Eldstemann her i heimen var i sine yngre dager meget interessert i amfibier, insekter og dyr sånn generelt. Den interessen hoppa de to i midten raskt over og som seg hør og bør overtok Mini’en den stafettpinnen, og ringen ble på en måte sluttet. Eg husker enda den gangen Eldstemann som fireåring smuglet en saftig Myredderkopp inn på rommet sitt, gjemt bak løv og blader i sitt selvlagde terrarium … Vel vitende om sin fars eksepsjonelle araknofobi …
Det er nok ingen overdrivelse å si at det ble “litt” oppstandelse i heimen, når edderkoppen hadde rømt, og en noe engstelig Eldstemann kom med meddelelsen om situasjonen … Tjera vena meg … Fatter’n stakk fra åstedet og Kånå måtte på edderkoppjakt …
Noen dager senere ble “Eddi” som krabaten hadde blitt døpt, funnet ihjel tråkket og flat som en pannekake ute i gangen. Fatter’n fikk skylda, men var for en gangs skyld uskyldig, siden Kånå innrømte udåden overfor Fatter’n noen uker senere. Begravelsen var dypt rørende selv fra avstand da Fatter’n ikkje fikk vær med, siden han tilsynelatende var morderen. Eg husker enda det bebreidende og tårevåte blikket til Eldstemann, der han stod med sorgen i hånda og begravde sin lille venn, Eddi …
Vreden overfor Kånå var lika stor som skammen far følte i begravelsen, når Kånå la kortene på bordet, og innrømte at det var hun som hadde fått et lite sjokk, og trampa Eddi til døde …
Myredderkopper er nemlig en av Norges største edderkopp arter, og selv Kånå ble småskremt da den pilte over gulvet foran henne, en tidlig morgen. Smack sa det, så sank det sakte men sikkert inn i Kånå sin hjernebark, hvem hun hadde tatt knekken på. Av frykt for å bli svartelistet av Eldstemann, lot hun Fatter’n ta smellen. Helt normalt har eg funnet ut, etter mange flere år sammen, siden den gang.
Noen månader senere, hadde en padde flyttet inn på rommet hans, padden Paddy … Fireåringer har en enkel og logisk tankegang, når det kommer til å velge navn på “kjæledyrene” sine …
Fatter’n har ingen større fobier overfor amfibier som padde eller frosk, foruten en sterk traumatisk opplevelse i carporten en sen lørdagskveld. Når Fatter’n satt på huk inntil veggen og scrolla gjennom Facebook siste hendelser, med en sigg i den ledige hånda. Når ei padde av episke dimensjoner ploppa frem fra under bilen, hvorpå Fatter’n spratt himmelhøyt til værs, en mobil fløy lukst i veggen og hjarta hoppet over fire-fem slag …
Men, Kånå hater slike skapninger som pesten, og gjorde kort prosess med Paddy … Det ble igjen en avholdt en gripende begravelse, denne gang med Kånå langt ute på vingen sterkt uønsket av sin kjære sønn, under den muntert bedrøvelige seremonien, for stakkars Paddy …
Ain’t karma a bitch, sier bare eg …
Som mange har fått med seg ble det familieforøkelse her i heimen, omtrent en uke inn i corona krisen. Da Litlajentå utmanøvrerte Fatter’n og en Gullhamster ved navn Obelix flytta inn. En liten krabat som faktisk har sjarmert både flokk og foreldre i senk, med sitt godhjertede lynne og lett korpulente legeme … Selv om hoggtennene skremte vettet av oss, når han en av de første dagene gjespa søvndrukken, og fire sylskarpe vampyrtenner lyste mot oss …
Det gikk vel omtrent ett par uker før noen turte å stappe henda ned i buret, foruten Han i Midten som med sitt sedvanlige overmot, trødde armen ned til krabaten. Og endte opp med å bli bitt til blods …
Det skal selvsagt nevnes at Obelix sov som en stein underveis i fjottens forsøk på å ta opp krabaten, og derfor reagerte instinktivt på “faren” som kom fra oven, vil eg tro. Flaks i uflaksen var at Han i Midten fikk en nyvunnet respekt for små krypdyr, i kjølvannet av hendelsen, og lot hamsteren få være i fred til vi andre for så vidt hadde overvunnet frykten vår. Og turte å ta krabaten ut av buret. En hamster som tilhørte Litlajentå, og som Mini’en syntes var dypt urettferdig …
Han ville også ha ett kjæledyr … Aller helst en hamster … Eller kanskje en liten tigerbaby … I hvert fall så skulle han ha en fisk … Men, man bør bare ha en hamster i en heim, da de er ekstremt territorielle … Tigerbaby kunne selvsagt bli noe vanskelig …
Men, en fisk … Jo, det kunne vi da se på, sa to foreldre hjertelig og glemte hele saken …
Men Mini’en hadde ikkje glemt der han spurte en gang inni mellom, om vi ikkje snart skulle kjøpe en fisk. To foreldre svarte gjentatte ganger at joda, det kan vi nok gjerne gjøre, uten for så vidt å få det gjort … Da fiksa Mini’en til slutt biffen sjøl, når to demente foreldre bare glemmer ut slike ting, i hverdagens strabasiøse ferd mot evigheten … Guten fiska frem håven sin fra langt inne i boden, drog med seg krabbebøtta fra sist sommer og durte bort i bekken for å finne seg en fisk … Enkelt og greit …
– Herreduuud altså, dåkke e så dårlige forjeldre og tenke bare på Tijil … Men, ed kan finna meg fisk sjøl ed, altså … Sa guten bestemt, og kom heim med to rompetroll …
Rompi og Rompa … Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare … Så nå … Nå e det på den igjen … Heldigvis, så skulle rumpetrollene bo i bøtta si ute i carporten, fordi de måtte ha frisk luft, meinte guten. Vann må byttes kvar dag og på lørdag som var måtte Kånå ens ærend på butikken, for å kjøpa akvariefiskemat, slik at rumpetrollene kunne få mat … Mini’en har rett og slett startet rompetroll oppdrett … Eller frosk eller padde oppdrett …
Hverken eg eller Mini’en har den fjerneste anelse om forskjellen, på padder eller frosker sine rumpetroll … Så, for å si det enkelt går vi en spennende tid i møte, her i heimen …
Og ikkje minst, så må rett og slett beskrivelsen av bloggen endres igjen, da Fatter’n nå har en ilter, småsint men stort sett snill Kåna, fire spinnville barn, en hamster og nå to små rumpetroll, her i heimen …
Helt fantastisk … Hverken mer eller mindre …
Ha en strålende tirsdagskveld, Folkens … Froskelår kan muligens bli middag, om noen månader, om Kånå slår til igjen …
