare vokal, og min egen stemme.. Mildt sagt.. Men, det e jo ikkje så lett å få med seg, når man har øyreklokker på seg..

” Eldstemann kom til og med joggande nerøve trappene, for å sjekka ka i all verden som foregikk i stugo.. Hadde Han i Midten lurt med seg ein jamrande katt inn igjen, spurte han Kånå..

 

Ei Kånå som lå på rygg på stuegolvet og vrei seg av latterkrampe, mens hu prøvde å sei te Eldstemann at det bare va Fatter’n, som tok litt av i sofaen.. Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Eg satt nesten litt småflau i sofaen, mens eg forsvarte meg med at Sundfør og M83 sin sang va jo så lett å bli reven med på.. – Susanne Sundfør..!!??? Kauka Kånå ut..  Og datt i sammen igjen der på gulvet.. – Det høyrtes nå meir ut som når nåken drar ei kjetta kraftigt i halen, enn hu der Sundfør.. Hiksta hu fram, imellom latteranfallene..

Jaja, det e fra sine egne man ska få høyra det, tenkte eg nåke småfornærma.. Det va nå vel ikkje så gale vel, vil eg tru..

Før Han i Midten komme opp fra rommet våras, og spurte kim som hadde jamra så fælt her oppe.. Han hadde jo nesten ikkje høyrt tv’en der nere.. Og sendte Kånå og Eldstemann inn i ett nytt intenst latteranfall, mens han blir ståande med et forbausa andletet, midt på stuegulvet.. – Ka i alle dager e det dåkke ler sånn av.. !!?? .. Spør han, nåke forfjamsa.. Kånå og Eldstemann klara ikkje å svara meir, der de ligge i unisont krampelatter anfall, og hiksta itte luft..

” Eg kikka bare dumt på Han i Midten, gjør som eg ikkje ser dei to latterkråkene på gulvet og svara at eg vett vel ikkje eg.. Mens eg tenke at det gjerna ikkje va nåke sjakktrekk, å ha på seg dei her øyreklokkene, når ein sånn fengande sang kom på..

Men, men.. Det kan jo ikkje vær så gale, sånn uansett.. Man får vel by litt på seg sjøl, her i heimen, og så lenge man e skyld i litt småheftig latterkrampe utbrudd.. Så får man nok bare ta det med et smil, rett og slett..

Det va ikkje måte på kor mye Han i Midten sko le heller, når dei 2 andre oppdaterte han..

Det hjalp ikkje det spor at eg drog ut kontakten te headsettet, for å visa de kossen sangen eg hadde sunget med på, høyrtes ut.. Då lo de bare endå meir, heile den forbaska gjengen.. Ligna jo ihvertfall ikkje på den, meinte Kånå..

” Helsikkens idiotar, altså.. Det e ikkje så lett å synga i falsett, for pokker.. !!

=D

Jaja.. Itte dagens utblåsning tidligare og ein mildt sagt hektisk ittemiddag, så har roen meir eller mindre senka seg i stugo.. Kånå ligge strekk ut i sofakroken sin og nyte litt kvalitetstid foran boksen på veggen, mens eg sitte her og lå fingrane fly over tastaturet.. Ein aktivitet som eg på ein måte har skydd som pesten dei siste vekene, men som eg på samma tiå virkelig har hatt lyst te.. Forstå det den som kan.. Eg vett ikkje heilt, men man føle vel i perioder at man ikkje heilt finne “stemmen” sin.. Eller Mojo’en, som Austin Powers seie..

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Eg har sikkert ein haug med påbegynte innlegg, som har blitt kassert, gjemt bort te seinare eller endt opp med jernteppe stopp..

Ittekvart som man går stien i denna bloggverdenen, så kan man fort bli sin egen største fiende.. Kor skrivekløen blir ein utfordring fordi man e sin sjøl største kritikar, og mange ganger føle at man gjentar seg sjøl, ikkje e morsom nok eller gjerna ikkje leve opp te dåkke leserar sine forventningar.. Men, som egentlig ikkje e anna enn mine egne forventningar, eller ønske om å levera bedre enn sist.. Så, istedet for å overgå sitt siste innlegg, ende man gjerna opp med å ikkje skriva nåken ting, i det heila tatt..

” Fanken og, eg har jo skrevet om sikkert 40-50 andre lørdagsmorgenar, f. eks.. Eller, lagt ut i det via og breia om kor hektiske hverdagane e, her i heimen..

 

Det blir jo for dumt å tru at det e interessant meir, ende man gjerna opp med å tru, der man sitte med fingertupppane i fullstendig lås øve tastaturet.. Då e det bedre når man har et sånt “Hjernen er aleina” øyeblikk, kor ingenting fornuftigt dukka opp fra hjernebarkens uransaklige stier.. Når man føle man ikkje når opp te egne forventningar, så e det som om det e ein bunnlaus avgrunn mellom det kreative senteret i topplokket og fingertuppane.. Ein korridor lika brei som avstanden mellom Missisippis bredder, på det bredeste..

Sjøl om man har et skred av tankar og ideer som rulle rundt oppe i topplokket, så blir alt bare feil når eg begynne å skriva, liksom..

Eg satte meg ner å leste alle anmeldelsene som dåkke leserar har lagt igjen, på Facebook siden, her ein dagen.. Og ein haug av alle kommentarene dåkke har lagt igjen.. Bare for å gi meg sjøl ein liten kickstart på ein måte, sjå her Frode ka leserane skrive te deg, du kan jo ikkje anna enn å tru på de.. Så sjå te helsikke å få gang i skriveriene dine, sånn som du gjorde før.. Tenkte eg for meg sjøl.. Men, endte opp med stikk motsatt virkning, og fikk tidenes prestasjonsangst, og føle ingen innlegg e lika goe som tidligare..

 

” Heilt sjukt egentlig.. Men, alikavel ein realitet man bare må ta innover seg, og komma over, på ein måte.. Sjøl om man føle nåken har dratt ut støpselet, te det kreative senteret, opp i der..

Jaja.. Det e vel bare å leita itte ein knagg man kan henga opp, denna uroen og prestasjonsangsten på.. Istedet for å leva seg heilt inn i denna bunnlause fortvilelsen, øve å ikkje prestera så godt som tidligare.. Det e vel ett slags tungsinn og eit lite snev av prestasjonsangst, blanda sammen med ein dose forbigåande dårlig selvtillit, vil eg tru.. Eller ihvertfall håpa eg det.. Det e ikkje godt å sei egentlig når man har sånne periodar, ka tid man liksom finne igjen sin hemmelige ingrediens..

Og klara å setta seg ner og skriva innlegg, med vilter briljans og ein letthet som liksom komme fra oven..

For når man sette seg ner for å gjerna skriva, så har det vært dei innleggene kor fingrane nærmast har flydd øve tastaturet, kjappare enn tankane spyr ut ord.. Som på ein måte har blitt dei mest populære innleggene her på bloggen, og som har blitt mest lest og offer for endalause kommentarfelt.. Dei innleggene kor eg ikkje har overtenkt det eg skrive, men bare latt meg riva med te hjernen va tom, for så å bare posta det umiddelbart.. Innlegg skreven gjerna på under ein halvtime..

” Mens nå for tidå, så kan fort et innlegg ta fleire timar før eg får det ferdig.. Forbaske irriterande, rett og slett..

Men, men.. Det nytta ikkje å gjemma seg i “kjellaren”, fordi man e redd for ett meteornedslag.. Kanskje e det ett meteornedslag som må te, for å få “ild i torvå”, sånn skriverimessig..

Så mens man føle seg som ein gyngestol, som mangla den eina vangå, og e meir eller mindre ute av drift..

Får eg bare ønska dåkke ei god natt, Folkens..

Plutselig e det full fyr igjen, vil eg tru..

=D

Det e ikkje det at eg ikkje sette pris på nye og forbedra vegnettverk, her på Haugalandet eller ellers i landet.. Men.. E det så forbanna vanskelig å planlegga ka man ska gjera, sett i forhold te press i trafikken, rushtid og lignande.. !!?? .. Av og te, så sitte eg bak rattet i lastebilen å lura på om dei så planlegge dagens arbeid, e fullstendig hjernedøde.. Sånn når det gjelde vegarbeid eller vegutbedring, ihvertfall her på vestlandet, og sikkert andre steder i Norges vidstrakte land..

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

For e det så forbaska vanskelig å forstå, at man gjerna ikkje bør fjerna ein midtrabatt, kor man blir nødt te å stenga det eina feltet.. Midt i rushtiå fra ca 14:30 og utover.. !!??

På ein Europavei som forbinde øst med vest.. Ja, til og med nord mot sør blei beramma idag, fordi man hadde manuell dirigering midt i rundkjøringen i Aksdal.. Og i ett kryss som forbinde Haugalandet med Sørfylket, Øst mot Vest og forsåvidt mesteparten av trafikken fra Bergen, i Nord.. Så slapp man bare ein kø gjennom om gangen, altså 2 køer måtte konstant venta, mens den eine rant ifra seg.. Tjera vena meg.. Det va jo nødt te bli totalt kaos, der køen strakte seg langt forbi Grinde på østsiden, nærmast te Frakkagjerd på vestsiden og sikkert langt nedenfor Eikeskog, på sørsiden..

 

” Eg trur eg brukte bortimot ein time istedet for 15 minutt, på å levera ein palle lika innenfor Grinde, mot Skjoldastraumen.. Fordi eg stod å stampa i kø, meir eller mindre i alle retningar..

Eg vett ikkje eg, men det kan vel ikkje vær så forferdelig vanskelig å tenka seg te, at det gjerna ikkje e optimalt.. At man gjerna heller burde stått på som galne, mellom klokkå 10:00 og 14:00, for å beholda nåkenlunde flyt i trafikken.. Kanskje burde denne jobben rett og slett blitt gjort på kveldstid, istedet for midt i det littla rushet man har, her på Haugalandet.. Altså.. Me har ikkje så inni helsikke mye rushtrafikk, at det e så vanskelig å beregna seg te, når man gjerna bør ha ett opphold i vegarbeidet..

For all del, det e heilt sikkert mange ting å ta hensyn te, når man ska gjør ein sånn jobb.. Men, det e jo ikkje første gangen, dei som vedlikeholde og bygge nye veger, finne på ett sånt stunt..

Det har vært mang ein gang under diverse vegprosjekt, at man har gått på denna smellen her, her på Haugalandet.. Med akkurat lika mange unnskyldningar om koffår det skjedde på den måten, og i det tidspunktet.. Kvar einaste gang.. Når det gjerna går så gale at mediene her i distriktet plukka det opp, og gjere ein sak på det.. Spør du meg, burde aviser og radio kasta seg avgårde og fått ein uttalelse om årsak te denna ubeleilige flaskehalsane de lage, kvar gang det oppstår..

” Så hadde det gjerna blitt tenkt litt meir gjennom, av dei som planlegge ka man ska gjør, og når.. For idag blei eg akkurat lika lite imponert, som alle dei andre gangene..

Kor man har stått og irritert seg øve manglande dømmekraft i planleggingen, mens man stampa fremover nåken meter av gangen, før det e full stopp i 5-6 minutt igjen.. Gudhjølpe meg altså.. Eg forstår jo at jobben må bli gjort.. Men, det e vel ikkje så steikje vanskelig, å muligens ta litt hensyn te når trafikken her på Haugalandet, e på sitt størsta.. Fra 14:30 og utover..

Kor mange allerede har det travelt med henting i av barn i barnehage eller skole.. Eller som for min del, som sko rekka ein hentekunde, før de gikk for dagen..

Herreguud.. Det e jo vegarbeid meir eller mindre over alt på rutå våras, men ute på landet e det jo stort sett nåke mindre trafikk.. Og dei fleste forsøke å slippa trafikken forbi, så ofta som mulig, eller med ein gang.. Inne i Nedstrand har de holdt på, lika overfor Stranda.. Men, eg har sjelden måtta venta lenge..

På Bokn jobba de i alle endar med ny vei fra Føresvik og opp te toppen, mot Trosnavåg og ute med Arsvågen e det og bånn gass..

Alikavel, så forsøke de å holda så god flyt på trafikken som mulig, der de laga på omkjøringer og lignande..

Men, midt på Europaveien, mellom Haugesund og Oslo.. Nei, der bare stenge me et felt midt i rushtrafikken.. Kvar einaste gang, og meir eller mindre uten unntak..

Uff.. Det va dagens utblåsning altså.. Men, eg blir så inni granskauen eitrande forbanna, av sånne lite gjennomtenkte løysningar.. Punktum..

Over og ut, fra Han i Boden… !!

Det e ikkje alltid at alt går på tverke når denna familien finne på nåke morosamt sammen, igår så va me forsåvidt på tivoli uten at det utarta seg te det reinaste haraballet.. Jaja, når sant ska seiast, så hadde me bare 50% av Flokken med oss, så oddsen for fantaskap va forholdsvis lav, i forhold te om resten av Flokken’s medlemmer hadde vært med, vil eg tru.. Eldstemann gidda ikkje å vær med, og Han i Midten sko sova over hos ein kompis, så me benytta sjansen te litt kvalitetstid med dei 2 minste..

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Det e ikkje så ofta me har muligheten te å kosa oss med bare dei minste, uten å få opplevelsen nåke redusert av dei 2 eldste, som gjerna ryke i tottane på kvarandre..

Det e ikkje lett å balansera 4 viltre medlemmer av Flokken vår inn, te ein kosetur på ett eller anna som blir utført med komplett harmoni og idyll.. Som oftast så klare ein av dei 2 eldste på ett utspekulert vis, å egla seg inn på den andre og vipps så har man det gåande.. Så, når denna muligheten bydde seg så snudde me oss på ein femøring, trødde dei minste i bilen og suste ner te byen.. Jaja, eg finne det vel ikkje heilt riktig å sei at me snudde oss på ein femøring, når eg tenke meg om..

 

” For eg satt og kikka på fotballkamp, og lurte meg ein tur på dass når den va ferdig.. Og fikk ei øvehaling av Kånå ute i gangen, som trudde eg hadde gått for å “fresha” meg litt opp..

Det va heilt klart ikkje innafor å setta seg på rammå, når Kånå va klar for å lufta småfolket litt.. Spesielt ikkje når hu higra itte å komma seg ut i litt fri luft med kidsa, itte at dei 2 minste hadde masa siden sist helg, om å få gå på Tivoli.. Planen va egentlig å ta det i vekå, men då blei jo Mini’en sjuk.. Sånn at den planen forsåvidt gikk i dass.. Det va heller ikkje innafor å gi svar på tiltale, der eg satt på rammå og irriterte meg øve denna iltre småbarnsmorå klagesang, der ute i gangen..

Men, når man e nødt te å ta ett akutt dassbesøk, fordi man har utsatt det heile andre omgangen av fotballkampen, fordi det blei så spennande..

Så kan fort dømmekraften øve ka man bør, og ikkje bør svara på, meir eller mindre bli fryktelig svekka.. Og man ende opp med å gå på ein kraftig smell, fordi man ikkje lot “Kåne-filteret” slå inn i tide.. Det va meir enn ein litt rivande snek fra dassbesøket, som kom dalande ner i fra oven, der Bodluktå blanda seg inn i drittluktå.. Og eg innsåg at det gjerna va på tide å få fingen ut av rævå, fresha seg opp i ein fei og komma seg lukst ut i bilen.. Før mine skjebnesvangre ord te Kånetrollet ute i gangen, drog meg rett ut i ulykkå, og ei natt i Bodå blei spikra..

” Så, som sagt så gjort.. Og før eg visste ordet av det va sveisen i boks, jakkå og skornå på og eg stod å venta på Kånå, der ute i Carporten..

– Det e jo “heilt” typisk at me alltid må venta på deg, når me ska avgårde.. Sa eg te Kånå, med ein humoristisk undertone, når hu kom halsande ut dørå.. For å liksom desarmera litt denna spente stemningen som herska.. Men, eg fikk et blikk i retur som ikkje levna så mye te fantasien, og sendte et par kalde gufs nerøve hjernebarken.. – Dust.. Sa Kånå, før hu slengte seg inn i setet og kleiste igjen dørå.. Mens eg stod igjen ett par sekund før eg satte meg i bilen, og tenkte at resten av denna lørdags ittemiddagen, då bør eg jaggu meg veia kvert ett ord som gull.. Heilt klart..

Som regel så fungere humor sterkt avvæpnande, når Kånå e i stridshumør.. Men, igår trur eg humoravdelingen i Kånå sin hjernebark, va stengt av, for oppussing.. Hverken meir eller mindre..

Men, på turen ner te byen så hadde heldigvis humørmålaren te Kånå, gått fra blinkande rødt og ihvertfall ner te ein plass mellom grønt og gult.. Og når me entra Tivoliet med dei to små, slapp øyrene te Kånå ut den siste dampen av ett uregjerlig temperament, og nålå stabiliserte seg heilt klart på grønt.. Sannsynligvis va faren for et utbrudd større enn ein viss islandsk vulkan, meir eller mindre avverga.. Og me kosa oss glugg ihjel på tivoliet..

 

” Eg må forsåvidt bare få sei det, at Tivoli’er heilt klart har hatt ein liten revolusjon i utviklingå, siden me sist va på Tivoli..

For me tok ein snartur ner i sentrum for å ta ut litt penger i ein minibank, siden me rekna med at det mesta foregikk kontant, når det handla om Tivoli.. Bare for å oppdaga at digitalisering av betalingsmåter, rett og slett har inntatt Tivolibransjen.. Der det stod minibank terminaler som spydde ut Tivolibilletar, over alt.. Jaja, tenkte vel både eg og Kånå, og veksla minibank kortet inn i nåken karusellbillettar.. Og begynte å traska rundt der inne, for å få ett lite øveblikk..

Dei 2 små valgte “Spøkelseshuset” som første aktivitet, og sjøl om både Mini’en og Litlajentå hylte av fryd, mens me gikk gjennom detta huset..

Så syns eg at “Spøkelseshus” va skumlare når eg va liten, enn detta greiene her.. Det va meir ei lett mekanisert hinderløypa, enn spøkelseshus, spør du  meg.. Eg minnast at me satte oss oppi sånne vogner, som kjørte gjennom ein mørklagd skinnegang, med hylande spøkelser som kom dinglande i fra alle kanter, når me va små.. Og som sikkert ga oss mareritt i fleire dagar, itte me hadda masa oss te å få tatt den.. Men, de e sikkert ikkje tillatt ifølge Eu sitt regelverk meir, sånne skikkelige spøkelseshus, i fra gamle dagar..

” Ikkje vett eg, men det viktigaste va vel forsåvidt at kidsa syntes det va kjekt, sånn egentlig.. Og ikkje at eg syntes det bedre i game dagar..

Eg og Mini’en tok oss ein runde med radiobilane, som han hylte av fryd te.. Før nåken småjæklar sikta seg inn og traff oss front mot front, så Mini’en hang og dingla i selane i bilen.. Itte den smellen, så va det ikkje så kjekt meir ifølge Mini’en, og eg forbannte meg litt øve at nåken ikkje tar litt hensyn, når man har små barn i radiobilen.. Men, man kan vel gjerna ikkje forventa at andre småbarn, tenke som oss voksne.. Som gjerna har fått ein nåke større form for konsekvenstenkning, innabords..

Man e nok bare nødt te å rekna med litt sånn, når man tar seg ein tur i radiobilane.. Sjøl om eg syntes det va litt unødvendig, av 2 12-13 åringar..

Itte radiobilane, så heiv de seg med i nåken safaribilar som gikk på skinner, kor de storkosa seg begge to.. Litlajentå sko liksom ikkje sitta på med lillebror sin, men når bilane sette igang så satt hu ved siden av guten, alikavel.. Hu e tøffe på forhånd, innimellom.. Men, når alt kom te alt, va det sikkert tryggare å sitta sammen med Mini’en, alikavel.. Det samma skjedde på neste karusell, som va sånne flygreier som går i rundt og rundt.. Først sko hu vær aleina, før hu alikavel jumpa opp i ei skilpadda, som Mini’en hadde valgt ut..

 

” Eg trur de storkosa seg sammen, der Mini’en med stø hånd sendte de så høgt opp, som karusellen gikk.. Og tviholdt på høyden, sjøl når karusellen va ferdig og hadde stoppa..

Så, som ein Grand Finale og itte at dei små hadde henholdsvis kjøpt seg sukkerspinn og ein svær slikkepinn, så jumpa me inn i Pariserhjulet.. Som Mini’en hadde masa om i ei veka, at han absolutt sko ta.. Et Pariserhjul som han syntes va kjekt i ca 20 sekund, men når me kom te toppen og heila greiå stoppa, ei litå stund.. Heilt klart ikkje va av samme oppfatning, og meir eller mindre krøp inn i Kånå, for sikkerhets skyld.. Mens han kasta stjålne blikk te sidå, der me hang og dingla oppe i høyden..

Litlajentå kosa seg forsåvidt glugg ihjel, der hu med svære auger kikka utøve utsikten me fikk over byen..

På tredje runden, så hadde vel forsåvidt Mini’en tint litt opp og, og hylte frydefullt når me va på vei mot toppen igjen.. Og kikka imponert ut av vognå me satt i, og ner på Tivoliet under oss.. Og når me gikk ut av detta Pariserhjulet, så trur eg han syntes det hadde vært litt kjekt og, sjøl om det va litt skummelt den første runden.. Det e då det e godt å ha ei god mor å nærmast krypa inn i, der han satt stiv av skrekk, i starten..

” Sjøl om det hang litt duskregn i luftå når me hang der oppe på toppen og dingla, så va det ein flott opplevelse.. Og me kunne vel ikkje huska sist me hadde gjort nåke sånt, hverken eg eller Kånå..

Så.. Te slutt som nok ein liten Grand Finale.. Slenge eg med nåken bilder fra ein meir eller mindre vellykka tur på Tivoli, uten dei heilt store spilloppene og ablegøyer.. Og som ett lite bevis, at me faktisk kan ha det litt ubegrensa kjekt, me i fra Boden og..

Ha ein fortsatt god søndag, Folkens..

Denna ukå starta egentlig heilt greit med ein liten “Kåne-spøk” på mandag, et par trivelige arbeidsdagar på mandag og tirsdag.. Før onsdagen slo te med et heidundrande meteornedslag.. Mini’en gjekk ned for telling med omgangssjukå, tidlig onsdagsmorgen.. Han kom inn tidlig på nattå å la seg i midten, men istedet for å sovna litt te som han pleie, før han stort sett irritere vettet av oss fra ca klokkå halv seks og utover.. Så lå guten å vrei seg og virka rett og slett ikkje heilt i stryken..

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Kånå hadde fått ein liten fornemmelse av ka som va i gjerde, og jogga ut på vaskerommet for å henta ei bøtta, i tilfellet hu fikk rett i det hu frykta..

Eg lika jo ikkje å innrømma detta, men som oftast når Kånå får ein fornemmelse for nåke, så pleie det som regel å slå te.. Det e ikkje få ganger eg har fått ei triumferande Kånå trødd opp unna nasen, som dansa ein vill og hoverande seiersdans foran meg, fordi hu hadde rett i antakelsene sine.. Ekstremt irriterande te tider, men det e ingenting anna å gjera enn å snu det andra kinnet te, og gjør som man ikkje ser det.. Eg prøvde å gjera det samma eingang, sånn triumfering foran Kånå, fordi eg ein sjelden gang hadde rett..

 

” Men, endte opp med ein hårfønar av sjeldent kaliber, og fikk nesten augene klort ut av ei Kånå som absolutt ikkje såg humoren, i litt tilfeldig triumfering..

Men, det va ikkje et spor av triumfering øve at fornemmelsen hadde slått te, klokkå halv 5 på onsdags morgen.. Når Mini’en kauka te at han måtte ha bøttå.. Eg vakna av tilropet eg og, men lå musestille på mi sida av sengå, og gjorde som om eg fortsatt sov.. Kånå vett uansett at eg ikkje akkurat e så mye te hjelp, når me snakka om et utbrudd av omgangssjukå i heimen.. Ein gang va eg nødt te å ta affære fordi Kånå hadde bukka under for sjukå og, men eg spydde jo meir enn dei som va sjuke.. Mens eg gjorde et ærligt forsøk på å vaska opp oppkast fra både seng, vegger og gulv..

Som hadde blitt offer for eit lite barns ukontrollerte tsunamianfall av oppkast, et lite barn som på eit ufattelig vis hadde overgått effekten te ein fullblods møkkaspreder ute på jordet te ein bonde, med god margin..

Det va heilt klart litt av et syn, der Fatter’n krabba rundt på alle fira å vaska rundtomkringfallera, med to bøtter på slep.. Ei med grønnsåpa, vaskefillå og vann, den andra te å spy i fordi han hverken takla spylukt eller synet av oppkast.. Herreguuud.. Eg blir nesten kvalmen bare eg tenke på den episoden.. Der eg vekselvis vaska gulv, vegger og seng, mens eg brekte meg av ubehag og småspydde i den ekstra bøttå.. Og på toppen av det heila måtte sjekka pasientane innimellom, som lå strødd rundtomkring i heile heimen.. Bare avbrutt av et par pauser ute på trappå, for å trekka inn litt livsviktig frisk luft..

” Men, denna gangen va ikkje Kånå indisponert, og sjølsagt klar øve mine svake sider, og med tanke på at ihvertfall ein av oss, måtte gå på jobb.. Så tok hu seg av ein stakkars Mini, som spydde fra morgen, te kvelds denna dagen..

Stakkars gut, det e sjelden Mini’en e såpassa utslått av sjukdom, at han ikkje e i stand te å finna på nåken ablegøyer.. Men denna onsdagen i vekå som gjekk, så va det ikkje mye med han.. Det blei nesten ein slags uvirkelig stillhet i heimen, som me ikkje har kjent på siden før han blei født.. Eg har sagt det før, og gjentar det glatt igjen.. Eg e sikker på at hadde me fått den guten først, istedet for sist.. Så e det ein stor mulighet for at den krabaten, muligens hadde blitt enebarn.. Man kan vel på ein måte sei at me hadde et liv før Mini’en, og et slags liv itte han blei født.. Dagen då livet blei snudd opp ner, rett og slett..

Eg skreiv et innlegg om det eingang, som på eit strålande vis fortelle litt om den historien.. Les den HER..

Men, derfor så kan vel med handå på hjarta sei, at det blei litt av årsaken te litt lite oppdateringer på fra midten av denna ukå.. Kånå kom ikkje på jobb igjen før på fredag, siden man e nødt te å holda kidsa vekke fra barnehege/skole i 48 timar, itte omgangssjukå.. Ikkje e det så enkelt å få barnevakt i sånne tilfeller heller, for kim vil vel frivillig utsetta seg for faren for denna sjukå.. Så onsdag og torsdag måtte eg ta unna godsmengden på jobb aleina, og hadde mildt sagt nåken travle dagar på jobb..

 

” Og når man komme heim meir eller mindre utslitt fra jobb, så e det ikkje det å setta seg ner med laptopen, som står høgast på prioriteringslistå.. Heilt klart..

Onsdagen gikk forsåvidt greit, men torsdagen datt eg om som et realt slakt på sofaen, itte endt jobb.. Når man då har ein Mini i heimen, som e på bedringens vei, itte ein dag i avgrunnens dal.. Og som heilt klart har fått lada batteriene, opp te toppnivå.. Ja, då seie det seg sjøl at man gjerna går litt te hundane, og ihvertfall ikkje tenke på at bloggen må oppdaterast.. Mini’en har forresten fått med seg at Fatter’n har ein blogg, sjøl om eg ikkje heilt trur han forstår ka det går i..

Når me fikk ein sånn løpesykkel som me sko testa, og eg forklarte kor den kom ifra.. Så utbrøyt han høgt – Åjaa, komme den fra “Boggen” din, Pappa..?! .. Kult, altså.. 

Og når han leka med nabogutten her ein dag, og han lurte på kor denna løpesykkelen kom ifra.. Så svara Mini’en kjapt..  – Ed fått den av “Boggen” te Pappa, ed.. Har du og ein sånn “Bogg” ..!? .. Spurte han videre.. Men nei, nabogutten trudde hverken at han eller far hans hadde blogg, for nabogutten hadde jo ikkje ein sånn løpesykkel han.. Før de avslutta den samtalen, heilt klart fornøyd med sin egen enkle barnelogikk.. Og bytta litt på å prøva denna løpesykkelen, fra “Boggen”..

” Den kan faktisk vær ganske morosamt å tjuvlytta på kidsa, når de har små samtaler sammen, innimellom.. Det kan falla mange gullkorn, i ei sådan stund.. Vil eg tru..

Eg hadde forsåvidt store planer om å setta meg ner igår, for å skriva litt.. Men, sjølsagt så va det ein sånn fredag, kor sonå våras aldri såg ut te å bli tom.. Og eg hadde ikkje meir enn kommen inn dørene heima, før eg måtte avgårde med Eldstemann på fotballkamp.. Eg rakk såvidt å komma meg ut av arbeidsklærnå, spraya litt godlukt unna armane før me måtte komma oss avgårde, så me rakk oppmøte tiden.. Sist gang eg va med Eldstemann på kamp, så va det strålande sol og varmt å godt utforbi dørå heima, før me gikk..

Så eg hadde bare ei t-skjorta på meg og trødd på ei tynn jakka over, så når været slo om te overskya og ein iskald vind strauk øve banen, kan man vel sei at eg angra litt på klesvalget..

Så derfor heilgarderte eg meg igår, med ein god genser og varm jakka, så eg ikkje sko gå på samme smellen igjen.. Men, då va det sjølsagt strålande sol heile kampen.. Ein kamp som ikkje va ferdig før nærmare klokkå 7, så måtte me fylla diesel på bilen før me suste heim te Taco middag og litt kos foran Tv’en.. Så når eg landa i sofakroken te slutt igår kveld, då va eg jaggu meg heilt skutt og endte med å glo på ein film, i meir eller mindre komatøs tilstand..

Nåke som rett og slett bare va heilt toppers, itte ei heseblesande uka, med et lika hektisk tempo..

Men.. Nå e det helg igjen, Liverpool spille kamp og Kånå svinsa rundt i heimen som ein tornado.. Mens moppen får svingt seg, hybelkaninene skrike av angst og Mini’en har funnet tebake te godformen..

Det blir nok sannsynligvis nåken sprell, i løpet av dagen.. Kanskje ein tur på tivoli..

Kjedelig trur eg ikkje det blir, tempoet heilt klart høgt og forhåpentligvis så blir det meir å skriva om seinare idag.. Så ha ei strålande helg, Folkens.. Det satsa eg på det blir her i heimen..

Så får me bare se ka dagen vil bringa, av utfordringar, kjekke ting og ablegøyer.. Vil eg tru..

=D

I ett meir eller mindre hjernedødt øyeblikk hadde eg og Kånå dratt på handletur, med alt av ungar på slep.. Kossen me fekk te den bragden e i mine auger uforståeligt, for itte nr 3 kom fant me fort ut at matvarehandling og ein skokk med ungar.. Det e ikkje den beste mixen i verden.. Og koffor i all verden me befant oss der, nå med 4 herlige små.. Nei, forstå den som kan.. Handling har liksom alltid vært Kånå si oppgåva, og sikkert hennas lille flukt fra hverdagens strabasiøse liv..

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Ikkje bare e det høyst ineffektivt, men det e og ein prøvelse både mentalt og ikkje minst fysisk.. Omtrent på linja med den siste etappen i Tour de Ski, ein einaste stor oppøve bakke..

Kor man aldri trur at man komme i mål, og når man endelig krype øve målinjå, e man totalt utslitt i minst ei uka.. Men her va me alikavel virrande rundt på jakt itte mat, som ein bavian familie mitt i villaste jungelen.. Me hadde akkurat passert et ungt par med ein liten tass på omtrent 2 år, sittande som ett lys i handlekorgå.. De kikka litt forbløffa på oss når me gikk forbi, og man kunne formelig se hovudene deiras gå opp og ner, mens de telle inne i seg te 4..

” Plutselig, så e det som om man e med i ei filmscene, og alt som skjer går øve i sånn Matrix slow motion tempo..

Eldstemann sette av gårde i ein forferdelige fart rundt et sånt tårn av kjekkskartonger, mens han kutta svingen i beste Petter Solberg stil.. Kånå slenge seg framøve for å redda den skyskraperen med kjekkspakker, som nå mangla halva fundamentet på eina siå, itte apekatten spant forbi.. Så tar Han i Midten av og spinne avgårde itte Eldstemann.. Kånå som akkurat har fått stabilisert skyskraparen itte Eldstemann føyk forbi, kan bare fortvila sjå at Han i Midten tar knekken på resten av fundamentet..

Før han gir gass for å innhenta storebror sin.. Litlajentå e på klatretur på handlevognå våras, og fordi eg tilfeldigvis snur meg vekk fra dei to galningane som plutselig tok av, for å sjekka Mini’en..

Så klare eg akkurat å redda handlevognå før den tippa øve, med Mini’en sittande oppi, mens han klappa og ler, pga slagsidå vognå plutselig fikk.. Kånå har gitt opp skyskraparen og 1 million kjekkspakkar dundra i bakken, men hu har kommen i seget og nesten innhenta gutalarvane.. Og lika ved ein ny skyskrapar med vaskemiddel, får hu tak i rømlingane, før det går te helsikke der og.. Og komme mot meg mens hu småskjenne på rampen..

 

” Den siste kjekkspakken slår i bakken, akkurat som sista patronhylså klinga i golvet, i Matrix filmen..

Detta uvirkeliga slow motion øyeblikket, som va lika spennande og heseblesande som nåken av scenene i Matrix, det e over.. Det unga paret står fortsatt rett bortenfor oss, og kikka på oss med svære kulerunde auger.. Eg og Kånå dele ett kjapt blikk, før me bare smile så overbevisande som me kan og hasta raskt fra åstedet.. Eg kikka tebake på detta paret.. Som kikka på kvarandre.. Så ner på poden sin.. Før de kikka tebake mot oss.. Så på kvarandre igjen..

Før begge liksom riste av seg ett slags merksnodig gufs, og jogga flyktig videre inn i jungelen, sikkert vettskremt for å få fleire barn, begge to..

– Oisann,  det e vel hellår tvilsomt om det blir søsken på han der.. !? Seie Kånå.. Mens det gå kaldt nerøve ryggen på meg, når eg tenke for meg sjøl.. Tjera vena meg.. Koffår i alle dager, traff ikkje me på oss sjøl oppe på Obs’en, før det blei tredjemann, og fjerdemann.. Og gjerna kom på bedre tankar.. Eg møte blikket te Kånå, og kan meir eller mindre på sekundet slå fast, at hu heilt sikkert har tenkt nesten det samma.. Før me heilt ut av ingenting, ramla inn i ei latterkrampa av sjeldent kaliber, begge to..

” Jaja.. Man har det ikkje meir morosamt enn man laga sjøl, og at ting kan bli kjedelig, det e det lenge siå me har kjent på.. Sort sett går det i hundre, kvar einaste dag..

Men, men.. Det e nå jaggu meg kjekt med denna Flokken våras og, for all del..

=D

God morgen Folkens, og kos dåkke med kaffikoppen på ein tirsdags morgen..

Då har man ein ny dag og blanke ark foran seg, for min del så står det et solid lass med varer å venta på meg, her på terminalen.. Ein tirsdag e ikkje å forakta, på sånn generel basis.. Og me får det vel te her på jobb idag og, vil eg tru.. Trampoline sesongen har ihvertfall begynt ser eg, for dei siste dagane på jobb så har de rulla jevt og trutt inn her på terminalen..

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Flokken heima har i lange tider masa om å få seg ei trampolina, men eg e ikkje akkurat nåke storfan av detta fenomenet..

Ikkje har me plass te ei her me bor nå heller, så heldigvis har eg gode argument for å sei me ikkje ska ha det.. Men eg kan jo ikkje hindra de å gå te naboene for litt vilter trampoline dans, men då e det ihvertfall ikkje eg som har ansvaret for trampolinen.. Det e liksom det så har stoppa meg litt, i det å ha ei trampolina.. Alle dei andre som komme og vil hoppa inne i den, både når me e heima eller ikkje..

 

” Åsså ska man ikkje sjå vekk ifra at eg gjerna ville gått litt amok sjøl, inne i ein sånn sak..

Så det e vel litt for å hindra meg sjøl i å gjør ting, som eg heilt klart ikkje kan.. Og garantert hadde endt opp med diverse forslåtte legemsdeler, i hytt og pine, fordi man forsøkte på elleville c-moment.. Nei, då e det bedre å ta seg ut med litt fotball sammen med guttane, sjøl om man forsåvidt ikkje ser sine begrensingar der heller.. Strengt tatt..

Jaja.. Man får bare satsa på at trampolinesesongen går bra i år og, rundtomkringfallera..

Det e lite anna man kan gjera, sånn egentlig.. Legge man inn forbud mot nåke, vil jo kidsa gjør det man ikkje vil de ska gjør, uansett.. Så av erfaring har eg lært meg å holda kjeft.. Ihvertfall gi det et godt forsøk.. Det går sikkert bra, vil eg tru.. Men, men.. Nå e kaffikoppen tom og det e på tide å hoppa i havet av varer her, så dagen å jobb ikkje blir så altfor lang..

” Ha ein strålande tirsdag, Folkens.. Carpe Diem.. Over og ut fra Han i Boden, så snakkes me sikkert seinare idag, heilt klart..

=D ..

Kånå hadde sett nåken sko te Mini’en på tilbud idag, og suste opp te Raglamyr for å sjekka de opp.. Mini’en heiv seg med, dei to eldste va på trening og Litlajentå hadde besøk av nåken venninner og leka med lego’en hennas.. Så eg fikk nåken minutt for meg sjøl, kor eg klatta ner det forriga innlegget mens eg kosa meg med ein kopp kaffi.. Det va rett og slett herlig med litt aleinatid her i stugo, itte ei helg på høygir.. Då finne man litt roen og får litt etterlengta harmoni i ei sliten Fatter’n sjel..

Når eg gikk på kjøkken for å laga meg ein ny kopp kaffi, såg eg at kjøkkenbordet forsåvidt burde blitt rydda av, men på returen så hadde eg kommen på bedre tankar..

Eg sko jo på årsmøte for velforeningen her på tunet ikveld, så det va vel greit at Kånå hadde nåke å gjera på, når eg va vekke.. Det e viktigt å holda Kånå sysselsatt har eg funnet ut, for då blir det ufattelig mye mindre gnål i sofaen.. Det e bare sånn det e det.. Altså, eg hadde jo vært på foreldremøte for Han i Midten idag, som Kånå aldri tør å gå på, av frykt for ka ablegøyer den guten har gjort på skolen.. Men, han fikk de beste skussmål av læraren den guten, sjøl om det sjølsagt va litt å jobba med..

” Men, eg sa jo ikkje det te Kånå.. Der svartmala eg det skikkelig, sånn at det blir eg som får gå neste gang og.. Det e jo på ein måte aleinatid det og, sånne foreldresamtaler..

Årsmøte sko vær klokkå sju borte på gymsalen te barnehagen, så eg gjekk for å stella meg litt.. Man kan jo ikkje komma i arbeidsklær på møte fant eg ut, det ville vel ikkje tatt seg heilt ut.. Eg brukte 2 minutt på å finna klær, 2 minutt te på ein liten kattavask og sikkert ein halvtime på å få det forbaska håret te å ligga som det sko.. Herreguud altså, eg gikk te frisøren fordi eg sko slippa å stå på badet, å fiksa på sveissen.. Men nå står det jo te alle kanter, uten 1kg med voks og litt hardhendt bearbeiding..

Forbaska frisør.. Det e nesten hakket før eg tar maskinen og kjøre over resten..

Så gikk eg ut i Bodå for å henta nåke te Litlajentå, når eg høyrte Kånå kom rullande inn på tunet.. Og når hu begynte å rygga inn i carporten, gikk det ein liten jækel i meg som tenkte at nå va muligheten her, for ein liten “practical joke” igjen.. Det begynne å bli ei stund siå sist nå.. Eg trur nesten det må vær denna famøse episoden med ballongen, som eg liksom sko slippa laus inn på badet te Kånå, når hu nøyt livet i badekaret.. Som va den siste spøken eg har gjort, trur eg..

” Men som eg klarte å sprikka med et realt smell, lenge før eg rakk å slippa den laus, som ei spinnvill flaggermus lignande sak.. Kånå blei forsåvidt ikkje imponert øve den episoden, mildt sagt..

Så.. Når Kånå va kommen ett godt stykke inn i carporten, så stod eg å gjemte meg med dørå te Bodå.. For så å kleisa håndå inn i kledningen, så det virkelig smalt te med ett brak.. Bremselysene kom på, det kvein nesten i dekkene før Kånå stoppa bilen og kom luskande ut, for å sjekka om hu hadde truffet nåke.. – Jammen, ka i all verden traff eg nå da .. !??.. Mumla hu for seg sjøl, når hu runda bakenden på bilen.. Og kvakk sikkert endå meir te, når eg ikkje klarte å holda meg meir..

Og datt ut i ei durabelige latterkrampa, mens Kånå kikka olmt på meg og utbrøyt.. – Fordømrande Sosemikkel, altså.. Idag, kikka eg til og med på skjermen te ryggekameraet.. Dust..!!

Mini’en kom ramlande ut av bilan han og, å kikka strengt på meg, før han og sa.. – Ja.. Dust, Pappa.. ! .. Før de snudde rævå te meg begge to, og marsjerte inn dørå.. Eg stod litt te der ute, så Kånå fikk kjølna litt.. Det e aldri smart å henga rundt Kånå for tidlig, itte ein liten spøk.. Man bør for sikkerhets skyld gi offeret litt tid te å komma seg, ellers så kan man jo gjerna gå på ein smell sjøl.. Eller hadde eg allerede sendt meg sjøl lukst i Bodå, itte denna lille episoden.. !?

” Eg luska opp trappene og kikka itte Kånå, som satt å glodde på mobilen i sofaen.. Det såg ut som om faren for represalier, rett og slett va over..

Så eg pusta letta ut, satte meg i sofaen litt før eg rusla avgårde på detta møtet.. Men.. Man vett jo aldri.. Det e på ein måte som Bjørnen Sover leken, man vett jo ka som kommer.. Men, man blir på ein måte litt skremt, alikavel..

Jaja.. det går sikkert bra.. Det har liksom ein tendens te det..

=D