Licensed from: Jan Ove Hovik / yayimages.com

---

 

Det nærma seg styggfort 17. Mai, alle lørdager i året samla på ein dag. Ett fyrverkeri av is, pølser og snop, mas itte leker og løping itte ungar se stikke av. Foregåande år, så har me hatt Mini’en fint forspent i vognå si. Men i år må me nok påberegna at han sannsynligvis vil ha litt “fritid”. Altså litt “aleina” tid ut av vognå…

Grøss…..

Eg kjenne det vrir seg inni meg, bare med tanken. Ein øve gjønåsnittet stor forsamling, og Mini’en på frifot, det e jo nødt te å bli som ein fullblods spenningsfilm fra Hollywood… Ein film se inneholde alt ein film bør, full pakke action, sitrande spenning og nervepirrande øyeblikk.. Ikkje bare Mini’en, men resten av flokken og, i full utfoldelse på ein dag kor ungane står i hovedfokus, og me voksne gjør alt for at de ska få ein kjekk dag…

Eg ser det allerede føre meg… Mini’en se gjerna itte 17. toget, endelig får komma ut av “tvangstrøyå”… Fullpakka med energi, så ska an utforska alt. Litlajentå, se forsåvidt har utvikla et strålande repertoar av utspekulerte påfunn. Se sammen med Mini’en rotta seg ilag om å gjør livet surt for mor og far… Eldstemann og Han i Midten, ska ikkje vær verre, og holde ett fela spetakkel om ditt og datt…

Kampen om å kjempa seg te ett bord i kafe’en, motstanderane e akkurat lika motiverte seg deg. Reisa man seg fra ett bord, bare for å sjekka kor i all verden Mini’en ellår Litlajentå e, ellår gjerna begge to og. Så smelle ei blodfrekk husmor med mann og barn seg ner på bordet me hadde. Og bare feie alle våre saker, rett i golvet… 

Ungar se grine fordi nåkan andre har snikt meir enn våras i ein eller annen kø. Krangla med ei øveivrige “frivillig” se tar jobben i kiosken litt for alvorlig, og ikkje gir deg rett veksel tebake. Men se overhodet ikkje har gjort feil, mens maen og ungane hennas, står borti ett hjørna og skjemst øve oppførselen te familiens overhode… 

Kånå, se glemme at hu har blitt mor te fira, og står og prata seg heilt vekk med nåken andre husmødre se har glemt både mann og barn. Mens me mannfolk suse rundt se nåken fulle apekattar på speed og prøve å ha kontroll på noe se e absolutt umuligt å kontrollera…

Så har man plutseligt fått tillatelse te å gå på do, bare for å lura seg te ein kaffikopp i kiosken, istede. Se man tar med seg te ett forlatt sted utforbi, kor man gråte noen modige tårer. Før man manna seg opp igjen og går inn te galskapens tivoli, og prøve å sjå ut som man kosa seg og har kvalitetstid med familien. Slenge noen høflige fraser om ver og vind te naboen, se du treffe mans man igjen prøve og kapra ett bord i kafe’en… 

Gudhjølpe meg, ka eg gleda meg te denna dagen….

Ein vis mann sa ein gang, at det va best å gleda seg ittepå, istedet for på forhånd… For ittepå då visste man jo kossen det gjekk…

17. Mai e ein sånn dag… Kor man heller bør gleda seg ittepå… Øve at man har øvelevd detta året og, uten å klabba te hu småfrekka i kiosken, man har ikkje latt kjeften gått fritt og skjelt ut hu se stjal bordet man mista rett foran nasen på seg ellår endt opp med ett par av kidsa “missing in action”…..

Man kan heller gleda seg te når dressen henge fint i skapet igjen, og joggisen har kommen på.. Flokken ligge og sove, mens Kånå sitte med ei fornøyd grimasa i sofaen, itte hu slo sin “nemesis” i hestasko kasting… Og undertegna ligge se ett slakt på golvet, og gleda seg te ittepå….

Ittepå, når man ska finna loppekassen, setta klokkå på fem på halv doffen, neste morgen. Smyga seg ut av sengå, stappa hovudet unna vasken og få på seg arbeidsklernå…

For så og setta seg i bilen, og susa mot jobb…. Jobb, ferie ellår fri… Mens man synge “Mellom bakkar og berg” for full hals… 

18 Mai… Ittepå….. Den dagen eg gleda meg te…. 

 

---

#humor #skråblikk #17mai #hverdags #galskap #feira #norge #jobb #ferie #familie #pappa #kånå #blogg

 

 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

---

 

Det er nærmest som å spørre ett barn om hvem som er best av foreldrene. Nærmest umulig å svare på og ufattelig ustabilt.

Det kan være alt fra å stå opp om morgenen til å få barna i seng,  få økonomi, samliv å det og være en god forelder til og fungere i ett harmonisk samspill. Eller bare å få kabalen mellom jobb og familieliv til å gå opp, uten alt for mange knuter på tråden.

Men, jeg tenker at det og være foreldre, uten å hele tiden strebe mot å leve opp til alle forventningene fra omgivelsene rundt oss.

Det er en av de største utfordringene, vår tids foreldre møter.

Det å være pedagogisk korrekt, som jeg tenker er ett uoppnåelig luftslott i himmelen, en illusjon av en perfekt virkelighet som ikke finnes. 

 

Man kan nesten ikke åpne en nettavis, uten en artikkel om hvordan man skal opptre som de «perfekte» foreldre. Slik at våre barn får en best mulig barndom. Man får det inn med teskje på foreldremøter i barnehagen, etter at personalet har vært på kurs, eller lignende. Og alle tidsskrifter med respekt for seg selv, har alltid en story på hva vi nåtidens foreldre gjør feil.

Eller hvordan vi skal gjøre det, for å mestre det riktig.

Med støtte fra en eller annen «ekspert» på området. En «ekspert» med ett hav av utdannelse innen foreldre og barn, men som ikke har barn selv.

Det fikk man gjerne ikke tid til, for man studerte jo.

 

Jeg tror en av våre største utfordringer som nåtidens foreldre, det er å stole på at du gjør rett.

At den måten du har valgt å oppdra dine barn på, er god nok. Ja, gjerne mer enn god nok, selv om man ikke gjør alt slik andre mener man skal gjøre.

Slik naboene oppdrar sine barn, som fungerer aldeles utmerket for de, men som er helt utenkelig for deg.

Slik svigermor mener man skal oppdra barn, som man vet at gjerne kunne fungert strålende. Men som man likevel aldri kommer til å etterkomme, kun på trass.

 

Man finner sine egne metoder for å få barna til og fungere i ett harmonisk samspill, som generelt sett fungerer. Men som noen ganger likevel er fånyttes, så må man improvisere og bruke andre metoder. Kanskje til og med kombinere flere metoder man har lært av egen erfaring, for å håndtere en situasjon.

Det mener jeg er en skikkelig forelder utfordring nå til dags, å finne sine egne metoder som fungerer, og stå for dem.

Tro på at man gjør det riktig.

 

Det er ingen fasit på hvordan man skal oppdra sine barn, det er gjerne en mal man kan jobbe ut i fra. Men som forelder må man kunne lese hver enkelt barn i «flokken» som ett enkelt individ og handle deretter. 

Ingen barn er like, det er ikke noe som heter A4-Barn. Vi har alle vært barn, og fått utdelt forskjellige doser med vilje, selvtillit og forståelse. Jeg tror ikke man kan gå ut ifra at en enkelt metode virker på alle barn.

Vi har 4 små i heimen på 2,4,8 og 10, og kan absolutt skrive under på at det ikke er en bestemt mal som fungerer på alle.

Alt handler om å lese omgivelsene rundt deg, humøret til barnet ditt og handle etter forholdene.

Bruke omgivelsene rundt deg til din fordel som forelder, men som også tar hensyn til barnets situasjon.

Ta lærdom av de feilene man gjør, for feil det gjør man som foreldre.

Aksepterer man ganske tidlig, at det er greit og gjøre feil, da er man kommet langt. Spesielt hvis man også klarer og lære av de. 

Vi har funnet vår måte som fungerer for oss, vår greie som ikke er basert på normer, rammer og definisjoner som omverdenen rundt oss trykker på oss.

Men heller egen erfaring av hva vi har gjort feil, og hva som har fungert.

 

Å være forelder i nå til dags, det er en utfordring på så altfor mange områder. Men det mest utfordrende synes jeg, er å ha troen på seg selv som foreldre.

At man kan ta sine egne valg som man mener er best for sine egne barn, uavhengig av alle andre påvirknings krefter som finnes rundt en.

Klare og skape gode relasjoner mellom hverandre som foreldre, og barn. Å ønske det beste for hverandre, samarbeide om den oppgaven man har som forelder og ta gode beslutninger etter det.

Det mest utfordrende med og være forelder i dag, det er rett og slett bare og være forelder, så godt som man vet man kan.

Uten å begynne og tvile pga. all påvirkning fra omgivelsene rundt oss. Og innse at det er lov og gjøre feil, så lenge man lærer av dem. 

 

Det er jaggu meg en utfordring det.

 

---

 #foreldre #perfekt #uperfekt #utfordring #familie #blogg #hverdag #kaos #pappa #mamma

Bilde : www.fotografi.no

---

 

Eg registrere på radioen idag at russen i Sarpsborg har bortført ein 14 årig gutt, og dunka han i øl og urin… 

Eg registrerte og at Pappahjerte, ein av dei største bloggerane i Norge, gjekk ut og på ein slags måte la inn ett godt ord for russen i helgå. Forsåvidt stort sett retta mot russemusikken… 

Eg leste innlegget og tenkte ikkje så altfor mye øve det. Jaja, akkurat den får an stå for sjøl, sa eg forsåvidt te meg sjøl.. Det va helst ett oppgjør med i kor stor grad me sko henga oss opp i teksten te russesangane… 

Men, så nevne han ett vesentlig punkt, se eg meine me ikkje ska øvesjå.. 

”  Hvis vi skal legge skylden på noen, kan vi ikke i det minste kalle beistet ved sitt rette navn og henge ut alkoholen? Å skylde på musikken blir for teit. ” … 

For all del, nå e detta tatt ut av sammenheng, og det va musikken Papphjerte slo ett slag for. Men ka signal sende man te russen, med å skriva akkurat den setningen der… ?? 

At uansett kor idiotisk man oppføre seg, uansett kor toskjen teksten e og uansett kor galne påfunnene te russen e, så ska “Kong Alkohol” få mesteparten av skylden?? … 

Unnskyld meg, kjære Pappahjerte, din blogg e ein av dei eg syns e rett og slett råbra… 

Men her blir det skivebom, for meg… Ett realt bomskudd, se man seie i skiskyting.. 

For uansett kor mye innflytelse “Kong Alkohol” har på ein menneskekropp, så e det meir fundamentale verdier se sette grunnlaget for sånn oppførsel, vil eg tru… 

Man har tross alt kommen inn i russatiå, med ein “grunnmur” av verdier, menneskeforståelse og sunn fornuft. Prenta inn kvart fiber av kroppen fra foreldre, skole og omgivelsane rundt seg.. Sko man tru…

Då blir det for lett å kasta all skyld på det man har fått innabords, når ting går for langt….

Her trur eg det handla meir om ballasten man har fått med fra barndommen, kor mye sunt folkavett og fornuft man har fått innprenta i seg fra barndommen… 

Det me foreldre har murt inn i fundamentet te våre kjære barn. For “Kong Alkohol” e bare ein “katalysator” for dei verdiene me allerede har fått inn i ryggmargen.

“Kong alkohol” e ikkje årsaken te at ein fyllekjørar sette seg i bilen, og rasere rundkjøringar, kjøre seg sjøl i gravå ellår aller verst, tar livet av andre uskyldige mennesker… 

Det e i mi meining heilt andre ting, se har gått galt før me komme så langt… 

At ein gjeng med russ finne ut at ein 14 årig gutt, e ett passande mål for idiotiske påfunn, stikke djupare enn ei flaska Koskenkorva… Ellår ett brett med øl.. 

Då har de så stor mangel på sunt folkavett, folkaskikk og respekt for grunnleggande menneskeverdier, at det nesten blir skremmande… 

Når de syns ett barn e ett passande offer for sine eskapader, e det nåken andre se har feila før “Kong alkohol” kom inn i bildet og ga russagjengen ein samla aksept på at detta e gøy… At detta e heilt greit å gjør.. 

Joda, kua må huska den har vært kalv.

Men, det betyr automatisk ikkje at når kalven får på seg ein dress, i alle regnbuens fargar, så ska kydnå gi kalven litt slack. Fordi me har gjort lignande ting sjøl…. 

Eg trur at alle instanser rundt russen, e såpassa store i seg at “litt slack har de allerede fått. Eg trur at både skole, politi og vegvesen gir russen akkurat såpassa rom te å utfolda seg, at det burde holda i massevis…

Og det e forskjell på russens oppførsel nå tedags, og for 10 – 15 år siå… Då kunne eg gjerna stå å kikka på ett russatog og humra og le av det de harselerte med i toget.. Parodier av lokale politikere, kjendisar og all slags aent uskyldig moro… 

Nå te dags, e ikkje russatoget nåke aent enn ett reint paradetog fra “ParadiseHotel” .. Det handla om å vær mest mulig dritings, ha minst mulig kler på seg og synga idiotiske russasangar..

Så me foreldre må holda både foran øyrer og auger, på våre små håpefulle… 

Heldigvis har mine små, brydd seg meir om å samla russakort, enn å få med seg idiotien se foregår i toget…. 

Tjera vena meg…. 

Den gjengen med russ, se fant ut at ein 14 årig gutt, va det lov å bortføra og dunka i urin og “Kong alkohol” , burde i mine auger fått ett realt røsk i rognpåsen av sine fedre… Og ett kraftigt napp i ” Hair-Extension’ane ” av sine mødre. Spør du meg… Konsekvensene bør i vært fall svi i samme grad…. 

Så kjære Pappahjerte, eg likar deg, og eg tar det se ett kompliment at Konatil plutselig sendte deg i “garasjen” .. 

Men i det sekund du dro inn “Kong alkohol” i  innlegget ditt om russen, så blei det skivebom for meg… 

Det hadde heilt sikkert ikkje vært så morsomt, om “Plutten” va blitt 14 år, og utsatt for samme idiotiske påfunn, og du har lagt presedens for at det e ” Kong alkohol” sin feil..??

(Igjen tatt litt ut av sammenheng, men du meina ka eg forstår ?! 😉 ..  )

Man ska ikkje ta alle, for ei gruppa sin idioti, men se ein galen mann fra Odda sa ” Det e forskjell på å vær toskjen og idiot” .. 

Så ta idiotane og la de få svi, mens resten av russaflokken får vær “toskjne” innefor rimelighetens grenser… 

Over og ut, ifra “Boden” for idag… 

Ps: Eg hadde i mitt stille sinn planlagt at denna bloggen sko meina minst mulig og vær ein arena for humor, hverdagsgalskap og små filosofiske oppgulp om foreldrerollen og fri får nettroll, lange debatter og lignande…. 

Men eg blei så eitrande forbanna, når eg høyrte om denna guten på 14 år fra Sarpsborg idag… 

At det eina tok det andra… 

Og plutselig har Bodå lagt hovudet på hoggestabben… 

Men skitt au… Eg står 100% bak denna teksten.. 

Uansett… 

---

#russ #påfunn #alkohol #idioti #familie #verdier #fornuft #folkavett  

---

Som nåken allerede har fått med seg, så har me vært på Amanda idag, byens største kjøpesenter, trur eg..

Me har vært på Amanda før og me, med vekslande hell. Kvar gang så trur me, at denna gangen, då har me kontroll. Nå, har me endelig funnet formelen te å rusla rundt på ett kjøpesenter, uten å opptre se ett litt øve middels bra, øst europeisk sirkus, ellår nåke lignande. Også går me på ein smell, alikavel.

Men idag, så har det vært såpassa lenge siå sist, at me heilt klart hadde glemt ut sist smell. Eg trur faktisk at det e så lenge siå me har turt å ta med oss heile flokken, på Amanda, at det nesten ikkje va aent å forventa enn at me hadde glemt det ut. Sist smell, altså….

Eg klarte forsåvidt, å sleppa klar handlingå på Obs, der har me fortsatt “sterke” minner om at det ikkje passa seg å handla med 4 spinnville ungar. Så eg slapp av Kånå og Eldstemann se for og handla på Obs, mens eg og dei 3 andre (se forsåvidt sov i bilen) kjørte ner te by’n, for å handla gitarstrenger te fattern’s gitar.

Så plukka me opp Kånå og eldstemann ittepå se va ferige og handla, og parkerte utafor Amanda…. 

 

 

Det e ikkje akkurat te å legga skjul på, at å gå å kikka, handla ellår lignande på kjøpesenter, det e ikkje favoritt tidsfordrivet mitt. Men idag, så va eg egentlig ganske skremmande positivt innstilt te denna turen. Og an begynte forsåvidt overraskande bra, me kom ca 50m inn i bygget når me traff ett tidligare nabopar, se hadde fått tvillingar rett itte nyttår.

Litlajentå blei heilt betatt, Kånå babla i vei, som vanligt og eg stod og tenkte på kor glad eg va, se e ferdige med den spebarnsperioden.

Me hadde ikkje vogn med te Mini’en idag eingang, for han e jo stor nok te å gå sjøl.

Dei to eldste, brydde seg svært lite om små baby’ar og likeså med Mini’en, an ga de 15 sekund med beundrane blikk, før lekebutikken va neste mål. Så dei 2 eldste og Mini’en, gjekk inn for å kikka i forveien, mens me sa ha det og ønskte god påske og alt det der… 

Kånå, hadde fått ett drøymande uttrykk i ansiktet, så eg fant ut at sjøl om me gjekk forbi “Eplehuset”, va det ingen vits å nevna nåke Apple-tv idag, se eg forsåvidt har ønska meg i lange tider. Hu va i ein aen verden, hu gjekk til og med rett forbi Princess-butikken uten å kikka inn.

Gud hjølpe meg… Sko trudd 4 fødslar hadde vaksinert na mot sånne ansikts uttrykk, men men….

Inne på leke-butikken, va 3 guttar i nærmast ekstase, og storkosa seg med å kikka på leker. Mini’en har lært seg at bursdag e noe kjekke greier, og gjekk og viste oss alt han ønska seg te bursdagen. Se nærmast, va alt i butikken…. 

 

Utruligt nok, gjekk det unormalt smertelaust å ta farvel med lekebutikken denna gangen. Ingen hylande unger se holdt ei leka i fast grep, mens de låg i fosterstilling på golvet og nekte å gå før de hadde fått det de vil ha.

Ingen se går gråtande ut av butikken, fordi de ikkje har fått nåke og se for kvart skritt de tar, lar gråten auka i volum mens de slenge ut kor fæle foreldre de har, før gråten når crescendo. 

Nei, alle gjekk fint ut av butikken, uten store protestene når de fekk beskjed om at me bare kikka idag. De va til og med innom Spillbutikken uten å forlanga nåkenting. Jaja, Han i Midten va nåke øve gjønåsnittet misfornøyd, med at han ikkje fekk bruka bursdagspenger, se han hadde igjen. 

Men det roa seg, når me som belønning for strålande oppførsel, gjekk te innkjøp av McDonalds is. Te Mini’ens store begeistring.

 

 

Og herifra og ut, så starta det igjen. Alt se forsåvidt e årsaken te at denna bloggen eksistere. Kossen me har tenkt, når me sitte der i fullkommen harmoni og spise is med ungane. Det vett ikkje eg. 

Men ikkje før me har spist opp isen, og starta ein liten kikkerunde te, så begynne sukker rushet og slå inn. På 4 allerede godt oppglødde rakkerar. Litlajentå begynne forsåvidt bare å babbla se ein foss, og knise og ler av alt, så hu e egentlig ikkje den værste av de. Når hu blir høge på sukker…

Men når dei andre, begynne å skapa seg, så e hennas oppførsel akkurat se ein akselerator. Ler hu, så skapa de seg bare meir, se mot normalt som oftast får hu te å le endå meir. Å så har me det gåande.

Nå starta Mini’en idag, me intervall trening i andre etasje. Han føyk se ein røyskatt fra butikk te butikk, og hylte av fryd og begeistring for sin frie tilværelse, uten vognå sine tvangs selar. Se fattern nå savna nåke infernalsk. For ikkje før Mini’en har sett igang, kasta dei to eldste seg med på leken.

Så pappa og mamma springe i vinkel, for og ha nåkenlunde kontroll på galskapen….

Nå har me altså ei bablesjuk, lettknisete Litlajenta, to spinnville eldstebrødre og ein røyskatt på frifot inne på Amanda. 

Både eg og Kånå, finne synkront ut at nå, e vår tid på Amanda senteret over for idag. 

På veien ut, rekke Røyskatten å lura seg te 2-3 turar i rulletrappå + 1 tur i heisen. Dei 2 eldste roa seg forholdsvis kjapt, når trusselen om å droppa påske egg jakten hos Mormor og Besse ittepå, kom fra Kånå. 

Men Mini’en e fortsatt i “røyskatt” modus, og ikkje akkurat så lett og hanskast med. Eg har aldri angra meir, på at me droppa vognå, enn akkurat på denna famøse kjøpesenter turen idag. Men med litt kreative løysningar og lett avledning, klarte me å få med oss heile flokken ut i bilen, denna gangen også. 

Og igjen vil eg tru det blir ei litå stund, te me besøke ett senter. Heile flokken og meg å Kånå, på ein gang. 

Men, eg må faktisk bare få sei, at idag, på tross av at me fyrte de opp med is, så va de usannsynlig flinke og snille, i forhold te ka me e vante med, i fra den fronten. På ein måte…. 

Så alt i alt, va det jaggu meg ein kjekke tur, på Amanda senteret idag… 

;D

Og vil du lesa om nåken av våre andre Handleturar  ??

Kan du det her : 

– LITLAJENTÅ ELLÅR RAKKARJENTÅ ??

– MAT, SHAMPOO OG TRUSEINNLEGG … ( Forsåvidt, bare meg på handletur…Men .. =D )

– HANDLETUREN

---

#påskekos #kjøpesenter #kaos #sukker #rush #familie #blogg #motnormalt

---

 

Nok ein herlige dag har åpenbart seg her nere i ferielandet Tyrkia..

Om enn nåke tidligt….

 

Me for ein liten tur ner og spiste middag i gamlebyen i Side igår. Fant ein fin resturant med goe mat, ungaflokken va i storform og Mini’en blei fort kompis med ein av servitørane…

Han hadde nettopp blitt pappa og hadde ett usedvanlig godt barnatekke, ifølge seg sjøl…
Han tok med seg Mini’en te lekerommet og sa te oss at alt va under kontroll….

 

“Just enjoy your dinner, i have control on the kids” … sa an..

 

Jojo, tenkte eg for meg sjøl , kontroll øve Mini’en??? …

Større øvedrivelse har me vel ikkje hørt siå han famøse presse sjefen te Saddam Hussein sto på tv og sa di hadde full kontroll ett par timar før palasset blei tatt…

Men han ska ha kred for god sjøltillit, han here karen…

 

Litt ut i middagen våras, sko Kånå te å reisa seg, Mini’en va på vei ut av lekerommet i full fart…. 
“No no, just sit , i’ll take him” seie servitøren, og fyke forbi for å fanga inn rømlingen…

Hukka tak i an og slenge an opp på skuldrene, Mini’en hyle av begeistrelse, mens ferden går mot lekerommet igjen.. Inn med rømlingen, og karen fere tebake for å ta imot fleire gjester…

2 minutt ittepå så e Mini’en på tokt igjen, samma greiå gjentar seg, servitøren fyke ifrå ett bord han nettopp har tatt imot og hanka inn rømlingen igjen… Mini’ hyle av fryd og servitøren likeså… Heilt klart på samma bølgelengde deia to…

 

Itte 4 gangen seie Kånå

“Nei , nå får me ta an, stakkars mann”…. 
Eg ser på na og seie

” Nei, hjølpe meg, la nå maen få ett lite innblikk i ka an har begitt seg ut på, han e jo nettopp blitt pappa og…”

Kånå ser på karen med medfølelse, men gir itte..

Det e jo kje alle forunt å få ein sånn tyfon av ein unge, så alt i alt kan det jo heilt klart bara bli bedre ittepå , når an komme hjem te sin egen nyfødte pode…

 

Itte ei god stund, kor Mini’en har fått hilst på han i baren, kokken og ett par andre servitørar, ser eg at servitøren begynne å henge litt me håve, skrittå e kje lika energiske og nåke hvilepuls trur eg det e lenge siå an har vore i nærheten av…

Og litt ittepå komme an bort me Mini’en me ett tungt steg, ” I think he needs new diaper” … Seie an , me håp i blikket og svetten rennande fra pannen….

 

 

Tjera vena meg , bleieskift ska an få sleppa, det må tross alt utførast på omhyggeligt planlagt vis, ska du ha håp om å få utført jobben skikkeligt og uten arbeidsuhell…

 

Men nåke bleieskift e det ikkje behov for her, lukta ikkje fis av an eingang… 
Va nok bare ein fin måte å sei at detta blei i øvekant møkje for ein servitør og nybakt pappa, me høg sjøltillit og godt barnetekke…

 

Mini’en sette seg fornøyd ner i barna stolen og vinke te sin nye kompis, se me lettelse vinke tebake og går og tar seg ett kvarters pause… Me såg an jaffal ikkje igjen før, men gubbevaremegvel, ett velfortjent kvarter, om eg må få sei det sjøl…

 

 

Me betale for maten å tuttla oss videre, Litlajentå ser ein sånn tyrkisk kjole me masse dingeldangel og e solgt før me får sjangs te å summa oss, eg har ikkje fått kalibrert prutekunsten min ennå, og får kjeft av Kånå… Hjølpe meg…

 

Guttane finne seg kvar sin ting og Mini’en legge sin elsk på ett lite fly fra Planes filmen..

Nå har kånå tatt kontroll og itte fysste pristilbud så tar hu flyet fra Mini og legge alt på disken ” No, to much…We buy it another place” …

Mens hu går så sakte hu kan utøve, me ein hylskrikande Mini i vognå… Tar ein liten kunstpause når Mini e på sitt høgaste før hu fortsette sakte igjen mot utgangen…

Hu gamlå i butikken ser me skrekk på Mini’en se e i ferd me å gå gjennom lydmuren, før hu gir itte for Kånå sine krav… Mini’en stillna på sekundet og Kånå sende meg ett tilfreds blikk
“Watch an Learn”… lyse det fra auene hennas…

 

Eg bøye meg i støvet for Gudinnen av Pruting og øvetar vognå…

Me tussla litt rundt i gamlebyen, me ett håp om at Mini’en ska slokna… Nåke se sjølsagt han, absolutt ikkje har tenkt, uansett kor møkje me prøve…

Sitte se ett lys me flyet sitt og ser me forundring på det yrande folkalivet rundtomkringfallera…

Me hyre Taxi te hotellet, tuttla oss opp på rommet, får ungane i seng og rekke såvidt ett glass vin før auene dette igjen…

 

Og våkna klokkå 06:40 av ein Mini me turbo’en på, midt imellom oss… Han har funne ut at han kan klatra ut av sengå si…

Jippi!!!

Så eg og Mini koste oss med kaffi, kjekks og eplejuice på terrassen idag, mens fuglane kvittra, solå sto opp og resten av hotellet snorka !! ..

Herligt…

 

---

 

#mini #restaurant #servitør #pruting #tyrkia #ferie #side #onsdag #familie #pappa #blogg

 

---

 

Va på foreldre møte med Eldstemann i dag… Han hadde tatt ein taktisk lur vri, og sagt siden mandag at han hadde lagt litt bråk i klasserommet.. Derfor sendte Kånå meg, istede for seg sjøl på møte … Hu hadde ikkje tenkt å sitta der, å hørra på alt rampet han har funne på…..

Både eg og Eldstemann gjekk med litt dunkandes hjarta på møte, hadde ein dårlige følelse…

Men

Det va absolutt ingenting aent enn skryt og få… Glimrande resultat på nasjonale prøvar, flink te å jobba i klasse rommet og særdeles flink i engelsk og norsk, spesielt lesing…..

Det e vel ikkje å ta i hvis eg seie at Eldstemann e professoren i heimen.. Han har alltid brent 100% for ting, når han interessere seg for nåke. Spesielt insekter har vært litt øve gjønåsnittet populært, mild sagt… Men alt han fatta interessen for blei grundigt undersøkt, lest om og testa ut.. Te vår store glede og fortvilelse, det e liksom ikkje alt me foreldre kan, på ein måte… 

Då e det lov å vær “litt” stolt…..

Og laga eit lite skryte inlegg…..

Syns eg…

;D

---

#pappa  #stolt #skole #flink #blogg #tirsdag

 

Han i Midten har vært på fotball trening. Me tenkte at siden han ikkje ville gå på trampett meir, så ville fotball vær nåke som kunne tømma batteriene litt før leggetid….. Det e ikkje bare Mini’en som har ett uttømmelig batteri, Han i Midten kan også vær litt meir enn ein håndfull innimellom.

 

I flokken våras, e han og den som kan filosofera og spør om alt slags mulige ting…

Som idag f.eks , når me sko kjøra heim fra fotball trening….

Då hadde me ein høyst interessant samtale om litt sånn forskjellig…

 

” Du pappa, eg trur eg må få meg ein kjereste…!”  komme det plutseligt, fra passasjersete

” Javel, seie du det….” svara eg litt øverraska

” Ja, for ellårs kan eg ikkje få ungar , og så må eg jo ha penger….”

” Det e jo sant det, men ….”

” Jaa, eg må jo ha pengår, for ellers kan eg jo ikkje kjøpa meg ein jobb…” seie han, ganske så bestemt..

” Jo, men det e nå egentlig litt omvendt…” Seie eg, og tenke at det e best å sei det som det e …

“Ka meina du…??? ” spør an kjappt….

 

” Fysst, må man få seg ein jobb, for då tjene man penger… Akkurat som du må gjør ting for og få litt ukepengår..”

” Må eg det  ?? ”  seie han, me ett spørrande fjes…

” Ja, akkurat som pappa, så går på jobb, og itte ein månad, så får pappa lønn av jobben sin..”

” Herreeeeguuuud, må eg gå me bosset kvar dag…..heile dagen…. i ein månad ???? , eg har jo ikkje tid te kjereste eg då..??.”

 

Akkurat her, så må eg snu meg å kikka ut vinduet, mens eg prøve og ikkje le….

 

” Nja, du må jo ikkje gå med bosset da, du kan jo bli advokat, tannlege ellår doktor f.eks..”  … seie eg, itte å ha samla meg litt…

” Tannlege…. ?? Seriøst pappa, det e jo ingen som lika tannlegar, og då får eg jo ihvertfall ikkje kjereste, hvis ingen like meg… !!  ”

” Øhh….”  ….   Godt poeng, tenkte eg og va litt i villrede for ka eg sko sei…

” Åsså doktor da, dei og jobba jo heila tiå, det va jo såvidt de hadde ti te å sjekka armen min jo, når eg låg på sjukehuset….Det sa mamma, når me va der…”

” Men……”

” Og advokat, ka e det for nåke da ?? ”

” Advokat ja….. Ehh… det e sånne som…. øhhh… ”

….

” Men du kan jo bli lerar da  ??  ”

” Lerar ?? Trur du eg vil bli ein som sende ungar te rektor ellår, ka du trur ???”

 

 

” …… Har du vært hos rektor idag  ?? ”

” …. ehhh….. Pappa, sååååå du det målet eg scora idag ellår???  ” ….

 

 

Ja… di e herlige dei her ungane…. ;-D

 

---

 

Lykken va stor når me va på ultralyd og fekk beskjeden fra jordmor, om at det høyst sannsynlig dreide seg om ein liten jentebaby, spesielt Kånå… Og det e jo ganske så forståelig, når hu hadde delt hus med bare guttar te og med då. 

Hu fekk jordmorå te å dobbelt sjekka, trippelt sjekka osv. osv. … Heilt te me blei kasta ut, fordi neste mann, ellår forsåvidt kvinna, sko inn… Men Kånå va ivertfall nærmast sikker i sin sak, endelig sko det komma ett hokjønn te i hus… 

 

Heile denna bloggen har egentlig bært litt preg av Mini’en, han har nok stjelt mye av spalteplassen itte oppstarten ifjor. Og det e gjerna ikkje så merkelig, då det va ein kar med mye sjarm, karisma og spilopper se kom te verden. 

Men se overskriftå fortelle, hu har ikkje akkurat vært uskyldigheten sjøl, vår herliga Litlajentå heller, men hu har vitterlig meg gått litt unna radaren, på ein måte… Det har ofta vært litt bak i kulissene det har foregått, når denna tuttå har hatt nåke muffens på gang.

 

Som den gangen når hu blei butikktjuv i 2 års alderen. Og stjal med seg ett par rosa Disney prinsesse sko, uten att hverken eg ellår Kånå fekk det med oss. Men når me kom hjem og hu såg nåke merkelige ut, og tviholdt på posen sin. Kor me trudde hu bare hadde ein genser hu hadde fått kjøpt seg, men jaggu meg hadde hu lurt dei her Disney skoene oppi og… 

Ellår når Mini’en va 3-4 månader, og satt i vippestolen. Og både eg og Kånå va litt opptatt på andre arenaer, men når me høyre ein Mini se hyle av fryd. Og snur oss på kjøkken og kikka inn i stuå, så sitte detta trollet bak vippestolen. Og drar an ner og slippe, så Mini’en nærmast fyke ut av… Gudhjølpe meg… 

 

Me fant fort ut at når stillheten omfavna oss, og du ikkje hadde ei vite begjærlige jenta rundt deg. Va hu sannsynligvis igang med nåke fantaskap, ein eller aen plass. Bak om kjøkken øyå f.eks. , kor me fant na med ein full pose med risnøtter dandert utover golvet. Fordi hu ville ha snø…

Ellår når hu tegna på golvet med yoghurt, fordi hu ikkje fekk lov og ha tegnesaker uten at me va med na. Fordi hu hadde malt sine fine kunstverk, på veggane rundt om i huset.

 

Og ittekvart se hu har vokst opp, må eg jo få sei at hu har vært kraftigt influert av si mor. Det e gjerna ikkje å overdriva å kalla hu ei real “mammajenta”. Alt sko gjerast ilag med mammen te einkvar tid. Mamma sko legga na, mamma sko ta na ut av sengå om morgenen, prøvde eg meg så la hu seg ner igjen. Mamma sko skifta bleia (Heilt genialt vettu ;D)… Mamma ditt og mamma datt… Og Kånå, hu trur eg nøyt det… Heilt te Mini’en kom… ;D

Men hu har utvikla seg te å bli ein liten klone av Kånå, der hu veslevoksent sette meg på plass, når hu meina eg har behov for det. 

Hu e ikkje redd for å sei ifra her i heimen, for og sei det mildt. Men hu e nåke meir beskjeden ute blant folk, heldigvis… 

 

Men fortsatt, har hu detta med å finna på ramp, unna radaren. Men itte gårsdagens innlegg, kor Kånå forsåvidt oppdaga ei litt ny sida av Litlajentå. Hu e blitt ein liten “hjernen bak” rampestrekene te Mini’en, den lille “stemmen i øyra” se inspirere og motivere han te å ta oppfinnsomheten te nye høyder… 

Hjølpe meg, ka me gleda oss te tiå framøve nå… ;-D 

 

Eg sette meg ner å kikka litt gjennom “gamle” bilder idag, og fekk meg ein god latter. For det har jaggu meg vært nåken påfunn med detta jentetrollet opp gjennom og…. =D 

Så her komme litt BildeBonanza te slutt… ;D

---

Spisa Yoghurt, alt ska ner… ;D

Det va jo bare nødt te å bli herligt… !!  =D

Bestille hu sko???  Allerede då … ;-D

Klar for 17 Mai… Lika å pynta seg… 😀

Selfie, på Kafe… Begynne tidligt ja… 

Rett og slett, bare heilt fornøyd.. 

Kos med Han i Midten … 

---

#litlajentå #ramp #hverdag #familie #blogg #mamma #pappa #kånå

 

Det e lenge siden detta innlegget blei oppdatert, og nå e Flokken blitt sju, ni, tolv og femten år, og Fatter’n har skrevet blogg i fem-seks år … Om livet etter at Mini’en kom te verden … Minstemann …

Det e jo gjerna ikkje så lett å setta seg inn i Familien Vandrende Kaos sitt liv, om man e førstegangs leser.

Så, her e ei liten historia om den spede starten på denne bloggen, som eg virlelig kose meg med når overskuddet e der. Men, som eg somme ganger legge vekk, når hverdagen gjerna blir litt hektisk …

Les litt om oss, og årsaken te at det gjerna endte opp, med nettopp ein blogg …

 

The Story …

Me satt på Bømlo i hyttå te Svigerinnå og Bror te Kånå i påsken, og hadde oss litt godt i glasset og koste oss skikkelig.

Og itte litt høytlesning fra bloggen nevne Svigerinnå mi, at det ikkje va ett sånt “Om oss” innlegg, eller presentasjon på bloggen.

Ikkje ein skikkelig ivertfall …

Så, itte over ett halvt år med blogging, va det gjerna på tide med eit lite innlegg “Om oss”…

The Story, på ein måte.

Og den starta jo egentlig på fødestuen, den femte Juli for snart tre år siden. Kånå hadde blitt lagt inn ca ei uka i forveien, siå vannet va begynt å gå.

Storken hadde feilberegna kraftigt, og Mini’en dukka opp nesten to månader for tidlig… Eg og Kånå hadde allerede tre småtroll fra før, Litlajentå på to, Han i Midten på fem og Eldstemann på åtta …

På toppen av heile denna fadesen med Storken, hadde me bestillt feriehus i Danmark fra den 6 Juli …

Men, eg og Kånå hadde blitt enige om at eg bare sko reisa med dei andre tre, om ikkje Mini’en va kommen te verden før. For sikkerhets skyld hadde eg tatt med meg han eg har fra før på tjueen, som stand in for Kånå …

Det e som eg har sagt før, forskjell på og vær “toskjen” og “idiot”, og eg va ikkje såpassa idiot at eg reiste på tur me tre galne småtroll, heilt aleina …

 

Mini’en

 

Heldigvis, spant Mini’en ut i tre tiå, midt på nattå, eg rakk å holda an litt, gratulera Kånå og sova ca tre-fire timar, før ferden te Danmark starta… Og det e liksom litt symptomatisk for livet etter fjerdemann … Mini’en …

Stikkordet må vær “hektiskt”..

 

Eldstemann og Litlajentå …

 

Der dei andre tre hadde kvar sine forskjellige egenskaper, i sine fyste leveår. Hadde Mini’en alle sammen, på eingang. Han va ett fyrverkeri, and then some … Hverdagen gikk fra å væra mildt travel, te usannsynlig hektiskt. Og når guten va halvannen månad, skjedde det som egentlig e forløparen te at det i det heila tatt e blitt ein blogg av det …

Kånå va heima med flokken, mens eg va på “SildaJazz” med Svigers og bror min. I ett ubevokta øyeblikk, kor eg va ein tur på “Litlahuset” og tømte tanken. Da så Bror min og hans utkårede kjekke kjæreste, sjansen te å ha det litt morsomt på min bekostning …

De la inn ett par famøse statusoppdateringar på min Facebook vegg. Om eg ikkje huska feil, så va den eine “Dritings.com” .

Det va den Kånå fikk med seg og, for hu va kjapt ute med å kommentera, og indirekte med på å gi bloggen sitt navn …

Svaret va som følger…  “Flottings, nøklane te Bodå står i ” …

Og det gjorde de og … Men itte litt godsnakking, fekk eg komma inn, men det såg svart ut ei stund der …

 

“Orginal” Boden

 

Den påfølgande søndagen, kor eg mildt sagt va ute av drift og Kånå ikkje ville vekka meg. Klarte Kåmå å trø gjennom ei hylla og vrikka foten kraftigt. Mandagen kom, og eg for på jobb, litt utpå dagen va det nåken som klaga seg litt på Facebook, øve at livet va så travelt.

Sikringane i hjernebarken gjekk, lyset kom på og min fyste historie på Facebook va ett faktum.

 

Eg, som ikkje hadde meir enn 8-10 likes, når eg la nåke ut på Facebook hadde plutseligt femti-seksti … Ei spira va sådd … Eg følgte opp med fleire anekdoter fra hverdags galskapen i heimen.

“Bodå” blei ein gjengangar, ein plass for litt selvransakelse og arena for bot og forbedring …

Treffresponsen va vekslande, men eg va igang. Eg hadde funne ein måte å få ut litt damp i hverdagen. Ein slags sjølterapi …

Så, litt utpå seinsumaren 2015, og itte å ha terrorisert mine Facebook venner, med mine historiar i et år.

Logga eg meg inn på Blogg.no, itte fleire anmodninger om at eg burde starta ein blogg … Eg lagde ein profil, og trykka enter …

Jeg Gikk Bare i Boden en Tur . Blogg.no …

 

‘

For så å få fullstendig angst, og logga meg ikkje inn igjen før itte tre uker … Eller, eg va jo inne å kikka om nåke  hadde vært inne på den, men uten nåke innhold va jo det lik null … 🙈🙈🤣🤣

Men, itte tre uker la eg inn ein del av historiene fra Facebook, for så å venta på responsen kom då …

Og den kom … Først femti leserar, så hundre og femti … Tohundre … Før eg fekk ein toppnotering, som blei behørig feira … Seks-syv hundre lesere …

Og rett inn på Topplisten på Blogg.no … Den gangen …

Tjera vena meg …

 

Der i fra og ut, har det bare tatt av … Det e ikkje ein glansbilde blogg øve kor flott me har det, men heller rett fra levra kossen hverdagen e, med små barn i heimen … Ein arena for humor, hverdags galskap og finurlige skråblikk fra ein massebarns pappa …

Eg trur det e det som gjør at så mange komme igjen og lese, det at det e så folkelig og gjennkjennbart. Det e rett og slett sånn gjerna dei fleste av oss har det i heimen … Sånn egentlig …

Så, “Bodå” e nok kommen for og bli… Så lenge dåkke leserar stikke innom..

 

😀😀😀

 

Og detta får bli våras “Om oss”…

Jeg Gikk Bare i Boden en Tur – The Story …

Les, lik og del øve ein lav sko, anbefal te venner og familie om du lika oss …

Ein blogg som kanskje e med på å gi nybakte foreldre litt lavere skuldre, skarp gjennkjennelses faktor hos andre og ein god dose latter med på vegen …

 

 

 

---

 

Det va den 5 juli, for litt øve 2 år siå…

At Storken bomma med timingå og leverte Mini’en 6 uker for tidlig.

Dagen då livet blei snudd på hode.

 

For det e ikkje te å komma ifra, at den guten hadde det travelt. Eg å Kånå blei nåke betenkte, når me fant ut at 4 mann va på vei.

Men me blei enige te slutt, at 4 ikkje kunne vær så mye verre enn 3………

 

Nåken ganger i livet, så tar man feil. Man vett det gjedna ikkje med ein gang, men sånn litt itte litt så sige det inn, at meir feil, det har man aldri tatt i heila sitt liv.

For all del, det e jo ikkje sånn at me angra på at me tok feil. For gudhjølpe meg, det e ikkje grenser for kor mye glede, latter og tårer denna karen har gitt oss…. Men av og te, så sko man ønskt, at de kom med sånn Power knapp… Dei her små trollå..

Ein sånn knapp, du bare trykka på når du itte 14 nye rampastrekår på rad, ikkje vett kor du ska gjør av deg meir…. Du e så sleten, at du hadde gladeligt solgt sjelå di, for 1 time uten nåken nye fantastrekår…

 

Nåken forvarsel i spedbarnstiå, det fekk me jo. For der Litlajentå og forsåvidt Han i Midten, blei skrekkslagne for den minste ting. Så hylte Mini’en av fryd, når Litlajentå i ett ubevokta øyeblikk kom øve an, sittande i vippestolen. Og ga an såpassa med fart, at det va rett før an spratt utav heile stolen…

Ellår når me la an fint på mattå, unna uroen, men 2 minutt ittepå fant an igjen borti ett hjørna av stuå. Gjedna nåke småirritert fordi han ikkje kom lengre…

Tjera vena meg, kor feil me hadde tatt…

 

Men, hjølpe meg kor kjekkt me har hatt det og… Somme kveldar, itte at alle ungane har lagt seg, kor eg å Kånå endelig har fått parkert i sofaen. Så har me bare sett på kvarandre, tenkt det samma og brøte ut i krampelatter…

Gjedna bare pga. ett bleieskift, men heilt sikkert ett bleiskift fra ein aen verden… Fjotten låg jo aldri i ro..

Ellår når an klatra oppi sofaen, og klarte å ramla ner, mellom veggen og sofaen, og satt bom fast… Kånå måtte holda an i beinå, mens eg drog sofaen litt ut. Mens detta MiniMonsteret, hylte av skrekkblanda fryd, når Kånå dro an opp igjen….

Og då an hadde ein periode, kor all mat kom i retur, på dei løgnaste måtar. Gjedna så brukte an skeiå me graut, som ein katapult og lagde ei flott rosa me babygraut, midt i pannen på Pappen. Og satt med ett lurt flir å venta på at Pappa sko le, ett Jack Nicholsen flir…. Gjekk jo ikkje an å prøva å vær alvorlige, eingang….

 

Eg kunne holdt på te imårå, med å fortella om all rampen han har funne på, og det blir stadigt nye, lagt te i rampebokå hans…

Men uten den little Emil klonen, så hadde det gjedna ikkje blitt noen blogg..

 

E jo heilt gale og, skriva blogg, eg liksom… Kim gidda å lesa det da. ?? … Eg huska eg logga meg inn på Blogg.no, og oppretta denna siå, registrerte meg og trykka enter…. For så å sleppa ut et skrik, nett se han Kristian Valen, når han parodiere Åndenes Makt…

“iiiiiik”…

Så kleiste eg Pc’en igjen, og turte ikkje å logga meg inn på 3 uker… For så å setta meg ner, itte dei 3 ukene, og begynte å overføra ein god del fra Facebook, inn i blogg’en….

Trykka “Lagre og Publiser” og håpte på 50-60 leserar…..

 

Nå e det stort sett mellom 2- 300 innom…. Kvar dag…  Ein gong hadde eg 611 stykk, på ein dag..

Det e jo heilt sprøtt….

 

Men tusen takk….. Te alle se kikka innom, og syns det e kjekkt å lesa om oss…

Ein små spretten familie, med 4 små i hus….. på 2,4,7 og 10….

 

Tusen hjertelig takk…… ;-D

 

---

#tirsdag #blogg #familie #pappa #mamma #hverdag #storken #minien #barn