Eg har sittet å lest gamle blogginnlegg idag. Og der va det jaggu meg mangt og mye av forskjellig kaliber. Det har faktisk blitt godt over tusen innlegg, i løpet av disse årene eg har skrevet blogg.

Med tanke på at eg har, eller i hvert fall hadde, ein tendens te å skriva minst tusen ord i kvart innlegg. 

Så e det ein del å lesa, på en måte.

Det har vært travelt opp gjennom årene, siden Mini’en blei født i tjuetretten. Det va jo då eg begynte med denna skrivingen, som liksom hadde ein slags terapeutisk virkning. 

Skrivingen, der kor Fatter’n fikk utløp for sine tanker som rulla rundt inne i hjernebarken. 

Eg vett ikkje heilt ka som ville skjedd eg, om eg ikkje hadde funnet ein platform kor eg fikk ut innestengt frustrasjon, tanker som spant rundt som ei sentrifuga i topplokket eller disse små finurlige anekdotene. Med sterkt innslag av humor fletta inn …

Det har jaggu meg vært ei reisa med ufattelig mange livlige hendelser. 

 

Og ein av dei som eg lika aller best. Det e den som komme under her. Når eg og Kånå glemte alt rundt oss, og tok av i ett sjøslag av sjeldent kaliber under ein omgang og to med Kinasjakk … 

 

Ka e dåkkas favoritt historie, eller det innlegget som dåkke huska aller best ??? … Det lura jaggu meg eg litt på, innimellom. 

Dåkke lesere største favoritt, opp gjennom tidene. På en måte … Skriv gjerna ein liten snutt i kommentar feltet, om det innlegget dåkke lika best og koffår … 

Hadde vært artig å høyra, faktisk … 

 

 

Eg, Kånå og Kinasjakk slaget …

 

Det va ein stemningsfull kveld igår med stearinlys på bordet, varm kaffi i koppen og snill ungar i heimen.. Alt lå til rette for ein kveld fylt med harmonisk idyll.. Heilt te eg spurte om me ikkje ta ett slag Kinasjakk, som eg hadde funnet fram under rydding i Bodå..

Og jauda, det kunne Kånå glatt tenka seg, så me satte oss ner med kjøkkenbordet.. Eldstemann lå i badekaret, Litlajentå lekte med Duplo’en sin og Mini’en satt i vippestolen sin å så på Barne-Tv med Han i Midten..

Mens me voksne satt og småkonverserte lett øve spillet, kor eg satte Kånå inn i reglene te Kinasjakk..

 

Me kjørte ein prøveomgang og to før det blei ein liten pause, med foring av Van Halen (Mini’en), Eldstemann blei fiska opp av badekaret og Littlajentå fikk pysjen på seg, stellet sitt og plassert i ladeboksen..

Han i Midten satt fortsatt og kikka på barne tv.. Så va me fyrte igang et spill te.. Eg har vel aldri sagt te Kånå, at Kinasjakk, det har eg nærmast fått inn med morsmelkå..

For der Kånå gjerna satt og spilte Sega foran tv’en, i sin barndoms verden.. Va eg ofta plassert foran ett kinasjakk spel, med hu Farmor som motstander, i min barndoms verden..

Det fantes jo ikkje Tv-spill, når eg vokste opp.. For all del, det kan godt vær at Kånå sikkert og spilte sånne brettspill, når hu vokste opp.. Men, Kinasjakk, der hadde hu lite erfaring visstnok, hu sa ihvertfall så sjøl..

Eg valgte jo å tru på Kånå..

 

” Så, sjøltilliten den va på topp, og første spill “på alvor” va igang.. Itte nåken trekk så ser eg at Kånå har hatt ein bratt læringskurve, og har festa ett lite grep om spillet..

 

Hmm.. Nei, det e vel best å visa Kånå kor skapet ska stå, tenkte eg for meg sjøl.. Og gjør ett smart trekk, sånn lauseligt sett på det..

Men plutselig, så bruka Kånå dei fine stiene eg hadde laga klar, og flyr øve brettet i ein forrykande fart.. Eg prøve febrilsk å stoppa framgangen hennas, mens eg panisk ser at mine brikker stadigt blir blokkert..

Taktikken min e lika lekk, som ein rusten russisk reketrålar fra 60 tallet.. Han i Midten mase om kveldsmat, Litlajentå ropa fra rommet sitt og Van Halen har starta ein ny konsert te Eldstemann sin store fortvilelse..

Der han fånyttes forsøke å få kontakt, med oss foreldre..

 

Men der e det lite hjelp å henta, eg sitte å vrir meg i stolen mens topplokket nærmast ryke, av belastningen som nå pågår..

Svetteperlene renne nerøve pannen, mens Kånå har fått ett snodig flir om kjeften, hu har nettopp oppdaga kor godt hu ligge an.. Konserten fra vippestolen nærma seg klimaks, Eldstemann kava på for å roa Mini’en mens eg ser ein liten åpning..

Ein åpning kor eg muligens kan kjempa meg inn i spelet igjen, om Kånå ikkje ser at hu har lika stor fordel, av trekket mitt.. Eg flytte klinkekulå og sette ett pokerfjes i Kånå.. Men, Kånå bare flire tebake, et flir som e bredere enn skjeret på ein brøytebil, gamblingen min e heilt klart gjennomskua..

Kånå triumfere inn te seier.. Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare..

 

” Slukøra må eg ta resten av leggingen, som va det som låg i potten.. Så eg finne frem flaskå og gir Skrikhalsen melk, mens eg pragmatisk sende nåken “- Du må jo få vinna litt du og” kommentarer, te Kånå..

 

Men greit, kjære Kånemor.. Eg innrømme det, sjøl om det jaggu meg ikkje e lett.. Eg lot deg altså ikkje vinna..

Da e grett.. 

Du gruste meg, som eg aldri har blitt grust før, i Kinasjakk.. Og eg tapte heilt fortjent.. Hverken meir eller mindre..