Foto : Tricia Lott Williford – Mitt forslag, te ett koselig gresskar fjes..
For å væra heilt ærlig så syns hverken eg eller Kånå, så mye om detta her Halloween greiene.. Men.. Når man har ein Flokk som gjør det, så komme man liksom ikkje heilt klar.. Så, Kånå hadde vært å handla inn ett gresskar, og kjøpt nåken brukte kostymer på ei Facebook sida.. Det e greit å ihvertfall ikkje bruka millionar, på detta her styret..
Planen va å laga ett koselig gresskar, som kunne stå nere i gangen.. Så eg surfa nettet litt, for å gjerna få litt inspirasjon te kossen me kunne forma både augene og kjeften på detta gresskaret.. Og fant nåken eg ikkje syns va så galne, printa de ut og sko te å setta igang her tidligare ikveld..
” Akkurat då, så kom Litlajentå forbi og lurte på ka eg holdt på med.. Så eg sette hu inn i planen min, og trudde liksom at saken va biff..
Men neida.. Gudhjølpe meg, eg kunne jo ikkje laga ett koselig gresskar.. Litlajentå kikka på meg med ett mildt sagt skuffa andletet, mens hu kauka te sine eldre brødre.. – Guttar, vett dåkke ka.. Pappa ska laga ett “koselig” gresskar fjes.. Istedet for ett skikkelig skummelt.. Han i Midten kom trampande ner trappene, på ett blunk.. Lika oppskjørta som Litlajentå..
– Herreguuud Pappa, ska me ikkje ha ett skummelt gresskar.. Åhhh, då kan me likasågodt avlysa heila Halloween.. Sa han, lika skuffa som søster si..
Mini’en kom skeinande inn fra vingen, – Ja Pappa, skummel gresskar pappa.. Ellers bare avlysa.. Faktisk.. La han te.. Eg kikka på Kånå med tanke på litt støtte.. Men hu stod bare å flira lattermildt med kjøkkenbenken, og meinte eg bare fikk høyra på overmakten.. Det e tross alt for Kidsa me styra på med detta Halloween styret..
” Så.. Igjen måtte eg inn på nettet å sjekka litt, printa ut ett par bilder og gjekk for å sjekka med Halloween-Komiteen..
Flokken sine favoritter.. =D
Eg hadde sneket inn ett par sånn halvskumle bilder, og tenkte gjerna at med litt flaks så blei dei ett av dei de valgte.. Ikkje det at det gjør meg nåke at det e skummelt, men eg tenkte nå mest på Mini’en då.. Og at han ikkje sko enda opp med mareritt om nettene, men han va jo lika bestemt som Litlajentå.. Og sammen, så valgte de sjølsagt ett av de skumlaste.. Tjera vena..
Til og med når eg skissa det opp på gresskaret, og prøvde å tona det ner litt.. Så hang de over meg som haukar, og retta på meg..
Det va ikkje anna å gjera enn å la det stå te, så eg gjorde det så likt bildet som eg kunne.. Skikkelig skummelt blei det, hverken meir eller mindre.. Så sånn blei det med den saken.. Det nytta ikkje å lura kidsa når det komme te Halloween, sjøl ikkje Litlajentå og Mini’en.. Som forsåvidt va dei som va mest bestemt, på at gresskaret sko væra så skummelt som bare det..
Og, det blei rett og slett ikkje så reint lite skummelt.. Eller.. ?? ..
=D
Våras skumle gresskar.. Omsider.. =DGrøss og gru.. Sånn blei det i mørknå… Tjera vena meg, nå vett ikkje eg om eg får sova inatt.. ??
Eg stod opp idag morgens og blei møtt av detta synet.. Wow.. Hyllå har blitt tatt i bruk.. Eg holdt nesten på å gå rett i bakken av forbauselse, når eg oppdaga at Kånå hadde endelig tatt affære.. Eg trur rett og slett ikkje hu va forberedt på at den sko komma opp, før dei ordinære 5-6 vekene va gått.. Det e jo ikkje ofta eg får åndå øve meg, og fremskynde nåke på liste på denna måten her..
Sånn som eg gjorde med akkurat denna hyllå.. Kånå blei rett og slett utspilt av min lille viltre hylle oppskruing briljans..
Men, for å trekka ein slags konklusjon ut av detta, for det trur eg ikkje me kan unngå å gjør.. Så vise det seg altså at hvis man gjør ein ting, lenge før det tidspunktet gjerna sin bedre halvdel hadde forventa.. Då vise det seg heilt klart, at den andre part gjerna ikkje har planen klar, fra si sida..
” Så egentlig, burde eg gjerna ha venta ett par uker te, før Hyllå rett og slett hadde blitt skrudd opp..
Då hadde gjerna Kånå hatt planen klar, og forberedt ein haug med ting som hu kunne tenkt seg å ha på hyllå.. Vil eg tru.. Jaja, det e nå godt å sjå at det ikkje bare e oss mannfolk, som kan vær nåke treige i avtrekket innimellom.. Eg holdt forsåvidt på å gå på ein kraftig smell av uante dimensjonar igår, itte ein ittemiddag for historibøkene..
For som forrige innlegg gjerna blottla, va det ikkje akkurat nåke rolig helga tempo som inntok heimen, tidlig kveld eller ein ittemiddag..
Og itte eit frustrerande hverdagskaos som ikkje såg ut te å ha nåke ende, presterte eg meir eller mindre å la frustrasjonen gå bittelitt utover Kånå.. Itte hu hadde kommen heim fra handletur med Eldstemann.. Det va ikkje måte på ka eg som vikarierande aleinapappa i 2-3 timar, klarte å lira ut av meg..
” Sjølsagt uten ett einaste fnugg av substans fra eit fornuftig ståsted.. Det va rett og slett fullt i topplokket, og når det rant over så stod Kånå for nærme..
Det va egentlig ikkje nåke svære greier, det sørga Kånå kjapt for at det ikkje blei.. For når man ikkje har så mye som ett einaste argument, med nåkenlunde hold i.. Då blir man ett lett bytte for ei erfaren firebarnsmor, som e vant med å håndtera ein småstressa, nåke irrasjonell og usaklig Fatter’n..
Eg fikk rett og slett “Hårfønaren” som ein viss engelsk Premier League Manager va kjent for..
Hu slapp varene som hu holdt på å setta på plass, plasserte hendå i hoftefestet og på ein meget klar og rungande måte.. Så fikk eg meir eller mindre passet påskrevet.. Enkelt og greit.. Eg forstod at slaget som aldri hadde begynt, det va allerede tapt.. Og gjekk skamfull å sette meg i hjørna mitt i sofaen, mens eg surfa litt på nettet..
” Og, ein liten time og 2 seinare, når Kånå fant plassen sin i sofaen.. Og eg hadde tenkt ut ein million humoristiske vendingar, som kunne snu humøret te Kånå..
Så fant eg ut at her va det bare ein ting å gjør.. Eg gjorde litt grøftegraving i sjelå, snudde litt om på tankerekkå og krøyp te korset..
– Unnskyld .. Det va ikkje meinigå å sei det eg sa.. Sa eg, så fløyelsmykt som eg kunne..
– Eg vett det.. Svara Kånå kort..
– Øhh.. men.. Begynte eg..
– Nå e me ferdig med den saken.. Kom det kontant fra Kånå.. – Unnskyldningen e godtatt, under bearbeiding og vil bli tatt med i betraktningen når kvelden komme.. Kanskje får du soveposen med, kanskje ikkje.. Holde du kjeft nå, og lar meg se på tv ifred, kan det til og med vær du slippe Bodå.. La hu te, med syrlig tonefall og ett lite glimt i auga..
Man trenge vel ikkje vær rakettforskar for å forstå at eg klokelig holdt kjeft igår…
Endelig… Så va det blitt helg.. Arbeidsbilar va parkert, jobbukå va over og nå sko helgå nytast te fulla..
Me satt og sko te å spisa middag itte ein travel dag på jobb, Kånå hadde mekka ihop litt Taco.. Fredags Taco’en.. Egentlig e eg så inn i granskauen leie av Taco på fredag, men Kånå e så fornøyd med at me liksom har ein slags tradisjon, her i heimen.. At det har vært fånyttes å gi uttrykk for sin frustrasjon.. Taco e tydligvis kommen for å bli..
Eg prøvde å foreslå eingang, om me gjerna kunne ha Uncle Bens – Sweet & Sour tirsdag, som e min livrett.. Men det kom ikkje på tale.. Kånå kan ikkje fordra den retten, mens eg lika jo Taco..
Kånå sitt selvrettferdige konklusjon va ikkje te å rokka med, Uncle Bens som ein slags tirsdags tradisjon va utelukka.. Men, me kunne jo ha fiskakaker kvar tirsdag, eller ihvertfall ett eller anna med fisk.. Det meinte Kånå va ein god ide.. Kanskje sko me ha 2 dagar med fisk i ukå og.. Tirsdag og torsdag f.eks.. Herregud..
” Altså.. Det e ikkje det at eg ikkje e glad i fisk, og me burde absolutt fått inn litt meir fisk i middagsmeny’en.. Men, å ha to faste fiskadagar i ukå.. Det va å dra det litt langt.. Altfor langt..
Om det va Kånå sin taktikk for å lukka brødboksen på meg, så eg ikkje masa meir om Uncle Ben’s.. Det kan godt vær.. Kudos te Kånå for den, i tilfelle.. Eg holdt ihvertfall kjeft itte det og masa ikkje meir om å få min livrett, inn i ein slags hverdagslig tradisjon.. Eg har heller ikkje vist min misnøye øvefor Taco-Fredagen hennas, itte den episoden.. For sikkerhets skyld..
Me får tidsnok meir fisk inn i hverdags menyen, det e ingen vits å utfordra skjebnen, om når det blir..
Jøje meg, det blei ein liten digresjon der.. Men, me satt altså og sko te å spisa middag, i samla flokk.. Det ska forsåvidt Kånå ha, me sitte meir eller mindre å spise sammen heile gjengen, under Taco-Fredagen, ihvertfall i begynnelsen.. Når eg slenge ett blikk øve på Mini’en som sitte på enden av bordet.. Han sitte og spise maten rett fra tallerkenen.. Sånn som ein hund spise fra matskålå si..
” Han lepja i seg middagen med små jafs om gangen, med hendå på ryggen..
Eg spurte guten ka i all verden han holdt på med, men eg fikk ikkje nåke skikkelig svar.. Men han kikka opp på meg med ett merkelig blikk, før han liksom gneldra litt og vendte oppmerksomheten ner mot “maten” igjen.. Hjølpe meg.. Ein eller aen sa plutselig nåke som ikkje heilt passa Eldstemann, kor han plutselig trampa opp trappene og inn på rommet sitt, med ett smell.. Han e snart tenåring.. Halleluja..
Litlajentå og Han i Midten sitte å har krig unna bordet, med beinå.. Te slutt fikk Kånå nok og drog jentå ett hakk nærmare seg, og ut av rekkevidden te Han i Midten..
Han i Midten e i dynamitt humør idag, og e som vanlig vaksinert mot å lya.. Så han flytta seg itte og fortsette denna beinkrigen, på tross av Kånå sine beskjedar om å holda opp.. Den guten e ekspert på å vær i opposisjon, uangripelig lite affektert og skremmande likegyldig te all tilsnakk..
” Jonas Gahr Støre kunne nok lært seg nåken nye triks av den guten, heilt klart..
Om nåken kunne fått satt Jern-Erna ut av fatning, så måtte det vært Han i Midten.. Garantert.. Eg trur Jern-Erna hadde ligna meir på ein lekk utrangert russisk reketrålar, på vei te havets bunn.. Itte ein ittemiddag med Han i Midten i toppform.. Enn ein stødig statsminister, med stålkontroll på Støre sin opposisjons politikk..
Men, Kånå e ikkje nåke lekk russisk reketrålar, hu e meir som ein hurtiggåande torpedobåt med ett arsenal av våpen, som smidig manøvrere seg rundt i hverdagslivets hav.. Og i ett eksplosivt byks etterfulgt av ett – Nå.. Nå e det nok.. ! .. Så hukka hu tak i urokråkå og nappa han med seg opp på rommet sitt, med klar beskjed om ikkje å komma ner før han kunne oppføra seg..
Eg blir egentlig lika øverraska kvar gang, når Kånå plutselig får nok.. Og eksplodere i ett inferno, som bare ei Kåna kan..
Hu ryke te værs som ein nyttårsrakett, frese avgårde mot himmelen som ein scudrakett før hu detonere i ett pandemonium.. Før hu dale fredfylt mot bakken igjen, som ein Navy Seals soldat på ett topphemmelig tokt.. Han i Midten holdt seg klokelig på rommet sitt ei stund.. Mens Kånå fant ut at hu og Eldstemann sko kjøra avgårde for å handla..
” Hu tenkte det va trygt å lura seg avgårde, siå Litlajentå og Mini’en hadde gått på besøk te nåken i gatå.. Itte middagen meir eller mindre hadde oppløst seg på ett merkelig vis..
Men, den gang ei.. Eg sko ut i Bodå å henta nåke når de gikk, og sjølsagt stod Mini’en rett ute i gatå og ville vær med.. Nåke som endte i ein øredøvande hylekonsert fra ein mildt sagt fornærma Mini.. Sjøl om han hadde fått vær med på Toys’R’us, dagen før.. For å gjør kaoset meir eller mindre komplett, kom Kånå heseblesande inn i carporten igjen, akkurat når eg hadde fått roa “Van Halen” ..
Gudhjølpe meg og herrens hærskare.. Hu hadde glemt lommabokå, og klarte glatt å aktivera “Brøleapen”, som igjen satte igang ein tirade man seint vil glemme..
Te slutt fikk eg bestukket fjotten med ein is og litt tegnefilm.. Det blei ivertfall stille.. Då kom Litlajentå heim og lurte på kor dei andre va.. Tjera vena meg, hu sattejo igang med ett helsikkes spetakkel nere i gangen når eg sa det, for hu og ville jo vær med.. Mini’en ville ikkje vær nåke verre, så han våkna jo og te livet igjen han og..
” Så då hadde eg plutselig ein “nydelig” Opera duett, på fullt volum..
Ein pakke kakemenn måtte te for å ordna opp i denna balubaen, sammen med ett glass brus.. Gjerna ikkje heilt pedagogisk korrekt, men på ein fredag itte ei spinnvill arbeids uka.. Så drite man i pedagogisk korrekt.. Man kan gjør mye for å oppnå ett bittelite øyeblikk av idyll og harmoni, akkurat då..
Når det endelig hadde roa seg litt, og kidsa satt fint i sofaen så tok eg sjangsen på å gå på dass..
Bare for å bli møtt av to smårollingar med verdens dårligaste pokerfjes, ihvertfall ein av de.. – Me har ikkje tatt is altså, pappa.. Seie Mini’en, før eg forsåvidt har fått øvesikten.. Litlajentå kikka perplekst på Mini’en med ett oppgitt blikk.. Sjølsagt hadde de tatt is, som de gjemte bak ryggen sin.. Eg kunne egentlig ikkje sei så mye på det, eg hadde forlatt de i løvens hule, aleina..
Så det va forsåvidt ris te egen ræv.. De fikk sitta litt te før eg tok Mini’en med meg ner, og gjorde han klar te leggetid.. Ei bok blei lest, me sang ein sang og to før Mini’en nærmast sovna før han traff putå..
Eg hadde ikkje kommen meir enn halveis opp i trappå, når Han i Midten som hadde lurt seg ut dørene, itte Kånå gjekk.. Kauka – HALLOOOO, når han kom inn den samma dørå, igjen.. “Van Halen” våkna og sette igang sin tredje konsert for kvelden.. Han i Midten smaug seg ydmykt opp trappene forbi meg.. Eg trengte ikkje sei nåke, eg trur han forstod.. ‘
5-6 sanger seinare, så sov trollet igjen.. Eg rusla motlaus opp trappene, og sko te å gå bort i sofaen.. Men, sokkane hang fast i gulvet.. Himmel og Hav…
Litlajentå hadde fått ett lekekjøleskap av Svigerfar, og i ett svakt øyeblikk har eg latt hu få ha saft på ein vannbeholder.. Som Litlajentå har traska rundtomkringfallera i stuå og skvetta over alt med.. Igjen, så har eg skutt meg sjøl i rævå.. Hu hadde jo fått lov.. Han i Midten ropa fra loftet om eg kan hjelpa han med nåke, så eg snur og går videre opp trappå..
Og møte ett sodoma uten like.. Han har funnet fram ei madrass han ikkje har lov å finna fram, sikkert for å turna i loftståvå.. Leker ligge strødd øve alt.. Der Kånå hadde rydda te det blei strøkent igår..
” Eg va på randen te å gi fullstendig opp.. Å det e nærmast før helgå har begynt..
Eg sett fysakken te å rydda rotet sitt, mens eg trør madrassen inn i garderoben.. Før eg går ner på kjøkken, laga meg ein kopp kaffi og går bort i sofaen for å setta meg..
Det høyrest ut som om eg har borrelås unna sokkane, på veien bort..
Eg synke sammen i ein smulehaug av kakemenn, det må nå nærmast vær ein halv kakemann som ligge igjen i sofaen.. Men, men.. Itte at eg har fått summa meg litt, Kånå kom heim med ei iskald ei og kidsa har forsvunnet på rommene sine…
Så har det forsåvidt gått seg litt te..
Herifra og ut.. Så kan det ikkje anna enn å gå ein vei.. Oppover..
Det e tirsdags morgen.. Løvet e på god vei inn i carporten igjen.. Sjøl om eg meir eller mindre renska den på søndag.. Egentlig ett godt bilde på hverdagens strabaser, for uansett kor mye man streva for å få kabalen te å gå opp kvar dag.. Så får man nye kabaler slengt midt i andletet, så snart man står opp..
Akkurat som løvet ubønnhørlig finne veien inn i vår carport, igjen..
Idag så holdt eg til og med på å forsova meg, men spratt ut av loppekasså i siste sekund.. Eg hadde akkurat fått pussa tennå, tatt ein kattavask i andletet og fått på meg arbeidsklærnå.. Når eg høyrte Kånå som oppgitt kauka ut te kidsa i heimen.. Mini’en hadde som vanlig parkert i midten, i løpet av nattens mulm, og plaga livet av Kånå så snart alarmen hennas ringte.. – Ska me stå opp nå.. E det måren.. Mamma, maaaaamma… Våkn opp, då…
” Tjera vena meg..
Han hadde lurt seg opp på loftet og vekka Han i Midten med bravur, itte å ha blitt kasta ut av rommet våras.. Og det va det Kånå hadde fått ett lite anfall av, for ein Han i Midten som står opp på feil fot.. Det e som ein krigsfregatt med slagsida.. Ikkje akkurat enkelt å få på rett kjøl igjen, mildt sagt.. Litlajentå stod med søvndrukne auger i gangen, når eg forsiktig åpna dørå for å kikka om kysten va klar..
Sånn at eg gjerna kunne smyga meg usett ut dørene, og forlata slagmarken før eg blei involvert..
Men, i det sekundet hu såg meg så pratt augene hennas opp, før hu brølte av full hals.. – Maaamma, pappa e heima ennå.. Han har ikkje gått på jobb ennå.. Svarte, salte bananer.. Eg tok ein kjapp avgjørelse, smaug meg rundt dørå pg forbi Litlajentå og sett fart mot utgangsdørå.. Men møtte alle mødres “hangarskip” rett før eg va på sikker grunn..
” Eg forstår nå ligningen som toastmastere drog i søster mi sitt bryllup.. Når han drog ein morosam historia om kossen mor mi møtte far min..
For far min hadde vært ett flott ensomt seilskip, som seilte ubekymra rundt i ungkarlivets hav, før han ein dag traff ett fullblods krigsskip.. Som liksom sko speila mor mi.. Det blei litt humring i salen, den gangen.. Han ante vel ikkje kor godt han traff spikeren på hovudet, han toastmasteren.. Som sikkert drog denna i kvart bryllup.. For mor mi har alltid vært ett fyrverkeri av ei Kåna..
Og nå stod eg lika foran ett armert hangarskip sjøl, kor heila arsenalet av våpen va i full beredskap..
Gode råd va akkurat nå gull verdt, men ingen satt på skuldrene mine å kviskra de inn i øyra mitt.. Så heilt uten grunn, tok eg hendå mine opp og plasserte på kvar sia av hangarskipets utkikkstårn, og ga det ett realt smellkyss.. Skipet blei så øverraska at det frøys te som is, totalt utspilt av min lille geniale manøver.. Og før det kom te seg sjøl, hadde eg trødd arbeidsskornå på meg, snodd meg rundt baugen og styrta ut dørå…
” Og ut i stillt farvann igjen.. Puuh.. Det gjekk jo greit, tenkte eg for meg sjøl, mens eg kjørte te jobb..
For så å komma på at hangarskipet om ikkke lenge, og komme opp her..
At Litlajentå e nåke kvikk i replikken, det har me erfart både titt og ofta her i heimen.. Som si mor så e hu sjelden rådlaus, når det komme te verbale løysninger i ei vanskelig ordveksling.. Og det har blitt nåken små gullkorn av nåken innlegg av det.. Hu har, te oss andre i familien store underholdning, gått rett i strupen på mor si, opp te fleire ganger..
Når hu ikkje va heilt enige om leggetiå her i heimen, og fant ut at hu sko flytta ut.. Men ikkje fikk gehør for sin krav..
Eller når hu slapp ein snikande sidevind i sofaen, når me satt og kosa oss med ein film.. Og når me formante at sånt nåke ikkje va fint å gjør, så svara hu bare at – Jesus feis og.. For å rettferdiggjør luktå som nærmast hadde limt seg fast i luftå.. Eg har skrevet det før og kan ikkje gjenta det nok, hu har blitt altfor lik mor si.. Sånn med tanke på den kvikke kjeften altså, ikkje fisingå..
” Og her i helgå så slo hu te igjen, sterkt inspirert av si kjære mor, vil eg tru..
For Mini’en hadde jaggu meg vært ein håndfull på søndags ittemiddag.. Der han nåke øvetrøtt raste rundt i heimen, og gneldra som ei småsulten garabikkja.. Itte operasjonen med mandlene så fikk han ein sånn skikkelig tegneserie stemme, og spesielt når han klaga seg øve et eller anna.. Nåke som hadde vært ein gjengangar, nærmast heile søndags ittemiddag..
Nåke som toppa seg kraftigt under middagen, når han blei nekta å sitte med Ipad’en med middagsbordet.. Ein tirade av ein klagasang ploppa ut av kjeften hans.. Maten va heller ikkje god nok..
Eg og Kånå har nærmast blitt herda nå, sjøl om stemmen hans har kommen seg litt.. Men, han har vært litt forkjøla i det sista, og denna ittemiddagen så va han sur som ei skål med nypressa sitroner.. Så itte 3-4 minutt med konstant pipeklaging med kraftig helium klang, trur eg ikkje Litlajentå takla meir.. Og med ei ikkje så reint litå streng mina kikka hu på Mini’en, oppretta øyekontakt og slengte ut ein skarpladd kommentar..
– Herreguuuud, Max.. Nå må du lukka brødboksen altså, så eg får matro… Forstått.. Mens hu holdt blikket hans, fast som stål..
Mini’en kikka perplekst øve på meg.. Men eg kikka kjapt rett i tallerkenen av frykt for å brasa ut i krampelatter.. Han prøvde Kånå, men hu hadde gjemt andletet i hendå sine, mens skuldrene begynte å rista.. Han kikka på Litlajentå igjen, som satt lika fast i blikket og kikka stramt på ham.. Det va heilt klart at Mini’en nå satt mellom barken og veden..
Det e ikkje ofta han blir irettesatt på den måten fra Litlajentå.. Og lika sjelden e det at hu får nok av han..
De e stort sett som erteris dei to rabbagastene, kor hu finne på fantastreker og han utføre de.. Han e hennas lille håndtlangar som utføre Litlajentå sin ramp, med stor iver og ekstrem forsiktighet.. Ein gang må eg bare få filma han, når han liksom trur at me ikkje ser han, og liste seg øve gulvet.. Nett som ein teaterfigur som øvedrive kraftigt, for å illustrera at man snike seg fremover..
” Det e høge kneløft med krumbøyd rygg og ett merkelig uttrykk i andletet.. Det e eit nærmast ubetalelig syn..
Men, nå satt han og visste ikkje heilt ka han sko foreta seg.. Litljentå hadde vendt oppmerksomheten mot maten sin igjen, Kånå satt fortsatt og rista mens eg betrakta Mini’en i augakanten.. Lippå va dukka opp, men han visste ikkje heilt om han sko tørra å grina.. Av frykt for endå ein irettesettelse fra Litlajentå.. Augene va svære og hadde ett trist drag øve seg, itte å ha fått kjeft fra “Sjefå”..
Men te slutt så gjekk luftå ut av han, skuldrene sank sammen og han begynte å spisa maten, som han ikkje ville ha, alikavel..
Ipad’en fikk ligga ifred på stuebordet og ro og orden va igjen oppretta med middagsbordet.. Eg løfta blikket og kikka på Kånå, hu hadde endelig stabilisert ristingå og kikka tebake.. Og då va det gjort.. Eg sprakk ut i krampelatter te tårene rant, Kånå likaså.. Kidsa forstod ingenting.. Og den roen Litlajentå hadde oppretta, med sin skarpe kommentar og blikk av stål..
Den va nå ødelaggt av 2 foreldre på vei langt ut ein euforisk krampelatter av episke dimensjonar.. Gudhjølpe meg…
Litlajentå kikka bare irritert på oss.. Mini’en forstod ingenting, men slengte seg på latterkulå i rein sympati.. Før “Sjefå” fikk nok, tok maten sin og marsjerte ner på rommet sitt..
– Herreguuuud, for ein familie eg har.. Kauka hu te, før hu runda svingen i trappå..
Og Kånå som nettopp hadde samla seg bittelitt, blei dradd ut i ei ny bølga av elleville latterhikst.. Som sjølsagt smitta over på meg og Mini’en.. Men, hu har vel litt rett, Litlajentå..
Idag, så har det vært ein slags merkelig dag, itte gårsdagens eskapader på Tysværtunet Kulturhus, og bLEST opptredenen.. Eg hadde egentlig ikkje tenkt å dra det så mye meir ut, men i løpet av dagen så har det kommen inn så mange meldingar, kommentarer og lignande.. Både fra folk som bare har sett videoene, folk som va der og andre som har sett innlegget eg skreiv, i ittekant..
Og alle har vært einsidig positive.. Ja, nesten i øvekant av ka man kunne forventa, eller ihvertfall håpa på..
Eg starta dagen halv 8 idag, med ein Mini som heldigvis ikkje va i fyr å flamme.. Og som til og med klarte å kviskra littegranne, både på veien opp i stuå og når me satt i sofaen og kosa oss med Barne-tv.. Sjølsagt, itte ein liten halvtime i paradis, så va det slutt på freden.. For itte ett par kopper med kaffi innabords, som igjen satte fart i systemet.. Så lurte eg meg ner trappå og ein tur på dass..
” Mini’en, som satt så ett lys i ca 2 minutt, itte eg traff rammå.. Fant plutselig ut at eg ikkje satt på siå av ham lengre, og kauka ut itte meg, så resten av heimen våkna med ett brak.. Typiskt..
Eg tenkte eg sko gi beskjed te han, når eg gjekk ner på dass.. Men tenkte for meg sjøl, at han satt jo så fint og kosa seg, så eg lurte meg ut av sofaen og lista meg ner trappene, istedet.. Så når eg høyrte Litlajentå tusla forbi i gangen utanfor dassdørå, og Han i Midten kom trampande ner fra loftet, som ein elefant.. Då angra eg litt på at eg valgte snikmetoden, rett og slett..
Men, alt i alt.. Når man faktisk hadde hatt ein fin morgen, som ikkje starta skikkelig før klokkå hadde tippa godt over åtta.. Det ska man ikkje kimsa av, sånn egentlig..
Og når man på toppen av det heila får så masse flotte tebakemeldingar, når man har gjort nåke man absolutt ikkje trodde man kunne, eller mestra.. Ja, då e det e nesten litt overveldande.. Men, hjølpe meg kor kjekt.. Tenk kor bra det kunne blitt, om eg gjerna hadde hatt litt meir tid te å forbereda meg, enn bare ein kveld i forveien..
” Men, men.. Tusen Hjertelig Takk.. Te alle som har kommentert, sendt melding og forsåvidt på ett eller anna vis, gitt meg bestått på denna oppgavå her..
Eg skreiv i innlegget tidligare idag at denna dagen sko det bare slappast av, for eg va rett og slett heilt utkjørt igår, både mentalt og fysisk.. Itte både show og handleturen våras.. At eg meir eller mindre e sylte forkjøla, hjalp jo heller ikkje på.. Så igår kveld itte eg hadde skrevet kveldens innlegg, gjekk eg og la meg og slokna på null komma niks..
Her i innlegget tidligare idag, så nevnte eg nåke om at Kånå “muligens” hadde heilt andre planer, enn avslapping på tapetet idag.. Og bare sånn for bekrefta mine egne mistanker der, så fikk eg vel meir eller mindre rett i det..
Men sånn egentlig, så va det heilt greit.. Eg begynte til og med heilt av meg sjøl idag, for høsten har virkellig kommen med stormskritt.. Og med høsten så komme lauvet.. Og eg trur våras carport e ett skikkelig populært løvinntak, her på rekkehuskomplekset våras.. Det e ikkje måte på ka mengder med løv, som vinden legge igjen inne i carporten vår..
” Så eg begynte der itte eg hadde kledd på Mini’en og sluppet han ut.. Og fant fram kosten og renska heile carporten for løv..
Med det samma eg styrte på så kom eg på ein reklame eg hadde sett på tv, for syklane te meg og Kånå står alltid i veien.. Ein om ett sånt sykkelstativ i taket.. Kor man bare hekta sykkelen fast, og vridde den rett opp unna taket.. Sånn at den ikkje tok plass på bakken meir.. Me har jo ikkje så god Bodplass her i heimen, ihvertfall ikkje når eg må rydda plass te meg sjøl inni der, innimellom..
Så ein slags plan om å mekka i hop nåke lignande greier, begynte å bre seg i hjernebarken.. Det ville jo vært heilt genialt her hos oss..
Eg vett ikkje heilt kim som va mest øvgidde av oss, når Kånå kom ruslande ner.. Og fant meg hengande opp unna taket i carporten og styrte på, ein carport tom for løv til og med.. Men eg hadde skrudd ner nåke greier, som eg hadde brukt te å henga den gamle takboksen våras opp med, inne i bodå.. Og va i full gang med å skru de opp igjen, opp unna taket i carporten.. Når Kånå kom ut og kikka forbausa på meg..
Kånå, som allerede hadde laga kjøttkake middag klar, og satt ein bolledeig.. Hu blei faktisk såpassa inspirert itte syklane våras kom på plass der oppe, at hu likaså godt sette igang å rydda videre, inne i Bodå..
Det va nesten så eg begynte å lura litt på ka skumle planer hu hadde nå, som øvetok heile jobben min med bodryddingg.. Men eg fant ut det va best å holda kjeft.. Eg har lært meg at eg stort sett får vita årsaken te det eg lura på, om eg bare holde kjeft lenge nok.. Nåke eg som regel aldri klare.. Så då får eg gjerna svaret litt før, alikavel..
Men, idag bestemte eg meg for å holda kjeft.. Å rydda den hersens Bodå, det e det versta eg vett.. Så om Kånå ville ta den jobben fra meg, så værsegod..
Det va ikkje stort meir å sei om den saken, egentlig.. Med det samma eg sneik meg inn dørene, og lot Kånå vær aleina der i Bodå.. Så bestemte eg meg for å skrua opp den der hyllå, som Kånå har masa om i ett par veker nå.. Men, eg sko ikkje gjør det med ein gang.. Det sko eg jaggu meg gjør ikveld, tenkte eg for meg sjøl.. Nesten som ein slags “Grand Finale” .. Ein siste liten god gjerning, før me voksne må finna loppekasså, og få litt “kvalitetssøvn” ..
For kanskje kunne det vanka litt “Freddan” stemning, på ein lun søndagskveld då.. Det e jo adri godt å vita..
Eller .. ?
=D
Hyllå Kånå har masa om, blei ivertfall satt opp.. =D
Det e søndagsmorgen.. Eg trur ikkje eg har sovet så godt på lenge, som eg gjorde inatt.. Alt oppstyret igår tok heilt knekken på meg, så eg va ikkje seine før eg landa i loppekasså igår.. Flokken hadde forsåvidt vært gilde mot Kånå, som hadde vært aleina med de siden eg gikk i halv elleve tiå, igår morges.. Og hadde for det mesta leka seg ute..
Kånå hadde gått amok inne på soverommet våras.. Det e nesten litt fortærande og, for hu finne nye prosjekt øve alt for tiå..
Nå va det kommen te våras rom.. Forrige uka og helg, så va det gangen.. Det e alltid nåke som må gjerast.. Eg har jo ennå ikkje fått tid te å henga opp hylla i gangen, som eg sko gjort denna ukå.. Før hu nå har lagt ett speil, nåke knottagreier og nåken bilder inne på rommet våras, te denna berømta listå.. Ei lista som aldri blir tom.. Nett som skittentøyskorgå hos ein massebarnsfamilie..
” Det e det nærmaste man komme ein evighetsmaskin, trur eg.. Ei skittentøyskorg hos ein familie med litt øve gjennomsnittet med barn..
Eg trur eg va litt “høge” når eg kom heim igår, itte ein heseblesande dag på bLEST.. Det va litt surrealistisk å sitta inne på “Green Room” med så mange anerkjente forfattere og kjendiser.. Og mildt sagt ein liten opplevelse å møta sjølvaste Hans Olav Lahlum, som på sedvanlig vis signerte bokå si med kulepenner i forskjellige farger..
Ein liten personlig hilsen fikk eg og, når han ønska meg ein god blogghøst.. Galnaste vett du..
Ikkje minst fikk eg ett lite glimt av sjølvaste Vendela Kirsebom og, der hu hasta avgårde.. Eg som hadde håpa på ein liten prat, gjekk forsåvidt glipp av det.. For eg va opptatt med Bror min og Kånå hans, som hadde Ulrik med seg.. Sønnen deiras.. Ein skikkelig skoyar som kosa seg glugg ihjel på bLEST Show med ein Onkel i storslag..
” Då får Vendela væra Vendela.. Det blir litt som når eg tapte slaget mot Mr Steinfeld, Vendela tapte mot Ulrik..
Ellers, så stakk me ein liten tur på Obs og handla igår, i ett ubetenksomt øyeblikk.. Eg vett ikkje heilt ka eg tenkte på, når Kånå spurte kor me sko handla.. Og eg svara at kunne me ikkje bare kjøra innom Obs’en da.. ?? .. Tjera vena meg.. Sjøl om me kun hadde med oss Mini’en og Litlajentå, så burde eg jo visst bedre..
Handletur med Kidsa blir aldri ein rolig opplevelse.. Spesielt ikkje inne på Obs, som har alt for mye fristelser for små barneauger..
Eg, som forsåvidt skyr handling som pesten, og heller glatt tar ansvaret for 4 galne ungar i heimen, enn å handla på dagligvarebutikk.. Og det tok ikkje langa tiå før handleturen utvikla seg te ett realt “Nei” maraton, fra oss foreldre.. Mini’en ville jo ha alt som frista der inne, og va det nåke han ikkje fikk med seg.. Så va det ei medsammensvoren som kjapt kviskra guten i øyra..
” Hu e ei utspekulert litå tutta, Litlajentå våras.. Det e det ihvertfall liten tvil om..
Sjølsagt, så ville Mini’en ut av handlekorgå når me kom te lekeavdelingen.. Den som eg hadde glemt at eg hadde tenkt å kjøra utenom, og heller snika meg forbi heilt inne med veggen, langs klær og skoavdelingen.. Kor det igjen blei ett ny liten kakafoni av “Nei” utbrudd fra oss foreldre.. Typiskt..
Hadde eg hatt vett i hovudet så hadde heller kjørt på Kiwi, som kun har det man absolutt trenge.. Og minimalt med fristelser for dei små..
Men, eg va ihvertfall ikkje aleina, eg hadde jo Kånå med.. Så litt styr hadde me jo.. Eg huska med skrekk og gru den gangen hu hadde skrevet ei handlelista fra helsikke, og sendte meg opp her.. Når hu hadde vrikka foten og ikkje kunne gå.. Og eg vingla svimmel rundt i jungelen av matvarer, shampoo og truseinnlegg, med ei utspekulert handlelista..
Ei handlelista som Kånå hadde forfatta i hytt og pine, istedet for godt planlagt som hu pleie, vil eg tru.. Ikkje ein ting stod i rekkefølge, så eg jogga jo i sikk sakk der inne..
” Eg trur Kånå godta seg skikkelig, den gangen.. Når hu sendte meg på safari i matvarejungelen, med ett “kart” skreven i rein og skjer fantaskap modus..
Jaja.. Eg øvelevde den gangen og.. Akkurat som me kom oss gjennom handleturen igår og.. Tross ein skingrande Mini’en i sin beste trassalder, og ei utspekulert tutta som kviskra manipulerande plott, inn i øyra te sin lillebror..
Men… Idag så e planen å slappa skikkelig av.. Virkelig nyta litt livet, uten at det står så mye på tapetet..
Jojo.. Man kan ihvertfall håpa at lykken står meg bi.. Alt e relativt når Kånå har fått nok skjønnhetssøvn, og trør ut av “kistå” si.. Og ganske så sikkert finne aktiviteter her i heimen te meg, som eg må gjera..
Som støvsuge den siste lille bit av energi uta av meg, som ei demonisk Vampyrinne, sammen med vampyr kidsa sine..
Men, men.. Det e nå litt skoi og.. Når det e full action i heimen..
Tjera vena meg, for ein dag.. Ein dag som egentlig starta rimelig greit, med ein heilt overkommelig mengde med gods på jobb.. Det hverken bugna over av varer eller va for lite, sånn heilt passe.. På ein måte.. Så, når både eg og Kånå va inne på terminalen igjen, itte første tur.. Så va det egentlig meiningå at Kånå sko ta turen heim, mens eg tok å lasta resten..
De hadde hatt problemer med rullebåndene på hovedterminalen på Alnabru igår, så det va forventa ein god del ekstra varer inn imårå..
Så istedet for å la varene me sko kjøra i morgen stå, så bestemte me oss for å få de ut, eg og Kånå.. Sånn at me va godt forberedt om det blir store mengder på fredagen.. Det e greit å vær godt beredt, så det ikkje blir fullt kaos og uberlang dag, på ein fredag liksom.. Så Kånå fikk ordna ett tantebarn te å møta Litlajentå, når hu kom heim fra skolen..
” Og så fylte me opp kvar vår bil, og kjørte te kvart vårt ytterpunkt.. Hu te Bokn, eg te Nedstrand.. Sånn at sonen vår blei renska for varer..
Forviklingane starta når klokkå nærma seg halv fira, og både eg og Kånå fortsatt spant rundt og leverte.. Litt trafikkproblemer, ringing te kunder og andre uforutsette hendelsar, hadde forsinka oss begge.. Og når man begge vekselsvis befinne seg i “The valleys of Dead Mobildekning”, sånn at begge ikkje hadde dekning på samma tiå..
Då e det jaggu meg ikkje lett å kommunisera, om kossen man sko løysa flokå, som me sjøl hadde rota oss opp i..
Og når me endelig i ett par sekund fikk kontakt, så snakka me jo såpassa fort og i kjeften på kvarandre.. At ingen av oss høyrte ka den andre sa, før ein av oss mista dekningen.. Snakka deg om suppa, vettu.. Eg blei rett og slett heite i toppen og klaga meg mi såre naud, der eg satt i lastebilhyttå og forbante den forbaska dårlige mobildekningen, innover i distriktene..
” Det va jo så inni granskauen typiskt at når eg hadde dekning, ja då va Kånå uten.. Eller omvendt.. Sjølsagt akkurat når me trengte det som mest..
Itte nåken minuttar i fullt villrede om kossen me sko løysa dilemmaet, så fikk me endelig skikkelig kontakt.. Kånå hadde på realt Kånevis løyst opp i flokå sjøl, mens eg hadde vært i teknologiens svarte hull.. Sjølsagt sko me henta jentå te ein av naboane på feltet idag, så det va jo litt greit å rekka barnehagen, på ein måte..
Men Kånå hadde på ett usannsynlig vis tilrevet seg overtaket, på ein strabasiøs dag som nesten hadde overmanna oss..
Ihvertfall sånn jobbmessig.. For me hadde avtalt at det fikk bli junkfood te middag idag.. Når me nærmast jogga inn dørene heima med få minutts mellomrom, så va avtalen at Kånå sko kjøra opp på og handla mat.. Mens eg tok meg av Flokken.. Men, gudhjølpe meg.. Kim som gjekk på den største smellen, det vett ikkje eg.. For Flokken virka som om de hadde spist dynamitt idag..
Og med Han i Midten i fortroppene så gikk de nærmast amok, mens ein sliten Fatter’n kava rundt i ørskå..
Og når Kånå te slutt kom heim, og eg akkurat hadde fått orden i rekkene.. Itte å ha ferska Mini’en minst 3-4 ganger på rad, mens han stille som kjettå lista seg opp på kjøkkenbenken.. For å gjør ett brekk i snopeskapet.. Ja, då hadde Kånå fått heilt feil mat te Kidsa.. Istedet for 4 barnemenyer med Nuggets, så lå det 4 cheeseburgere oppi, dandert med ketchup, sylteagurk og dressing..Og null Nuggets..
Sjølsagt nåke som ingen av våre ungar ete.. Litlajentå og Mini’en e forsåvidt storforbrukare av ketchup, men resten e de sterkt reserverte mot..
Kånå klikka i vinkel, treiv posane te seg og trampa nerøve trappene igjen.. Meir eller mindre illsint.. Det e ikkje første gangen me har fått feil, men då har det gjerna bare vært ein meny som ikkje stemme heilt.. Ikkje alle fira.. Det va jo reinaste katastrofe stemningen i stuå.. Mini’en hylskreik, Litlajentå klikka fordi hu ikkje fikk vær med mor si opp å ordna opp..
” Mens dei to eldstegutane satt og klaga seg øve kor sultne de va..
Himmel og hav…
Eg tenkte forsåvidt for meg sjøl, at eg egentlig va sjeleglad for at det ikkje va eg som stod bak disken der oppe.. Når ei mildt sagt irritert, småilter og skrubbsulten Kånå, kom trampande inn dørene for å reklamera.. Stakkars folk.. Nåken skjebner e så galne, at man nesten ikkje unne sine verste fiender det ein gang.. Men, men.. De hadde nå forsåvidt tråkka i salaten sjøl..
Eg fikk stilna Mini’en med å gi han min Pomme Frites.. Litlajentå hadde heldigvis satt seg ner med Legoen sin, og dei eldste va opptatt med ein serie på Tv’en..
Men når Kånå kom heim med rett mat så klikka Mini’en igjen, fordi han ville ha jordbærmilkshake sånn som Han i Midten hadde fått.. Men han får ikkje det meir.. Fordi ein gang når han fikk det.. Så tok han to sup og ville ikkje ha meir.. Alikavel så har han ikkje lært og laga ett haraball uten like.. Det hjelpe jo ikkje akkurat på at han e inne i ein av sine mest trassige periodar te nå, og teste oss foreldre ut te den store gullmedaljen..
” Redningå blei at han fikk smaka av Han i Midten, og satte opp ei grimasa uten like når ham endelig huska at han ikkje likte det.. Herregud..
Men… Omsider hadde me fått middagen i oss, og ein slags fred senka seg over heimen.. Det betyr at Flokken røymte huset og stakk ut.. Kånå fyrte igang med husarbeid, mens eg benytta sjangsen te å stikka avgårde te mine foreldre ein tur, på kaffibesøk.. Med påskudd om å ønska de god tur.. De ska te Spania på lørdag.. Mor mi har ikkje vært heilt begeistra for detta, hu lika seg ikkje i varmare strøk..
Men eg trur hu ser litt fram te det nå, når kveldane blir fort mørke og kulda snart sette inn..
Eg fikk med meg nåken nøster med stoff, som Kånå hadde handla inn te Mor mi.. Hu hadde bestillt pannebånd te Litlajentå.. Så egentlig hadde eg god grunn te ett lite friminutt i ein vilter hverdag.. Som forsåvidt blei nøte i det lengsta.. For når eg trødde inn dørene heima.. Så va det full gass i heimen igjen.. Dei 2 minste som egentlig hadde lagt seg, holdt ein makalaus sjau i 1 etg.. Han i Midten satt i stuå med tv’en på full guff..
” Og eg hadde glemt å henta Eldstemann hos ein kompis, som eg hadde lova på veien heim.. Det fant eg ut når eg spurte Kånå om kor han va henne… Kånå himla med augene og rista oppgitt på hovudet..
Så joda.. Stort sett e det mesta som normalt.. Hverken meir eller mindre…
Det gjekk plutselig opp for meg igår, når eg endelig parkerte i sofaen.. Itte nok ein heseblesande dag.. At nå e det bare 3 dagar igjen te eg ska debutera muntlig, på bLEST Litteratur Festival.. Tjera vena meg.. Ka i all verden e det eg har rota meg opp i.. Detta har garantert ikkje vært særlig gjennomtenkt, va det førsta som slo meg.. Når eg kikka inn på laptopen og ett slags manuskript som eg har begynt på..
“Velkommen” .. Va alt som va oppført i detta “fabelaktige” dokumentet eg hadde oppretta, lika itte eg gjekk på ein smell og heilt av meg sjøl rota meg opp i detta “uføret” ..
Den gangen tenkte eg vel at “Jaja, det e kjempelenge te bLEST, så eg har god tid..” .. Jojo, nå e det 3 dagar igjen, ikkje 3 månader.. Og igår, så åpna eg detta prosjektet, for å sjå kor langt eg va kommen.. Hjølpe meg.. Detta kan jo bare gå lukst te skogs, spør du meg.. Nåken kunder eg levere te holdt jo på å daua av latter på jobb idag, når eg svara på om eg va klar.. – Ja, sjølsagt e eg det.. Eg har ivertfall gjort ferdig innledningen.. “Velkommen” .. Sa eg..
” Men, men.. Eg ska nok få gjort meg ferdig, vil eg tru.. Bodå e jo satt opp inne på Tysværtunet, så eg e jo nødt te å få rævå i gir, eg og..
Ska eg vær komplett ærlig oppe i det heila her, så begynne eg vel muligens å angra ein liten smule på toskaskapen min.. Og at eg ikkje heilt klara å styra kjeften min, innimellom.. Eg holda “Eit slags Stand Up Show”, liksom.. Men, det sa eg te meg sjøl når eg begynte detta eventyret og.. Eg blogga liksom.. Kor gale kan det gå da, det e vel ingen som vil lesa ein blogg om ein halvgalen familie, alikavel.. Ein blogg som på toppen av det heila e skreven på dialekt..
Det e nesten som når Kånå blei gravid med Mini’en.. Og me tenkte det samma.. Kor mye verre kan det vær med 4 ungar, kontra 3..
Eg har skrevet det før og eg kan vel bare skriva det igjen.. Nåken ganger i livet så har man rett, andre ganger feil.. Og meir feil trur eg aldri me har tatt.. Misforstå meg rett her, for Mini’en har jaggu meg gitt oss gleder store som fjell.. Men, gudhjølpe meg for ein utfordring livet blei som småbarnsforeldre, itte den kraftpluggen kom te verden..
” Og feil tok eg med bloggen og, pessimist som eg va, når eg håpa på 50 – 100 leserar.. Sånn ca..
Nå.. Når eg klara å vær litt aktiv i ein mildt sagt strabasiøs hverdag, så dette det inn leserar og nye følgere som perler på ei snor.. Her i vekå va det godt øve 3000 leserar ett par dagar på rad.. Facebook siden har snart 5000 følgere.. Så at eg e realistisk pessimist foran denna famøse opptredenen på bLEST Litteratur Festival, det kan gjerna vær ein god ting..
Det e ikkje godt å sei.. Eg trur bare det får gå sin gang, tenkje eg.. Har man sagt A, så får man bare sei B og..
At bLEST har blitt såpassa inspirert av bloggen, og både invitert meg, og laga ett slags Boden hjørna.. Det kan eg vel ikkje anna enn ta som ett svært kompliment, og gjera mitt besta for at det ska bli ei bra greie.. Gjør man så godt som man kan, så går det stort sett bra.. Vil eg tru.. I min lille verden så har eg ikkje akkurat truå, på at det dukka opp så mye folk..
Sko det motsatta skje, så får det bara vær ein bonus.. Tenkje eg.. Eg vett jo ærlig talt ikkje ka som e verst, som eg skreiv her tidligare.. Masse folk, eller ingen..
Det blir heilt sikkert ein lærerik, spennande og nervepirrande lørdag.. Og sko det gå lukst te helsikke.. Så får eg bare stikka og gjemma meg i Bodå.. Te alle har gått heim..
Det e lenge siå eg har vært så glad, for at det ihvertfall e ei Bod i nærleiken..
Men.. Eg får høyra på far min sine visdomsord, når eg har spurt han te råds tidligare.. – Det går som oftast bra, det har ein tendens te det, seie alltid han.. Så me får bare satsa på han får rett på lørdag og..
Idag, så har eg forsåvidt gjort ein god del meir enn igår.. Ikkje det at eg tenkte eg måtte gjør litt opp for gårsdagen.. Kor eg meir eller mindre ikkje gjorde ein skitt.. Men, fordi eg ikkje hadde nåke valg.. Kånå bestemte eg sko gjør det, nemlig.. Og når Kåner har bestemt nåke, så har man to valg.. Man kan enten gjør det, eller man kan gjør det med ein gang..
Idag.. Så va det heilt klart at det sko gjerast med ein gang.. Og ikkje i neste veka.. Eller vekå ittepå.. Men idag.. Enkelt og greit..
Så sjølsagt begynte eg ikkje med eingang, men satte meg ner å skreiv ett innlegg istedet.. Eg måtte jo gjør det ferdig.. I og med at eg hadde begynt på det tidligare idag.. Når Kånå lå og sov.. Altså, idag morgens.. Men, når Kånå tross forkjølelsen sin gjekk amok med støvsugar og vaskebøttå, så innsåg eg at det gjerna va på tide å gjør litt forskjellig.. Sånne ting som har irritert Kånå i månadsvis, og eg ikkje har hatt åndå te å iverksetta..
” Men trusselen om Bodå hadde vært høyst virkningsfull, i ittemiddag.. Så eg fant fram sparkel og pussepapir, og kjørte på nere i gangen..
Kånå ville ha ein vegg i ein anna farge enn kvitt der nere, og har masa om det siå me flytta inn.. Og mens sparkelen tørka, så hengte eg opp ei hjerteforma hylla inne på Litlajentå sitt rom.. Som hu hadde masa om.. Hjølpe meg.. Eg e nesten som mellom barken og veden, vettu.. De kommandere i alle endar, dei her kvinnfolkå i heimen.. Men, idag blei det endelig gjort te øredøvande jubel, fra ei fornøyd Litlajenta.. Kånå applauderte og, såvidt..
Ittepå spiste med middag i ein fei, før det bar sporenstreks ner i gangen igjen..
To strøk blei skvetta på veggen i rekordfart.. Det e godt tørkever i år.. Ihvertfall inne.. Før Kånå begynte på ett bademaraton med 4 galne ungar, som absolutt ikkje va klar for leggetid ittepå.. Spesielt ikkje Mini’en.. Han va ikkje trøtt i det heila tatt, kauka han.. Men slokna 2 minutt itte han va kommen i loppekasså.. Litlajentå likeså.. Eg blei sendt avgårde for å fylla diesel på bilen te Kånå, så den va klar te imårå..
Og når eg kom heim blei eg overfalt av ein GIGANTISK edderkopp i carporten våras.. Tjera vena meg.. Det va såvidt eg strøyk med, av skrekk..
Kånå kom ilande te når eg kom vaklande inn i gangen, og skreik itte hjelp.. Mens eg vifta med armane te alle kantar..
Eg kunne ikkje anna enn kasta klernå og hoppa lukst i dusjen.. For edderkoppen som hadde krasja mitt i andletet mitt, når eg kom gåande inn i carporten, den va sporløst fordufta.. Den hadde heilt sikkert hoppa av ute, sa Kånå lattermildt.. Mens hu lurte på kor store den va.. Gudhjølpe meg, sikkert den største eg har sett, prøvde eg å forklara hu.. Med svære auger og kvasse klør…
Garantert giftige og.. Minst..
Eg trur du hadde daua av skrekk, lenge før giftå dens hadde drept deg.. Lo Kånå imot meg, mens eg hoppa inn i dusjen.. Og hu sjangla opp trappene med latterknekk i knærnå.. Det e ikkje mye medfølelse å få i fra den kanten nei.. Tenkte eg med meg sjøl og skrubba både håret og kroppen, te eg va sikker på at det ikkje va nåke edderkopp der..
Jaja.. Hu ler ikkje når ein sånn monster eddis endelig får has på meg.. Eller angripe hu i carporten..
Men, heilage jul.. Når eg tenke meg om nå.. Her eg sitte og skrive om kveldens skrekkinngytande opplevelse.. Så gjekk forsåvidt Kånå for å dusja itte dagens strabaser med både husvask, middagslaging og stell av ungar..
Og om eg ikkje huska heilt feil nå, så jumpa vel eg ut av dusjen ganske så tidlig..
Fordi det ikkje va meir varmt vann..
Jaja.. Det e vel bare å stålsetta seg, finna fram liggeunderlag og sovepose før eg rusle ner te edderkoppane i Bodå…
