Det e kjekt når gjestene komme, men gudhjølpe meg kor herlig det e når de har gått heim, uten at eg synast det spor vondt om gjestene våras.. Det e jo tross alt familien våras.. Men, det e ein kjennsgjerning at når man samles heima hos kvarandre, med godt oppmøte fra begge sine sider, då går det ei kula varmt føre seg.. Idag, så fant eg forsåvidt ut at det gjerna e andre ting, enn bare synet, som har forfalt ein liten smule itte som årene har gått.. For når folk snakka te meg idag mens praten gikk laust rundt bordet, så hendte det ett par ganger, at eg faktisk ikkje høyrte ett ord, av ka de sa.. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Eg såg jo at de prata te meg, men alt blei bare samla te ein graut av lyd, inne i øyregangene.. Så, eg endte jo opp med å svara på gefylen, og håpte det stemte sånn nåkenlunde, i forhold te ka praten gikk om.. 

Eg trur det gikk bra.. Det va ihvertfall ingen som kikka perplekst på meg, itte eg hadde svara, så eg må jo ha truffet sånn passe.. Det enklaste då, når man faktisk slite litt med å følga praten rundt bordet, det va forsåvidt å menga seg med dei som ikkje prata så mye.. Som f.eks Sofie og Ulrik, småfolket te tvillingbrødrene mine, som satt å leka seg på gulvet.. De e jo bare rett rundt 2 år begge to, og prata ikkje så steikje mye, at det kreve så mye hørsel for å følga med.. Det går mye på tegnspråk og intuisjon, når man kommunisere sammen.. Som når Ulrik satt å grein på fanget te bror min, fordi de ikkje gikk inn på rommet te Mini’en, men rett opp i stuå når de kom.. 

” Man trengte ikkje vær rakettforskar for å skjønna ka den guten ville, så eg tok tassen med meg ner på rommet te Mini’en, og henta kassen med Paw Patrol ting, opp i stuå.. Cased closed, og Ulrik’en va storfornøyd, igjen.. 

 

Eller når eg satt rundt bordet og sleit med denna grautlyden, og heller satte meg på gulvet med Sofie, og leka med ein bil me sendte te kvarandre.. Kor jentå hylte av glede og latter, når Onkel toska seg te litt, og bilen nærmast føyk vegg i mellom.. Jøje meg, kor kjekt, altså.. Man savna jo litt den tiå, når medlemmene i Flokken va så små, og man storkosa seg i lek på gulvet.. Den tiå når det ikkje sko meir te, enn litt løgne lydar eller grimaser, for å få de te å bryta ut i gaplatter.. Men, på den andra siå så e det jysla godt å vær ferdig med dei andre tingene, som følge med alderen.. Som skittbleier fra ein anna verden, som parfymere stugo med ei lukt, man sjelden har kjent maken te..

Og, ikkje fordi eg ska skryta på meg at eg fikk rett, i innlegget tidligare idag, med tanke på vitsen med å rydda, før selskapet.. Men, eg trur ikkje eg tar godt i, om eg seie heimen nærmast ser ut som eit bombenedslag nå, itte selskapet.. 

Men, men.. Eg ska ikkje legga meir ut om det, enn eg allerede har gjort.. Kånå flyr ihvertfall rundt å rydda igjen te den store gullmedaljen, mens eg har funnet roen her i sofakroken, sjølsagt ikkje uten å tilbydd mine tjenestar.. Men, neida.. Kånå sko ta seg av det hu, om eg bare sysselsatte Flokken litt.. Dermed, så slengte me på ein film, poppa litt popcorn og rigga oss te, her i sofaen.. Nok ett selskap har gått føre seg med stor suksess, her i heimen, uten dei heilt store forviklingane.. Svoger min lurte på om det va min sykkel, som hang opp under taket, nere i carporten når de sko gå..

” Og eg svarte som sant va, at det hadde han heilt rett i.. Den har vel forsåvidt hengt der, siden sykkelturen våras her for nåken år siden, når eg tenkte meg om.. 

Ellers gjorde kakene og kråkebollene te Kånå stor suksess, som sedvanlig, der Donald kaken alltid e bankers i selskap.. Nåke så heilt enkelt som ein kakebunn med vanliljekrem mellom lagene, og melisglasur med pyntestrø oppå.. Ei kaka me blei introdusert for, når søster mi blei ilag med mannen sin, og han hadde ett krav på bursdagen sin, nemlig Donald kaka.. Dermed, så blei Donald kaka ein fast tradisjon, i dei fleste selskap, når me turnerte rundt i selskap, på mi sida i familien.. Ikkje minst, så har Flokken også lagt sin elsk på denna kakå, sammen med Fatter’n, så den må me ha i kvart einaste selskap.. 

Det blir liksom ikkje heilt det samma, om man feira selskap her i heimen, uten at det står ei Donald kaka på bordet, rett og slett.. 

Kråkebollene te Kånå, dei har far min alltid hatt ein forkjærlighet for, så dei e også blitt ein liten tradisjon.. Og når mor mi har med seg Verdens Beste, ja då e kakebordet komplett, for min del.. Her eg sitte i sofaen og klapra på laptopen, med ein “carport” øve litlekaren, som har est litt ut idag og ligge å dunka i kanten på data’en.. Man har jo som oftast ein tendens te å lytta på augene i selskap, og ikkje på magen, og ende opp som ett forspist matvrak på sofaen, når kvelden komme.. Eg lære ihvertfall aldri, der eg kjøre på med kakestykke itte kakestykke, og toppe heile skiten, med ett par kråkeboller for mye.. 

Men.. Koselig va det med selskap, mette og fornøyde håpa eg gjestene blei.. Han i Midten e storfornøyd og takknemmelig for fangsten, så nå blir det beinå på bordet og kun kos, resten av kvelden.. 

Om ikkje Kånå plutselig får for seg ett eller anna.. Eg syns eg høyrte ett eller anna, fra den kanten, mens hu svinsa forbi med moppen.. 

Men, det kan ikkje ha vært så viktig, vil eg tru, ingen alarmar har godt av, filteret lagra ingen viktige stikkord og hu ser nå øve middels fornøyd ut, der hu flyr lavt øve gulvet.. 

Eg får bare håpa lykken står meg bi, og at ikkje hørselen har spilt meg ett puss.. Og ende opp å gå på ein smell.. Igjen.. 

Ha ein ypperlig lørdagskveld, Folkens.. Det ska eg..

Trur eg..