Eldstemann kom sprettande nedover trappene idag, ikkje så lenge etter at eg kom heim fra jobb, og lurte på om hu mor va klar for tur. Eg hadde akkurat spist middag og inntatt hvileposisjon på sofaen, når Kånå reiste seg, og svarte bekreftande te Eldsteguten. Det nesta som skjer, det e nesten slikt som bare skjer når alle planetene i vårt solsystem, står sirlig plassert lineært etter kvarandre …
Altså, meir eller mindre aldri. Eller kvart femtusende år, om man ska tru på Lara Croft, i den første Tomb Raider filmen …
Eg sprette lukst opp fra sofaen og tilbyr meg lynkjapt å gå tur med Eldstemann, mens Kånå uten nåke særlig betenkningstid ramla ned i sofaen igjen, og lar meg få lov. Kånå var sikkert lika overrasket over mitt tilbud, som eg var over at hu ga seg, med ein gang. Eller, for å sei det på ein litt anna måte. For ein gangs skyld, gjorde eg nåke som var såpassa utypisk meg, at hjernebarken te Kånå blei satt sjakk matt …
Normalt sett, så vil eg tru at Kånå gjerna hadde lukta luntå, og sett heila bildet lenge før meg, og dermed reagert deretter …
Men idag, så gikk rett og slett det stora bildet lukst forbi Kånå, slik at sakens gang dundra inn til min favør. Kånå e slikt bygd opp at hu lika å ha oversikt, for har man oversikt så har man kontroll. Idag lå det heilt klart ett tett tåketeppe over Kånå sin dømmekraft. Alt skjedde jo så fort, og når det forsåvidt var over satt Kånå igjen på sofaen, og lurte nok på ka i himmelens navn som hadde skjedd.
Der hu gjerna satt og venta på ein fortsettelse som aldri kom, fordi eg og Eldstemann allerede hadde forlatt åstedet og va halveis på veg opp til Kringsjå Seteren …
Når man “på ein måte” har valget mellom å gå ein tur i frisk luft, sammen med Eldstemann i ro og fred, kontra det å sitta heima med tre mega-krapyl som begynne å få brakkesjukå. Då reagerte underbevissheten til Fatter’n lenge før han sjøl gjorde det, og akkurat såpassa kjapt at Kånå sin underbevisshet fortsatt stod fast på “gå tur”, og ikkje tenkte på dei tre andre i Flokken …
Og dermed så slo Kånå sin dømmekraft inn på at detta godt mulig var til hennas favør, før hu heilt klart og definitivt alt for seint innså at Fattern’s lynkjappe manøver, hadde satt dømmekraften hennas ut av spill …
Nåke som sjølsagt kun skjer, omtrent kvart femtusende år … Når planetene nesten står lineært etter kvarandre, midt imellom stjernetåker, kometer og sorte hull …
Fantastisk … Bare så synd det e så lenge te neste gang …
Me har to barn i barnehagen. Ein heilt fantastisk barnehage kor ungane stortrives, og då gjør me foreldre det også. I denna barnehagen får barna alle måltidene, nåke som rett og slett e heilt ideelt for oss, med ein skokk med ungar.
Men for ei litå stund siden va eg på et felles foreldre møte i barnehagen …
Et infomøte om barnehagens filosofi, forebygging av sjukdom og diverse andre praktiske ting. Men det va ein ting te. Barnehagen hadde begynt med nåke som hette “Smart Mat”.
Smart Mat e grønnsaker, vann, reine råvarer og mindre ferdigmat. Detta sko bidra te at barna våras utvikla seg og lærte på best mulig måte. Detta hørtes jo heilt fantastisk ut …
Me har jo i et heilt tiår kava med å få grønnsaker og reine råvarer, inn i kostholdet te Flokken våras, med vekslande hell …
I ein nåke meir enn mot normal hverdag, så må eg jo bare innrømma at lysten, iveren og overskuddet te å ta opp kampen, med et knippe øve gjennomsnittet viltre barn. Som overhodet ikkje har lyst på betasuppa eller lignande, te middag …
Ja den e ikkje alltid voldsomt stor. Så at barnehagen plutselig hadde bestemt seg, for at de ville ta den kampen for oss. Det blei hverken meir eller mindre, mottatt med stormande jubel og trampeklapp, fra oss foreldre … Gudhjølpe meg …
Men nå, etter ei stund med denna Smart Maten, så e eg ikkje sikker på om entusiasmen e lika stor … For all del, det e jo kjempe bra at de får mye god og sunn mat …
Hjølpe meg … Det e ikkje det … Men det e jo ein kjennsgjerning at får du nåke inn den eine enden, så e det alltid ein liten hake i andre enden …
Og nåke meir bokstavlig enn det trur eg ikkje at eg får sagt det. For i den andre enden så bobla det formelig over, pga av inntaket i motsatt ende … Og te dei som endå ikkje har forstått heilt sammenhengen her …
Litlajentå og Mini’en, dei har rett og slett tatt opp kampen med Fatter’n, om å vær “Promponautkongen” i heimen …
For, det e ikkje måte på kor go gang denna “Smart Mat’en” har fått på gassproduksjonen, te småfolket i heimen …
Ein dag her i vekå, så stod “Hjemmelagd Gulasj suppa” på menyen te lunch i barnehagen … Seinare den ittemiddagen, så satt eg, Litlajentå og Mini’en å leka med Duplo’en deiras på gulvet, inne på rommet te Mini’en …
Plutselig, smelle det så kraftig at eg nærmast trudde et batteri eller nåke lignande, hadde eksplodert der inne …
Men, så oppdaga eg Mini’en i forfjamselen som står midt på gulvet med eit svært flir om kjeften, og forkynne stolt …
– Ed fist … Ed fiste høøøgt !! … Eg kunne ikkje anna enn å humra og le litt … Så smelle det igjen, lika bak meg … Kor Litlajentå står med et bestemt fjes nett som Kånå, og proklamere høgt …
– Eg fiste høgare !! Med stolthet i stemmen …
Tjera vena meg, altså …
At det smalt, det va nå ein ting … Men, ka i all verden som va ingrediensene i denna “Hjemmelagde Gulasj Suppå”, det e eg litt usikker på om eg vil vita. For den sneken som begynte å bre seg i rommet, den va nåke av det versta eg har kjent …
Når eg va med Farmor i fjosen å spadde kumøkk va jo det som å bada i parfyme, i forhold te den sneken som bredde seg i rommet …
Det nytta ikkje å lufta ein gang, for det va som om luktå limte seg fast i lausa luftå … Den hang igjen i nasen, som smaken av tran sitte igjen i kjeften, rett og slett …
Ein anna gang, når eg i ettertid fant ut at barnehagen hadde hatt hjemmelagd Blomkålsuppa … Så satt heile familien og kosa seg med ein film, i sofaen. Men, plutselig sprette Kånå te værs og kauka te …
– Frooooode !! Du sitte ikkje her å fise meg nærmast rett i fleisen ? … Mens hu drog håndå opp mot nasen, og augene lyste iltert mot meg …
Eg … Eg va faktisk heilt uskyldig for ein gangs skyld, men eg forstod jo glatt koffår Kånå mistenkte meg, først … Eg hadde jo ei syndelista lika lang som Norges land bak meg, sånt relativt sett på saken …
Men, då va det Litlajentå som hadde sendt avgårde ein slik liten snikande sidevind uten lyd.
Heldigvis for meg, så va Litlajentå lika stolt som på rommet te Mini’en, og satt i sofaen med et flir om kjeften … Et salig Jack Nicholson flir …
Mini’en, han va ikkje verre å slengte seg sjølsagt på, med ein brakfis av sjeldent kaliber … Alle må jo få lov … Til og med eldstegutane måtte rømma stuå … Og te slutt, så satt dei to Promponautane aleina igjen i sofaen, å lo seg forderva …
Mens me andre stod ute på trappå å gispa itte frisk luft … Eg vil tru, at hadde dei to vært statistar i “Dr.Proktors prompepulver”, kunne man klart seg uten spesial effekter …
Og når eg prøvde meg med ein liten formanande tale, om at detta gjerna va ein uting. Så utbryte det litla trollet våras kontant..
– Jammen, Jesus feis og …
Nåke hu mest sannsynlig har plukka opp fra meg … Når eg gjerna brukte akkurat den setningen, for å rettferdigjør min egen gjødselslukt, øvefor Kånå …
Så der stod eg … Totalt utspilt av mitt eget utsagn … Mens det gradvis opparbeida seg ein unison krampelatter, der ute på trappå …
Jesus feis og … Ubetalelig, vett du … Men, eg må jo få sei, at eg slite litt med å løpa i all beskjedenhet, te barnehagen, å klaga på denna her Smart Maten …
Det e jo sunt og godt for barna våras, og det e jo ikkje slikt at det skjer kvar dag … For så vidt … Så fremt ikkje hjemmelagd Gulasj eller blomkålsuppa står på menyen …
Så tusen hjertelig takk, kjære barnehage … For at dåkke tenke på kostholdet te ungane våras …
Men ein gang … Når dåkke minst venta det … Då ska eg jaggu meg ta ei klekkelig hevn …
Å laga den hjemmelagde Gulasj suppå te frokost, og servera te Flokken, før me levere de i barnehagen …
Når eg kom heim fra jobb idag så var småfolket heima i full gang med å perle. At de ikkje har blitt lei etter helgens utallige kreasjoner, det e meg komplett uforståelig. Men, for Kånå si skyld så e det nok greit at de klare å sysselsetta seg sjøl. Eg var forsåvidt meir bekymra for Kånå idag, som skulle debutera som lærerinna, for 4 klassetrinn på ein gang …
Det e definitivt litt av ein ildprøve når man tar i betraktning, at Kånå ikkje akkurat var den som “elska” skulen mest, i sin egen barndom.
Det svirra heilt klart mange forskjellige scenarioer rundt, oppe i hjernebarken, mens eg gjorde mi plikt på jobb idag. Mens Kånå skulle bedrive heimeskule for Flokken, ein flokk med barn i første, tredje, sjette og niende trinn … Tjera vena meg … Å eg slite litt med å bare fiksa lekser med guten på sjette trinn, og her sko Kånå hjelpa te på fire trinn …
Men, tjera vena meg … Kånå fiksa denna oppgaven idag, som om hu aldri hadde gjort nåke anna. De hadde til og med hatt tid te ett lite friminutt oppe på Kringsjå, mellom skolearbeidet, husarbeid og andre sysler som fortsatt må gjøres …
Litt hjelp hadde Han i Midten fått øve ein videosamtale, sammen med si orginale lærerinne. Og sjølsagt, midt under denna samtalen så hadde Mini’en mista ei leka i gulvet, så ett smell av sjeldent kaliber runga mellom husets fire vegger. Kånå skvatt, Mini’en skvatt og fra dataen te Han i Midten høyrte man bare
– Oiii.. Ka va det .. ?? Fra lærerinnå te Han i Midten …
Heldigvis, så e denna lærerinnå godt informert om kor mange som leve her i heimen, og at saker og ting ikkje alltid går som planlagt. Så det hadde blitt litt latter øve linjå. Men, sånn ellers, så høyrtes det ut som om Kånå hadde klart brasene med stor bravur. Eg e sterkt usikker på om eg hadde prestert å levert varene, lika bra som Kånå gjorde idag …
Men … La oss for all del ikkje selga skinnet før bjørnen e skutt … Detta va tross alt bare dag en, med Kånå som fire trinns lærer … Både på småbarnstrinnet, mellomtrinnet og ungdomskulen …
Det å vær på jobb idag var en merkelig opplevelse, der eg normalt suse rundt med et jevnt sig av trafikk rundt meg. Men, idag var det rolig. Ekstremt rolig. Det blei nåken sporadiske biler her og der, idag morgens, før det tok seg litt opp midt på dagen, for så å synke ned til sporadisk. Man får ein slags nummen følelse i kroppen, og tenke sjølsagt at det man ser, nesten ikkje e sant …
Men … Det e jo det … Eg vett ikkje, men eg trur ikkje eg vil klara å bli vant til detta, for detta e jo bare slikt man ser på film … Bare at det e ikkje ein film …
Stemningen e trykka rundt omkring hos kundene mine … Det regjere ein blanding av uvisshet, frykt for fremtiden og ein slags uvirkelig følelse av å leva i ein drøm. Men, det e heller ikkje ein drøm lika lite som det e ein film, det e ikkje anna enn ein ny hverdag som ingen av oss har opplevd før …
Eg skreiv ein gang at eg følte meg som ein fasitt full av feil … Aldri før, vil eg tru at fleire gjerna har fått ein slik følelse øve seg … For her finnes det ingen fasitt …
Ein anna plass, kor det definitivt ikkje har vært rolig, det e inne på telleverket te bloggen … For, etter at eg ikkje klarte å stogga eit eitrande sinne, øve folk som ikkje tar situasjonen me er i på alvor. Så øste eg ut av meg før eg gjerna fikk tenkt meg om, eller sovet på det, og publiserte ein tirade om ka eg syntes om saken …
Ett innlegg som meir eller mindre har eksplodert ute på nettet, og blitt delt i hytt og pine, som igjen har medført lesartall eg aldri har sett før …
Gudhjølpe meg, altså … Var det bare det som skulle til, for å bli sett og hørt, det at man blei sint og øste ut av seg … Då skulle eg gjerna gjort det for lenge siden … Men, neida … Eg visste jo at slikt har ein tendens te å skyta fart på nettet, det å sei sine egne meninger om aktuelle saker i nyhetsbildet … Eller saker man vett at vil engasjera i hopetall …
Eg blei bare litt forbausa øve kor mye detta sko engasjera folk og fe, rundtomkringfallera … Det e jo ikkje ein slik blogg eg har, min blogg e jo bare ein liten familieblogg skreven med litt snert og mye humor …
Eg likar jo ikkje så godt å stikka meg så mye frem, i hvert fall ikkje meir enn eg må, og har derfor stort sett meint svært lite, og heller fortalt mye meir … Men, akkurat detta temaet som beramme så mange, og gjerna spesielt de som e i risikosonene, så kokte det over for meg … For eg har mange rundt meg i risikosonen …
Mini’en som har astma … Kånå som slite med stoffskifte … Ei niese med nedsatt lungekapasitet … Mine foreldre … Mine Svigerforeldre … Kanskje til og med meg sjøl …
Når de som står meg nærmest kanskje kan bli utsatt for slike folk, som ikkje bryr seg om fellesskapet, men tenke kun på seg sjøl og sin egen lykke … Ja då … Då blir eg enkelt og greit forbanna … Men, eg trives ikkje med det … Det å ha meint nåke … Det å ha sagt mi meining ut “høgt” … Det å kanskje stilt meg litt opp på barrikaden, og brølt ut at nå e det nok …
Det e andre som trives mye meir med slikt enn meg, i akkurat det å meina ting og kanskje stå på barrikadene for aktuelle tema, som virkelig e i nyhetsbildet …
Martine Halvorsen f.eks … Det e ikkje måte på ka den jentå har høyrt om på treningssenteret, på trikken eller fra ein guttegjeng utenfor butikken … For all del, mange av tingene som Martine tar opp fortjene absolutt meir oppmerksomhet, men nå når eg først liksom har begynt å meina nåke … Så ska man gjerna passe seg litt for å meina for mye, og ikkje minst i det og kanskje meina for bredt …
Plutselig, så har man meint nåke om ein sak, som man meinte det stikk motsatte av, et halv eller heilt år tidligare … Då falle gjerna heila meinigå lukst ned på steingrunn …
Det e forsåvidt ein av årsakene te at eg ikkje har meint så fryktelig mye, opp gjennom årene, men heller fortalt morosamme epistler fra vår elleville hverdag. Og har eg ein sjelden gang meint nåke, så har det som regel vært om et tema eg sjøl har vært berørt av, eller kanskje stått midt oppe i … Istedet for å meina nåke om alt som e populært og man vett at vil engasjera leserar …
Tjera vena meg … Nå har eg jaggu meg meint nåke igjen, men det va nå litt godt å få det ut og, for eg har jo tenkt på akkurat detta her, ei litå stund … Og nå har eg sagt det og … Men, heldigvis ikkje så høgt …
Jaja … Av og te så e det litt godt å få letta litt på hjarta, og få ut litt av det man går og tenke på, rett og slett …
Eg hadde absolutt syntes det hadde vært kjekkare om folk hadde lest bloggen min, på grunn av alle dei gode historiene som finnes der, enn fordi eg blei litt i øvekant sint igår … Men, men …
Ha i hvert fall ein strålande god dag der ute, Folkens … Og pass godt på kvarandre, i disse tider med så mye som skjer …
Etter å ha tilbringt nærmast heila helgå innendørs, blei ein liten lufte tur med småfolket rett og slett ett lite nødvendig ånde … Ein liten halvtime med frisk luft … Det e jo ikkje slik at me har blitt lovpålagt å væra kun inne, man må ut litt, men det trenge ikkje vær så mye … Situasjonen på Ytre Haugalandet har av kommuneoverlegen blitt sammenlignet med Nord Italia, for to uker siden …
Og det kan ikkje akkurat seiast å væra den mest positive meldingen å få høyra …
” – Det kan hende jeg tar feil, men det er slik jeg opplever det nå. Så får vi heller snu på det i ettertid. Men jeg tror det begynner å gå mer og mer opp for folk hvilken alvorlig situasjon vi står i, meg selv inkludert. Og nettopp derfor er det så viktig at folk nå gjør som de skal. Det er den eneste måten vi kan hindre at smitten sprer seg mer og mer. ”
Detta seie kommuneoverlegen her i Haugesund …
Når man då lese om Russ som har vært ute og rulla her i byen, denne helga, så begynne eg jo å tenke at det jaggu meg ikkje er merkelig, at me kanskje har havne i ein slik posisjon … Ein ting e Russen som forsåvidt gjør ein toskjen ting … Så har man sjåføren som kjører rundt med Russen, som kanskje er endå meir toskjen …
Men, kor i svarte salte bananer e foreldrene te denna Russegjengen !?! … Der komme idiotien inn …
Det e forskjell på å vær toskjen og idiot … Men, ein eller annen voksen og oppegående forelder, burde gjerna brukt hovudet, og hanka inn nøklene til denne bussen … Slik at denne idiotien kunne vært unngått …
I dragsuget av Haugaland Konferansen som var her for en uke siden, kor minst femhundre mennesker deltok, og to stykker testet positivt på Korona i ettertid. Så mener kommunelegen det er store mørketall her i distriktet. Alle som var på denne konferansen er blitt satt i karantene, med familie og kolleger. Men, kanskje e skaden allerede blitt gjort, då heila helgå gikk, og kanskje litt av ukå før sakens gang blei avdekka.
Barn av de som har vært på denne konferansen, har vært på skolen til torsdag, og har kanskje vært potensielle smittebærere …
For all del, eg meine ikkje å skremma vettet av folk der ute, men det er nok ikkje utenkelig at kommunoverlegen vår, kanskje e inne på noe. Og at det e på høy tid at de fleste begynne å ta detta på alvor … Folk kjørte til hyttene sine på Vågslid, og trosset beskjeden fra vår statsminister … Ungdomsgjenger samles her i Skåredalen, kor me bor … Og Russen tar seg ein tur ut og ruller … Herreguuud …
Eg hadde vært dritt flau, hadde vært den gjengen med russ … Eller foreldrene te samme russegjeng …
E det så vanskelig for oss her på Haugalandet, å kanskje forstå at me faktisk e ute på dypt vann nå … !?! …
Detta e ikkje ekstra feriedager, tiden for å laga lekeklubber for barn, senda Russ ut for å rulle og gi ein blanke faen i fellesskapet …
Unnskyld ordbruken, men eg har faen meg fått nok !!!
( Nå har eg fanken meg banna for første gang, her på bloggen og, men det e nok nå … Virkelig )
Årsaken te at me må gjør detta som blir gjort nå, det e for at me ska kunna ha det slik over kortest mulig tidsrom …
Jo fleire brudd på karantene, isolat, retningslinjer etc etc … Vil garantert dra oss lengre mot situasjonen i Nord Italia for hvert brudd som blir gjort … Og tidsperspektivet og smitteomfanget blir større enn me sikkert kan forestilla oss …
Kan me ikkje vær enige om at me tar det på alvor nå, og at me ikkje får lesa eller høyra om fleire idiotiske tilfeller, av komplett egoisme på astronomisk nivå …
Kan ikkje me Haugalendinger for ein gangs skyld tenka på andre, enn kun oss sjøl, og litt meir på det fellesskapet, me alle faktisk e avhengig av … !!!???
Over og ut, fra meg … Del eller ikkje del, eg drite i det …
Om me tar situsjonen på alvor, så e det meir enn nok …
Nå e eg litt stolt, hverken meir eller mindre … Mini’en har blitt hekta på perling og tar heilt av her i heimen, men nåken av kreasjonene han vil ha, dei e av den meir avanserte sorten. Då gidda han ikkje sjøl, og lempa oppgaven øve på Fatter’n. Etter ein liten halvtime så skjønne eg raskt årsaken. Noen farger e fanken meg nesten umulige å plukka ut, i mylderet av alle dei andre fargene …
Men, har man sagt A, så får man si B … Og fullføre det man har satt igang …
Og nå, etter halvannen time med iherdig perling, så er kreasjonen endelig ferdig … Godkjent av Mini’en og klar til å bli kasta under strykehjernet … Eg vett ikkje, men ska eg vær heilt ærlig med meg sjøl, så va det litt balsam for sjelå. Det å bare glemma alt av nyheter, Korona-virus og det som skjer her i landet nu … Og bare la kreativiteten få regjera ei litå stund …
Me får prøva å leve så normalt som mulig, i disse unormale tider, skjønt normalt blir det vel gjerna aldri … Her hos Familien Vandrende Kaos.
Men guuuud, altså … Det va litt godt å tømme hjernebarken, nullstille hovudet litt og rett og slett kosa seg med Flokken …
God søndag, Folkens … Ta vare på kvarandre, og følg retningslinjene fra myndighetene …
Det har ein tendens te å gå godt, seie alltid far min … Me får bare tru han på akkurat den …
Me har som dei fleste har fått med seg, fire barn i Flokken vår, fire barn fra seks til fjorten år. Det betyr at me har opplevd ein del epoker, med forskjellige barne-tv serier, som har rulla nonstop på skjermen. Alt etter kor populære de har blitt i heimen, til oss foreldre store glede, irritasjon og frustrasjon … ‘
Eg minnast ennå perioden til Eldstemann med gru, når Nysgjerrige Nils va favoritten, og Fatter’n nærmast gikk fra konseptene kvar gang ein ny episode starta …
Eg har nærmast ikkje ord for kor irriterande eg synast at den introen er, det e som når noen drar ein falsk tone på ein fiolin, og holder den … Leeeeenge … Tjera vena meg … Det er det nærmaste man komme tortur av foreldre, spør du meg, med slike gjentakende barne-tv melodier som klistre seg fast i hjernebarken.
Slik at man går i evigheter å gjerna nynne på den samme melodien, som komme trykkande nedenfra underbevissheten.
Sånn egentlig, så e ikkje introen te Nysgjerrige Nils så fæl å høyra på, det e bare det at den komme så ofta. Fordi episodene vare bare fem-seks minutt. Når Dvd’en me hadde varte i halvannen time, så seie det seg sjøl at man te slutt får nok, som foreldre … Men … Det gjorde jo ikkje Eldstemann … Han elska Nysgjerrige Nils … Lykken var stor, men kortvarig … Når ein ny helt inntok heimen …
Nemlig Mekke Mikkel … Den blei kjøpt inn når me lånte bobilen te mine foreldre, og suste østover på ferie, med kun Eldstemann og Han i Midten i bagasjen.
Herreeeeguuud … – Mekke Mikkel mekke kan, Mekke Mikkel Jesper og Dan… Meir eller mindre på repeat, i minst ett minutt … Eg har fortsatt senskader etter den serien, og vil helst gå forbi den i stillhet. Gamle sår i sjelen trenge seg oppover, fra eit mørkt sted langt inne i hjernebarken. Det e nesten som om traumatiske øyeblikk fra min egen barndom, nesten komme te overflaten …
Når me blei skremt livskiten ut av, fordi Pompel og Pilt plutselig dukka opp på skjermen, og ein isnande følelse bredde seg i nakken på oss barn, som satt og så på …
Det har vært mange forskjellige barne-tv serier, som har regjert her i heimen, etter som årene har gått. Små Einsteins, det va og ein av Eldstemann og Han i Midten sine favoritter, forsåvidt ikkje alt for fælt å se på. Så hadde me ein lang periode me Mikkes Klubbhus … Tjera vena meg … Den va tøff …
Eg forsøkte jo med jevne mellomrom å prakka på våre barn, slike koselige serier som Postman Pat eller Fragglene, som eg kjøpte på Dvd … Men, omtrent to minutt ut i dvd’en, så va som oftast kidsa forsvunnet …
Men idag morgens, så kom ein gammel favoritt tebake her i heimen, med ein heilt spesiell helt som virkelig tok Eldstemann og Han i Midten med storm … LazyTown, og Sportacus … Jøje meg, når den gikk på morgen Barne-tv i helgene, så va det faktisk litt kamp mellom meg og Kånå, om å komma seg først ut i sofaen og godplassen, for å få med seg neste episode …
Og nå, eller forsåvidt igår kveld, så fant Mini’en denna serien på Hbo’en sin barnekanal, som me har gjennom Altibox … Og har meir eller mindre blitt komplett oppslukt …
Det e så gøy å se igjen, at eg tar meg sjøl i å mysa litt opp, mens eg sitte her og skrive … Og i disse virus og karantene tider, så finnes det jo mange serier både for barn og voksne, som man kan kosa seg med … Når andre aktiviteter mista oppmerksomheten …
Har dåkke leserar nåken gode, traumatiske eller interressante barne-tv episoder, å fortella om i kommentar feltet på blogg eller Facebook .. Fritt valg !?!
Som dåkke vil dela med omverdenen … Det kan vel umulig bare vær meg som har opplevd heila følelsesregisteret, mens man forsåvidt har sett på barne-tv med kidsa … Eller ein barne-tv serie fra egen barndom …
Fortell ein god historie, så har me noe å kosa oss med i disse dager … Me trenge litt latter og glede også, i disse spesielle tidene me har nu …
Etter å ha spillt utallige omganger Millionær sammen med Flokken, har Mini’en gått av med seieren omtrent lika mange ganger … Nå e det ikkje den heilt vanlige versjonen av spillet, men Millionær for barn, kor det forsåvidt e lagt opp til raske omganger. Ein meget forenkla versjon av spillet slik at det absolutt e mindre sjanse for søskenfeider.
Slike feider som eg og søster mi gjerna hadde med den ekta versjonen av spillet, i vår barndom … Og ikkje minst, så e kim som gjerna blir den største eiendomsmagnaten sånn i grunn, overlatt litt til tilfeldighetenes spill, i barneversjonen …
Allikavel, så stikke den fjotten av med mest gater i løpet av kun kort tid, og drar inn for fulle mugger på straffeleie, når me andre spilldeltagere dumpa ned på gatene hans … Til og med sjanse kortene går i hans favær, kvar forbaska gang, som i forrige omgang når han drog inn dei to dyreste gatene med å få de gratis fra sjansekortene …
Og slengte både Fatter’n og Han i Midten, lukst ut i konkurs, på meir eller mindre rekordtid … Tjera vena meg …
Yatzy, Ludo og Uno blir også flittig brukt her for tiden, for å sysselsette barn som kjemper mot kjedsomhetens klamme hender …
Jøje meg, altså … Brettspill har virkelig fått sin nyvunnede rennesans her i heimen, og te kvelds e planen å gjerna spille Ticket to Ride eller Risk, sammen med dei to eldste … I slike tider som nå, så e det nok viktigere enn nåken gang å vedlikeholde og kanskje skapa endå bedre samhandling på kryss og tvers, her i heimen …
Skjønt, det blir litt skrik og skrål om både juks, dårlige/gode vinnere/tapere og lignende … Det ska væra litt lyd og, hos ein massebarnsfamilie.
Blir det for mye av det gode, sette me de i “karantene” foran boksen med Netflix og ein god film, mens me foreldre får litt egentid på toalettet. Eller andre egnede steder … Vaskerommet f.eks, kor eg tok Kånå på fersken i å sitta på ei bøtta, mens hu satt og surfa på mobilen sin … Man får som foreldre finne sine egne finurlige steder, når saker og ting begynne å røyne på, kor man kan få to-tre minutt med sjelero …
Eg har jo Boden min … Det kan godt vær den blir et lite frivillig tilfluktssted, om ting begynne å eskalere i fremtiden … Om ikkje den blir offer for myndighetenes restriksjoner …
Husk å følge restriksjonene som er lagt ut av de rette instansene, la ikkje barn samles i større forsamlinger, sprit hender før man går inn på butikken eller bruk hansker og hold avstand til kvarandre …
Følg karantene bestemmelsene, og om man er enda strengere enn det myndighetene sier, så skader selvsagt ikkje det heller …
Det er gjerne som mange både sier og skriver, me e i krig, men ikkje mot hverken andre land eller vesen fra det ytre rom … Men rett og slett for å få en mest mulig lik fremtid, som den fortiden me holder på å forlate …
Ha en fortreffelig lørdags kveld, Folkens … Detta ska me jaggu meg klara …
Mens verden og Norge står litt stille, forsøke me å la dagen gå så normalt føre seg som mulig her i heimen, i den forstand det e mulig. Ein familie på seks, med vel litt over gjennomsnittet av kaos i seg, e aldri heilt normal eller A4. Så slikt har liksom ein egen evne te å ordna seg sjøl. Me har mange ganger etter ei heseblesande uka, tatt ei litå siesta helg, og meir eller mindre gjort ingenting …
Idag, eller denna helgå så sko me egentlig hatt fullt bursdags kalas for Han i Midten, gjennom hele helgen. Men, det tenkte me va best å avlysa …
Det e ikkje det at me e hysteriske, men det e lov å bruke fornuften av og til, et selskap kan me alltids ta igjen seinare. Faktisk, så syntes eg egentlig at det va heilt greit med ei rolig helg, istedet for heimen full av folk, med påfølgande kav og stress både i forkant og etterkant. Man har liksom fått nok å tenka på i løpet av ukå, om man ikkje sko stressa på å tenkt på selskaps forberedelser også …
Derfor, så satt eg her heima tidligare idag og forsåvidt nøyt litt av den stillheten som regjerte i heimen. Når Kånå va og handla, Mini’en satt og kosa seg med barne-tv mens resten av Flokken lå og snorksov …
Men … Min lille idylliske tanke om ein lat lørdag på sofaen, blei raskt torpedert av ei flittig Kåna, som hadde fått tak i grusbillige rammer. Rammer te disse plakatene hu hadde kjøpt, med tegninger av Flokken i skala 1:1, fra den dagen de blei født. Strengt talt, så har eg høyrt gjetord om disse plakatene, siden Mini’en kom te verden. Og kor mye hu gleda seg te å få sjå de på veggen.
At det sånn grovt regna nesten sko ta sju år, før plakatene ble ett faktum, det var definitivt ikkje planen hennas. Så, når Kånå kom heim etter handleturen, og svevde som ein geskjeftig fe avgårde inn på kjøkken …
Så kom hu lika selvsikker som ein velfødd Barracuda ut i stuå, når kjøkkenpliktene va gjort, med disse fire rammene hu hadde kjøpt. Etter ein myk morgen som tok meg høflig inn i dagen, stod plutselig Kånå foran meg der i eg satt i sofaen. Eit par elektroniske impulser gikk av langt inne i hjernebarken, og advarte ein Fatter’n i langsom dvale at dagen definitivt snart ville bli annerledes …
Kånå festa blikket sitt i mitt, som med borrelås, før hu proklamerte at nå var det på tide å få nåke gjort. Eg, som liksom satt i min egen verden og brant opp overskytende IQ, slik at hovudet ikkje skulle gå i vranglås nikka kort te Kånå, før eg fortsatte å tømma hjernebarken …
– Nå, det betyr med ein gang, for eingangs skyld … Kauka Kånå te … Og eg skvatt te himmels som ein ungkar som fikk uventa napp der eg satt, av denna iltre terrieren som stod å bjeffa foran meg. De seie at smarte mennesker gjør og mener det som gir størst gevinst. Detta va nok et slikt øyeblikk, tenkte eg for meg sjøl.
– Ska eg gjera det nå med eingang då liksom !? … Spør eg i vanvare … Men skjønne kjapt med tanke på uttrykket i andletet hennas, at det spørsmålet va ein taktisk katastrofe …
Eg e ikkje alltids mannen for plutselige oppbrudd, men der og då forstod eg rimelig snart at rævå måtte lettast, før Kånå fikk anledning te å svara. Kånå slapp ut ett høglytt oppgitt sukk, men eg va allerede på vei nedover trappene, for å finna frem det eg trengte. Ein helt av dårlig timing hadde satt hjernen igang. Eg kan jo vær spontan eg og, i hvert fall litt om gangen …
Så nu … Nå e Kånå smørblid, og sitte med mobilen sin og lar Snapchat gå varm, etter at Fatter’n fikk fingen ut av rævå. Og fikk plakatene te Kånå opp på veggen …
Og eit smart menneske satse på at gevinsten muligens e innen rekkevidde, når dagen går over til kveld og ei viss alvedronning komme djervt og mystisk dansande ut i måneskinnet … Eller, i hvert fall ut i det dunkla lyset, som komme fra Kånå si Oslo lampa …
Men … Der igjen … Kånå sin evne te å lata som ingenting, den har alltids imponert meg …
Flott blei det i hvert fall, med disse plakatene som Kånå har ønska seg, i mangfoldige år … Heilt klart …
Endelig, så va det blitt helg … Etter ei meir eller mindre surrealistisk uka … Og for ein gangs skyld, så komme mitt godt brukte sitat virkelig til sin rett … For … Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare … Nå har me ei tid foran oss, som me virkelig ikkje ana kossen vil utarta seg, ein uvirkelig realitet som kanskje ikkje har kommen over oss som ett sjokk, men gjerna alikavel har gjort akkurat det …
Eg trur ingen av oss hadde forespeilt seg detta scenarioet, foruten dei som gjerna satt med kompetanse om sakens begivenheter, og forgjeves har forsøkt å melda i fra …
Nå … Så trur eg det e på tide at me alle tar inn over oss kor alvorlig denna utfordringen er, og rett og slett forholde oss te dei råd som blir gitt. Når man lese om ungdommer som avtale “Corona-fester” fordi skolen har blitt stengt, så må me voksne virkelig våkna opp og sei nei …
… NEI …
Det e nå i slike tider, at man som foreldre virkelig må ta jobben man har som foreldre etter å ha satt våre barn te verden, på alvor …
Og ta de upopulære avgjørelsene … !!!
” Sunn fornuft og upopulære avgjørelser, dei går gjerna hånd i hånd, under slike omstendigheter … Nett som når dei rette myndighetene begynte å stoppa store arrangement, nett som når skoler og barnehager ble stengt eller bedrifter, offentlige tjenester og tilbud ble lukket ned …
Då nytta det fanken meg ikkje, å ignorere ansvaret man har, som foreldre i ein familie, og la slikt gå under radaren fordi man e redd for kossen våre egne barn vil reagera … Eg blir nesten matt av å lesa at ungdommer virkelig avtale slike treff … Kor e foreldrene til disse ungdommene … Trur de ikkje detta e på alvor !?! … E det gjerna dei samme foreldrene som drite i rådene, om å ikkje dra på hyttå … !?!
Utbruddet av viruset e her allerede … Me klara ikkje å stoppa det … MEN … Om me alle gjør slikt som me blir råda til, så KAN me faktisk hindra at toppen ikkje tar knekken på vårt helsevesen … Det e det som må bli målet nu …
Ikkje bryt karantene for å gjør ting man gjerna har utsatt … Slik som å rydda i heimen for så å kjøre på bosset, sånn som nåken hadde gjort … Ikkje lag lekeklubber kor barna dåkkas kan leke sammen. Det va jo derfor skoler og barnehager blei stengt … For at barn ikkje skulle samles i større forsamlinger … Vær så snill alle sammen, la oss for helsikke ta te vettet nu, i samla flokk … !!!
” Akkurat nå … Så e det på tide å dra frem kortstokken heima … Finna Ludo spillet frem fra øverste skap … Samlast i sin egen heim og gjerna fortella sin barn og ungdommer, øve ett hyggelig spill om kor alvorlig detta e …
Men … På ein god måte … La de få vita at detta e seriøst, uten å skremma vettet av de … Fortell koffår man mår gjør slikt som man må gjør nå, og stå i det om man blir fortalt at man e verdens verste foreldre …
Eg trur det e forferdelig mange “Verdens verste foreldre” rundt omkring, akkurat nå … Ikkje vær redd for det …!!!
Akkurat nå … Så e det gjerna tiden for å vær glad for at mange av våre barn spille nettspill, kor de faktisk e sosiale sammen, og får ein god dose med impulser utenfra … Slik at man ikkje går av hengslene, fordi man må tilbringa i øvekant mye tid, sammen med sine familie medlemmer … Faktisk, så kan detta vær eit godt virkemiddel, for å holda roen i heimen … Vil eg tru …
Fortnite, Facetime og lignende kommunikasjons midler, på sosiale medier …
Kim sko trudd det at nettspill, facetime og sosiale medier, som mange av oss foreldre gjerna har skydd som pesten, fordi barnet e forsvunnet i frivillig eksil på sitt rom, plutselig blir ein arena kor barna våras kan holda kontakt med venner …
Vær raus med dåkke sjøl og dine nærmaste, for det vil definitivt trenges i den nærmaste fremtid. Kor et komplett uvirkelig scenario rett og slett vil uspille seg … Det e det nok liten tvil om, kor enn lite me gjerna trur på det, så e det faktisk et faktum … Detta e ingen øvelse … Det e den harde realiteten som e på vei mot oss, som ett løpsk godstog, om me ikkje gjør dei rette tiltakene … Følge rådene som blir gitt …
Og tar utfordringen på alvor …
Eg vett ikkje … Men ordtaket ” Forbered dere på det verste og håp på det beste ” e virkelig høyaktuelt … Det vil alltid finnes bedrevitere, som meina det motsatte, og som står frem som dei reine Messiasene, om de fikk rett i etterkant …
MEN … Ka om me kan la de få lov te å få rett, fordi me i ein felles forståelse gjorde alt me har blitt råda te, slik at utbruddet ikkje ramme oss lika hardt som i Italia …
For, i Italia e det gått så langt at visse steder blir ikkje pasienter over seksti år behandlet … Fordi andre blir prioritert … E det slik me ønske det her i Norge og !?! … Eg bare spør … Ikkje la besteforeldre vær barnevakter, fordi man fortsatt må på jobb … Tenk … Bruk hovudet …
” NÅ … Så må me ikkje henga oss opp i dei små tingene, men gjør dei store me e plikta te å gjør, for å gjerna beholda det samfunnet me har nå, eller før … Også etterpå …
Lytt te rådene … Følg de … Og ikkje lev i truå om at detta ikkje gjelde deg … Detta vil ramma oss alle … På ett eller anna vis …
Uff, altså … Nå blei det mye som måtte ut her … Men, detta får bli dagens moralpreken, fra Fatter’n i Familien Vandrende Kaos … Vær så snill, la oss ta dei retningslinjene me blir gitt, på alvor …
God helg, Folkens …
Ps : Det e sjelden eg ber om det, forsåvidt nesten aldri … MEN, del gjerna detta innlegget, akkurat idag …
