Forord..

Eg har vel gjerna funnet ut itte ei god stund med relativt slakk frekvens, mellom innleggene.. At det bare e å setta seg ner når nåke begynne å rulla oppe i skallen, og rett og slett bare skriva i vei.. Eg gjorde det tidligare og som oftast på mobilen.. Det va gjerna dei innleggene som ofta slo skikkelig te, fordi eg gjerna ikkje satt heima og overtenkte det eg holdt på med..

Men bare skreiv meg tom, om dåkke meina ka eg forstår, liksom..

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Andre ganger måtte eg gjerna sletta halva innlegget, fordi når eg skrive på mobilen så e det begrensa med tekstlinjer, som e synlige.. Dermed blei det vanskelig å huska, at man gjerna hadde brukt ett ord eller uttrykk 3-4 ganger allerede.. Og om eg ikkje publiserte akkurat det innlegget eg hadde skrevet, så kunne eg bruka det som ett utgangspunkt te ett anna..

Nåken ganger va gjerna innlegget heilt ræva, og egentlig kassert.. Men så va det gjerna ei tekstlinja og 2, som virkelig fenga.. Og som blei lagra i notatene mine, på mobilen.. Og som endte opp som ett lite humoristisk Kåseri ikveld.. =D

Menn e som Hundar og Kånå e ein Katt…

Siden Kånå tidligare idag hadde ein sånn skikkelig “hundadag”, så kom eg på ett innlegg eg skreiv for lenge, leeeenge siå.. Men som aldri blei publisert, den gangen.. Eg sko gjerna sagt eg ikkje visste koffår, og at det va ett fantastisk innlegg som det bare va å posta nå, uten redigering.. Men då hadde eg ikkje snakka sant.. For innlegget va heilt ræva dårlig skrevet, og ideen såpassa toskjen, at eg va ikkje så idiot at eg la det ut, hverken den gangen eller nå..

Men, så stod eg å tok ut av oppvaskmaskinene idag, mens eg tenkte med meg sjøl at detta.. Ja, detta får sikkert Kånå te å skikkelig premiera meg..

For sikkerhetsskyld, så satte eg inni det som va skittent og, for å vær sikker på at det sko bli lagt merke te.. Før eg gjekk å satte meg i sofaen.. For så å gjør ein tredje ting som plutselig manifisterte seg innenfor pannebrasken.. Kanskje eg sko slått den på også.. Som ein storslått Grand Finalê.. Kronen på mesterverket, liksom..

” Så eg reiste meg med stoisk ro og rusla arrogant bort te maskinen, lukka dørå bittelitt opp og kikka ner på instrumentpanelet..

Ett instrumentpanel som lyste opp mot meg, med symboler som ligna på greske hieroglyfer.. Eller nåke lignande.. Jaja, det der får bare venta litt, sa eg te meg sjøl og lukka den heilt ned, vippa elegant opp tablettskuffå og slapp ein tablett ner i skuffå.. Ein tablett som eg stod å kikka på i nåken minuttar, og lurte på om plastikken sko vær av, eller på..

Eg gjekk for av.. Det va uansett det tryggaste alternativet, kor det kunne bli minst trøbbel om det va feil.. Resonnerte eg meg fram te..

Dørå gjekk opp og stod igjen med hieroglyfene lysande mot meg, kor gale kan det gå om eg trykka feil da, undra eg på for meg sjøl.. Og trykka te det stod minst 70 grader, tenkte at ein sånn Eco knapp sikkert va miljøvennlig og fant ein aen som ligna på ein Play knapp.. Eg trykka den ner, lukka dørå og stod å venta litt..

Nåken sekund seinare begynte maskineriet å rumla, Mission Completed.. Heilt uten at eg hadde fått beskjed, til og med..

Gevinsten for detta stuntet kom garantert ikkje te å vær småtteri, rekna eg med.. Før eg grabba te meg sprayflaskå med ett eller aent oppi, spraya ganske så raust både på komfyr, kjøkkenbenken og spisebordet.. For så å finna ei filla å tørka reint i samme rekkefølgen, men fant ut at det muligens va bedre omvendt.. Det kunne umulig vær meiningå at kjøkkenbordet sko bli så fett, når man forsåvidt vaska av det..

Så eg fant ei ny filla og gjorde det samma ein gang te, nå sjølsagt omvendt.. Det gjorde susen, og kjøkkenet både lukta reint og skinte som stjerner, i fra taklyset..

Plutselig kom Han i Midten heim, 1 time før han hadde avtalt med Kånå.. Ei Kåna som igjen hadde kjørt avgårde på trening, men idag med Litlajentå som sko på Rg – Lek, kor Mini’en og hadde hengt seg på.. Så då fyrte eg han igang med leksene.. Eg tenkte at om kjøkkenet va gullande reint, Han i Midten ferdige med lekser og ein oppvaskmaskin som durte av stolthet unna kjøkkenbenken..

” Ja då va veien te paradis belagt med brostein av gull, og Fatter’n kunne nonchalant marsjera lukst inn i Edens hage, te kvelds.. Garantert..

Og nå, så ska eg bevega meg inn på tematikken som eg hadde tatt føre meg, i detta berømta kasserta innlegget.. Det som eg nevnte innledningsvis, men som aldri blei publisert utover etaren.. Som tok føre seg at om ikkje me menn e litt som hundar, på ein slags merksnodig måte.. Der me spankulere gjennom livet, på jakt itte belønningar, for ting me gjerna meine bør belønnast..

Me e nett som nåken enkle skapningar som generelt sett e enkle å dressera, og oppføre oss stort sett fint om me blir behandla greit..

I detta innlegget, gjorde eg ett stort nummer ut av at våre kjære livspartnere, kunne læra litt av kossen ein god “hund” burde behandlast.. Sånn at de sjøl gjerna kunne få ein god gevinst ut av det, altså ein slags premiering for utførte tjenester.. Som igjen ville løysa all verdens par problemer og senda skilsmissestatistikken te bunns..

Problemet i det innlegget, va at eg ikkje tok hensyn te ka kvinner e lettast å identifiserast med, i dyreriket.. Men kjørte kun på fra ein manns ståsted..

For me menn e litt som hundar, på eit merkverdig vis.. Fordi me logra med halen når me får ros, og liksom skyte brystet fram og e skikkelig fornøyd med oss sjøl.. Eller springe lukst å gjemme oss, med halen mellom beinå når me gjerna har tråkka i salaten.. Og går varsomt rundt å observere om kysten e klar, når bølgene har lagt seg..

Me blir som overlykkelige valpar når vår kjære partner, kanskje hinta frempå om litt gymnastikk i loppekasså, te kvelds..

Men, ende som oftast opp som muntert bedrøvelige småvalper, med svære kulerunde triste auger.. Fordi partneren snudde ryggen te og begynte og snorka itte 3-4 drag med pust.. Me komme løpande når de laga middag og kneka oss innte de, men sitte i sofaen og fise skamløst ein time seinare.. Og så har me ein ubetinga frykt for støvsugaren, som me ihvertfall dele med kvarandre..

” Og ingen har ein meir slåande lik evne te å sjå både Toskjen og Søt ut, på nesten ei og samma tid, enn menn og bikkjer..

Og at me aldri komme te å forstå kvinner, og omvendt.. Det e fordi me egentlig e nødt te å stamma fra to forskjellige raser.. For kvinner e akkurat som kattar.. Og i mitt forrige innlegg, som heldigvis aldri kom på trykk.. Så hadde eg ikkje den variabelen med i ligningen.. Og at hund og katt ikkje akkurat alltids e den beste sammensetning, det e vel ein kjennsgjerning..

For katter elska å få kos, men gir minimalt tebake.. De e ufattelig egne og totalt uforutsigbare..

Det e totalt umulig å læra ein katt nåken triks, uansett kor mangen premier den får.. Derfor så bugne garantert mange kvinneklesskap og lignade over av klær, mens givaren som regel sitt igjen med rekningen.. Og ein katt eller kvinna som fortsatt ikkje vil utføra trikset, sjøl itte endalause forsøk.. Og der to bikkjer gjerna blir sure på kvarandre, og bjeffa litt på kvarandre før de ferdige med saken, og den blir glemt..

Så fyke gjerna to kjetter i andletet på kvarandre, og holde ett lurveleven uten like i mange timar, ja gjerna ei heil natt.. Mens de står og vekselsvis jamra mot kvarandre, eller fyke rett i tottane på kvarandre i full catfight..

Ein katt kan plutselig bita fra seg, uten nåke som helst forvarsel, spesielt om ei spesifikk uka i løpet av ein månad, e i emning.. Og når man har ei sur og gretten kjetta i heimen, bør man velga sine ord med omhu.. Men.. Det e ikkje ett heilt håpløst partnerskap det med hund og katt, for e man tålmodig og ydmyk.. Så kan man ha ett godt samliv, sjøl om man har aner fra forskjellig rase..

Og kattar e ikkje heilt umulige å dressera, om man bare bruke dei rette virkemidlene..

For sjøl om man i ett “hund og katt” forhold, som oftast blir den underlegne om man e så uheldig å vær hund.. Så kan man med list og lempe, vinna nåken kamper i løpet av ett langt liv sammen.. F.eks så e det viktig å gi mye oppmerksomhet te ein katt, og ikkje forventa lika mye tebake.. Spesielt ikkje om man har mange kattungar i heimen..

” Og når man endelig får oppmerksomhet, så må man for guds skyld nyta godene så lenge man kan.. Det kan fort bli lenge te neste gang..

Moralen i detta innlegget må vær at man som “hund” absolutt bør prøva å setta seg inn i, kossen ein “katt” fungere.. Uten at man prøve å forstå kjettå på nåken som helst måte.. Det e totalt umulig.. Nåke som e lika uforutsigbart som været her på Vestlandet, det kan man ikkje forstå.. Men å kle seg itte forholdene og ta sine egne forhåndsregler, det vil eg absolutt anbefala..

Ein dag som starta som ein regnværsdag, kan fort slå om te strålande sol.. Og omvendt..

E man klar over det og klara å vær lika fleksibel som værskiftet, så trur eg man har kommen langt.. Og man må aldri la selvtilfredsheten få ta overhånd, og tru at nå har man gjort nok for ei stakka stund.. Ånei, man må alltid vær beredt te å gjør ein ekstra innsats.. Så om ikkje ett skrikande reint kjøkken e nok te at Kånå blir i premie humør ikveld..

Ja då får eg vel bare kjørå på og heva listå te imårå.. Vil eg tru..

Kanskje det e på tide å henga opp dei bildene hu har mast om i nåken veker, mon tro..!?

=D

Det va ett fryktelig kaos på jobb idag, for nå begynne me å høsta fruktene itte folks fråtsing i Black Friday tilbud.. Eg trur nærmast eg hadde dobbelt opp av det som e normalt, med sånne netthandel kolli, som me kjøre på.. Så det va ganske så kaotiske tilstander, når eg og Kånå styrte på med sorteringå imorgens..

Men det gikk nå på ett vis idag og.. På ett tidspunkt sendte Kånå meg bort i kroken, med beskjed om å pusta litt mens eg drakk ein liten kopp kaffi..

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Eg må vel innrømma at eg såg litt svart på det, men det hjelpe som oftast å ta ein liten pust i bakken då.. Kånå kjenne meg såpassa at hu vett når det e ein liten pause som må te.. Og akkurat idag, så va det ein befrielse å bli ferdig med lasting av bil, og komma seg ut fra terminalen.. For det va ein regelrett hektisk og nåke småstressa stemning, som herska på terminalen idag..

 

” Det va omtrent som om man hadde hatt ett meteornedslag av netthandel pakker, for uansett kor man snudde seg.. Så drukna man i pakkar..

Då e det godt å få lasta opp å komma seg ut, høyra litt på radio og heller levera all galskapen som komme rennande inn.. Kåna hadde hatt ein kjapp tur nr 1, og va jaggu meg inne å lasta opp tur nr 2, når eg kom inn.. Og hasta ut dørene ikkje lenge itte eg hadde parkert.. Det va hu som fikk turen te Bokn idag..

Sikkert lika greit.. Sånn at når eg gjerna komme ut te Bokn på fredag, så har de spunnet i hopa ein ny infernalsk spøk, ute på Coop’en..

Sjøl om hu fortsatt hardnakka meina, at hu ikkje hadde nåke med den forrige å gjør.. Den kan du lesa meir om her, hvis du ikkje har fått den med deg.. Men, når eg kom inn igjen itte min tur nr 2, så ringte Kånå meg.. Og va meir eller mindre heilt i fyr og flamme, for hu sko levera ei eska te ett fiskaoppdrett, ute på Trosnavåg.. Men så va veien stengt, ei stund før oppdrettet..

 

” Hu hadde styra på med å finna ett nr for å ringa de, og når hu endelig fikk svar så fikk hu beskjed om at hu kunne jo kjøra rundt..

Kånå e jo ikkje akkurat så kjente på Bokn ennå, og det e faktisk mye meir veier der ute, enn man skulle tro.. Så akkurat det va hu ikkje så lysten på, så då hadde hu fått te ein avtale om å levera eskå, der som sjefen bodde.. Ikkje så langt ifra der oppdrettet e, sånn egentlig.. Men veien va stengt lika itte der han bodde, men før fiskaoppdrettet..

Og nå begynne me å nærma oss sjølve kjernen, i Kånå sin oppskjørta telefonsamtale te meg..

For hu hadde nå itte litt styr klart å finna detta huset te fiskaoppdrett sjefen, men når hu va på vei ut av bilen og sko levera.. Så hadde det kommen ein svær brann av ei bikkja, springande imot Kånå.. Ei bikkja som hadde bjeffa og knurra, ligna på ei løva og va garantert mannavonde, ifølge Kånå.. Og som sikkert mange har fått med seg i ett tidligare innlegg, så e Kånå litt øve gjennomsnittet redde for hundar.. (Hvis ikkje, så les detta.. ;D )

” For all del, e Kånå lika redde for hundar, som eg e redde edderkoppar, så har eg full forståelse eg.. Hjølpe meg, det ska ikkje stå på medfølelsen..

Så hu hadde kasta seg inn i bilen igjen, og spunnet der ifra i ein hylande fart, før Cujo gikk te angrep.. Og ringte heller meg å lurte på ka i all verden hu sko gjera med denna eskå, mens hu skjelte og smelte om denna bikkjå som gikk laus.. Eg klarte heldigvis å skjula latteranfallet som kom boblande opp ifra magaregionen, og ga hu beskjed om å levere eskå, på Coop’en i Føresvik..

Så sko eg ta å ringa te Atle, som oppdretts-sjefen hette.. Eg har gått på skole med ham for mangfoldige år siå, og har forsåvidt ein liten avtale om at små esker, dei kan me levera på Coop’en.. Innimellom..

Han svara ikkje med ein gang, men ringte meg opp itte ei stund.. Og blei forsåvidt ganske så forbausa når eg lattermildt forsøkte å forklara situasjonen.. Tjera vena meg, det e jo verdens snillaste bikkja, meinte han.. Og forstod nå ikkje heilt Kånå sin redsel, for den bikkja va ihvertfall alt anna enn mannavonde, det va nå heilt sikkert..

Uansett, så fikk me oss ein god latter på Kånå sin bekostning, både eg og Atle.. Og det va ingen problem med eskå, Atle sko stikka å henta den på Coop’en han.. Så fikk eg ta meg av å roa Kånå ner..

Men.. Bikkjedramaet for idag, det va ikkje over med detta.. For på vei heim fra Bokn, så sko Kånå innom te ein privatkunde på Ognøy.. Og når eg tenkte meg om i ittetid, så visste jo forsåvidt eg at dei hadde 4 Border Collier, som stort sett sprang fritt rundt, på gården.. Men, eg hadde jo ikkje tenkt på det, når eg sendte kolliet avgårde med Kånå..

Det får jo væra måte på kor mye man ska tenka på, når man allerede prøve å ta litt hensyn, te kor Kånå ska kjøra..

Kånå hadde jo fått heilt åndenød når bilen blei omringa av bikkjeflokken, nett som ulvane gjør på film.. For sjøl om bikkjene her og e snille som lam, så lika jo sånne gardabikkjer å hilsa på folk, når de først komme innom.. Mens Kånå satt stiv som ein stokk inne i bilen, og ikkje viste hverken fram eller tebake, på ka hu sko gjera.. Ikkje hadde hu hatt mobildekning, sånn at hu kunne ringa meg heller..

Takk og lov for det, egentlig.. Sko eg liksom ha krøpet gjennom røyret og skremt de vekk, eg då..!?

” Te slutt så hadde hu ringt på dørå te ett hus litt bortforbi, og fått sønnen i heimen på 12 år.. Te å væra med bort å levera eskå, og stukket ein 50 lapp i han, som takk..

Eg holdt jo på å detta om av latterkrampe, når Kånå ringte og fortalte detta.. Men, eg trur eg klarte å skjula dei verste latterhikstene, eg vett ikkje heilt..

Det vil vel visa seg når hu komme heim, idag.. Eller seinare, når eg ska legga meg og soveposen og liggeunderlaget ligge klart..

Sammen med nøkkelen te Bodå.. Det e aldri godt å vita sånt nåke med Kånå, før det e ein kjennsgjerning, hverken meir eller mindre.. Kanskje ryke eg lukst i Bodå, fordi eg ikkje klarte å la vær å skriva om detta heller..

Men, då e det ihvertfall verdt det, vil eg tru..

=D

Innimellom… Så lura eg virkelig på ka eg tenkte på, når eg begynte med denna her bloggen.. Ikkje det at eg har tenkt å slutta den av eller nåke sånt, men somme ganger når kvelden kommer.. Og eg burde satt meg ner å kost meg med ett innlegg.. Så sitte eg bare her i sofaen og skule bort på laptopen, som ligge å rope itte litt oppmerksomhet, på armlenet te sofaen..

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Og istedet for å kjøra igang med alle gode idear, som har rulla rundt oppe i topplokket, i løpet av dagen..

Så ende eg opp med å ligga og vri meg av dårlig samvittighet i sofaen, fordi jobb, ein spinnvill flokk med ungar og ein heim som så sårt trenge litt tilsyn.. Det tar så enormt mye energi.. At når kvelden komme så e det nesten skåltomt.. Eg klara nesten ikkje å forstå kossen i all verden eg har klart å produsera, alt det stoff som ligge i arkivet her på bloggen..

” Tjera vena meg.. Det e jo sikkert nok te 2-3 bøker vettu, om man tar med det som ligge på den gamle bloggen og..

Men.. Så vett eg og at denna tiå på året e knallhard, spesielt på jobb.. Og ikkje minst på ittemiddagene når eg komme heim, for plutselig så e det avslutningar i hytt og pine.. Ikkje bare for ett barn, heller ikkje for 2.. Men, for heile Flokken vår på 4 galne ungar.. Gudhjølpe meg, at eg i det heila tatt har klart å holda denna bloggen i live så lenge, det e nesten ufatteligt..

Ihvertfall når man tenke på ka eg har holdt på med, foruten å skriva ein blogg..

Mye materialet blei skreven før bloggen blei registrert, då eg skreiv lange anekdoter på Facebook veggen min.. Eg har alltid hatt full jobb utenom, både den gangen og nå.. Til og med når eg og far min bygde opp heile 2 etasjen, i huset me hadde på landet.. Så styrte eg på med skrivingå.. Og der ute gjorde me alt sjøl, foruten det me ikkje hadde lov te.. Som røyrlegger og elektriker arbeid..

Eg lærte ihvertfall ein ting akkurat på det husprosjektet, foruten at man bør selga før man kjøpe.. Og det e at neste gang om det sko bli ein, så ska ein fagmann få ta seg av sparkel jobben.. Heilt klart..

Men.. Det stoppa jo ikkje der.. For når me ikkje fikk solgt her i byen, og te slutt solgte drømmehuset på landet i stedet.. Så ville Kånå gjør ein del i rekkehuset her i byen.. Så, eg og far min satte igang igjen.. Gulvet i stuå blei skifta, vegger malt og kidsa sine rom fikk seg ein liten oppgradering.. Og litt utpå sumaren blei det jaggu meg bygd ein liten koselig terrasse, i bakgården.. Kor eg igjen gjorde alt sjøl..

Alt detta, mens eg fortsatt skreiv blogg, gikk på jobb og styrte på med alt slags aktiviteter med kidsa, på ittemiddagen..

Det sko jo nesten ikkje vært mulig å finna tid te ein blogg, innimellom alt aent som har foregått.. Ihvertfall ikkje det å skapa ein blogg som dåkke leserar har tatt så godt imot, for det e ein kjennsgjerning at ska man visa igjen med ein blogg, nå te dags.. Så må man enten ha svære silikon pupper, ha vært med på Paradise Hotel eller kanskje rett og slett bare skriva rykande gode innlegg..

” Ikkje har eg vært med i Paradise Hotel og silikon pupper har eg ikkje.. Så då e det bare ett alternativ igjen..

For når man ikkje har de fordelene så mange flashe fram, i innlegg itte innlegg.. Ikkje skrive nåke særlig om høyaktuelle temaer, eller ting som provosere.. Då e det jo ikkje så mye anna enn rykande gode innlegg, igjen.. For det e nok min store fordel i detta gamet her, det at innleggene mine e skreven så folk kjenne seg igjen.. Og ikkje prøve å vær nåke anna, enn akkurat det me e..

Nemlig ein familie på 6.. 2 voksne og ein flokk med 4 galne ungar, på 4, 6, 9 og 12 år.. Som leve i ett harmonisk kaos liv, fortalt rett fra hjarta, uten filter og akkurat som ett hektisk småbarnsliv e..

Ikkje skrive eg “click-bait” øveskrifter, som e laga kun for å lura folk inn te bloggen heller.. Tvert imot, vil eg tru.. Mine overskrifter e så langt fra clickbait, Seo-optimalisert og alt det der, som man kan komma.. Bilder e ofta langt ifra perfekte, og på toppen av det heila så gjere eg nåke som sikkert nesten e som ei dødssynd, i blogger miljøet..

” Nemlig å skriva på dialekt.. Kossen i all verden ska Google klara å plukka opp, å rangera mi blogg sida høgt opp i søkemotorane sine då..?!

Ikkje vett eg, og ikkje bryr eg meg heller.. Sjølsagt har eg lyst på så mange leserar som mulig, eg hadde løyet hvis ikkje eg hadde sagt det.. Man vil jo at så mange som mulig ska lesa det man skrive, spesielt når man vett at man gjerna har truffet den berømte spikeren, midt på hovudet.. Eg gjere jo ikkje det kvar gang, men eg treffe nå godt innimellom, virka det som..

Det e egentlig heilt sprøtt.. Og eg har skrevet det utallige ganger før.. At ein massebarnsfar som aldri har vært så mye som i aviså eingang, før bloggen..

Ska klara å enda opp med ein blogg som te nå, har øve 5100 følgerar på Facebook.. Blir lest av fleire 1000 leserar te dagen, når eg klara å holda koken, og e aktive øve lengre tid.. Ende opp i avisene, så på tv og te slutt ende opp med å bli invitert på ein godt respektert Litteratur Festival.. Og det stoppa ikkje der..

Det e faktisk utrolig spennande tider for bloggen vår.. Muligheter har åpna seg og det kan skje ufattelig mye kjekt fremover.. Ting eg aldri hadde trudd sko skje, det har skjedd..

Så.. Eg må gjerna legga hovudet i bløyt, og få gang på denna bloggen vår på ett litt meir regelmessig vis.. Rett og slett..

Det e jo bare å setta seg ner, når man har litt ledig tid..

Stort sett, når eg åpna laptopen og åpna “Legg til nytt Innlegg” funksjonen, og begynne på ett eller anna.. Så komme plutselig ordene som ein foss..

” Eg må bare trø øve “Dørstokken”.. Komma igang liksom.. Det e min største bakdel, trur eg.. Finna energiene te å setta igang..

Men.. Nu kør vi ..

Trur eg.. Det va det med energien, igjen då..

For kvar gang eg skrive nåke lignande som detta, så stoppa det heilt opp..      =D

Følg Boden .. Nå også på Snapchat.. 

Brukernavn : gikkbareiboden  ???

Me har vært og spist søndagsmiddag hos mine foreldre idag, og skikkelig kosa oss.. Og som mor mi sa, så må eg alltid kikka litt i gamle bilder når eg e heima.. Og idag, så tok eg ett lite minne med meg heim, siå dei her nymotens mobilane nærmast gjør bildet bedre enn orginalen.. Når man tar ett bilde av fotografiet, og lar det gå gjennom ein liten rehablitering inne i mobilhjernen..

Eg ska ikkje sei eg huska når detta bildet blei tatt.. Men eg huska den jakkå, for den va eg rimelig glad i.. Skikkelig rallyjakka..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det e nå litt skoi og syns eg, det å sitta å kikka på gamle bilder fra ei fordums tid.. Den gangen når man ikkje visste bæret av ka som lå foran seg, på livets uransaklige sti.. Og våkna kvar dag med store ambisjonar om kun ein ting, og det va og ha det så kjekt som mulig.. Gjerna finna på nåken rampastreker, klatra i trær man ikkje hadde lov te og muligens lura seg ner te sjøen litt..

” Fiska litt stinter, snusa litt rundt i naustet te Bessen og gjerna jakta litt på ein Mink man hadde høyrt rykter om, men ikkje heilt visste ka va..

Den gangen når dei største bekymringane gjerna va, om nåken av fantastrekene blei oppdaga.. Eller om det va fisk te middag.. Eller når det va ett skikkelig tordenvær og man lå og skalv unna dynå, og lurte på når huset blei truffen.. Og jogga lukst inn i loppekasså te sine skaperar, for å vær sikker på at man va trygg.. For ingen plass va tryggare enn akkurat der, når uværet raste som verst..

Og når kalenderen begynte og nærma seg vinter, og man gjekk å venta på snøen..

Temperaturen krøyp gjerna unna null, akebrett og ski blei røska fram og lagt klar i garasjen.. Og kvar morgen når man stod opp, så sprang man inn i stuå og speida bort mot Lammanuten, for å sjekka om det va kommen snø på den.. For når det la seg oppå den, då va det ikkje lenge igjen.. Og man kunne endelig skyndta seg ner te Farmor om morgenen, med akebrettet på slep..

” Gjerna snika seg te ein lappe med smør og syltetøy, før man kava seg opp bakken foran huset hennas, og sette utfor..

Den bakken som va så svær og lang, når man va små.. Men som ser latterlig liten ut, når man ser den idag.. Men, alt e mindre nå.. Nå som man har blitt voksen og lagt sin egen barndoms verden bak seg.. Då e det godt å mimra litt i ny og ne, gjerna legga alle bekymringar man har nå te dags te sides, og tenka litt på gamle dagar..

Den gangen man ikkje hadde større forventningar te dagen, enn det man visste man kunne finna på sjøl..

Når man trødde på seg langrennski og laga løyper på jordet te Farmor, løyper lika lange som dei Oddvar Brå suste igjennom, på tv.. Den gangen man gjerna satt blodspent og venta foran skjermen, på kim som kom først ut av skogen.. Oddvar Brå eller ein russer.. Fordi man ikkje visste bedre.. De hadde gjerna bare 3-4 kameraer rundt om i løypå..

” Og kom Oddvar først ut av skogen og gjekk klassisk som ein gud, og suverent inn te første plass.. Ja då va man ikkje sein om å spenna på seg skiene, og gjenta bragden nere på jordet..

Eller om sumaren, når man gjerna gjekk å venta på at Fatter’n sko komma heim fra sjøen.. Og plutselig ein morgen, når man luska seg inn på rommet deiras.. Så lå han der på plassen sin.. Og man jumpa hoppande glad opp i loppekasså, og dansa ein jubeldans uten like.. Sikkert lika tidlig som Mini’en komme inn te oss, nå for tiå..

Endelig, så sko eg og Fatter’n ut å fiska igjen, gjerna setta garn og dra nåken teiner..

Kanskje sko me te skogs å fella nåken trær å hogga litt ved.. Eller grava ett eller aent, ein eller anna plass på tomtå te foreldrene mine.. Og ka i all verden hadde Fatter’n kjøpt med seg heim denna gangen, som regel fant me ihvertfall littegranna snop.. Ein gang fikk eg ein landslags drakt når han jobba i Brasil, sjølsagt ein gul Brasil drakt.. Med Zico skrevet på ryggen, eller va det Sokrates..

” Muligens så stod det ingenting, det e bare mine fordums barndoms minner som spille meg ett lite puss..

Ein ting huska eg ihvertfall godt, eller ihvertfall sånn nåkenlunde.. Den gangen søster mi nesten blei dratt unna isen, av eit skrubbsultent beist av ein torsk.. Ein torsk så svær at den heilt sikkert kunne spist meg i ett jafs.. Det e sånn eg huska det.. At far min stod og tviholdt i beinå te søster mi, mens torsken unna isen drog na ner i ishullet, med hovudet først..

Sjølsagt va det jo ikkje så dramatisk.. Den største dramatikken va vel at de ikkje fikk torsken opp, for hullet i isen va for lite..

Men, man laga sine egne historiar den gangen, kanskje fordi man høyrte Fatter’n sitta å fortella om hendelsen te andre.. Og sjølsagt la litt te.. Eller trakk litt i fra.. Alt itte ka det gjaldt.. Men, akkurat den torsken som søster mi fikk på stangå, når me va med Fatter’n på isfiske.. Den va jaggu meg svær den..

Eg har ihvertfall aldri fått ein så svær fisk på snøret.. Hverken før eller seinare.. Jaja, eg har jo forsåvidt hanka inn Kånå da, og endt opp med  Flokken våras..

Man kan gjerna sei at det e min største fangst her i livet, på ein merksnodig måte..

Det e nå heilt klart litt av ein premiefangst ihvertfall, hverken meir eller mindre.. Og e det nåke eg ikkje hadde trudd den gangen, når livet nærmast va fritt for bekymringar og dagane gikk te å driva dank (eller fantastreker) ..

Så va det at eg sko enda opp med ein Flokk med ungar, og ei småhissige, ilter men stort sett snill Kåna… Heilt klart…

=D =D =D

” Følg Bloggen på Snapchat med brukernavn : Gikkbareiboden

 Følg Boden.. Nå også på SnapChat : Gikkbareiboden

Følg Boden.. Nå også på SnapChat : Gikkbareiboden

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Så va det lørdag igjen.. Eg sitte endelig i sofakroken min ved vinduet, ein kopp varm kaffi står på armlenet og Coldplay fylle stuå med nydelig musikk.. Men, det va ikkje sånn denna lørdagen starta, for den starta med full oversvømmelse i loppekasså klokkå halv 6.. Mini’en hadde kommen inn i løpet av morgenen, og i halvsøvnå tatt med seg ein kopp med saft..

Forsåvidt ein sånn med lokk.. Men ikkje ett sånt lokk som holdt tett.. Så eg vakna i ein dam av bringebærsaft, og ryggen hang nærmast fast i lakenet.. Herligt..

Det va bare å luska ut på badet å henta 3-4 håndkler, og legga over.. Mini’en sov som ein stein limt inn te Kånå på hennas side, sjølsagt har syndaren oppdaga fadesen og ordna seg sjøl.. Eg fikk jo ikkje sova ittepå for kvar gang eg lea på meg, så kom det ein sånn borrelås lyd.. Eg hadde sikkert ett belegg med saft på ryggen, som reagerte med lakenet og dynå..

” Men, eg orka ikkje å gå ut på badet å vaska borrelåsen av, eg va rett og slett dautrøtt itte ei hard arbeidsuka, med tidlige morgener..

Fra klokkå 8, så begynte Mini’en sine mangfoldige forsøk på å få liv i sine skaperar, itte først å ha sjekka om det va lørdag.. Han spør alltid om det på lørdagen.. Om det e lørdag idag.. Dei andre morgenene, så e det om han ska i barnehagen, som e det stora spørsmålet.. Så begynne ein kakafoni av mas om å stå opp.. Somme ganger får me sendt han inn på rommet sitt, andre ganger blir som i dag..

Kor han e som ein innpåsliten klegg som absolutt ikkje vil gi seg.. Ein klegg høg som ett fly, itte å ha slurpa i seg ett par dråpar Redbull..

Gudhjølpe meg.. Det va bare å jumpa ut av loppekasså, rusla opp på kjøkken og laga seg kaffi.. Litlajentå og Han i Midten kom luskande ikkje så lenge ittepå.. Kånå sko avgårde på nåke hudpleie greier, hu hadde ett gavekort som måtte brukast opp før det gikk ut på dato.. Kidsa fikk seg litt frokost og fordelte seg litt rundtomkring i heimen..

Ein nåke turbulent morgen begynte å finna roen.. Så eg tenkte at nå e det heilt sikkert trygt å gå på do..

Men… Som alle småbarnsforeldre heilt sikkert vett, så e ett dassbesøk meir eller mindre einsbetydande med, at resten av heimen som regel oppløysast i ett reinspikka inferno av fantaskap, sjau og lignande.. Og eg hadde nærmast ikkje fått satt meg på rammå, før Mini’en kom løpande med tårene trillande og håndå foran kjeften..

Han har hatt falsk krupp dei siste dagane, og e nåke tett i halsen.. Både pga astmaen og ein yrande forkjølelse..

At han då hadde gjort ett lite innbrudd i ein pose med saltstenger, og fråtsa som ein utsulta bjørn.. Det gjorde absolutt ikkje saken bedre, og nå hadde saltstengene kommen i retur.. Herreguud.. Eg fikk nappa te meg krakken han bruka når han pusse tennene, snudd den på hovudet så han fikk spytta ut.. Raska te meg ett håndkle og tørka både hender og munnen..

” Litlajentå og Han i Midten kom styrtande te, og lurte på ka som foregikk.. Og ei litå harmonisk stund på dassen, blei ein liten katastrofe scene..

Hjølpe meg.. Eg fikk sendt de på dør, men då kauka Han i  Midten ut at han ikkje ville vær i samma rom som Mini’en.. Han ville jo ikkje ha spysjukå.. Alle mine forsøk på å forklara koffår Mini’en hadde gulpa litt, va nyttelause.. Å sitta på dassen å prøva å overdøyva ein gjeng spinnville ungar, det e ikkje akkurat optimalt..

Det va bare te å kapitulera, komma seg av pottå og få litt orden på galskapen..

Og itte ei litå stund va igjen litt harmoni og orden oppretta i heimen.. Eg fikk laga meg ein ny kopp kaffi, satt meg i stugo og funnet fram denna laptopen og endelig begynna på ett innlegg.. Det har blitt litt smått med oppdatering dei siste ukene, det e rett og slett sinnsykt travelt på jobb.. Og når kvelden komme så ligge me i sofaen, meir eller mindre utslitt..

Lysten te å skriva e jo der, men energi og overskudd e forsvunnet ut i intet..

Litt å skriva om har det jaggu meg vært og, for sjøl om eg e stille på bloggen så stoppa ikkje livet rundt meg opp.. Her ein dag så blei eg sendt opp på Raglamyr, som e det nærmaste området for handel her i lendet.. Det e der alle butikkane og ett svært kjøpesenter holde te.. Eg sko bare bytta ein skotørkar som ikkje virka meir, men blei sendt i hytt og pine på diverse ærend for Kånå..

Hu sko ha seg ein kommode som kom på salg, hos ein av møbelbutikkane.. Som sko stå under tv’en på soverommet..

Dagen ittepå hadde Kånå vært og henta den, så når eg kom heim fra jobb måtte den sjølsagt skruast opp.. Tjera vena meg.. Det va eg som hadde funnet den og sendt bilder heim te Kånå, kor hu deretter hadde godkjent kommoden.. Men, når eg begynte å skru den sammen fant eg fort ut at denna møbelbutikken, heilt klart hadde forbedra kvaliteten på produktene sine, siden sist med handla der..

” For det va ikkje måte på kor mange skruar som sko både her og der.. Eg trur ikkje denna kommoden dette sammen med det førsta..

I samma slengen, hadde Kånå funnet seg ein stol som hu hadde lyst på.. Og utover kvelden, så sette hu igang på egen hånd å skrua denna stolen sammen.. Eg hadde nettopp ferdigstilt kommoden og inntatt hvilestilling i sofaen, når Kånå begynte på denna famøse stolen.. Egentlig, så har eg ikkje lov å skriva om detta av Kånå, eg filma til og med ein snap om detta og, men Kånå la ner veto og filmen blei sletta..

Men, eg klara ikkje å la vær..

For når Kånå endelig va ferdig og satte vidunderet opp, så kom det ett utbrudd eg ikkje ska gjengi her inne.. Det hadde heilt klart ikkje sømma seg.. For stolen sto og vippa på 2 bein, uansett kossen man sette den.. Og Kånå forstod absolutt ingenting.. Hu skjelte og smelte på butikken, stolen og tiå hu hadde brukt.. Åsså va detta resultatet hu fikk, liksom..

” Nei, detta va siste gang hu hadde handla på den drittbutikken..

Eg hinta fram på om det muligens kunne vær nåke hu hadde gjort feil, men fikk blikket i retur.. Det blikket som fryse blod te is, sette hjernen igang i alle retningar og får ditt eget blikk te å flakka som ein forstyrra papegøye.. Hu gjort feil, sjølsagt hadde ikkje hu  gjort feil.. Kånå hadde gjort akkurat som bruksanvisningen hadde fortalt.. Så då måtte ihvertfall den vær feil..

Herrreguuud.. Ka eg trudde liksom.. At Kånå ikkje kunne skru sammen ein stol eingang.. !?

Men… Itte litt gjennomgang av bruksanvisningen, når Kånå hadde roa seg litt.. Så visste det seg at 2 bein va forbytta.. Det sko stå 2 litt kortare fremme, og 2 litt lengre bak.. Som nå stod i sikk sakk og dermed så stod stolen bare å vippa.. Kossen i helsikke sko hu forstå at beinå sko stå sånn, meinte hu.. Det stod jo ikkje at de hadde forskjellige lengder heller..

” Ikkje når eg viste Kånå at det faktisk gjorde det, stod at beinå ikkje va lika lange.. Så va jo det heilt idiotisk det og, for det va jo bare snakk om halvannen cm, uansett..

Dei blei litt lått og løye med heila greiå, for eg trur Kånå va så trøtte når hu sko fiksa opp i fadesen.. At hu holdt på å gjør akkurat det samma, bare omvendt.. Det va då eg fant fram mobilen og tenkte detta va ett fantastisk Snapchat øyeblikk, og Eldstemann kom ruslande ner trappå å lurte på ka som foregikk..

Mens Kånå stod å gjemte seg i ett hjørna i stuå, mens hu kauka at eg måtte slutta å filma..

Gudhjølpe meg og herrens Hærskare.. Om eg ikkje sletta den filmen så blei det lukst i Bodå, og der kunne eg bare vær heilt te jul.. Eg stod faktisk der å vurderte om det kunne vær verdt det, men kom på bedre tankar.. Det e fortsatt lenge te jul.. Heilt klart.. Så eg droppa planen, sletta filmen og tok heller å hjalp Kånå med stolen..

Eg e tross alt bittelitt smart, og valgte det som ga størst gevinst, i det langa løp.. Det e som sagt, forskjell på å vær toskjen og idiot.. Å legga ut bevis for at Kåner kan gjør feil, kan fort bli skummelt..

Og idiot, det kunne eg vær ein anna dag.. Heilt klart..

=D

 Følg Boden.. Nå også på SnapChat : Gikkbareiboden

Eg sitte i sofaen med ein kopp kaffi, ein rykande varm kopp som sprer ei herlige duft i stuå.. Det e bare ein sånn kapselkaffi fra vår eminente kaffimaskin, men det e det man tar seg tid te, med huset fylt av ungar.. Hadde eg trakta ei kanna ville bare halvparten blitt drukket opp, for man blir plutselig opptatt med ein million andre ting.. Så ein maskin som levere ein kopp om gangen, det e gull..

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Mikroen har forsåvidt allerede varma opp mang ein kopp, som har blitt forlatt aleina på armlenet te sofaen..

Fordi man har måtta ordna opp i ein eller aen “katastrofe” i heimen.. Sånne som komme på løpande bånd i ein småbarnsfamilie, med litt for mange ungar.. Men, det e ingen uforutsette hendelsar å ta hånd om akkurat nå, for kidsa ligge nere i sengå våras, og ser på tv.. Mens eg sitte aleina oppe i stuå og nyte livet, ein kopp kaffi og surfa litt på nettet..

” Det henge ein merksnodig lyd øve stuå.. Lyden av stillhet.. Til og med potteplantene te Kånå står å kikka undrande ut i luftå, mens det einaste de høyre e klappringå fra tastaturet mitt..

Men me vett, både eg og potteplantene.. At detta ikkje e nåke vedvarande eller konstant øyeblikk.. Plutselig og enten før eller seinare, så vil stuå bli fylt opp med skrik og skrål både fra viltre ungar høge så fly, eller oppskjørta foreldre med nerver tynne som den yndigaste silketråd.. Men det e stille ennå, så potteplantene og eg har ett lite øyeblikk av undrande stillhet som omringe oss..

Ein stillhet som til og med lar hovudet sortera og rydda litt opp i, ein hjernebark som e lika rotete som ett forsømt barnarom..

Av og te så e småbarnslivet så inn i granskauen tøft, at ein ferd øve Grønland i bitande kulde med alt for lite kler.. Det blir som ein søndagstur på promenaden i sydenland.. Innimellom så blir man dratt så langt ut i grenseland, at man lura på om man fortsatt e med sine fulle fem.. Av galne ungar, sin egen partner eller gjerna bare seg sjøl..

Somme ganger e man gjerna sin egen verste fiende, fordi man sitte på si egen selvrettferdige borg og øse ut med sine bekymringar og frustrasjoner.. At man ikkje ser at den man leve med, har det akkurat på samme måten..

Man e så opptatt av det alle andre gjør feil, at sine egne lyter og begrensningar forsvinne som dugg i plettfritt solskinn.. Småbarnslivet kan vær grusomt avkledande og transparent, samtidig som det e så berikande og ufattelig givande.. Men dei dagane kor man ikkje ser ende på rampastreker, fantasifulle påfunn fra ein aen verden og ett hus som ser ut som ett bombenedslag..

Ja, då e det vanskelig å sjå den berikande og givande delen av småbarnslivet.. Man lura jo heller på ka i all verden man har tenkt på, som satte 4 småtroll te verden..

Spesielt når småtrollene har funnet lørdags-snopen ein tidlig søndagsmorgen, og meir eller mindre går amok.. Høg på sukker, livet og andre finurlige mekanismer som igjen sette fart og katalysere seg ut i ett inferno uten like.. Gudhjølpe meg, då har man meir eller mindre bare lyst te å gjømma seg langt inne i ein krok på vaskerommet, dassen eller til og med ute i Bodå..

” Idag, va muligens ein sånn morgen, her i heimen., kor potteplantene og eg absolutt fikk rett..

For når filmen nere på soverommet va slutt, men sukkerkicket plutselig slo inn.. Så gikk det fra ein harmonisk og sjelevennlig morgen, te ett kakafoni av galne ungar, hissige foreldre og ei koselig frokoststund, som blei forvandla te ei slagmark.. Eg hadde lurt meg ut av sengå å rusla opp i stuå, før filmen va slutt.. Stuå og kjøkken så ut som ett sodoma itte gårsdagen, fordi me ikkje orka å rydda før me la oss..

Så av ein eller anna grunn tok eg å rydda stuå, nappa kjørlene ut av oppvaskmaskinen og fylte den opp igjen.. Før eg sette meg i sofaen, med denna berømte varme kaffikoppen og surfa på nettet..

Eg vett ikkje heilt ka som gjekk av meg, for detta e andre gang på kun kort tid at ett sånt innfall har kommen over meg.. Jaja, heilt uvitande om mine nye påfunn e eg vel ikkje, eg har jo fått med meg at Kånå forsåvidt gjere ein strålande innsats på jobb.. Så at eg gjerna trør litt meir te her i heimen, det e nok absolutt på sin plass.. Tjera vena meg..

Eg har nevnt det før, og kan heilt sikkert gjenta det te det kjedsommeliga.. Mitt forbedringspotensiale te å gjør husarbeid, e nok lika stort som ett gjennomsnittlig i-land sitt statsbudsjett.. Mildt sagt..

Så når Kånå omsider kom ruslande opp trappå og forsåvidt la merke te at ihvertfall oppvaskmaskinen va tatt, då satt eg ganske så fornøyd med meg sjøl i sofaen og nøyt livet.. Kånå fant fram støvsugarslangen som lå strødd midt på gulvet, og begynte på ein liten runde rundtomkringfallera i stuå.. Eg hadde egentlig tenkt å gjør det og, men nå kom hu meg nå i forkjøpet..

Eg hadde tenkt å venta te alle va oppe, så eg ikkje vekka vreden te Kånå som lå og sov, mens kidsa så film..

Når hu støvsugde mellom sofaen og stuebordet høyrte me vel begge, at me gjerna burde sjekka støvsugarposen ittepå.. Det va heilt klart ikkje nåke småtteri som bana seg vei nerøve røyrene te vaskerommet.. Eg rista litt lett på hovudet og fikk ett blikk av Kånå i retur, ett blikk eg ikkje lot gå gjennom det vanliga Kånefilteret.. Men bare slapp rett gjennom og ikkje tenkte meir over..

” Heilt klart min første tabbe idag, hverken meir eller mindre..

Eg hadde jo samla sammen all Lego’en te Litlajentå, lagt sammen teppene og tatt nesten heila kjøkkenet.. Eg burde jo vær laaangt øve på pluss siå, minst.. Så når hu begynte å klaga sin nød øve chipsposen som lå tom unda stuebordet, klarte eg ikkje å stogga kjeften min før tabbe nr 2 va eit faktum.. Ikkje bare ett faktum, men nesten som ett varsellys i Neon farger som blinka foran augene mine..

Men, eg såg ikkje ein dritt.. For min selvrettferdige harme øve at Kånå ikkje kunne svelga ein liten kamel, å ta den chipsposen sjøl.. Va større enn å sjå fornuften i kim som burde svelga kamelen..

Eg har vel muligens ein tendens te å slenga de unna der, istedet for å ta turen ut på kjøkken, kor bossbøttå e.. Kånå øste ihvertfall ut av seg nåken velvalgte gloser som igjen gikk rett gjennom filteret, og utenom alle alarmsensorer.. Eg va nå på sista nivået uten å heilt væra klar over det sjøl, nærmast som når man har jernteppe og har slått feil pinkode på mobilen, 2 ganger..

Men alikavel e skråsikker på at man sjøl har rett, og mobilen tar feil..

Så, når eg då klara å lira ut av meg ett eller anna idiotisk, mens me spise frokost.. Og heilt klart slår feil pin kode igjen, gjerna så feil som man muligens klara å gjør det.. “Telefonen” går fullstendig i lås, trampa nerøve trappene mens den kauka ut at den seie opp stillingen sin, som daljert her i heimen.. Med umiddelbar virkning..

Då… Ja då, innsåg ein nåke fortumla Fatter’n at han uten tvil hadde gått i fellå, og blei plutselig fullt klar øve at nå måtte det alskens kunstner te, for å få “låst” opp “telefonen”.. Mildt sagt..

Å ringa “Leverandøren” av produktet for å muligens få ein “Puk-Kode”, det va jo absolutt ingen løysning.. Spesielt ikkje når man sjøl hadde tråkka såpassa langt ut i hengemyrå, at man nærmast satt fast te halsen.. Nåken ganger kan man slå av “Produktet”, og håpa det virka nåkenlunde normalt igjen når man slår det på..

” Men det va ikkje kveld og leggetid snart, det hadde tvertimot nettopp blitt morgen.. Og tabbe nr 3 va nettopp blitt begått..

Eg innsåg vel egentlig ganske kjapt at her forelå det ingenting anna enn ein durabelige brukarfeil, og all garanti, supporthjelp og lignande va nyttelaust.. Nåken ganger må man bare krypa te korset og innrømma øvefor seg sjøl, at einaste utvei ut av ei sånn knipa.. Det va å gå kanossagang te Kånå og legga seg meir eller mindre heilt flat..

Å vær fyllt opp med indignasjonens selvrettferdige harme, når man blir tesnakka av ei ilter Kånå.. Det e aldri ein god ide..

Man kunne lika godt ha hoppa oppi ei grop med illsinte klapperslanger, å dansa fandango med klogger på seg.. Når man har oppført seg som ein massebarnspappa som meir eller mindre ikkja kan tyda småbarnslivets hektiske kompass, og virkelig vekka vreden te ei småhissig, vilter men stort sett snill Kåna..

Då finnes det ingen andre måtar å løysa flokå på, enn å sei ett tindrande meiningsfylt unnskyld..

Før man gjerna går å hente liggeunderlaget, soveposen og rydda plass i Bodå.. Kor man gjerna får bedriva litt kraftig grøftegraving i sjelå, te kvelds.. Egentlig, så burde eg visst så altfor godt, at når man virkelig føle seg skikkelig ovanpå og trur man har sanka kraftig med bonuspoeng.. Ja, det e då man absolutt bør trø forsiktigt i salaten..

Å føla seg selvtilfreds som Fatter’n i ein massebarnsfamilie, ja egentlig i ka for ein helst slags familie..

Ja det e ein av verdens største fallgruver i ett samliv, uansett om man har ein, to eller ein skokk av ungar i Flokken.. Eg trur, eller eg vil vel heller sei at eg vett, at man bør heila tiå jobba mot ett mål om å bli ein bedre Fatter’n, eller Mutter’n for den slags skyld.. For det e alltid nåke man kan bli flinkare te, og man blir aldri utlært i rollen som Kjæreste, Støttepartner eller Forelder..

” Men, når vanviddet omringe deg i småbarnslivet og kortslutte alt av fornuft, e det ikkje alltid lika lett å tyda omgivelsane rundt seg, te einkvar tid.. Før man går i fellå..

Alikavel, finnes det alltids ein vei ut av uføret, om man bare klara å svelga litt stolthet, legga selvrettferdigheten på hyllå og gjør det retta..

Det som gjerna føles fryktelig vanskelig, men alikavel kan letta ei tung bør fra sine egne skuldre, innimellom..

Nemlig nåke så enkelt som å bare sei, unnskyld..

=D

Hjølpe meg kor fort dagane fyke avgårde.. Eg har nesten ikkje fått snudd meg i dørå på mandagen, før fredagen står utenfor og banke på med ein liten snek av helg, hengande i halen.. Denna høsten har virkelig tatt ein allerede heftig og vilter småbarnsfamilie, te nye høyder.. Tempoet i heimen har sakte men sikkert skrudd seg opp ett par hakk, and then some..

Det som forsåvidt føltes som ein hektisk hverdag i vår, minnast nå som ein temposvak wienervals, sett sånn i forhold..

Man sko gjerna trudd at siden Kånå nå hjelpe te på jobb, så har eg fått litt mindre å gjør der og.. Men eg har aldri sprunget så mye på jobb eg, som itte Kånå begynte.. For før Kånå kom og tok seg av mesteparten av småeskene, så måtte eg jo kjøra alt sjøl.. Som igjen førte te at eg som oftast måtte gi i fra meg mye gods, fra mi egen sone.. Fordi eg hadde ikkje kapasitet te å rekka øve alt..

Eg hadde hverken hatt plass eller tid te å få levert alt.. Mens nå, når Kånå spinne rundt som ein hjulvisp på speed og levere varer te den store gullmedaljen, så ende eg opp med minst 2 stupfulle lass te dagen..

” Ja, innimellom gjerna 3 lass.. For kjøreledaren vår finne som regel nåke ekstra gods, som må leverast ein eller aen plass..

Men, det e kjekt og når livet går på høygir og utfordringane komme fossande innøve deg, som rekveden på strendene langs kysten, ein vilter høststorm.. Det e ein god følelse å kjenna at man komme i mål kvar dag, enten om det e jobb eller hverdagslige gjøremål i heimen.. Og eg har vel nevnt tidligare at eg synast det e kjekt, både for Kånå og meg sjøl at hu hjelpe te..

For hu e jaggu meg flink i jobben sin, det ska hu jaggu meg ha.. Kanskje på kanten te å vær litt for flink, muligens..

Det e ikkje det at eg har leita itte ting som hu gjerna gjør feil, eller nåke sånt.. Men, det kan vel tenkast at eg har fulgt litt ekstra godt med, så eg gjerna kunne få ein liten sjangs te å gi hu ein liten korreksjon.. Fortella Kånå at hu har gjort nåke feil, liksom.. Gudhjølpe meg, kan dåkke tenka dåkke det.. Eg sei te Kånå at hu har gjort nåke feil..

Eg vett ikkje om eg hadde klart det eingang, uten å bobla over av skadefryd og iver..

” For eg trur me alle har det litt sånn innimellom, at man har behov for å stikka av med seieren

Som kanskje kan vippa maktbalansen i heimen te vår egen favør, ei litå stakka stund.. Sånn med tanke på oss mannfolk.. Oss stille undertrykte ihvertfall.. Me som hardnakka meina at me lar Kånene få tru det e dei som bestemme heima.. Men, så e det heilt sikkert stikk motsatt, man har bare ikkje gjennomskua dronningen av grenseløs manipulering ennå..

Eg vett ikkje.. Eg lika jo å tru at eg vinne nåken kampar i ny og ne, men man e jo aldri heilt sikker, så lenge man e på Kånå sin heimabane..

Så derfor har eg liksom tenkt at nå, når Kånå jaggu meg e på min heimabane.. Ja då ska eg klara å finna nåke som eg liksom kan arrestera hu på.. Ikkje sånn på ein slags stygg måte, for all del.. Bare ett eller anna som liksom kan gi klar beskjed om at nå, ja nå e det hu som gjerna ikkje e høvdingen på haugen..

Men, det har liksom ikkje dukka opp nåke særlig å setta fingen på.. Ikkje ein dritt har hu klart å gjera, som gjerna kunne gitt meg ein liten anledning te å setta skapet på plass..

Det har vært nåken tilfeller med feilsortering av Mypack kolli, men det klara til og med eg å gjera av og te.. Så det blir liksom feil ting å bruka for å statuera ett eksempel, rett og slett.. Eg hadde jo håpa at hu kunne gå på ein smell og gjerna feillevera ett kolli og 2, men hu har meir eller mindre hatt stål kontroll, akkurat på den biten..

Men… Så i dag, nærmast itte 2 månader med strålande kvalitet og godt øve gjennomsnittet tebakemeldingar fra kundene.. Så kom vendepunktet..

For når eg kom på sista leveringå idag ute på Coop’en nere i Føresvik, ute på Bokn.. Og åpna varemottaket, trilla pallen med pakkar inn og gjekk for å få signatur.. Så va det ein heilt klart misfornøyd sjef som stod i kassen, og gjerna ville ha ett ord og 2 med meg, om denna her nye kollegaen min.. Nemlig Kånå..

” Eg holdt nesten på å detta om av vilter skadefryd og eitrande glede, for å endelig få litt “stuff” å ta Kånå på..

– Åhh, har du nåke å klaga på kanskje, sånn med tanke på når Kånå levere ? .. Spurte eg, med ett dårlig skjult Jack Nicholson flir om kjeften.. Endelig, liksom..

– Ja.. Det har eg vettu.. Svara sjølvaste Coop sjefen, kontant..

– Uff.. Tjera vena meg, detta lova ikkje bra.. Fulgte eg opp, mens fliret grodde mot kvar sitt øyra..

– Nei, det gjør ikkje det, ser du.. For hu der Kånå di.. Hu komme inn hovedinngangen der og trilla varene rett bort te Mypack skapet våras, og meir eller mindre sett de plass, ser du.. Istedet for å trø de inn på varemottaket på ein palle, sånn som du gjør.. Fortsatte sjefen, og fliret mitt som nesten hadde gått rundt skallen på meg, 3 ganger..

Det spratt tebake som ein sånn syltetøyglass strikk, og smalt mitt i fleisen på meg.. Gudhjølpe meg..

– Øh.. Så det e ikkje Kånå du e misfornøyd med, altså.. Sa eg, ganske så spakt.. Mens ferden heimover, der kor eg allerede hadde tenkt å begynna på planleggingå av kossen eg sko framlegga “triumfen”,  øve for Kånå.. Ja, den falt rett i grus..

– Nei.. Det e deg.. Kånå di, hu e jo heilt strålande service innstilt.. Nåke av det besta eg har møtt, ett funn av ein vareleverandør.. Svara sjefen, igjen ganske så kontant..

” Herremingud og himmelens hærskare..

Snakka deg om å gå på tidenes smell.. Eg stod sikkert der som ett tafatt vrak av ein godssjåfør, som nettopp hadde solgt smør uten å få betalt.. Ikkje bare hadde triumf-talen falt i grus, men nå nærmast gnidde han det inn med teskjei.. Det va som om han stakk ein Bowie kniv rett inn i arbeids-stoltheten min, og skikkelig vrei den rundt..

Eg hadde lagt ei brus på kassabåndet og sjefen tok den gjennom kassen, før han kikka morskt på meg og sa..

– Ja, det blei åttasytti kroner, takk..  

Eg stod fortsatt som paralysert itte sjokket øve kor misfornøyd han va, med MEG…  Men vakna te livet øve den stive prisen for ei flaska med brus..

– Tjera vena meg… Åttasytti kroner for ei brus ? .. Svara eg, heilt perpleks..

– Ja, det har blitt så dyre frakt i det sista, at ein plass må jo me her i utkantane ta det inn og, så me lar utlendingane svi.. Svara sjefen, nå med nåken merkelige rykningar i munnvikane..

Hjernebarken, som te nå hadde havna i mild komatøs tilstand, begynte igjen og sveiva seg igang.. Og ikkje mange sekundane seinare så gjekk det opp for meg, at eg nettopp hadde blitt utsatt for ein heidundrande god spøk.. Me har jo alltid hatt ein god tone, eg og sjølvaste Coop sjefen.. Og det va nå vitterlig han som nevnte, at eg likasågodt kunne levera pakkane på varemottaket..

Eg forbante meg sjøl, og fordi eg ikkje hadde hatt vet nok te å forstå spøken.. Men, eg va vel så inn i granskauen klar, for å få litt kanonføde mot Kånå..

Eg lurte nesten litt på om Kånå hadde hatt ein finger med i spelet her, men eg turte ikkje å spør.. Nåke meir ydmyka enn eg allerede hadde blitt te nå, det trengte eg ikkje å kjenna på kroppen.. Så eg holdt klokellig kjeft.. Men eg ser ikkje vekk ifra at den der nepå eg bor ilag med, har spekulert ut detta her plottet, å fått med seg sjølvaste Coop Sjefen..

” Hu e troende te det.. Heilt klart.. Men det e greit det om det e sånn hu vil ha det.. Game on, seie bare eg..

Hu gjekk nå rundt å flira nåke sånn halvmerkelig, i heila kveld.. Og har nå masa litt om kossen det gikk på Bokn idag.. Men ikkje svarten om eg ska gi na gleden å fortella om det, ihvertfall.. Det komme ikkje på tale..

Hevnen e søt, seie bare eg.. Om hu va med på plottet eller ikkje, det har egentlig lite å bety..

Hu har uansett lagt ett frø der, som virkelig har fått grodd seg te siden tirsdag.. Eller alle dei andre gangene hu har levert der.. Og trur dåkke ikkje hu satt der heima i sofaen ikveld, og gumla i seg Smarties eskå mi.. Den som eg hadde spart siden mandag, når Kåna kjøpte 2 stykk te meg..

Fortærenda vett dåkke.. Går fader meg ikkje ann å stola på nåken… Ikkje si egen Kånå eingang..

” Forbaskade Nepa…….

=D =D =D

På søndag va Eldstemann på fotballcup, så eg sa te Kånå at eg tok med meg dei 2 minste så hu kunne få litt fred og ro.. Det va jo tross alt farsdag.. Ingenting e vel meir rett for ein Fatter’n som fikk fantastiske tegningar fra sine håpefulle, frokost på sengå og sova bittelitt frampå.. Enn å tilbringa litt tid sammen med galskapen han har vært med på å setta te verden.. Ikkje minst så fortjene jo Kånå litt ro og fred innimellom og, sjøl om det e farsdag..

Så ikkje så mye øve klokkå 10 på søndag, hadde eg stua 75% av Flokken inn i bilen og va klar for avgang..

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Nå kan nok mangen gjerna meina at det sikkert va nåke tidlig på ein farsdag, men eg kan forsikra dåkke om at klokkå 10 på ein søndagsmorgen.. Det e langt på dag for ein småbarnsfamilie, med 4 spinnville morgenfugler født med innebygd vekkarklokkå som e konstant innstillt på alt for tidlig.. Nærmast uten unntak..

” Nåke man sjølsagt aldri klara heilt å forsona seg med, men e pukka nødt te å leva med.. Enten man vil eller ei..

På vei utover te Avaldsnes idrettsanlegg kor fotballcupen sko vær, va det god stemning i bilen.. Mini’en e såre fornøyd med at me endelig har bil med kart i, ikkje det at eg trur han e meir betrygga øve å vita kor me e, men heller syns det e litt kult.. Nåke som Litlajentå på sitt sedvanlige vis må kommentera.. – Ka e vitsen med det da Maxi ?? Du kan jo ikkje med kart du, alikavel.. Konstantere hu bråkjekt, når Mini’en kauka ut fra baksetet at han vil se kartet..

– Joooo… Ed gjør det.. Ed kan kart, ed.. Svara guten.. Før han skråsikkert legge te.. – Faktisk.. Som, fortsatt e ett høgt verdsatt ord, av den little fjotten..

Litlajentå, som mot normalt ikkje hadde skydd muligheten for ein skikkelig diskusjonsduell, forholdt seg merkelig stille te Mini’en sin protest.. Eg trur gjerna hu har forstått at Mini’en e lika sta som hu, og ikkje såg nåke vits i å spissa sine kunstner, på ein likeverdig duellant.. Det e nok heilt klart kjekkare å bryna seg på personer kor hu vett oddsen for seier e større, som oss foreldre f.eks..

Me foreldre, som gjerna itte ein nåke øve gjennomsnittet travel arbeidsdag, ikkje orka å komma med motargument.. Eller i beste fall prøve nåke halvhjerta å gå i opposisjon, mot ei blodskarp jenta med tungå på rette plassen..

” Som stort sett greie å snakka seg med på det meste, spesielt om Kånå ska avgårde på nåke.. Då e hu nesten verre enn kleggen, på ein varm seinsumarsdag..

Egentlig, så va det lika greit at hu ga seg, så den gode stemningen i bilen ikkje blei avbrutt.. Det hadde vært ein liten kamp for å få Litlajentå med i bilen, for hu ville heller vær heima med mor si.. Men, hu har godt av litt Pappatid og.. Ikkje fordi eg synast at det e så steikje viktig med far/datter tid.. Men, heller fordi muligheten for å finna ei nåke mindre mentalt og fysisk utslitt Kåna i heimen, e då tilstede når me komme heim igjen..

Og alle mannfolk med respekt for seg sjøl, forstår glatt ka som e å foretrekka av ei Kåna i full harmoni med omgivelsane.. Kontra ei Kåna lika oppskjørta, mentalt ustabil og hissige, som ein Kamikaze Lemen høg på flengsopp og med dårlige nerver..

Enkel matematikk akkurat den der.. Vil eg tru..

Men, tebake te bilturen.. Me spelte høg musikk, sang med for full hals og kosa oss skikkelig, og gleda oss nå te å kikka på Eldstemann som sko spilla cup.. Når me kom fram, så parkerte me bilen og forlot Eldstemann med laget sitt, mens eg og småfolket gjekk for å kikka litt.. Litlajentå va forsåvidt alt anna enn fornøyd med tilværelsen, der hu satt å murra på kor kjekt hu kunne hatt det heima, akkurat nå..

Istedet for å gå å vasa med Fatter’n og Lillebror sin, som tydligvis va super kjedelig.. Mini’en oppdaga kjapt nåken trær og forsvant opp i ein skråning der, og kauka nå itte søster si, som satt på kunstgraset sur som ei potta..

Men, itte ei stund uten å få særlig med oppmerksomhet, så blei det visst kjedelig å vær sur også.. For plutselig så hang hu å dingla i nåken greiner hu og, ett par meter øve bakken.. Eg hadde i ett svakt øyeblikk mens eg kikka på Eldstemann sin kamp, glemt ut dei 2 små.. Som hadde klatra opp i ett tre og lekte ekornfamilie.. Eg holdt på å få hjarta i halsen, når eg oppdaga de..

For det e ikkje Kånå som e hønemor heima hos oss.. Det e det visst eg som e.. For oss begge to..

Det har forsåvidt kommen seg med årenes løp, og eg klarte å styra mine bekymringar denna søndagen og.. Ekorn pleie forsåvidt ikkje å ramla ner fra trærna heller, de e faktisk ekstremt dyktige i klatring.. Så eg lot de få styra på ifred.. Kuå må huska den har vært kalv seie alltid Kånå te meg, når eg e på randen te å få ett anfall.. Og hu har jo alt rett..

” Hadde mine foreldre visst ka eg fant på i min barndom, så hadde eg garantert aldri fått lov te å gå ut igjen.. Men, det man ikkje vett, det får man ikkje vondt av..

Men, det hendte jo innimellom at me nesten gjekk på ein smell, når man i barndommen gjerna sko tøffa seg litt.. Ein gang, når eg klatra i det einaste treet me ikkje hadde lov te å klatra i, men som man sjølsagt då alltid måtte klatra i.. Det sværa kastanjetreet i Farmor sin eplehage.. Kor man nesten kunne sjå te Stavanger når man va på toppen.. Søskenbarnet mitt sa ihvertfall det ein gang..

Sjøl om me ikkje såg te Kallekodt eingang, på ein finværsdag så kunne me gjerna skimta Slogvikå, mellom greinene.. Om man la godviljen te..

Då mista eg taket i greinå eg holdt fast i, samtidig som foten glapp taket på den sleipa greinå eg stod på.. Eg huska det ennå som om det va igår.. For istedet for å rasa ner mellom greinene og landa i steinurå nedenfor.. Garantert mildt maltraktert, i verste fall dau som ei sild.. Så traff eg ei grein lika under meg med ein avstikkargrein på.. Eller avleggar, som de muligens seie på fagspråket..

Og endte opp med å sitta bomfast med rumpå hengande imellom greinene langt der oppe, omtrent som på ein utedass..

” Tjera vena meg.. Det kan godt vær retorikken om utedassen, va ein god sammenligning.. Det blei gjerna skvetta litt i truså.. Men, eg slapp fra det med skrekken, den gangen.. Som mange andre ganger.. Det hadde ein tendens te å gå bra..

Og som dåkke ser på bildet ovanføre, va det hverken ei steinur nedenfor eller så høgt at man kunne sjå te Stavanger.. Så eg lot de få styra på.. Sjøl om eg hadde de i augakroken, sånn for sikkerhets skyld.. De kosa seg ihvertfall glugg ihjel, istedet for å klaga seg ihjel om kor kjedelig det va å vær med Fatter’n på fotballcup..

Når kampen va over og dei 2 neste kampane sko vær innendørs, så rusla me mot hallen.. Eldstemann va sånn passa fornøyd med egen innsats i kampen..

Men, eg syns han kom godt ifra det eg, og slengte ut med litt uforbeholden skryt.. Dei 2 minste va heilt enige, sjøl om eg ikkje trur de fikk med seg så mye.. Men, at de hadde åpna ein kiosk borte med parkeringsplassen, det fikk de med seg.. Og forlangte både det eina og det andra, men endte opp med ei pølsa og kvar sin slikkepinne..

Utvalget i sånne kiosker e gjerna nåke mindre enn ein fullblods bensinstasjon, te dei 2 minste sin store skuffelse.. Men som alikavel gikk fornøyd derifra med fangsten sin..

” Så, sånn alt i alt.. Trur eg me hadde ein aldeles flott søndag, med Eldstemann på fotballcup.. Tross Litlajentå sin motvilje te å vær med..

Noen ganger ende man opp med å ha det kjekkare enn man hadde trudd, andre ganger blir ting så ufattelig mye meir kjipare enn man hadde tenkt..

Så, eg trur ikkje det littla trollet angra seg, te slutt..

Eldstemann hadde ein god opplevelse på cup, og toppa det heila med å setta ein straffe rett i notå.. Når de hadde ein uformell straffekonk, itte den siste kampen..

Og Mini’en e Mini’en.. Han e ekspert i å ha det kjekt, uansett ka han finne på.. Den guten slite ikkje med kreativiteten, artige påfunn eller lekeglede..

Det e ihvertfall heilt sikkert..

=D

Det har blitt fredag.. Lastebilen e parkert itte nok ei travel uka på jobb.. Eg har nesten ikkje vært inne på data’en, i løpet av ukå.. Eg nevnte vel i ett innlegg i forrige uka at eg burde ta meg i sammen, siå eg va ganske så fraværande då og.. Då e det jo typisk at eg ende opp med å gjør det stikk motsatta.. Og ikkje skrive nåkenting, heila ukå..

Eg vett ikkje koffår.. Men ting går unna i ett halsbrekkande tempo, for tiå.. Både i småbarnsfamilien og på jobb..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Man kan vel trygt sei at Kånå begynne å bli varm i trøyå på jobb.. Og hennas entusiasme og innsatsvilje har forsåvidt blitt både ein fordel og ein bakdel.. Og innimellom så e bakdelen heile årsaken te fordelen, på ein merkelig måte.. Spesielt når Kånå nærma seg bunnen i pappkartongen eller buret hu holde på å sortera, og må lena seg oppi eller bøya seg ner, for å rekka kolliene som ligge igjen på bunnen..

Så stumpen hennas står rett te værs.. Åhh, du heillage jul..

” Man kan vel sei det sånn at undertegne får ein strålande utsikt, mens eg nyte ein varm kopp kaffi bak i skapet på bilen.. Eller omvendt..

Ein kaffikopp som e det førsta Kånå fiksa opp i, nå hu komme på jobb.. For då går hu og hente håndterminalen sin og fylle opp koppen min, i samme slengen.. Før hu sette igang med å sortere korgene og pappkartongene med småkolli.. Eg har stort sett lasta godt over halve bilen min, når Kånå komme opp på jobb..

Så eg har fått innvilga ein liten 5 minuttars pause då, mens hu sortere.. Og eg nyte godene av både fordelen og bakdelen, bokstavlig talt..

Men.. Så e det jo nåken fordeler som på ett fortærande vis blir ein bakdel då, heilt sånn objektivt sett.. For Kånå e ekstremt pliktoppfyllande, effektiv og har vist ett pågangsmot uten like.. Nåke som liksom har endt opp med å setta min innsats, i ett litt mindre skinnande lys.. Kjøreledaren våras presterte til og med å uttala, når han egentlig sko spør meg om nåke..

At han gjerna likasågodt kunne ta det opp med Kånå, istedet for meg..

For då visste han at det blei gjort.. Det e som eg har sagt tidligare her på bloggen, einkvar glede vil før eller seinare erstattes av sorg.. Likaså som ein fordel i livet, vil oppveiast av ei ulempa.. Eller omvendt, igjen..

Alikavel, så kan eg ikkje legga skjul på at det å jobba sammen med Kånå, har vært som å ta ein overdose med solskinnstablettar.. For før eg fikk hu  i sving, så sleit eg meir eller mindre med å få arbeidsdagen te å gå opp.. Og måtte nesten kvar dag gi vekk mitt eget gods, te andre sjåførar.. Fordi eg ikkje hadde kapasitet te å få kjørt det ut..

Nåke som sjølsagt ikkje va bra for hverken sjølfølelse eller økonomi..

Det va ikkje akkurat kjekt å sjå at ett billass og 2, som man visste at gjerna va godt betalt, gå te nåken andre.. Mens nå, når Kånå spinne rundt i varebilen sin som ein tornado, med alle småpakkane.. Så klara eg å kjøra både 2 og 3 turar med pallegods, ja gjerna 4 turar innimellom.. I motsetning te ein tur, tidligare..

” Plutselig, så va det gjerna eg som hjalp andre sjåførar, som kanskje sleit med kapasiteten ein dag..

Sånn kort oppsummert, så vil eg vel sei at både fordelane og den aktuelle “bakdelen”, med å ha Kånå på jobb.. I grunnen går opp i opp.. Eller, kanskje eg faktisk sko strekka det så langt, å innrømma et det ikkje e anna enn ein liten åpenbaring.. Men, ikkje sei detta te Kånå, for då blir hu ikkje te å ha i hus ittepå..

Ei ilter, småhissige men stort sett snill Kåna, som e innforstått med kor flink hu e på jobb.. Det kan gjerna bli ein håndfull for mye..

Det e jo litt sant, det som ein eller aen sa ein gang, når det va snakk om størrelse på damebryster.. – Alt øve ein god håndfull, det e bortkasta.. Kanskje det kunne vær ein liten vekkar, te mange av mine bloggkollegaer på toppen av denna berømta blogglistå og.. Som gjerna har brukt ei formua på å forstørra herlighetane..

” Det e jo såvidt de har plass te andre ting i linså, når de tar bilder te bloggane sine.. Det einaste man ser e 2 meloner, svære som fotballer..

Heilt idiotisk vettu.. Å kjøpa seg ein fotball, når man glatt hadde klart seg med ein håndball, eller mindre.. Egentlig, så e det på ein måte rein logikk, man laga jo helst ikkje meir mat enn man vett man klara å spisa opp.. Så koffår ha meir pupper enn ei hånd klara å håndtera.. Om ikkje man e sammen med ein svær brann av ein mann da, med hender svære som fjell..

Då kan man jo gjerna ha eit godt argument, når nåken kjøre “meir enn ein håndfull” kortet..

Jaja.. Så endte eg opp med ein digresjon igjen, kor andre gjerna venta på ein fortsettelse som aldri kom.. Eg e litt god på dei trur eg.. De komme med jevne mellomromm, som ei mitraljøse med ord og tankar.. Ting som plutselig bare vil ut og presse seg på, forbi den opprinnelige tankerekkå mi.. Dåkke får bare bære over med meg, eg har ein tendens te å tenka på litt for mye..

Og plutselig har eg endt opp med nåken virtuose linjer, av forførerisk karakter.. Tjera vena meg..

Ellers.. I småbarnslivets ubønnhørliger viltre verden, så går det i ett tempo som nærmast løpe fra oss.. Her i ukå mista Litlajentå si tredje skoletann, Mini’en har skrudd turboen sin opp te ett nytt nivå og Han i Midten komme ein eller anna dag, te å driva meg langt ut i det glade vanvidd.. Småbarnslivet e som å leva i ein endalaus virvel, ett dragsug man aldri komme ut av..

Man kan ikkje anna enn å la seg driva med strømmen, som ein fisk som ikkje ana at den leve i ett akvarium..

Man tumla gjennom dagane mens man skifte mellom å vær uovervinnelige superheltar, eller skjelvande vrak som sitte i ein krok og hiksta av fortvilelse.. Småbarnslivet e det lite å gjør med anna enn å holda hovudet over vannet, gjør så godt man kan og velga sine kampar med omhu.. Så trur eg det vil enda godt te slutt, vil eg tru..

Det e bare ikkje alltid så godt å sjå akkurat det..

Når man har ein Han i Midten som enten spinne rundt som ein snurrebass på gulvet, eller slår hjul gjennom stuå.. Og gjerna unngår med få millimeter å gi Litlajentå ett ninjaspark midt i andletet.. Eller ein Mini som har fått hakk i platå, fortsatt med tegneserie stemme som masa om å få meir av ett eller anna, og ikkje skjønne ka “Nei”  betyr..

Legge man te ett astronomisk trass fra ein anna verden, som eit slags toppstrøk på guten..

Då e det herlig å vær to småslitne foreldre som nettopp har fått satt seg i sofaen, itte ei hard uka på jobb.. Gudhjølpe meg.. Av og te så lura eg litt på ka me har tenkt på, som fikk meir enn 2 ungar.. Men på den andra siå så ville eg ikkje vært foruten ein einaste ein av de.. Man får så ufattelig mange herlige blinkskudd i hverdagen, fra kvar einaste medlem av Flokken vår..

De har ein tendens te å plutselig glimta te, når man gjerna venta det minst.. Av og te når man gjerna e så sint at man nesten sprikke, kor man gjerna enda opp med latterkrampe istedet..

” Kanskje bare på grunn av eit lite knippe med ord, satt sammen på ett vis man ikkje heilt forutså..

Ungar e herlige.. Men eg kjenne innimellom på følelsen av at ei helg uten Flokken, sannsynligvis ville gjort underverker for både kropp, sjel og ein skjør sjølbeherskelse.. Ein sjølbeherskelse strukket te bristepunktet oppte 1 million ganger, i løpet av ei uka..

Eg trur gjerna eg må få ordna te nåke sånt.. Heilt klart..

Ett slags Julabord for meg og Kånå ein eller anna plass.. Det hadde vært nåke det.. Hmm, trur nesten eg må ein tur inn på nettet å kikka litt eg, på ka 2 sultne sjeler på jakt itte litt hverdagsromantikk kan finna på.. F.eks..

Uansett.. Im back… Og goa helgå, Folkens.. =D =D =D 

Som eg skreiv tidligare idag så va me på kino igår, det va sånn kinodag i heila landet trur eg.. Kånå hadde knota seg rundt inne på nettsidene te kinoen i byen, og bestilt billettar, tidligare i ukå.. Så itte gårsdagens lille trudelutt for meg sjøl både på bosset og nere i carporten, så brygga det opp te ein skikkelig koselig familiedag..

Jojo.. Alle som har vært her inne og lest tidligare, dei vett jo ka ein koselig familiedag med oss i hovedrollene innebære.. Vil eg tru..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det enda som oftast opp i forviklingar med kaos som fellesnevnar, mildt sagt.. Men, som alle andre foreldre med ein meir eller mindre spinnvill Flokk, så leve man alltid i truå om at idag, eller denna gangen.. Ja, då ska alt gå smertefritt uten alt for mye sjau og baluba.. Når det e sagt, så det fortsatt mange som trur på både Julanissen og at gjerna Lottokupongen slår inn i helgå..

” Det e heilt sikkert viktig å ha ei tru, så lenge man klara å sjå realistisk på det man trur på..

Eg trur eg klara det, å sjå realistisk på det me gjerna ska finna på.. Mens Kånå som oftast e evig optimist, og leve i håpet om at sjølsagt går alt bra.. Som igår, når hu hadde booka inn heile gjengen te ett kinobesøk, fast bestemt på at nå sko me ha “kvalitetstid” sammen.. Kvalitetstid, ka e egentlig det..? .. Det undrast egentlig eg litt øve, innimellom når det komme opp..

Kossen kan man definera “kvalitetstid” med utgangspunkt i 6 totalt forskjellige personlighetar.. E det forsåvidt mulig?? ..

Ka e kvalitetstid sammen med familien for dei 2 eldste f.eks, kontra dei 2 minste.. Kan man egentlig som foreldre forventa, at alle syns man tilbringte kvalitetstid sammen, på ein gang.. Det tvila eg sterkt på.. Derfor e gjerna eg litt meir forberedt på ka som komme, enn Kånå som lykkelig og tilsynelatande ubekymra rusla med kidsa og meg på slep, mot kinoen..

” Tjera vena meg, eg såg egentlig ingen aen løysning på dilemmaet, enn å ta samme tilnærming som Kånå, på heila greiå.. Det fikk bare stå te..

 

Det e jo ingen vits å grua eller gleda seg på forhånd, det kan man heller gjør ittepå.. Når man vett kossen det gjekk.. Og heller ta lærdom fra det som gjekk te helsikke, og ikkje gjør det ein gang te.. Men, der igjen.. Om me sko gjort det som ein massebarnsfamilie, så kunne me jo ikkje funnet på nåkenting.. Då måtte me bare holdt oss heima, te einkvar tid..

Så, sånn alt i alt e det vel bedre å ha den tilnærmingen som Kånå gjerna har te ting, istedet for mine “dommedags” profetier..

Man kan fort bli både tullerusk i hovudet og mista all kontroll heima, som om når man går på kino.. Forskjellen e vel bare at heima e det bare oss sjøl som ser galskapen, mens ute blant folk blir man jo ett offentlig skue.. Men, skitt au tenkte eg for meg sjøl igår, når me rusla inn dørene på kinoen.. Det får gå som det går..

Tross alt får eg heilt sikkert nåke å skriva om, i verste fall.. I beste fall, enda me opp med å kosa oss glugg i hjel.. Det blir litt sånn vinn-vinn greia.. Egentlig..

Og det starta egentlig ganske så bra, kor me gjekk og hanka oss inn litt Popcorn, drikkevarer og lignande.. Me va litt tidlig ute så me fant oss ein krok å stå i, mens me venta på at de sko slippa oss inn.. Dei 2 minste tok Kånå med seg på litt sånn aktiviteter som foregikk, mens eg traff ein gammal skolekompis som eg prata litt med..

Dei 2 eldste sto og knuffa litt med kvarandre, på sitt sedvanlige vis.. Eg har blitt flinkare te å bare overse de, men te slutt måtte de skillast..

Mini’en vant ein ball med tau i på ett sånt lykkehjul, Litlajentå ei slags lommabok.. Og endelig så åpna de dørene.. Me hadde booka seter heilt bak, sånn at me slapp å irritera dei bak om oss.. Litt hadde faktisk Kånå tenkt, når hu bestilte bilettar.. Men, før me kom oss opp der te klarte Han i Midten og søla ut halve Popcornen sin..

 

” Han va jo heilt i hundre og meir opptatt av alt aent, enn kor han gikk.. Så han krasja rett inn i førsta radå, så popcornen føyk te alle kanter..

Typiskt..

Når me endelig kom opp te setene så klikka Han i Midten, han ville ikkje sitta der eg hadde tenkt.. Eg holdt på å få åndenød, Han i Midten stod på sitt og te slutt skar Kånå gjennom med ett forlik, som guten kunne godta.. Og freden senka seg øve siste rad.. Puuh.. Sko tatt seg ut om me hadde endt opp med ett realt Han i Midten anfall, midt inne på Kinoen..

Eg sendte Kånå ett takknemlig blikk, men fikk isblikket hennas i retur.. Gudhjølpe meg, va det liksom eg som hadde skapa meg vanskelig og nå..??

Det va hu som hadde sagt at Han i Midten sko sitta der han ikkje ville, men tydligvis hadde hu planlagt for uventa reaksjoner.. Og hadde ein plan B når det skar seg.. Då kunne hu vel informert meg om den planen og, istedet for å gi meg skyldå for Han i Midten sine nykker.. Tjera vena meg.. Eg hadde kjeften full, men beit meg i det..

Eg burde gjerna forutsett detta eg og, såpassa godt kjenne eg jo guten.. Eg begynte å lura litt på om det va eg eller Kånå, som faktisk klarte å sjå mest realistisk på saker og ting..

Merksnodig..

Resten av filmen gjekk som smurt.. Kidsa storkosa seg, filmen leverte varene og til og med me foreldre hadde det kjekt.. Heilt te Mini’en va søkk borte i mylderet av folk.. Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Han va mitt ansvar.. Eg hadde Eldstemann og Mini’en som ansvar, Kånå dei 2 andre.. Og nå va ein på mitt team forsvunnet..

Eg sendte ett blikk mot Kånå og spurte om Mini’en va med henna.. Hu rista på hovudet og va heldigvis såpassa opptatt med Litlajentå, at hu ikkje reagerte..

Eg kjente nakkahårå reiste seg mens eg fortvila kikka rundt meg.. Eg jogga ett par trappetrinn ner, og der.. Va det ikkje Mini’en som stod der å kikka oppover.. ? .. Joda, heldigvis hadde guten stoppa opp når han ikkje såg oss andre meir.. Puuh.. For andre gang, denna ittemiddagen.. Eg jumpa 2-3 trappetrinn ned te og plukka rømlingen opp..

 

” Han va heldigvis med godt mot, og hadde ikkje vært forsvunnen meir enn 5-6 sekund.. Kanskje 10-15.. Maks.. Uansett fikk ikkje Kånå det med seg..

Flaks..

Itte kinoen fikk Kånå ein strålande ide om at me kunne jo bruka dei gavekortene hu hadde fått, når de hadde gitt hu feil mat på McDonalds, her får nåken veker siå.. Jippi, tenkte eg for meg sjøl.. Det e jo akkurat det Kidsa trenge, som nettopp har måtta sitta pent i ro, i halvannen time.. Endå ein offentlig plass kor de kan få utfolda all innestengt energi på..

Men, eg va såpassa sulten at ideen te Kånå slettes ikkje høyrtes aldeles feil ut..

Så som sagt så gjort.. Me kjørte opp på Amanda senteret og spankulerte inn, med ein flokk sultne ungar og 2 oppstemte foreldre.. Og te ein forandring, så gikk det øverraskande bra.. Ingen forsvinnigsnummer, Flokken spiste seg mette og god og eg begynte rett og slett å slappa litt av.. God og mett sjøl og..

Hu som stod i kassen meinte me ikkje kunne bestilla Big Tasty på gavekortene, men den der Homestyle Juicy.. Som kosta akkurat det samma, den va grei..

Forstå det den som kan.. Men den va jysla god den og..

Når me nesten va ferdig begynte dei 2 eldste å bli nåke utålmodige, men når de fikk gå å kikka på kvar sin butikk.. Så gikk det bedre og de forsvant te kvar sin kant.. Eg og Kånå rydda bordet, samla troppene og gjekk å kikka litt.. Før me fant dei 2 eldste i samme butikken, ståande i full harmoni og diskutera ett eller anna der inne..

Hjølpe meg.. Kånå meinte me burde filma de, men då blei me oppdaga og nesten på sekundet så blei de uenige igjen..

E det eg og Kånå som e den utløsande faktoren, te all deiras uenighet..??.. I så fall bør me gjerna setta oss sjøl unna lupen litt, men eg trur ikkje det e sånn.. Det e vel bare det at me ikkje ska få sjå, at de faktisk kan væra supergoe venner.. Når de bare komme på det, innimellom.. De har jo nåken goe øyeblikk og, dei to urokråkene..

De slengte seg med oss for me sko videre å handla lørdagsgodter.. Når Kånå kom med sin tredje mildt sagt fantastiske ide denna lørdagen..

For kunne me ikkje bare kjøpa godteri på Obs, så kunne me handla med det samma..?? ..

 

” Herreguuud.. Eg holdt på å detta rett i bakken av Kånå sin fabelaktige ide.. 2 fluer i ett smekk liksom, og eg som ikkje trudde denna lørdagen kunne bli nåke bedre…

Igjen, så blei nok ein av Kånå sine artige påfunn iverksatt, men denna gangen stålsatte eg meg, på forhånd.. Eg huska med gru alle handleturane me hadde med kidsa på slep.. Før me fant ut at det va best Kånå tok handlingå aleina.. Ellers trur eg me hadde blitt bannlyst fra alle dagligvare forretningar som finnes i regionen, for vandalisme, bråk og lignande..

Men.. Igjen så gikk det urovekkande bra, te min store bekymring.. Hadde det gått te helsikke, så hadde ikkje Kånå fått ein sånn ide igjen, på leeeenge..

Men nå, så kunne det fort bli foreslått at me sko tilbringa “kvalitetstid” sammen, på handletur, vil eg tru.. Grøss og gru.. Det va nesten som eg håpa at ett eller anna sko gå lukst i dass, mens me vandra rundt der inne.. Men sjølsagt gjekk det som på skinner, foruten munndiare’en te Mini’en..

For kjeften hans gjekk i ett, mens han såg ett eller anna han hadde lyst på, eller ønska seg..

 

” Det e heilt utrolig, egentlig.. Kossen Flokken ser ut te å plukka opp visse egenskaper fra si kjære mor.. Ein itte ein…

Te slutt så kjørte me heim og Flokken forsvant te alle kanter.. Mens eg landa i sofaen, meir eller mindre utkjørt..

Og idag, så har eg rett og slett ikkje gjort ein einaste fornuftig ting.. Som rekreasjon itte gårsdagens utskeielser..

Foruten å jobba litt med ting eg har på gang med Bloggen, skrevet ett innlegg tidligare idag og kjørt Han i Midten i selskap..

Nå e dei minste i seng, Kånå ska snart på vift te søster si og eg ska finna gokroken min i sofaen.. Og se ein film eller nåke lignande..

Rett og slett litt kvalitetstid for meg sjøl, mens eg forsåvidt må sei meg enige med Kånå igår..

Det blei faktisk ein ganske så koselig dag.. Tross alt..

Goe Søndagskvelden, Folkens..

=D