Slik så den berykta veggen fra Kånå sin “Dark Period” nede på soverommet vårt. Ein vegg som har irriterte vettet av meg, omtrent ei uka etter eg malte den fargen på … Det var jo kult, tidsriktig og akkurat slik som Kånå hadde sett føre seg … Men, praktisk det var den ikkje … Me e jo velsigna med et par småtroll som komme inn på rommet, og som bedrive diverse turnleker mens to foreldre forsøke å sova …
Innimellom så dunka de borti denna veggen, både med føtter og hendene, som igjen medførte både fot og håndavtrykk på veggen … Kvar minste ripa lyste mot deg, etter at et eller anna kom borti … Mørke vegger e sjukt upraktisk …
Til og med Kånå måtte innrømma det, når ingenting fungerte for å få vekk merkene igjen, der de lyste som små stjerner overalt … Me hadde jo to mørke vegger oppe i stuen og, som for ikkje lenge siden blei fornyet med en lysere farge. Samma problemet der og … Det så nesten ut som om noen hadde skrevet på veggen med blyant, om noen va i kontakt med den, og med fire barn i heimen skjedde det ofta …
” Det ble fargen Sand oppe i stuen, ein farge eg valgte ut og solgte inn til Kånå som absolutt ikkje beige … Meir grått med litt gul i, meinte eg … Kånå lot seg ikkje lura å sjekka farvekartet …
– Sand, en lys beige farve som virkelig gir rommet en vakker glød … Eg gikk på ein smell der …
Derfor valgte Kånå farge til soverommet vårt helt selv, men sendte meg opp for å handla den inn … Normalt, så pleier eg å kjøpa ein litt lysere type enn den Kånå har valgt ut, men denna gangen måtte det gå fort, så eg lot det stå til. Det ble liksom et lite paradoks når eg kikka på malingspannet idag, og først leste Morgenfrisk, for eg va alt anna enn det. Etter gårsdagens terrassekalas …
Men, når augene endelig fokuserte i takt, så stod det Morgendis, nåke som forsåvidt passa bedre idag morgens … Det hang ein eim av dis over hjernebarken … Heilt klart …
To paracet, lika mange kopper kaffe og ett spark i stumpen fra Kånå, gjorde definitivt underverker. Så når det nærma seg leggetid for småfolket i heimen idag, då var soverommet jaggu meg ferdigstilt … Kånå var storfornøyd med fargen … Fatter’n hadde til og med støvsugd, rydda etter seg og satt inn møblementet igjen … Eg hadde nesten overgått meg sjøl, denna flotte første søndagen i Mai månad …
” Eg hadde jaggu meg hengt opp bildene igjen også, men det skulle eg jo ikkje gjort … Kånå hadde sagt at dei ikkje sko opp igjen, påstod hu når hu kom ned for inspeksjon…
Tjera vena meg … Eg gir opp …
Men, nok om det … Se resultatet nedenfor, og gode kvelden, Folkens …
Bildene ska visstnok ned igjen … Men, fikk lov å henge foreløpig …
Eg kunne jo redd opp sengen litt finare, før eg tok bilder … Kauka Kånå … Men fanken heller, eg e ikkje nåke interørblogger … !
Detta bildet vise forsåvidt best at det ikkje e hvitt mer … For før så gikk både dør og lysbryter i ett med veggen …
Det blei ikkje malt på soverommet våres igår … Ikkje så mye som ett lite penselstrøk ein gang … Alt ble forsåvidt klargjort. Lister, tak og vindu ble maskert med tape. Hullet i veggen samt flere små skavanker både her og der, de ble sparklet. Maling, ruller og rørepinne lå klar i gangen. Litlajentå og Mini’en lurte fælt på ka som skulle skje der inne på rommet vårt, som mer eller mindre såg ut som en slagmark …
Panelovnen som aldri har blitt brukt var tatt ned og plassert ute i gangen, kommoden stod på halv åtte ved inngangsdørå vår og alle bildene eg hengte opp før påske lå i senga …
Kveldens gjøremål var på mange måter meislet inn i stein, før en liten melding på messenger tikket inn … Se bildet over … Fatter’n meldte fra til sin arbeidsleder (Kånå) om at det nå ble tatt en liten pause fra prosjektet, da naboen hadde invitert til en øl på terrassen. Søknaden ble under tvil innvilget med lovnader fra Malermesteren, om at rommet skulle stå ferdigmalt før leggetid …
– Nei, tjera vena meg … Eg ska jo bare ha meg ei øl. Sjølsagt ska eg gjør meg ferdig idag … Ka du trur !?! … Seie Fatter’n når han går, og gir Kånå eit dualig smellkyss midt på truten …
Klokka halv tolv på kvelden kommer Fatter’n ramlende inn døra … Selv med en fem minutters intens kamp mot selvkontrollen, utenfor inngangsdøren, hvor både ben og armer ble nøysomt kalibrert etter tilstanden Fatter’n befant seg i … Så gikk det galt etter omtrent fire sekunder inn i hjemkomsten … Fatter’n hadde glemt både kommoden, panelovnen og malings utstyret som lå i gangen …
Dermed stemte ikkje kalibreringen med terrenget … Fatter’n gikk langflat på trynet og lukst i veggen, innerst i gangen … En øl hadde blitt til fire – fem … Minst … Fire – fem hjemmebryggede øl med alt annet enn butikkprosent innabords …
Kånå spratt opp fra sofaen oppe i stuen og kom løpende ned trappen, etter den taktiske katastrofe manøveren til Far, nede i gangen … Til og med en noe mer enn litt bedugget Fatter’n, forstod at skadebegrensning, absolutt var ett virkemiddel som nå måtte tas i bruk … ASAP … Fatter’n grep til seg malingsrullen som lå ved beina med den ene hånden, den andre ble med et kraft tak brukt til å komme seg på beina …
” Så … Når Kånå runda svingen i trappen og fikk fullt innsyn ned i gangen, stod Fatter’n klar med rulla i hånden, ett skjevt flir om kjeften og sa …
– Kom igjen shjæææære mor … Nå schka det jaggu meg malast ja …
Før håndgrepet på veggen glapp, to bein mista herredømme over seg selv og Fatter’n seilte på ny lukst i veggen … Kånå fikk knekken i knærna, et høyst ufrivillig glis begynte å bre seg om kjeften hennas før hu datt om midt i trappå … Ein krampelatter av sjeldent kaliber bredte seg gjennom hennes lekre smekre legemet, og Fatter’n som lå i olvelte mellom panelovnen og kommoden, forstod at faren muligens va over …
Det ble ikkje malt nåke soverom igår kveld, av årsaker som på ein måte gjerna forklare seg sjøl, selv om Fatter’n absolutt hadde intensjoner om å holde lovnaden sin …
Det ble heller en liten kaffeskvett til Fatter’n oppe på kjøkken, før han ble geleidet ned i loppekassa av sin kjære lattermilde Kåna … Eg trur gjerna hu forstod tidlig på kvelden, at ei øl ganske sikkert ville bli til to … Eller fire … Kanskje fem … Om man liksom tar tidligere hendelser og erfaringer til grunn, når to naboer liksom skal kose seg med en øl,på terrassen …
Uansett, så komme hverken rommet eller malingen til å løpa fra meg, og nå har eg liksom noe å gjør på idag då, på ein måte … Når tømmermennene slutta bak der, i hvert fall …
Men, me hadde det jo jaggu meg kjekt igår då … Eg og naboen … Mens me hadde oss ei øl … På terrassen …
God dag, Folkens … Eg holdt nesten på å skriva god morgen, men et kjapt blikk ned til høyre på skjermen avslørte at klokkå har jo tippa to. Og da er det jo forsåvidt ikkje morgen meir, Heller langt på dag, kanskje til og med nesten ettermiddag. Det har altså vært eit meget sløvt og bedagelig tempo her i heimen idag … Foruten når hamster’n fikk melon for første gang, då blei det litt latter og liv i heimen …
Eg og Kånå ble sittende å kosa oss med litt godt i glasset igår kveld, mens me høyrte på litt musikk og konverserte om alt og ingenting … Det har liksom blitt ein del av slikt, i det sista …
Lett konversering om alt og ingenting altså, me har ikkje nåke godt i glasset i hytt og pine, gudhjølpe meg. Men musikk, det høyre me mye på. Favoritten te Mini’en for tiden, det e Karantene sangen til Tix. Me har jo for all del holdt oss friske og sluppet klar Karantene, men allikavel, så føles det litt som karantene. Når man liksom har blitt berøvet vår dyrebare frihet, på sett og vis …
” Då e det viktig å sette pris på slike små saker og ting i hverdagens trivielle små øyeblikk, som når Mini’en plutselig begynne å synga refrenget te den sangen, mens han sitte å leka på gulvet …
Eller når Kånå midt under middags forberedelsene begynne å nynne på Herman Flesvig’s Haugenstua, og legge inn nåken fantastiske hip hop moves så maten flyr te alle kanter … Han i Midten ramle om på gulvet i latterkrampe, Litlajentå fniste småflaut øve hu mor mens Mini’en slengte seg med på hip hop dansen … Slikt skjer både titt og ofta … Eg kan ikkje anna enn sei at synet som regel er ubetalelig …
Sjøl om man gjerna må plukka spaghetti opp fra steder man aldri trudde spaghetti skulle bo, etter opptredenen … Men det spiller jo neppe noen rolle … Me får jo ikkje besøk med det førsta, allikavel … Litt spaghetti i taket kan man vel leva med …
Forresten, så e det visst den store tannfellingsdagen i heimen idag. Mini’en har gått å dratt i ei tann i ett par dager nå, som sjølsagt datt ut idag, og då kunne ikkje Litlajentå vær nåke verre. For plutselig så hadde hu også ei laus tann. At Tannfeen ikkje styre med håndfast valuta for tiden, det har tydeligvis ikkje tannfeste tatt hensyn til … Jaja, “Tannfeen” vil nok definitivt komma opp med ei løsning, vil eg tru …
” Kanskje den har nåken mynter liggande på forglemte steder, ein eller anna plass i Tannfe palasset sitt … Om ikkje, så får den rett og slett bare bruka fantasien … Nåke seie meg at det heilt klart ikkje vil by på den store utfordringen …
Fantasi har me meir enn nok av for tiden …
Ellers, så var jo årsaken til at det nesten blei god morgen, istedet for god dag, enkelt og greit at me fikk sova skremmande lenge, idag morgens … Halv elleve stod me opp !!! Nåke som nærmast må vær ny verdensrekord, her i Familien Vandrende Kaos morgen program … Mini’en dukka jo opp grytidlig, men var så opptatt av denna laustannå si, at han løp tebake til rommet sitt …
Itte ei stund så våkna Litlajentå også. Derifra og ut, så trur eg de hadde ett realt laustann seminar, inne på rommet te Mini’en … Me såg ikkje meir til småfolket i hvert fall, før klokkå tippa halv elleve … Fantastisk …
Og så, som ein liten grand finale her på tampen av detta innlegget, har Kånå bestemt at soverommet våras skal renoverest … Jaja, få seg et nytt strøk med maling på veggene i hvert fall … Fatter’n har definitivt gått for lenge under radaren hennas igjen … Muligens, så kan det også vær fordi eg laga ett stort hull i veggen der nede, når eg skulle slå et slikt gipsanker bitte litt lengre inn …
Og nå har hu kikka seg lei på det … Vil eg tru … Derfor må eg vel bare avslutta her … Sparkling av ein vegg venter, maskering rundtomkringfallera må til og så blir det vel litt malingsarbeid te kvelds …
Juhu …
Jaja … Det e jo godt å ha nåke å fylle dagene med og, sånn egentlig … Uansett, me snakkes, Folkens … Det e virkelig på tide å begynna å virka, her i heimen …
Ooops … Slik kan det gå, når man blir litt overivrig …
Bombå slippes tolvte Mars, Norges regjering innfører de strengeste tiltak i fredstid. Skoler blir stengt ned, arbeidsplasser forsvinner som dugg i plettfritt solskinn og en familie på seks blir ufrivillig stengt inne i ett forsåvidt eminemt rekkehus på hundreogfemti kvadrat …
Alt skjedde så raskt at når nyheten var sluppet, stod seks sjeler igjen heime i stugo og lurte på ka i himmelens navn som hadde skjedd …
Samme kveld får Fatter’n ei kraftig hostekule i sofaen, hele husets besetning får full panikk og rømmer åstedet.
– Corona, Corona, Corona … Skriker Mini’en ut mens han løper sikk sakk og for livet ned på rommet sitt, med sin vettskremte søster like i hælene … Etter en stund får Far forklart familiens besetning at han bare satte kaffien i vrangstrupen.
– Puuh, falsk alarm … Sukker Kånå lettet …
Statsministeren ber alle om å ta det med ro, følge regjeringens tiltak og gir spesielt beskjed om at folk ikkje hamstrer inn i dagligvarebutikkene, det er mat til alle, sier Erna …
Kånå kjører på butikken tidlig lørdags morgen, for å handle inn for neste uke … Tidlig for å slippe trengsel og paniske mennesker som tror verden går under …
Omtrent det motsatte skjer …
Alt topper seg med en fyr i komplett smitteverns utstyr, som fyller opp en handlekurver med jær, mel, dopapir og vann …
Foto : Haugesunds Avis
Uke 2
Kånå starter hjemmeskole med ambivalente følelser innabords. Skole var aldri hennes største styrke. Allikevel går hun til verks med godt mot. Alt handler om å ikkje vise barna at hun er en fasit full av feil svar. Google blir raskt Kånå sin beste venn.
Litlajentå ønsker seg en hamster … Fatter’n sier nei … Vi foreldre i heimen har den famøse perioden med en undulat i heimen fortsatt friskt i minne … En periode som endte i en tårevåt begravelse, med en påfølgende champagnefest på kvelden, når undulaten endelig lå stiv som en pinne på bunnen i buret sitt …
Perling får sin nyvunnede rennesans periode i heimen … Til og med far blir bitt av basillen … Kånå flyr rundt i heimen som en geskjeftig fe, og alle husets rom blir grundig nedvaska, boder og bad blir endevendt og ryddet mens Fatter’n forsøker å gå under Kånå sin radar … Ett rituale som forsåvidt går inn i ett større mønster …
Mot slutten av uka tiltar Litlajentå sine ønsker om Hamster. Far sier fortsatt nei … Nei, nei og atter nei … Kommer ikkje på tale. Ett slikt kjæledyr kommer aldri inn dørene i denne heimen …
Kånå er meget fornøyd med hjemmeskole uken, og har fått satt ett slags opplegg som fungerer … Intensiv skole på morgenen til midt på dagen, så en lang tur i skauen som friminutt før resten av skolearbeid utføres ut over ettermiddagen …
Når Fatter’n tar litt av … Perling er faktisk meget beroligende for kropp og sjel …
Uke 3
Fatter’n går fortsatt på jobb. Driftsleder snakket tidlig om å redusere produksjonen, og muligens kjøre rutene annenhver dag. Omtrent samtidig går netthandelen amok, folk handler ukritisk på nettet og trampoliner, boblebad, lekehytter og treningsutstyr invanderer terminalen. Driftsleder trekker tilbake sin tidligere uttalelse … Post i butikk eksploderer …
Black Friday blir forbigått på kun kort tid, men der Black Friday liksom gikk over etter en kort periode, går Corona handelen lukst til værs … Nye rekorder blir slått hver dag …
Kånå sitt skoleopplegg får ett kraftig skudd for baugen, alt skolearbeid skal nå være ferdigstilt til klokken to … Etter krav fra skolen … Kånå er mildt forbanna … (Rettelse fra redaktør) Kånå er fly forbannet …
Litlajentå krever en hamster … Alle jentene i klassen har fått hamster … Fatter’n sier NEI … Jenta gråter seg til søvns den kvelden …
Far ble “Locked in” på Kånå sin varmesøkende rakett funksjon. Fatter’n hadde gått for høyt og ble tatt av radaren … En skokk med bilder rundtomkringfallera i heimen måtte hengest opp, mens Kånå gikk med pisken i kjølvannet av en arbeidende Fatter’n …
Fatter’n går på jobb med klump i halsen, etter Litlajentå sin tårevåte sengevals kvelden foran …
De fleste bedrifter og butikker har endelig fått antibac eller noe lignende, og overalt på Fatter’n sin jobbrute henger en eim av sprit i lufta …
Uka kulminerer med at Fatter’n kommer sjanglende inn dørene i heimen, i lett antibacrus, men med ett hamsterbur, løpehjul og ein lett korpulent hamster under armene … Hamsteren Obelix … En liten men passelig stor krabat med rykte om ett godt lynne …
Fatter’n sover ut bakrusen på sofaen, mens resten av familien er opptatt med husets nye kjæledyr …
Uke 4
Denne uken omtales kun i bilder, då me i forkant av påsken gikk inn i ett Lego maraton av bibelske proporsjoner … Enkelt og greit …
Legokassene ble i forkant av påske funnet frem fra Boden … For å sysselsette både Fatter’n og Flokken …
Diverse kreasjoner ble restaurert til sine store prakt igjen, etter nitidig leting blant to fulle legokasser …
Lego e jaggu meg gøy …
Politibiler må man ha, når man lager en liten lego by …
Denna visste eg ikkje at me hadde ein gang … Ikkje Kånå heller …
Til slutt satt vi igjen med en hel by som Flokken storkoste seg med, både uka før og i sjølve påske uken … Kan ikkje anna enn omtales som en stor suksess …
Heilt fantastisk …
Uke 5
Påske … Full hyttekrise, men vi har ikkje hytta … Folk melder flytting til kommunen de har hytte i, for å omgås det nye hyttereglementet. Kommunene repliserer med å besvare hyttefolket, med at søknadene vil bli behandlet når krisen er over … Konkluderer med at vi er glad vi ikkje har hytte …
Å gå tur i skauen med hele Flokken blir enstemmig vedtatt … Ingen har lyst men alle må … Til slutt koser alle seg med Fattern sin pannekakesteking innerst i en laaang dal … Dagen ble en suksess …
Hamsteren burde få være i fred minst to til tre dager, etter ankomst hos sin nye vertsfamilie men etter at den gjespet og viste sin eminente og fryktinngytende tanngard … Så har ingen turt å plukke den opp enda, selv etter en uke i heimen … Obelix (hamsteren) ser ut til å trives i sitt nye hjem …
Fatter’n er lite imponert over damen i butikken, som solgte inn løpehjulet som ett meget stillegående hjul … Det har nå blitt fire – fem netter med lite søvn … Mens en hamster mest sannsynlig har løpt rundt kloden tre ganger, i løpet av de samme fire – fem nettene …
Kånå begynner å få en merksnodig atferdsendring, og i ett forhekset lys kunne man ana blikket til noe mildt besatt … Hun høres meir og meir ut som ett menneske på randen av hysteri …
Hun blir sendt på dør for å lufte hjernebarken … Intensiteten i stemmen hennas og fleire mystiske flir heilt uten årsak, begynte å skremme Fatter’n …
Uken avsluttes på best mulig måte … Kånå kommer heim med gjennomluftet topplokk og Fatter’n smuggleder seg til jobb neste dag …
Uke 6
Fatter’n finner ut at det bare er fire andre jenter i Litlajentå sin klasse som har fått hamster … To av dem hadde fra før … Men, uansett er det for sent … Ein liten stor hamster har allerede satt gigantiske spor … Kånå rister bare på hovudet en kveld av en Fatter’n som sitter med ett blikk fylt av kjærlighet, med en mildt korpulent hamster i armkroken …
En kveld senere i uken, så begynner ikkje hjulet i buret å gå, til sin sedvanlige tid … Fatter’n spretter opp fra sofaen og løper hodestups til buret …
– Puh … Han lever … Utbryter Fatter’n lettet …
– Herreguuud … Tenk om du hadde vært lika bekymra for meg … Når eg va sjuk i februar, så var det såvidt du stakk hovudet inn te meg … Seie Kånå, så smått fornærma …
Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare … Fatter’n blei sendt på dør av Kånå, for å lufta hjernebarken, men fryktet at liggeunderlag og soveposen lå klar utenfor Boden, ved hjemkomst …
Det blir plutselig sommertemperatur på Haugalandet, og Fatter’n går på ein smell … Svetten renner i strie straumer på jobb, kroppen kjennes ufattelig tung og redselen for å ha fått Corona skyter inn som en mitraljøse av frykt … Lettelsen er stor når Fatter’n oppdager at det er omtrent tjue grader denne dagen, og at stilongs, ulltrøye og en varm jakke muligens er i overkant …
Fatter’n var heldigvis ikkje sjuk, men kunne jo heller ikkje bli frisk … Paradokset er komplett …
Sånn uansett, det å ha fått ein hamster i hus, har absolutt sine fordeler … !!!
Uke 7
Det har begynt å gå rykter om skolen skal åpnes igjen. I hvert fall for første til fjerde trinn … Kånå begynner å se slutten på begynnelsen … Eller omvendt … Alt etter hvordan man ser på saken … Fatter’n velger å se lyst på det, selv om Kånå danser rundt i stuen som en alvedronning i måneskinnet, oppildnet av at hennes tid som hjemmeskole lærer muligens snart er over …
Strengt talt, så har me jaggu meg kommet oss gjennom denne krisen, på eit ufattelig godt vis … Hele familien har på eksepsjonelt vis kommet seg gjennom disse ukene, på en skremmende god måte …
Men, både på tross og på tvers av Corona virus, hjemmeskole og andre lumske utfordringer, så e gjerna me vant til å omgås oss sjøl …
Me e jo ein storfamilie som innimellom må takla akkurat den problematikken, i det med å vær sammen med bare oss sjøl … Som på ferie, for eksempel … Eller i vinterhalvåret når stormane ule rundt huset, og alle gjerna holde seg innendørs … Me går gjerna liksom litt i hi me då, som ein massebarnsfamilie som koser seg i eget lag …
Sjølsagt med opp og nedturer … Denna krisen e neppe over ennå … Det er nok mange skjær i sjøen foran oss … Men, at man nå begynne å løse samfunnet opp litt etter litt, det romme jo for litt forsiktig optimisme, spør du meg …
Det e ein øvegang, seie alltids far min … Aldri før har vel akkurat det vært meir sant, enn akkurat nå …
Endelig … Så har eg fått utløp for litt skriveglede igjen … De siste ukers begivenheter e lett oppsummert, og kanskje e eg klar for å ta fatt litt på bloggverdenen igjen …
Eg har i hvert fall funnet litt lysten igjen … La oss håpa den vedblir … God helg og god 1 Mai, Folkens …
Litlajentå har siden bursdagen sin i fjor masa om å få et kjæledyr, bursdagspengene har vært trygt plassert under madrassen, i påvente av at ønsket skulle gå i oppfyllelse. Så slo denna forferdelige pandemien inn over landet, skolene ble stengt og me foreldre har endt opp innestengt sammen med Flokken vår. Og Fatter’n blei igjen utsatt for intenst kjæledyr mas.
Et par dager ut i denna ufrivillige “isolasjonen” sammen med våre barn, starta nemlig Litlajentå ein hardbarka kampanje om å få seg ein hamster …
“Alle” jentene i klassen hennas hadde jo fått hamster, nåke som i ettertid har blitt kraftig nedjustert te kun fire. Fake News e definitivt ikkje nåke Donald Trump har funnet opp, eg vil nok tru det e ett virkemiddel barn har brukt i evigheter, for å få gjennomslag for sine ønsker og ideer, uansett tidsalder. Så kan man jo diskutere om påstanden min om Trump, kanskje e feil, sett med tanke på hans særegne oppførsel …
” Men, sånn uansett … Den siste uken så har Litlajentå smelt med dører, kjefta i hytt og pine og hardnakket stått på sine krav om at sine penger kan hu bruka på ka hu vil … Basta bom …
Det har blitt hengt opp sjølskrevne flyers over alt. På toalettet over skylleknappen, ved knaggen kor arbeidsjakkå mi henge, ved siden av tv’en, oppover hele trappen. Ja, rett og slett over alt. ” Jeg SKAL ha en HAMSTER ” … ” Kan jeg få en hamster ? Pleeeiiss ” … ” Hvis jeg IKKE får en Hamster, FLYTTER jeg ut ” … ” DU skal kjøpe hamster til meg, IDAG !!! ” …
Det har vært såpassa intenst og målrettet utført, at igår når det endelig var helg og Fatter’n skulle nyte ein god kopp kaffi i sofaen, ble det for mye når Litlajentå satte inn ein siste taktisk triumfmanøver …
Der hu stod på gulvet og hoppa opp og ned som ein illsint lemen, gråt sine bitre tårer før hu trampa ned trappene og kauka ut at eg va verdens VERSTE pappa … Tjera vena meg … Eg makta rett og slett ikkje meir … Krukkå med bursdagspengene blei tømt, Fatter’n trampa ned trappene nett som Litlajentå nettopp hadde gjort, før eg raste ut dørå og opp på dyrebutikken …
” Den koselige jentå i butikken, hadde heilt klart sett mange slike som meg komma brasende inn dørene, i det sista. Der hu loste meg gjennom handelen på rekordtid …
Obelix blei plukka ut blant tre-fire andre hamstere, der han søvndrukken og rolig myste opp på oss, når jentå løfta opp hyttå hans. Bur og tilbehør ble plukka ut, sakene blei betalt og plutselig va me blitt eigere av ein lett korpulent hamster med rykte om ett godt lynne … Gud bevare meg vel … Me, som aldri sko ha et kjæledyr i heimen igjen, etter den fortrengte perioden med undulat i heimen …
Den undulaten som me foreldre med auger fulle av krokodilletårer, begravde sammen med ein sorgtung Flokk, før me spretta Champagnen te kvelds og feira natta gjennom …
Me har igjen gått på ein smell. Me, eller nei, det blir jo feil. EG har gitt etter for ei manipulerende og intens Litlajenta, som absolutt ikkje har landa langt fra stammen, med tanke på kim som e hennas mor. Men forhåpentligvis, så blir det ikkje lika forferdelig som undulat-perioden, kor me fikk eit kaklande udyr som fanken meg ikkje kunne holda kjeft og oppførte seg som ein vaskeekta landstryker …
” Eg e sikker på at dei som solgte oss den undulaten, feira lika mye som oss når den daua, lika etter me hadde tatt den med oss ut av butikken … Heilt klart …
Men, ein hamster e jo ett nattdyr som sove mesteparten av dagen, og liksom romstere litt rundt i buret på nattestid, leste eg på nettet. Ett sosialt lite kosedyr som var lett og temme, og mest sannsynlig ville gi meir glede te Flokken, enn ein skvaldrande plaga av ein undulat. Den holdt fanken meg ikkje kjeft sjøl om kasta ett teppe over buret, den undulaten våras, om mulig så kjefta og smelte den endå meir då …
Ein hamster, den laga jo nærmast ikkje lyd den, tenkte eg … Og fikk forsåvidt rett til ett visst punkt, der den blei mottatt med euforisk og hysterisk glede igår, når den entra heimen og blei oppdaga av Litlajentå …
Obelix, som den kjapt ble døpt grunnet sin litt runde form og godt lynne, såg ut til å trives med en gang den blei sluppet løs i buret. Der han lett forfjamset fløy rundt i buret sitt, for å gjøre seg kjent med sitt nye hjem. Men, etter en liten stund fant seg ein liten krok, kor den rigga seg te med ett slags reir. Han kom te Flokkens store lykke frem noen ganger, og myste litt ut i luftå, gjespa litt og strekte på bein og armer …
” I hamster verdenen, så var visst dette gode tegn på at krabaten trivdes i sitt nye hjem, med slike fakter … Før den tissa og bæsja litt i ett hjørnet og gikk og la seg …
Kånå, hu blei jo forsåvidt også nåke betatt av denne lille krabaten, og etter at Flokken hadde gått til sengs var hun flere ganger nede ved buret, og godsnakka med Obelix … Til Fatter’n sin store glede … Hvorfor, kan man jo gjerne se på det midterste bildet øverst i innlegget … For eg klarte ikkje å dy meg når Kånå lå med stumpen te værs, og pludra som om me nettopp hadde fått ein ny baby i hus …
Eg tok ett bilde av oppsynet, la det ut på Facebook siden te bloggen, og første meldingen i kommentarfeltet lød omtrent som dette … – Der røyk du nok lukst ut i Boden ikveld …
Og jauda … Når kvelden kom, lå liggeunderlaget, soveposen og nøkkelen til Boden fint dandert, foran soveromsdørå våras … Jaja, tenkte eg og flirte litt for meg sjøl … Kanskje ett lite Jack Nicholson flir … Før eg skrudde lyset av i gangen, åpna dørå på vidt gap inn til Kånå og lista meg så stilt på tå ut i Boden … Kor eg sov som ein stein nattå gjennom, både på tross og tvers av kulde og edderkoppskrekk …
” Obelix hadde nemlig funnet hjulet sitt og spant rundt oppe i stuå … Dump, dump, dump … Dump dump … Dumpetidumpete dump … Et lydlaust hjul som ikkje var så lydlaust, allikevel, når fire poter løp for livet …
Ein gullhamster kunne raskt løpa tusen meter i løpet av ein natt, det hadde eg og lest på nettet, men kor lang tid bruke ein liten gullhamster, på omtrent tusen meter … Sånn egentlig … Det stod det ingenting om …
Svaret fikk eg vel egentlig tidlig i dag morgens, når Kånå banka iltert og iherdig på Bod dørå, og kommanderte meg lukst opp i stuå med Mini’en …
– Herreguuud, Frode … Eg har knapt sovet så mye som et sekund inatt, på grunn av den fordømte Hamsteren og hjulet hans …
Ei straff e aldri så fæl, at den ikkje e god for noe … Vil eg tru …
Ein Xbox mista “tilfeldigvis” kontakt med Wifi’en i heimen idag, omtrent et halvt minutt seinare, så satt ein mildt oppskjørta Han i Midten nede på kjøkkenet. Ein bohem og livsyter som i sine foreldres auger, hadde tatt livsmottoet sitt litt vel langt, denna helgå. Derfor blei det tatt ein avgjørelse på øverste nivå i ettermiddag, og Fatter’n drog med seg Han i Midten ut i skauen, for litt rekalibrering av både humør og frisk luft behov …
Når man har ein flokk på fire mildt sagt viltre barn, e det ikkje alltids lika lett å få alle unisont med på alle aktiviteter, som me voksne finne på …
Derfor hadde Han i Midten sneket seg litt under radaren denna helgen, og brukt litt meir tid oppe på rommet, enn me forsåvidt syntes var fornuftig. Ein gut som satt på kjøkkenet og absolutt ikkje var fornøyd med, at den einaste måten Xbox’en fikk tilbake Wifi tilgang, det var om han blei med Fatter’n på tur i skauen. Tjera vena meg, me måtte jo forstå at han måtte få slappa av i helgå, og ikkje minst så hadde han vært ute å dunka litt med basketkurven, på lørdag …
Fjotten demonstrerte sin misnøye med utpressing avtalen, der han marsjerte nåken meter foran meg, oppover mot skogen. Men, etter ei stund så begynte humøret å snu, og te slutt så trur eg guten kosa seg glugg ihjel der me satt, og spiste nudler kokt på stormkjøkken, te kvelds …
Det har vært ei stund siden me brukte det sist, man jaggu meg fikk me det te … ;-D
Vannet blei kokt opp og nudlene gjort klar …
Litt gjevt var det jo å få ansvaret for å laga maten, sjøl om det bare var nudler … 😀
Litt kjølig var det, men det blei virkelig ein koselig tur og Han i Midten trippa smilande og blid og så lett på tå, nedover igjen …
Bildet tatt med litt meir ekta lys, for å fanga stemningen, liksom … ;-D … Goe søndags kvelden, Folkens …
Det har blitt søndag. Mini’en og eg sitte på våre sedvanlige koseplasser i sofaen og ser på Barne-tv. Me har kommen oss langt inn i sesong to med Lazy Town, og i hvert fall femti prosent av sofabesetningen følger intenst med på skjermen. Den resterende prosentdelen, har kledd på seg headset og skrudd på Spotify, Fatter’n har forsåvidt lidd seg gjennom denna serien her før …
Resten av medlemmene i Familien Vandrende Kaos, dei ligger å snorksover, foruten Litlajentå som stod opp grytidlig, vekka Mini’en for så og ta Kånå føre seg …
Det va kjempepopulært … Såpassa populært at Fatter’n fikk både albuen i solar plexus, to beinharde kne i ryggen før han seilte grasiøst ut av loppekasså og landa som ein tom mjølsekk ved siden av sengå … Kånå måtte visst ha skjønnhetssøvnen sin idag … Når eg kom ut i gangen og gikk søvndrukken og forslått mot badet, oppdaga eg andletet til Litlajentå i sprekken mellom dørå og dørkarmen, inn te rommet hennas …
Var det ett flir eg såg der, ett reinspikka og djevelsk Jack Nicholson flir ? Jøje meg, har eg begynt å se syner, eller e det bare denna ufrivillige isolasjonen fra sosialisering, som røyna på … ?
Man har jo sett utallige filmer, lest lika mange bøker og høyrt om ett mangfold av hendelser med diverse katastrofale utfall, når folk og fe på ein måte blir innesperra sammen. Agathe Christie sin bok f.eks, om ein eksentrisk og mystisk person som samler ti mennesker på ei øde øy, kor de blir tatt av dage en etter en, inspirert av barnerimet Ti Små Negerbarn … Heldigvis e ikkje me ti stykk i vår familie, men bare seks, og Litlajentå har neppe lest den boka, får eg håpa …
Eller Ondskapens Hotel. Grøss og gru. Der kor sjølvaste Jack Nicholson blir besatt av gjenferd, og til slutt slite med å skille virkeligheten og ein tilsynelatende fantasi, når han og familien blir isolert på ett hotell av ein snøstorm …
Neeeei. Må du slutta Frode … Man kan jo bli galen i halen om man begynner å tenke i slike baner. Men, der igjen … I løpet av denna helgå har Litlajentå virkelig gått ut av sitt ellers gode skinn, og vært ett sant lite mareritt til tider, når hu har egla seg inn på Mini’en og funnet på diverse rampastreker. Som stort sett har endt i fullt ramaskrik fra ein Mini, der han til slutt får nok og absolutt ikkje e lika diskre, som den utspekulerte madam Litlajentå …
Ei jenta som gjerna allerede har forlatt åstedet, eller kanskje smyge hu seg bare djervt og mystisk forbi oss foreldre med detta ubestemte fliret sitt om kjeften, når me komme ilande til for å sjekka ka som har skjedd …
Eg lura meg på om eg ikkje bør ha ett auga te den jentå der, så saker og ting kanskje ikkje utarta seg, fremover …
Også har me Han i Midten då, livsnytaren og bohemen i familien som plutselig har fått sin egen sjølskrevne frihet innskrenka te husets fire vegger, og meir eller mindre holder på å gå på veggene her heima. Gudhjølpe meg, altså. Det har blitt nåken kollisjoner der oppe på loftet, kor frustrasjonen gjerna har gått utover Eldstemann. Men, forsåvidt også omvendt …
Det e ikkje så lett å forstå situasjonen, når man aldri har gått denna stien før … Hverken for oss foreldre, eller Flokken i heimen …
Man kan ikkje anna enn gjør det besta ut av situasjonen, om enn kor surrealistisk og virkelighetsfjernt det føles. Man må ha litt galgenhumor i hverdagens strabasiøse ferd, inn i ei fremtid man rett og slett ikkje har fanaring om kossen vil utarta seg …
Kånå har sin egen finurlige metode på å takla vår nye livssituasjonen, der hu som ei geskjeftig husfrue flyr lavt over gulvet og tar tak i alt som hu normalt gjerna ikkje ville gjort …
Mini’en og Litlajentå sitt rom har blitt nedvaska, rydda og meir eller mindre snudd opp ned. Stuå, kjøkken og vaskerom har blitt vaska opp te fleire ganger, mens Fatter’n smyge seg rundt og forsøke å fremtre usynlig. I går, så fant eg ut at bilen gjerna trengte ein vask, og brukte så lang tid som mulig, på nåke som eg stort sett vil få unnagjort så kjapt som mulig …
Terrassen i bakgården blei gjort klar, siden vårværet viste seg fra si besta side, og dermed kunne småfolket leka seg litt ute, uten at me måtte ha ett auga i de, med at de følge våre smertefulle restriksjoner …
I disse tider, så e det ein ambivalent følelse, det å ha ein søskenflokk på fire i heimen der de somme ganger leka så fint i lag, for så i neste øyeblikk ryke i tottene på kvarandre, for full musikk. Egentlig, ikkje så unormalt tatt ein normal hverdag til betraktning, men nå blir det ein smule forsterket, med dagens situasjon. Det e ein befrielse at de faktisk har kvarandre å vær med, men og ein fortvilelse over at de ikkje får fred fra kvarandre innimellom, på ein måte …
Men … Ka kan man gjør i ein slik situasjon, når perling har blitt oppbrukt på kun ei uka, nettspill på data begynne å bli kjedelig og alt man har av leker og spill nærma seg bristepunktet av interesse.
Jauda … Då pøse man på med idiotiske grimaser, slenge om seg med humor på kanten te å vær så tørr, at den nesten smuldra opp, på vei ut av kjeften … Man, e raus med seg sjøl, Flokken og Kånå, og tygge i seg karameller på størrelse med Grønland, og gjør alt man kan for å overleve hverdagens trivielle utfordringer …
Ein gang i overskuelig fremtid, så vil mest sannsynlig hverdagen igjen komme tilbake. Og då e det greit å trø ut av heimen med ein fulltallig Flokk og ei Kåna og Fatter’n som ikkje har tippa over og blir henta av folk i hvite frakker …
Vil eg tru … I hvert fall forhåpentligvis … Jauda … Detta ska me klara … Mmmm …
Eldstemann kom sprettande nedover trappene idag, ikkje så lenge etter at eg kom heim fra jobb, og lurte på om hu mor va klar for tur. Eg hadde akkurat spist middag og inntatt hvileposisjon på sofaen, når Kånå reiste seg, og svarte bekreftande te Eldsteguten. Det nesta som skjer, det e nesten slikt som bare skjer når alle planetene i vårt solsystem, står sirlig plassert lineært etter kvarandre …
Altså, meir eller mindre aldri. Eller kvart femtusende år, om man ska tru på Lara Croft, i den første Tomb Raider filmen …
Eg sprette lukst opp fra sofaen og tilbyr meg lynkjapt å gå tur med Eldstemann, mens Kånå uten nåke særlig betenkningstid ramla ned i sofaen igjen, og lar meg få lov. Kånå var sikkert lika overrasket over mitt tilbud, som eg var over at hu ga seg, med ein gang. Eller, for å sei det på ein litt anna måte. For ein gangs skyld, gjorde eg nåke som var såpassa utypisk meg, at hjernebarken te Kånå blei satt sjakk matt …
Normalt sett, så vil eg tru at Kånå gjerna hadde lukta luntå, og sett heila bildet lenge før meg, og dermed reagert deretter …
Men idag, så gikk rett og slett det stora bildet lukst forbi Kånå, slik at sakens gang dundra inn til min favør. Kånå e slikt bygd opp at hu lika å ha oversikt, for har man oversikt så har man kontroll. Idag lå det heilt klart ett tett tåketeppe over Kånå sin dømmekraft. Alt skjedde jo så fort, og når det forsåvidt var over satt Kånå igjen på sofaen, og lurte nok på ka i himmelens navn som hadde skjedd.
Der hu gjerna satt og venta på ein fortsettelse som aldri kom, fordi eg og Eldstemann allerede hadde forlatt åstedet og va halveis på veg opp til Kringsjå Seteren …
Når man “på ein måte” har valget mellom å gå ein tur i frisk luft, sammen med Eldstemann i ro og fred, kontra det å sitta heima med tre mega-krapyl som begynne å få brakkesjukå. Då reagerte underbevissheten til Fatter’n lenge før han sjøl gjorde det, og akkurat såpassa kjapt at Kånå sin underbevisshet fortsatt stod fast på “gå tur”, og ikkje tenkte på dei tre andre i Flokken …
Og dermed så slo Kånå sin dømmekraft inn på at detta godt mulig var til hennas favør, før hu heilt klart og definitivt alt for seint innså at Fattern’s lynkjappe manøver, hadde satt dømmekraften hennas ut av spill …
Nåke som sjølsagt kun skjer, omtrent kvart femtusende år … Når planetene nesten står lineært etter kvarandre, midt imellom stjernetåker, kometer og sorte hull …
Fantastisk … Bare så synd det e så lenge te neste gang …
Me har to barn i barnehagen. Ein heilt fantastisk barnehage kor ungane stortrives, og då gjør me foreldre det også. I denna barnehagen får barna alle måltidene, nåke som rett og slett e heilt ideelt for oss, med ein skokk med ungar.
Men for ei litå stund siden va eg på et felles foreldre møte i barnehagen …
Et infomøte om barnehagens filosofi, forebygging av sjukdom og diverse andre praktiske ting. Men det va ein ting te. Barnehagen hadde begynt med nåke som hette “Smart Mat”.
Smart Mat e grønnsaker, vann, reine råvarer og mindre ferdigmat. Detta sko bidra te at barna våras utvikla seg og lærte på best mulig måte. Detta hørtes jo heilt fantastisk ut …
Me har jo i et heilt tiår kava med å få grønnsaker og reine råvarer, inn i kostholdet te Flokken våras, med vekslande hell …
I ein nåke meir enn mot normal hverdag, så må eg jo bare innrømma at lysten, iveren og overskuddet te å ta opp kampen, med et knippe øve gjennomsnittet viltre barn. Som overhodet ikkje har lyst på betasuppa eller lignande, te middag …
Ja den e ikkje alltid voldsomt stor. Så at barnehagen plutselig hadde bestemt seg, for at de ville ta den kampen for oss. Det blei hverken meir eller mindre, mottatt med stormande jubel og trampeklapp, fra oss foreldre … Gudhjølpe meg …
Men nå, etter ei stund med denna Smart Maten, så e eg ikkje sikker på om entusiasmen e lika stor … For all del, det e jo kjempe bra at de får mye god og sunn mat …
Hjølpe meg … Det e ikkje det … Men det e jo ein kjennsgjerning at får du nåke inn den eine enden, så e det alltid ein liten hake i andre enden …
Og nåke meir bokstavlig enn det trur eg ikkje at eg får sagt det. For i den andre enden så bobla det formelig over, pga av inntaket i motsatt ende … Og te dei som endå ikkje har forstått heilt sammenhengen her …
Litlajentå og Mini’en, dei har rett og slett tatt opp kampen med Fatter’n, om å vær “Promponautkongen” i heimen …
For, det e ikkje måte på kor go gang denna “Smart Mat’en” har fått på gassproduksjonen, te småfolket i heimen …
Ein dag her i vekå, så stod “Hjemmelagd Gulasj suppa” på menyen te lunch i barnehagen … Seinare den ittemiddagen, så satt eg, Litlajentå og Mini’en å leka med Duplo’en deiras på gulvet, inne på rommet te Mini’en …
Plutselig, smelle det så kraftig at eg nærmast trudde et batteri eller nåke lignande, hadde eksplodert der inne …
Men, så oppdaga eg Mini’en i forfjamselen som står midt på gulvet med eit svært flir om kjeften, og forkynne stolt …
– Ed fist … Ed fiste høøøgt !! … Eg kunne ikkje anna enn å humra og le litt … Så smelle det igjen, lika bak meg … Kor Litlajentå står med et bestemt fjes nett som Kånå, og proklamere høgt …
– Eg fiste høgare !! Med stolthet i stemmen …
Tjera vena meg, altså …
At det smalt, det va nå ein ting … Men, ka i all verden som va ingrediensene i denna “Hjemmelagde Gulasj Suppå”, det e eg litt usikker på om eg vil vita. For den sneken som begynte å bre seg i rommet, den va nåke av det versta eg har kjent …
Når eg va med Farmor i fjosen å spadde kumøkk va jo det som å bada i parfyme, i forhold te den sneken som bredde seg i rommet …
Det nytta ikkje å lufta ein gang, for det va som om luktå limte seg fast i lausa luftå … Den hang igjen i nasen, som smaken av tran sitte igjen i kjeften, rett og slett …
Ein anna gang, når eg i ettertid fant ut at barnehagen hadde hatt hjemmelagd Blomkålsuppa … Så satt heile familien og kosa seg med ein film, i sofaen. Men, plutselig sprette Kånå te værs og kauka te …
– Frooooode !! Du sitte ikkje her å fise meg nærmast rett i fleisen ? … Mens hu drog håndå opp mot nasen, og augene lyste iltert mot meg …
Eg … Eg va faktisk heilt uskyldig for ein gangs skyld, men eg forstod jo glatt koffår Kånå mistenkte meg, først … Eg hadde jo ei syndelista lika lang som Norges land bak meg, sånt relativt sett på saken …
Men, då va det Litlajentå som hadde sendt avgårde ein slik liten snikande sidevind uten lyd.
Heldigvis for meg, så va Litlajentå lika stolt som på rommet te Mini’en, og satt i sofaen med et flir om kjeften … Et salig Jack Nicholson flir …
Mini’en, han va ikkje verre å slengte seg sjølsagt på, med ein brakfis av sjeldent kaliber … Alle må jo få lov … Til og med eldstegutane måtte rømma stuå … Og te slutt, så satt dei to Promponautane aleina igjen i sofaen, å lo seg forderva …
Mens me andre stod ute på trappå å gispa itte frisk luft … Eg vil tru, at hadde dei to vært statistar i “Dr.Proktors prompepulver”, kunne man klart seg uten spesial effekter …
Og når eg prøvde meg med ein liten formanande tale, om at detta gjerna va ein uting. Så utbryte det litla trollet våras kontant..
– Jammen, Jesus feis og …
Nåke hu mest sannsynlig har plukka opp fra meg … Når eg gjerna brukte akkurat den setningen, for å rettferdigjør min egen gjødselslukt, øvefor Kånå …
Så der stod eg … Totalt utspilt av mitt eget utsagn … Mens det gradvis opparbeida seg ein unison krampelatter, der ute på trappå …
Jesus feis og … Ubetalelig, vett du … Men, eg må jo få sei, at eg slite litt med å løpa i all beskjedenhet, te barnehagen, å klaga på denna her Smart Maten …
Det e jo sunt og godt for barna våras, og det e jo ikkje slikt at det skjer kvar dag … For så vidt … Så fremt ikkje hjemmelagd Gulasj eller blomkålsuppa står på menyen …
Så tusen hjertelig takk, kjære barnehage … For at dåkke tenke på kostholdet te ungane våras …
Men ein gang … Når dåkke minst venta det … Då ska eg jaggu meg ta ei klekkelig hevn …
Å laga den hjemmelagde Gulasj suppå te frokost, og servera te Flokken, før me levere de i barnehagen …
Når eg kom heim fra jobb idag så var småfolket heima i full gang med å perle. At de ikkje har blitt lei etter helgens utallige kreasjoner, det e meg komplett uforståelig. Men, for Kånå si skyld så e det nok greit at de klare å sysselsetta seg sjøl. Eg var forsåvidt meir bekymra for Kånå idag, som skulle debutera som lærerinna, for 4 klassetrinn på ein gang …
Det e definitivt litt av ein ildprøve når man tar i betraktning, at Kånå ikkje akkurat var den som “elska” skulen mest, i sin egen barndom.
Det svirra heilt klart mange forskjellige scenarioer rundt, oppe i hjernebarken, mens eg gjorde mi plikt på jobb idag. Mens Kånå skulle bedrive heimeskule for Flokken, ein flokk med barn i første, tredje, sjette og niende trinn … Tjera vena meg … Å eg slite litt med å bare fiksa lekser med guten på sjette trinn, og her sko Kånå hjelpa te på fire trinn …
Men, tjera vena meg … Kånå fiksa denna oppgaven idag, som om hu aldri hadde gjort nåke anna. De hadde til og med hatt tid te ett lite friminutt oppe på Kringsjå, mellom skolearbeidet, husarbeid og andre sysler som fortsatt må gjøres …
Litt hjelp hadde Han i Midten fått øve ein videosamtale, sammen med si orginale lærerinne. Og sjølsagt, midt under denna samtalen så hadde Mini’en mista ei leka i gulvet, så ett smell av sjeldent kaliber runga mellom husets fire vegger. Kånå skvatt, Mini’en skvatt og fra dataen te Han i Midten høyrte man bare
– Oiii.. Ka va det .. ?? Fra lærerinnå te Han i Midten …
Heldigvis, så e denna lærerinnå godt informert om kor mange som leve her i heimen, og at saker og ting ikkje alltid går som planlagt. Så det hadde blitt litt latter øve linjå. Men, sånn ellers, så høyrtes det ut som om Kånå hadde klart brasene med stor bravur. Eg e sterkt usikker på om eg hadde prestert å levert varene, lika bra som Kånå gjorde idag …
Men … La oss for all del ikkje selga skinnet før bjørnen e skutt … Detta va tross alt bare dag en, med Kånå som fire trinns lærer … Både på småbarnstrinnet, mellomtrinnet og ungdomskulen …
