Som eg tenkte meg, va bare kveldsturen eg fekk innvilga med bror min her ein kveld, bare ein sånn lokkepremie. Nett som sånne skrapelodd du liksom vinne på i syden….
Den skikkelige premien fekk eg når eg kom heim fra jobb igår …
” DU må på Obs å handla” !!! … Va det førsta Kånå lirte ut av seg, når eg trødde inn dørå…
Wow!! … Eg begynte nesten å grina av glede, eg måtte rett og slett setta meg ner i trappå, og bare la det synka inn…
Men, som den staute karen eg e, tørka eg gledestårene og begynte å manna meg opp, itte nåke minuttar.. Årsaken te at eg måtte ta handleturen aleina, va jo fordi Kånå hadde vrikka foten i helgå…
Eg satte meg i bilen utstyrt med handlelista, Coop kort og ein god dose med sjøltillit..
Detta ska gå fint…
Den følelsen forsvant 5 minutt itte eg hadde entra inngangsportalen te hel..te, gubbevaremegvel..
Ikkje bare e det nåken “få” år siden eg har vært på Obs å handla aleina, men jiiiisus.. Eg vett jo ikkje kor nåke e meir jo.
Itte alt detta ungar hadde ploppa fram, så hadde me blitt “enige” om at Kånå sko ta seg av handlingå.
“Jaja”… tenkte eg, det kan vel ikkje vær så gale
Men, det var det.
Og ein av utfordringen va handle listå skrevet av mi “Kjære” Kåna. Den va nok skreven med omhu, og eg tippa hu satt heima og lo godt, når hu forfatta den.
For ikkje bare va den lika lang som Ringenes Herre bokå, men skreven i hytt og pine.
Og der kunne nok nåken tenkt at jo, detta e nok bare tilfeldigt.
Men ikkje eg….
Her snakke me om ei høyst erfaren dama som har vært ute å shoppa ein vinterdag før.
Akkurat som eg har lært meg at det du ska ha først av lastebilen, det sette du ikkje innerst i bilen.. Slik at man må flytta på alt for å komma te det..
Så der gikk eg, i jungelen av matvarer, shampoo og truseinnlegg å surra som ett forvirra ekorn på speed og leita … Frem og tebake, opp og ner..
På ett punkt, passerte eg den samma damå for femte gang, i nærheten av ein kjølar med ost, handlelistå va klistra under nasen, men når eg kikka opp, fikk eg ett blikk ..
Det va ett sånt medlidenhets blikk som man får, når man gjerna har mista nåken nære, ser pårørande på tv itte ein eller aen naturkatastrofe ellår f.eks når svigermor ringe på…
Då gikk eg å betalte..
Kjørte him, bar inn varene..
Og når “Demonenes Presterinne” med ett triumferande blikk, spurte koss det hadde gått.
Så svarte eg bare.
“Gikk fint det” ….
