Det gikk jaggu meg i likaste laget. Det å få unnagjort flyttelasset i helgå. Som dåkke ser på bildet så måtte eg ta garasjen te hjelp, sånn med tanke på lagringsplass.
Det e sjølsagt når man flytte at man innser kor mye man har, som man ikkje visste man hadde.
Eg va såre fornøyd akkurat når eg tok detta bildet på lørdags kvelden. Fordi eg hadde akkurat plass te bilen også der inne. Og det va jo nesten ingenting igjen inne på luksustoppen.
Trudde eg …
Der gikk eg på ein smell …
For på søndag så suste eg inn for å henta siste rest som Kånå hadde rigga klart nede i gangen. Og ikkje minst ein liten rest i garasjen.
Men, når eg va ferdig å lasta det på.
Då trur eg ikkje man hadde fått ei flis te inn i den lille lastebilen vår. Og itte å lossa det av igjen på det nye stedet. Ja, då trur eg neppe man hadde fått ei flis te, inn i garasjen.
Her ligge forholdene heilt klart til rette for et realt garasjesalg. Og minst ein kraftig tur på bosset …
Jaja, slik er det bare.
Smell nummer to. Den kom for så vidt på lørdags formiddag. Når eg og bror min holdt på å lossa ting inn i garasjen.
Plutselig, så glapp fotfeste på liften. Eg tok ein elegant ufrivillig piruett. Før eg deiste ned på ryggen og landa halveis oppå liften, og halveis utenfor.
Bror min fikk et lite sjokk, og eg fikk et heftig latteranfall.
Eg lå der i et saligt olvelte mens eg pinnholdt på det eg hadde i hendene.
Det e snodig også.
For eg følte liksom at alt gikk i slow motion når eg falt. Nett som om nåken tok imot meg, når eg tok øvebalanse og falt bakover. Kanskje eg har ein slags guardian angel !?
Eg fikk ikkje vondt. Ikkje der og då. Bror min fikk tak i hånda mi og nappa meg opp igjen.
Så lo me litt te. Begge to …
Seinare på kvelden. Når eg satt i sofaen mildt utmatta og temmelig sleten. Då kjente eg at det banka godt i tånå. Jaja, eg hadde for så vidt kjent nåke litt tidligere også, men då hadde eg ikkje tid til slikt.
Men, når eg nappa av sokken der eg satt, åpenbarte ei mørkeblå tå seg. Ei tå som va dobbelt så stor som vanlig.
Herreguud, utbrøyt Kånå. Og meinte den sikkert va brukken.
Skitt au, sa eg. Den henge nå fortsatt fast. Kunne tross alt gått mye verre, enn ei forslått tå.
Smell nummer tre. Den kom seint på søndags kvelden. Når Eldstemann oppdaga et svært beist av ein edderkopp nede på badet.
Eg stod i døråpningen og gikk nesten ut i full panikk.
Kånå nappa krapylet kjapt inn i håndå si, og løp rett i mot meg. Med et svært flir om kjeften.
Et blodekta Jack Nicholson flir.
Ikkje et sånn godslig et.
Mye meir et sånt skikkelig skummelt et.
Fatter’n tok rennafart og løp lukst ut av gangen å kleiste dørå igjen rett i trynet på Jack Nicholson. Han skumle Jack Nicholson. Og holdt dørå igjen fra utsiden …
Lukk opp, brølte de fra innsiden. Edderkoppen må jo få komma ut.
Tjera vena meg.
Eg stakk i garasjen. Som for så vidt e et stort paradoks. For der florerte det jo av edderkopper.
Hjølpe meg …
Og slikt slutta me av helgå, og et flyttekalas av sjeldent kaliber …
Nå e det mandag igjen … Og jobb …
Ha ein nydelig dag, Folkens. Og ei toppers uka …
Over og ut … 🙈😃👍
