Livet e herlig i heimen itte ett julakalas uten like kor me sprang fra julafeiring i heimen med gjester, te julaselskap itte julaselskap i ett heseblesande tempo.. Kånå gikk ner for telling midt i romjulå itte å ha hangla litt før jul, og eg kava som ein elg som hadde gått gjennom isen lika ved land, for å holda stumpane i sammen.. Svigers kunne heldigvis ta hånd om halvparten av Flokken, mens Kånå låg som ett slakt heima på sofaen og eg va på jobb dei siste dagane før nyttårshelgå..

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Så nå, når hverdagen igjen hadde kommen over oss, kidsa har begynt på skulen igjen og dei daglige rutinene endelig va ett faktum.. Så hadde eg ett håp om ett tilnærma normalt familiekaos liv..

Ihvertfall låg ett ønske om bare bittelitt meir søvn, høgt på listå itte mangen seine kveldar med påfølgande tidlige morgenar, fra dei røde dagane i julå.. Men 2 dagar ut i det nya året slår skjebnen te igjen, Mini’en får ett falsk krupp anfall igår akkurat når me har lagt oss.. Og det va bare å jumpa ut av sengå, få på seg nåken filler å ta med pasienten ut på trappå litt.. Mens Kånå fant fram medisinene.. Ein halv time seinare e situasjonen under kontroll og Mini’en sove søtt i sengå si igjen, itte litt intensiv medisnering..

” Det e ikkje så mye anna som må te enn litt astmamedisin og hostesaft, samt litt kald uteluft før luftveiene åpna seg igjen.. Det høyres mye verre ut enn det e, den der falske kruppen..

Og idag, itte me hadde ein nåke rolige dag på jobb, så gjorde me ikkje samme tabben som igår og henta Mini’en for tidlig.. Ikkje for seint heller for den saks skyld.. Eg tok med meg Eldstemann for å henta han, sånn at eg va sikker på det ikkje blei nåken flaue fadeser ved henting idag.. Det for holda med ein dag kor man får kjeft av småtrollet, fordi man komme å henta han for tidlig.. Og Eldstemann e alltid bankers i sånne situasjoner, den store helten te Mini’en..

Når me kom heim hadde Kånå mekka i hop nåke middag, så me satte oss rundt bordet for å spisa.. Mini’en va ikkje akkurat nåke smørblomst kan man sei, då han sikkert hadde fått litt lite søvn inatt..

Men det gikk seg nå te på ett vis, det e merkelig ka man blir vant med som massebarnsforeldre.. Man blir liksom litt immun mot smågneldring med middagsbordet, vil de ikkje eta maten så får de ikkje nåke anna mat, før kvelds.. Men som regel, itte alle har gått fra bordet så sitte gjerna den eller dei som ikkje ville spisa, og ete opp maten sin itte ei litå stund, alikavel.. Det e som oftast dei kampane man aldri tar, som blir dei man vinne, av ein eller anna snodig årsak..

 

” Me e muligens lettlurte iblant me foreldre, men me ikkje dumme.. Holde man kjeft og ikkje messa på om at maten må spisast opp, så finne de plutselig ut at de ska gjør det, heilt av seg sjøl..

Itte middag så kjørte Kånå og Litlajentå for å handla litt, mens eg satt henslengt i sofaen med ei bok.. Mini’en satt på gulvet å leka så fint med Duplo lego’en.. Får han sitta i fred å leka og ingen avbryte han, som forsåvidt Han i Midten e ekspert på, kan Mini’en sitta i timesvis med lekene sine.. Men, i ittemiddag va det ikkje Han i Midten som forstyrra leken te Mini’en, men ringeklokkå.. Først så va det ein haug med venner og venninner som kom te Han i Midten på besøk, ittepå va det 2 småjenter som lekte “ring og spring”..

Eg tok de på fersken itte andre gangen, då de lurte seg inn te naboen og ringte på der.. Så eg ga de ein liten godslig moralpreken som heilt klart ikkje virka.. For når de sprang avgårde ittepå, ropte hu eina te hu andra, at hu visste ein aen plass de kunne leka ring og spring..

Typisk ungar, men eg har jo vært der sjøl eingang, for all del.. Og når eg kom inn igjen hadde Mini’en kapitulert på sofaen, kor han lå og kikka på barne-tv med søvndrukne auger.. På loftet va det full Karaoke party på denna her maskinen Han i Midten fikk te jul, og ett fullkomment spetakkel.. Eldstemann kom ruslande ner trappene fra loftet og rista på hovudet, øve bror sin sitt haraball oppe på loftet.. Så han gjekk på fotball trening for å få litt ro og fred, nåke misunnelig såg eg han gå og eg kjente det kribla litt i gamle fotball bein..

” Jaja, den tiå e nok over, men eg burde absolutt komma igang med ein eller anna form for trening.. Carporten øve Litlekaren har ikkje blitt mindre i julå, så enten får eg slutta å eta eller finna på nåke så fremma formen litt.. Heilt klart..

Når Kånå kom heim satt eg og leste i bokå mi igjen og ana fred og ingen fare, det nærma seg slutten og det va rett og slett skrekkelig spennande.. Mini’en hadde koksa og lå i sofaen å sov som ein stein.. Eg fikk ett blikk av Kånå.. Ett sånt som man ikkje heilt vett om har mord i seg, eller bare litt lett lemlestelse.. Eg visste jo at det ikkje akkurat va nåke sjakktrekk at Mini’en slokna så tidlig, men eg hadde ikkje fått med meg at fjotten hadde sovna.. Eg va jo totalt borte vekk i Bjørn Beltø sin verden, når Mini’en tydligvis hadde slokna..

Eg slengte ein kommentar om at det nå va hu som hadde kjøpt bokå te meg, for å liksom ikkje havna heilt i unåde.. Men, det va ikkje mye te hjelp, om nåke så kikka hu bare meir olmt på meg, ittepå..

Kånå bar Mini’en i seng mens eg skamløst fortsatte å lesa bokå, eg hadde jo allerede tråkka i salaten.. Eg fikk bare håpa at slutten på bokå virkelig va verdt det.. Og sjølsagt, så våkna Mini’en når alle dei andre va i seng, og endte opp i sofaen her oppe.. Som ein skillevegg mellom meg og ei Kånå.. Ei Kåna som nærmast kunne minna om ett olmt beist, ett svart beist med kvite spetter i pelsen, gule djevelauger og mord i blikket.. Så når filmen hu såg på va slutt, og bokå mi va tom for bokstavar så takka eg fint for laget, og reiste meg opp..

Eg forsøkte å senda Kånå ett tilgivande blikk med glimt i auga, som blei besvart av ett anna blikk.. Jack Nicholson blikket, og ikkje det som gjerna e ett litt fårete flir.. Heller meir ett sånt som det i Psycho..

Så, eg gjekk ner trappene, tok turen innom vaskerommet og henta soveposen og underlaget før eg gjekk rett i Bodå.. Og camperte igjen sammen med edderkoppane, ett par syklar og ein løvblåsar..

Godnatt, Folkens.. Over og ut..

=D

Det sista året så har eg ikkje fått henta Mini’en så ofta i barnehagen, pga jobben.. Men itte Kånå har begynt å hjelpa te, så har det rett så det hendt at eg har hatt tid te å henta guten.. I begynnelsen så va det skikkelig populært at Fatter’n kom, men når eg begynte å setta lastebilen oppe på jobb istedet for å kjøra den heim.. Då va det visst ikkje så storveis at pappa kom for å henta han meir, sjøl om han stort sett sprang i armane mine.. Så sette han ofta opp ett dramatisk bedrøva andlet og klaga seg øve at ikkje mamma kom..

Hjølpe meg, eg skjønne jo guten godt eg, kan skjønna det va kult å sitta i lastebilen med Fatter’n.. Og når eg har jobba så masse det sista året, så har han jo knytta sterkare bånd te hu mor..

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Sånn e det bare.. Det e ein sånn ambivalent følelse på ein måte, for Mini’en har vært ein skikkelig pappagutt.. Og det har vært skikkelig kjekt siå alle dei andre har vært så knytta te Kånå, nåke eg forsåvidt bare kan takka meg sjøl for.. Då eg hadde ein tendens te å jobba alt for mye når dei to eldste va små, og va eg ikkje på jobb så tenkte eg jobb, nærmast konstant.. Hjernen gjekk alltid på høygir heilt te eg sovna, sånn at alle scenarioer va tenkt gjennom, te neste dag.. Ka gjør eg om det e mye varer te den bilen, kossen løyse eg det hvis folk e sjuke og lignande..

” Kabalen spant rundt i hovudet fra eg sto opp, te eg la meg.. Og når man holde på sånn øve lang tid med gjerna 12-13 timar lange arbeidsdager, før det gjerna vanka litt kontorarbeid på kvelden.. Då går det som oftast gale te slutt..

Og te slutt så smalt eg i veggen så det sang for ein del år siå, og fikk meg ein liten vekkar som satte ein støkk i meg.. Eg unne ikkje min verste fiende akkurat den opplevelsen, men sånn i ittetid så ville eg ikkje vært foruten den heller.. Det blei ett slags vendepunkt i livet mitt kor eg gjerna satte familie litt lengre opp på prioriteringslistå mi, og lærte meg å lytta litt te kroppen sine signaler om at den va sliten.. Og heller gira ner ett hakk, istedet for å pressa på videre..

Jobben e der livet ut den om man bare gjør så godt man kan, uten å øvedriva.. Men kidsa vokse opp og forlate redet, før man vett ordet av det..

Så, for Litlajentå og Mini’en har eg nok vært mye meir te stedet, enn Eldstemann og Han i Midten.. Alikavel hadde eg lite å stilla opp med når Kånå endelig fikk jentå hu hadde ønska seg, itte me fikk 2 gutar først.. Men, når Mini’en kom så va eg klar, sjøl om eg ikkje trur eg hadde trengt å stressa sånn.. Den guten va født pappagutt han.. Men som eg skreiv innledningsvis, så blei det ein litt ambivalent opplevelse.. For guten hang jo på meg som ein klegg, kor enn eg satte meg eller va, så satt han som limt innte meg eller hang i buksåbeinå mine..

 

” Stort sett va det bare herligt, men te tider kunne det bli nåke så inni granskauen intenst..

Men idag, når Kånå sendte melding te meg at eg fikk henta gutalarven, så gleda eg meg skikkelig.. Ikkje va klokkå blitt så alt for mye så guten blei sikkert superglad når Fatter’n kom tidlig, tenkte eg for meg sjøl når eg parkerte utenfor barnehagen hans.. Så eg trippa nå så lett på tå inn porten for å henta guten, som sikkert kom løpande mot meg.. Men, gudhjølpe meg og herrens hærskare.. Fjotten hadde ikkje meir enn sett meg før lippå gikk i bakken, og eg kunne formelig sjå skuffelsen lysa lang vei..

Tjera vena meg.. Første dag itte julaferien så sko man gjerna tru at kidsa blei glad for å bli henta, men det va vel gjerna feil forelder som dukka opp, vil eg tru..

Surpompen satt oppi i ein sånn trøbil og bare kikka surt på meg, før han med ein blanding av sinne og gråt kauka ut..

– Åhh… Pappa… Eg vil ikke hjem ennå.. Du komme alt for tidlig å henta meg.. Sa guten, før tårene begynte å trilla..

–  Jammen, gjør eg det..?! .. Svara eg, mindre sjokkert..

– Jahaaaa.. Me ska inn å leka me nå.. Ed vil leka meir med huset eg har laga te apekatten.. Fortsatte grinebitaren..

Det viste seg at det va sånn leketøy dag i barnehagen på tirsdagen, kor de får ha med seg ei litå leka.. Og Mini’en hadde hatt med seg ein liten apekatt som laga litt lyd, som han hadde snekra ihopa ett Duplohus te.. Skikkelig stolt va han, når me gjekk opp for å henta sekken og viste meg byggverket.. Og itte litt skamløs skryting øve kor flink han va, ein lovnad om å finna Duplo fram heima og ein is som bestikkelse.. Så valgte guten å bli med heim, alikavel..

” Og som dåkke ser på bildet ovanføre så fikk me bygd ett dugande hus te apekatten, is glemte me forsåvidt ut men middagen te Kånå va såpassa god idag.. At eg trur han glemte ut heile isen..

Men, nå har eg opplevd det og, at ein av kidsa våre ikkje vil heim fra barnehagen.. For all del, det e jo skikkelig skoi at han kosa seg der i barnehagen, men eg håpa det ikkje e vedvarande, at han ikkje vil heim..

Det e jo liksom ein smule flaut øvefor barnehagetantå, som stod der og humra litt for seg sjøl..

Alikavel, så slappe eg heilt av.. Det e Mini’en det e snakk om, og ka han kan finna på av påfunn.. Ja, det e aldri godt å sei.. Imårå så komme me vel for seint å henta han, kanskje e det feil at Kånå komme eller nåke lignande..

Nei, det e ikkje lett å gjør alt rett her i verden, som foreldre..

Det e ihvertfall heilt sikkert.. Men huset te Apekatten blei nå flott, ikkje sant.. !!??

Det e herligt når man e utslitt fra jobb, med skallebank verre enn versta bakfullå i historien og pottetett nese.. Sitte i stuå og prøve å nyta ein kopp kaffi, og landa litt.. Så e Han i Midten på ein av sine høgaste trippar, ever.. Han e overalt.. Han har vært syk siå søndag, men eg trur det e på hell… Mildt sagt..

Han kan sitta fint på gulvet å se på tv, for plutseligt bare å spretta te værs med ett indianerhyl og styrta opp trappå.. Og Fatter’n sitte igjen i sofaen med halve kaffikoppen i fanget, hovudet dirra så ein gitarstreng på speed og nervene sende ilande beskjedar te hjernen.. Både fra den varme kaffien i fanget og skallebankens tømmermenn..

Så, når men endelig har fått roa seg nåkenlunde ner igjen, og tørka fanget for kaffi.. Så komma han hoppande nerover trappende så ein elefant, med Litlajentå på slep.. Kaukande på ein eller aen sang de har høyrt på radioen..

– HEEEY, BROTHER….. UIIIIII… Komme det i fra duoen..

– Hysj… Messa Kånå.. Pappa e slakke og har vondt i hovudet.. 

Då slenge Mini’en seg og på.. Og de blir ein trio.. Ein trio fra ein anna verden, med meir skingrande falsett enn Be Gee’s.. Gudhjølpe meg, man formeligt kjenne hjernemassen så vrir seg av ubehag og smerte.. Og eg angra på alle gangene eg istedet for å skru ner, men heller skrudde opp..

Når mor mi klaga på musikken min, i barndommen..

For Karma har nettopp kommen som ett godstog av gjenferd, og truffet meg av full kraft.. Det e jaggu meg ikkje lett å vær ein Fatter’n, sugd tom for energi på jobb, sylta forkjøla og med skallebank fra helv..te.. Man syns så inni granskauen synd på seg sjøl, og lura på om det e lurt å henta litt meir sympati fra Kånå..

Hu va jo forsåvidt på mi sia nettopp, og hysja på kidsa.. Kanskje hu finne ein ny kopp kaffi te meg.. ??

Men, heldigvis klara eg for ein gangs skyld å tenka, før eg går i revasakså.. Kånå har gjennom heila forrige uka vært sjuk.. Mye sjukare enn eg e.. Eg har jo bare såvidt feber, om eg har feber i det heila tatt.. Alikavel, så har hu fått Flokken avgårde på skolen og i barnehage, rydda te visning og laga middag..

” Med over 39 dampande grader i feber.. Det sko jaggu meg tatt seg ut, om eg hadde klaga min såre nød nå..

Man får bare ri det av og henta ein ny kopp kaffi sjøl, gjerna finna ein Ibux i skapet med det samma.. Så eg tusla mot kjøkkenet med hovudet unna armen, men har ikkje meir enn svelgt ibux’en og fullt opp koppen.. Før ett nytt Hiawatha hyl runga gjennom heimen..

Mini’en har gått på trynet ut av sengå våras, under lek med Han i Midten og Litlajentå..

Syndaren fyke så ett lyn opp trappå igjen, Litlajentå prøve å dekka over for den eldre broren.. Men vett ikkje heilt kor hu ska legga lojaliteten, når hu merka at hennas yngre lillebror fossblør fra nesen.. Så hu dette heller rett om i sengå og besvime..

” Herregud… !!

Omsider så e pasienten oppe og går igjen, nåke bleik om nebbet itte blodsjokket.. Mini’en har holdt roen heila tiå, og e egentlig litt stolt øve skaden.. Hylet kom fordi han stokk litt, med ein gang..

– Ed bødde i dasen, pappa.. Masse … Det va kuuuuult… Seie han , småtøft og nasalt..

Der han rusla ut av badet, med dopapir i eina neseboret.. Han i Midten komme tuslande ner trappå igjen, med halen mellom beinå.. Eg gir han ein liten moralprek, igjen.. Og guten lova bot og forbedring, nåke så garantert komme te å vara i 15 minutt..

Eg går på kjøkken for å henta kaffien, når det plutselig høyrast ut som om et jordskjelv har ramma heimen.. Men så høyre eg Eldstemann brøla at Han i Midten ska dra seg ut, ut av rommet hans.. Det høyres nesten ut som ein bøffelflokk passere i lofts stuå der oppe, når Eldstemann jaga bror sin øve gulvet..

Kånå tar jobben og jogga opp for å roa gemyttene, mens eg tar den lunkne kaffien med meg i sofaen.. Det nærma seg leggetid.. Det e ivertfall heilt sikkert.. Om eg så må skru klokkene framover, så må me få de tidligt i seng idag.. Ellers komme ett eller anna te å gå gale..

Men, men.. Det e tirsdag, snart onsdag.. Då e som oftast det versta gjort, og man renne på tomgang inn te fredagen.. Det e som oftast nedover bakke i fra onsdag og te helg, på ein måte..

Ikveld ska eg og tidlig te sengs.. Garantert..

Men så kom eg på at det e Liverpool – Chelsea idag.. Ja, nesten snart jo.. Så gjekk den planen i dass og.. Jaja, det blir nok bedre imårå, skallebanken e ivertfall på retur.. Kjenne eg..

Lura på om det e smart å sei eg ska se fotballkamp, mon tro .. ??

=D

Og te alle som lura litt på om detta ikkje va nåke de hadde lest før, så har de heilt rett.. Eg orka bare ikkje å skriva idag, så eg fant ett innlegg fra den gamle bloggen, fra Januar i fjor.. Som meir eller mindre passa godt te stemningen i heimen idag, sjøl om eg forsåvidt ikkje e sjuk da.. Det har Kånå tatt seg av..

Ha ett fortsatt godt nyttår, Folkens.. 😉

Reklame\Annonse

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Julå e over, ett nytt år e i emning og ein vilter og livlig småbarnsfamilie må tebake te hverdagslivet.. Og med 4 barn i heimen e det ein ting som må på plass rimelig kjapt, nemlig merking av klær som man gjerna har fått til jul.. Ingenting e så kjipt som å mista den nya luå, vottane eller kanskje ein ny barnehagedress, fordi man har glemt merkelapper..

Ikkje bare e det for barnehage og skole si skyld at klær blir merka her i heimen, men og for ein småforvirra Fatter’n.. Som gjerna ikkje heilt klara å holda styr på ka tøy som høyre te kim..

Før Kånå bestemt viste meg at klærna te kidsa faktisk hadde navnelapper på seg, kunne fort Eldstemann enda opp med Han i Midten sine, og omvendt.. Litlajentå har eg stort sett hatt kontroll på, hu har jo gjerna ein litt anna klesstil enn gutane.. Og opp gjennom årenes løp har me prøvd ein del forskjellige navnelapp leverandører..

Før Kånå landa på Askeladden Navnelapper som me nå bruka fast, dei levere lynkjapt, har gratis frakt og absolutt strålande service..

Askeladden sine strykefrie navnelapper kan man og bruka på andre ting enn klær.. Så drikkeflasker, matbokser og lignande har og fått merking her i heimen, igjen te stor glede for Fatter’n.. Som ikkje akkurat har stålkontroll på sånne ting, mildt sagt.. Han i Midten e ganske så bestemt på ka matboks eller drikkeflaska som e hans, og får han feil kan det fort bli litt baluba..

I år bestilte me og reflekser te dei 2 minste, med forskjellige motiv, som rett og slett va ein stor suksess..

Ikkje bare lyste de opp i mørket, men motivene va te stor glede for småtrollene.. Me hadde kjøpt Eventyr pakken te Litlajentå, og den med Dyr te Mini’en.. Men, det blei kjapt litt bytting innbyrdes, for Mini’en ville gjerna ha den smiley refleksen.. Heldigvis, kunne Litlajentå tenka seg den Bamsen som va i Mini’en sin refleks pakke..

Ellers kunne det nok fort blitt ein liten disputt som kunne slått ut i full skala, fordi nåke sjølsagt blei urettferdig.. Alle småbarnsforeldre med respekt for seg sjøl, kjenne te sånne feider.. Tjera vena meg…

Første gang med bestilte fra Askeladden Navnelapper, så gikk me på ein liten smell.. Eller forsåvidt va det Kånå som gjekk på smellen, for eg har egentlig lite å stilla opp med i klesdepartementet heima.. Eg fikk jobben med å vaska klær ein gang Kånå sko på kveldsskift, og det va viktig at eg forflytta de kjapt inn i tørketrommelen, når vaskemaskinen va ferdig.. Dei sko i bruk neste morgen..

Eg klarte jo å få ein rosa/rød topp som va Kånå sin, sammen med Lucia klærnå te gutane.. Og sjølsagt, så sko de feira Lucia i barnehagen neste dag..

Man trenge vel ikkje vær rakettforskar for å forstå Kånå sin vrede den kvelden, når gutane måtte feira Lucia med kjortler som hadde ett rosa skjær øve seg.. Gudhjølpe meg.. Fra den dagen blei eg bannlyst fra vaskerommet.. Egentlig heilt greit.. Det e aldri så gale, at det ikkje e godt for nåke..

Men, tebake te Kånå sin smell.. Hu hadde ikkje festa navnelappene på vaskeanvisningene eller dei innsydde merkelappene, første gangen me brukte de.. Men rett på tøystoffet..

Men det ordna seg når hu ringte å klaga.. Og fikk beskjed om at det faktisk stod på posen de lå i, kossen me sko festa de.. Eg huska eg flirte litt då, sånn diskre for meg sjøl..

Men, i ettertid har me hatt stor glede av Askeladden Navnelapper.. De har vært såpassa slitesterke at når Han i Midten har arva klær fra Eldstemann, har me klistra nye med hans navn over Eldstemann sine.. Fordi navnelappane fortsatt henge som støpt på merkelappen te klærna.. Ein gang hadde Kånå glemt det, når Han i  Midten hadde lært seg å lesa både sitt og Eldstemann sitt navn..

Og klikka i vinkel fordi han ikkje ville ha Eldstemann si jakka på skolen, men Kånå va kjapp i vendingen og rota fram ein lapp fra skapet, og vips så va saken biff..

Når me har bestilt nye så komme de meget kjapt levert, og servicen har alltid vært god.. Nettsiden te Askeladden Navnelapper e oversiktlig og lett å bruka, det e rett og slett utrolig enkelt å laga sine egne navnelapper, og ikkje minst finna fine motiv.. Så ett stort pluss for ei enkel og grei nettsida.. Til og med Kånå, som ikkje e verdens mest datakyndige i heimen, har uten problemer klart å finna fram, laga og bestilla merkelapper hos Askeladden Navnelapper..

Så har du fått nye klær te kidsa i heimen på jul, og ikkje tenkt på merking eller e gått tom.. Då kan eg, med Kånå i spissen som den store eksperten på området her i heimen, på det sterkaste anbefale Navnelapper fra Askeladden..

Så trykk på Bamsen her og bestill..

Detta har jaggu meg vært ett heilt sinnsykt år, hverken meir eller mindre.. 2017 begynte som ein slags tragikomedie, kor me nærmast ikkje visste om me sko le eller grina.. Me satt med 2 hus, sparekontoen va tømt og framtiå så rett og slett duskmørk ut.. Men, når man e på bånn så kan det stort sett bare gå ein vei, det va ihvertfall sånn eg tenkte.. Eller for å væra heilt ærlige så såg eg ikkje nåken anna måte å sjå ting på, ting va jo nødt te å snu seg for oss og..

Annonsørinnhold

Nå er de her☀️ Årets fineste sommerkjoler

Og litt ut på nyåret så gjorde det akkurat det.. Sjøl om det betydde at drømmehuset ute på landet måtte selgast, så fikk det bare bli sånn.. Mat på skjevå e viktigare enn hus med stor tomt og nydelig utsikt..

Me flytta tebake te byen igjen te vårt eminenta rekkehus, og gjorde nåken endringar som me aldri fikk gjort, når me bodde der.. Bloggen havna i Haugesunds Avis, som ett Feel Good innlegg øve 2 sider.. Og like etter påsken og i kjølvannet av avisoppslaget, blei eg invitert med på Tv-Haugaland panelet, og figurerte på lokal-tv 3 dagar på rad.. Ein spennande opplevelse som både va skummel og supergøy, men gjerna mest lærerikt..

” Det va alikavel ein bitteliten notis i aviså, ein par dagar itte vårt avisoppslag som eg gjerna beit mest merke i.. Nemlig når Fiskarne som har ei fast litå spalta i aviså, kom med ein liten betraktning..

Eg hadde litt tekniske problemer med bloggen på mitt eget domene, i starten av 2017, så i 3 månader blei innleggene posta på Blogg.no sidå eg starta detta eventyret på.. Men i Mai månad fikk eg rydda opp og va tebake her på denna sidå, om det va smart eller ikkje det e ikkje godt å sei.. Men eg lika litt det å ha kontroll øve mi egen nettsida, sjøl om Blogg.no meir eller mindre e blodsikker, sett sånn hacker messig.. Og ikkje minst så får man litt ekstra fremming, når man posta fra deiras portal..

Men, eg trives best på WordPress, som eg skriva på nå.. Det e fleire valg sånn designmessig, og meir ting man kan gjera på ein enkel måte..

Så, i kjølvannet av tv-opptredenen blei eg invitert med på bLEST Litteraturfestival, som gikk av stabelen i Oktober i år.. Og akkurat det å bli invitert med på det arrangementet der, det va nåke eg virkelig satte utrolig stor pris på.. Det må væra den største anerkjennelsen ein blogger som ikkje har skrevet bok ennå, kan i det heila tatt få.. Sett sånn seriøst på det.. Men, for all del.. Det skreiv eg i ett innlegg, før eg fant ut ka mi rolla i denna festivalen blei, itte ett møte med ei kjekk dama i festival-ledelsen..

 

” Eg hadde gjerna tenkt det blei ett slags panel, kor man blei intervjuet om bloggen, på ein måte.. Gjerna ett slags bokbad med fleire andre deltakere.. Men, når møte va ferdig, hadde eg heilt sjølforskyldt rota meg opp i å avholda “eit slags Stand-Up” show..

Tjera vene meg..

Men, det gjekk bra og va virkelig ein trivelig opplevelse, alt i alt.. Sjøl om eg gikk å grua meg i ett par månader, før eg sko i ilden.. Eg hadde faktisk aldri trudd at eg sko lika å stå der oppe, med ein “mygg” hengande foran kjeften, og gjenfortella nåken av historiane fra Bloggen.. Alikavel, itte den fantastiske introduksjonen te Mr. Haaland, som drog te med ein alle tiders miks av Bjørn Eidsvåg.. Med “Bare ein mann” som kjernen i medley’en.. Så tok det ikkje langa tiå før eg va varm i trøyå, og storkosa meg der oppe..

Det ga virkelig mersmak, og va ein skikkelig god erfaring å ta med videre.. Det kicket man får når poenget slår inn og publikum gapskratte, det gjorde susen.. Hadde eg ikkje fått det ganske tidlig, kunne det gjerna blitt pinlig.. Man får utrolig god driv videre, når man vett publikum e med..

Ellers, sånn bloggmessig så va det ein god del innlegg som virkelig tok av, detta året.. Når eg trudde Kånå hadde rotta seg sammen med sjefen på Coop Førsesvik på Bokn, når han drog ein dualige spøk på meg.. Den har virkelig blitt lest av sinnsykt mange i år.. Når eg sko kjøra ein liten spøk på Kånå inspirert av Svigerfar, men endte opp med å gå på ein kraftig smell sjøl.. Den har og gått sin seiersgang på nettet, og blitt lest ufattelig mange ganger..

“ Ein snikande sidevind i sengå har og blitt godt besøkt, der eg heilt uforvarande kom te skade å nesten ta knekken på Kånå.. Med ein lydløs fjert som ikkje akkurat va luktlaus..

Men, det som blei mest lest i heila fjor med god margin te nr 2, det va når me plutselig satt igjen aleina i heimen.. Fordi kidsa va forsvunnen te alle kanter resten av dagen, og me foreldre satt aleina igjen og visste hverken fram eller bak, på nåkenting.. Ka gjør man nå liksom, uten barn.. Det va ein herlige dag for all del, med og ein tankevekkar øve kor lite flinke me foreldre e te å ta nåken små friminutt i hverdag.. Nåken små øyeblikk kor man kanskje bare kan vær kjærester igjen..

Eg trur det e viktig eg, at foreldre får litt aleina tid, sjøl om de har satt barn te verden.. Det e viktig å få lov te å ha litt tid for seg sjøl, uten ungane sine.. Me e altfor lite flinke te det, og det får vær ett nyttårsforsett te neste år, trur eg..

Så har man utviklingen te Bloggen i år, som bare har fortsatt ein vei.. Med mange nye følgerar, nåken samarbeid har det blitt og mange flotte innlegg.. Skjønt, eg må bare innrømma at i år har eg vært litt meir laid back, og gjerna tatt nåken lengre “pauser” fra det å skriva.. Både fordi eg har vært litt metta te tider, og litt fordi det har vært litt lite tid te overs.. Eg har tross alt fulltidsjobb som e den jobben me leve av, bloggen e jo strengt tatt egentlig bare ein slags hobby..

” Ein hobby som har blitt så mye meir enn bare litt koselige skriverier.. Eg hadde aldri i verden trudd, når eg starta med detta her.. At det sko bli dratt så langt og bli så godt mottatt..

Det e jo nesten ikkje ei sjel her på Haugalandet som ikkje har fått med seg, ett eller anna innlegg fra Boden.. Men, tross dialektskrivingå så har bloggen faktisk følgerar fra Kirkenes i Nord, te Lindesnes i sør.. Ja, eg trur ikkje det e mangen fylker som ikkje e representert, når eg sjekka statistikk og lignande.. Og som oftast når eg legge ut ett innlegg og dele det på Facebook sidå, så ploppa det opp små prikkar øve heila landet, på ett kart i Google Analyctic.. Ett program som man kan følga med litt på kor mange leserar man har..

Det e jo heilt sprøtt at ein hverdagsblogg om ein småvill, hektisk hverdag hos ein småbarnsfamilie.. Fortalt med sjølironi, humor og ein liten dose alvor innimellom, sko bli så godt tatt imot.. Og forsåvidt fortsetta den gode utviklingen, fra starten..

Eg har sagt det mange ganger før at det har tatt så mye meir av, enn eg hadde trudd og håpa på.. Det e mangen veier man kan gå med ein blogg, og mangen måtar man kan komma seg te topps.. Litt mindre muligheter for ein mann som ikkje ser ut som ein undertøysblogg, gjerna, enn hokjønn som gjerna har vært med på Paradise Hotel.. Men eg har stor tru på å bygga stein på stein, og ikkje ta snarveien te toppen.. Det e gjerna på den måten man bygge seg ein vedvarande lesarskare..

” Og ikkje sånne som bare trykka seg inn pga ei sensasjonell overskrift, eller innlegg med nærmast blotta kvinnebryster som hovedbilde.. Men heller vil lesa historien i innlegget, og e mindre interessert i bildebruken..

Min, eller vår blogg, den e nok ikkje ein typisk blogg, som det går 140 av på dusinet.. Både pga dialektskrivingå, men og innholdet.. Den fremma ikkje bare det som me får te og det som me mestra, men og det som går lukst te helsikke.. Ikkje e den full av sterke meiningar om aktuelle ting som skjer i verden, eller Norge.. Som straks får folk te å gjerna klikka i vinkel, men ikkje bare klikke de seg inn på innlegget.. De klikke som oftast i kommentarfeltet og, og ikkje alltid i positiv forstand..

Eg trur nesten eg med håndå på hjarta kan sei eg ikkje har fått ein einaste negativ kommentar, som det e verdt å bita seg merke i..

Om man ser vekk ifra nåken disputter om ord-deling og gramatiske småfeil, som det nok forekomme mye av inne på denna bloggen.. Det har forsåvidt vært ein bevisst handling akkurat det, å ikkje meina for mye eller for sterkt.. For det sko vær ein arena kor man kunne kosa seg, lesa løgne historiar og gjerna sitta igjen med ein god følelse, når man va ferdig å lesa.. Og bloggen sko kunna lesast av alle.. Jaja, ihvertfall alle som klara og forstå litt sjølironi og gjerna lesa litt mellom linjene..

” For tar man mangen av mine anekdoter meir eller mindre på alvor, eller bokstavlig.. Så ska til og med eg innrømma at eg gjerna ikkje komme heilt godt ut av det, eller Kånå for den saks skyld..

Men, kunsten e vel gjerna å øvedriva akkurat såpassa mye at man nesten klara å sjå det føre seg, men alikavel forstår at det gjerna ikkje heilt va akkurat sånn som eg skreiv, det skjedde.. Det e ihvertfall aldri meiningå å henga ut nåken her inne, på ein måte som e stygg.. Men, eg trur dåkke leserar hadde vært kjappe i kommentarfeltet og gitt beskjed, om det sko bli tilfellet.. For det e jo dåkke leserar som gir liv te denna bloggen, eg må jo vær så ærlige at eg innrømme det..

Det hadde vært vanskelig å motivera seg, om man ikkje hadde fått den responsen eg har fått.. Derfor har eg ein enorm respekt for dei bloggerne, dei som gjerna ikkje har ein stor lesarskare, men alikavel holde ut og skrive om det de brenne for, eller livet sitt..

For det e dåkke leserar som har gjort sånn at denna bloggen har kommen seg opp og litt fram, sjøl om den kanskje aldri har tatt skrittet heilt te topps, ennå.. Men, plutselig så finne endå fleire enn den fantastiske lesarskaren me allerede har, veien inn te bloggen.. Det vil jo bare framtiå visa.. Detta året har ihvertfall virkelig bydd på mange nye opplevelser, muligheter og ikkje minst mange nye leserar som har kommet te.. Så sånn avslutningsvis, så må eg bare takka dåkke alle for alle gangen dåkke har tatt turen inn, for å lesa om oss..

Tusen hjertelig takk, Folkens.. For alle dei herlige kommentarene dåkka har lagt igjen, alle gangene dåkke har delt ett innlegg videre og ikkje minst tusen takk te alle som har anmeldt bloggen.. Med endten 4 stjerner eller 5..

Tusen takk, og ha ett hjertelig Godt Nyttår… Helsing alle oss i Boden.. 

=D

Itte nåken strabasiøse dager med ei Kåna som har gått te hundane, såg det endelig ut som om det va litt lys i tunellen, igår.. Kånå har oppholdt seg på sofaen meir eller mindre siden onsdag morgen, kor hu vakna med ett dundrande hovudverk.. Og fikk på legevakten seinare på dagen konstantert kraftig bihulebetennelse, som slo Kånå heilt ut.. Han i Midten og Mini’en va så heldige å få reisa på ferie te Svigers, ihvertfall dei 2 siste dagane eg hadde igjen på jobb..

Men, igår så va endelig gutta kommen heim igjen, Kånå va nåke bedre enn dagane før og eg såg litt lysare på ting, rett før nyttårsaften..

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Alikavel, så va det ett par ting som sko ordnast før me kunne seia oss klar, te å feira nyttår.. F.eks så va eg nødt te å ta ein durabelige ryddeaksjon i heimen, for sjøl om me ikkje har hatt ein komplett flokk i heimen.. Så har Litlajentå vært heima, og hu e ekspert på å liksom legga nåke fra seg, meir eller mindre overalt.. Ei strømpebuksa på kjøkkenbordet, tegnesaker lå strødd rundt på gulvet, ein haug med viskelær på tv-benken og ein heil dukkefamilie i sofaen.. etc, etc..

 

“Eg kunne sikkert holdt på te imårå, dåkke ser tegnngen og dei som gjerna har ei livlige tulla på 6 i heimen sjøl.. Dei vett gjerna alt om jenters trang te å ha ett prosjekt på gang, overalt og ingensteds..

Men, itte ett par timars iherdig innsats, såg det endelig nåkenlunde respektabelt ut i heimen.. Eg ska ikkje stå her å skryta øva at det såg strøkent ut, men langt ifra va det heilt klart ikkje.. Sett fra ein fornøyd Fatter’n sitt perspektiv, vel å merka.. Det e nok heilt klart forskjell på min og Kånå si meining om ka som e respektabelt, men når hu ikkje e si stand te å gjør jobben sjøl.. Så trur eg hu klarte å senka guarden og sjå seg fornøyd med ryddejobben, sjøl om eg såg blodårå som banka i tinningen og ett glimt av misnøye i augene..

Hu kan skjula det godt at hu ikkje e heilt fornøyd, bak eit perfekt smil.. Men glimtet av misnøye i auga og den blodårå i venstre i tinning.. Det har ein tendens te å avsløra, at alt ikkje e akkurat sånn som Kånå kunne tenkt seg..

På sånn generell basis hadde eg gjerna tatt affære, og gått over heimen ein ekstra gang for å ikkje bli utsatt for Kånå sin vrede.. Men vreden hadde ein lang vei å gå, om den sko trenga gjennom ei utmatta og sjuk Kåna sin hjernebark.. Og manifistera seg foran meg i ett fyrverkeri av ett anfall, så eg lot ting vær som de va og tok heller Mini’en med meg på handletur.. Kånå hadde handla inn te julå før hu blei slått knock-out av sjukdom, men nyttårs-helgå va ikkje i boks ennå..

 

“Så utstyrt med handlelista og ein god porsjon lettelse av å komma seg ut av heimen litt, kjørte eg og Mini’en avgårde..

Istedet for å kjøra opp på Amanda-Senteret og inn i jungelen av matvarer på Obs, som eg rekna med va lika overbefolka som gågatå i sentrum, på ein prikkedag.. Jaja, ihvertfall ein prikkedag når eg va yngre.. Så kjørte me inn te Akdsal-Senteret som e mindre og ikkje så overfylt av folk og fe, som Amanda.. Handlejobben gjekk som ein drøm for ein gangs skyld, og det me ikkje fant på butikken der inne.. Det handla me på nærbutikken rett med der me bor, før me kjørte heim..

Litt stjerneras og ein liten pakke med fyrverkeri, fikk me og handla inn.. Så nå va me meir eller mindre klar for ei koselig nyttårsfeiring med kidsa..

Så når me kom heim og fikk pakka ut varene, så sette eg og Mini’en oss ner for å spilla ett spill me hadde kjøpt.. Egentlig ett heilt banalt lite enkelt spill, med nåken kuler som sko spisast opp av noen flodhesthoder som me hadde kontrollen over.. Men hjølpe meg kor gøy det va, sjøl om det ikkje akkurat va svære sakene.. Litt middag blei laga og resten av kvelden blei tilbringt i sofaen, med litt fotball te Fatter’n og ittepå såg me ein film sammen med Flokken, før det tid for å lada opp kidsa igjen..

 

” Det va ein koselig kveld og når Kånå og fant ut det va på tide å legga seg, satte eg på den siste av Harry Potter filmane.. Eg har aldri sett dei 2 siste filmane, og siden dei andre har gått nå i romjulå tenkte eg det gjerna va på tide..

Me har ein sånn boks med alle Harry Potter filmane på dvd, så eg hadde sett den nest siste kvelden før, og fyrte nå igang den siste.. Eg e ikkje nåke sånn utprega Harry Potter fan, men det e nå greit å få med seg kossen det enda, liksom.. Når man har sett alle dei andre.. Så eg satt der for meg sjøl å storkosa meg med litt trylleri action, og spiste kakemenn te den store gullmedaljen.. Me hadde jo glemt ut at me hadde ein stupfull boks med kakemenn, så ingen ville merka om eg gjorde ett lite (stort) innbrudd i kakeboksen..

Det va jo ihvertfall ingen vits at de lå der og samla støv, tenkte eg for meg sjøl.. Der eg satt å gumla i meg kakemenn som om eg aldri hadde fått mat før..

Og det måtte jo gå som det gjekk.. For når man spise ein overdose av kakemenn, så har det ein tendens te å setta seg fast overalt, i tanngarden.. Når man då toppa fråtsingå med ett par krumkaker eller fem.. Så har man den perfekte oppskriften på ett skremmande tjukt belegg på tennene, som te slutt blir ufattelig irriterande.. Og når man forsøke å skylla det vekk med ett glass Cola, men ende bare opp med ett kakebelegg som minna meir om ein blanding av lim og sparkel..

” Ja, då e gode råd dyre.. Ein gang trødde eg i trynet ein svær pose ostepop, med ett lignande resultat.. Men det løyste seg nå opp med ein slurk brus og to.. Herreguuud.. Begynne det å stivna te og nå !? .. Tenkte eg, når det satt bom fast oppe i mellom nåken jekslar..

Tjera vena meg.. Ka i all verden e det Kånå har hatt i deigen..

Eg begynte nesten å få ett snev av panikk, jogga nerøve trappene og inn på badet for å sjå om eg fant ein tannpirkar eller nåke lignande.. Me hadde jo glemt å kjøpa det inn te julamiddagen, og fortsatt hadde me ikkje handla det inn.. Men, eg minnast at eg hadde sett ein eller 2 i høyskapet på badet.. Eg pussa tennå først for å sjå om ikkje det hjalp, og det fjerna forsåvidt det mest irriterande på framsiå.. Men det satt fortsatt svære klumpar fast på jekslane, både oppe og nere, som fortsatt ikkje ville av..

Eg treiv opp dørå te høyskapet og begynte å leita itte nåke brukande, men fant ingenting i mi hylla.. Heller ikkje i den under..

Så skjer det, det som utløyste at eg måtte tilbringa den siste nattå i 2017, ute i Bodå.. For eg begynte å rota i Kånå si hylla når eg gjerna syns eg ser nåke innerst i skapet, som ligna på ein tannpirker.. Og strekke håndå inn for å ta den ut, men stikke meg på ett eller anna og nappa te meg håndå i refleks.. Og i samme bevegelse dunka eg borti ei parfymeflaska som tar øvebalanse, og tippa sakte med sikkert ut av skapet.. Og resten det skjer som i sakta film..

” Den håndå eg strakk te meg e ubrukelig og forsåvidt på vei feil vei, men den andra skyte fart fremover for å fanga parfymen, før katastrofen e ett faktum..

Eg får ett Deja Vu fra tidligare eingang når eg klarte akkurat det samma, men med min egen parfyme.. Og laga ett dualigt hakk i flisene, før badet blei bada i Aqua Di Gio.. Men nå, nå va det Kånå sin parfyme det va snakk om, den einaste hu brydde seg om.. Favoritt parfymen hennas stupte mot gulvet, og i super slow motion så va eg akkurat for sein te å nå den.. Istedet knakka den lukst i gulvet med ett smell, og eg slapp ut ett ikkje akkurat stille gisp..

Kånå kom sjanglande fra soverommet i bara truså og trudde det va ein av kidsa som hadde kollapsa eller lignande..

Men, fant ein Fatter’n som stod tafatt, mildt sagt i sjokk og stinka dameparfyme fra topp te tå.. Det va som om eimen trekte lukst inn te marg og bein, og eg visste hverken fram eller tebake..

– Ka i all verden e det du holde på med..??? Kauka Kånå ut, i forbauselse øve detta snodiga synet hu møtte..

– Eh.. Jo.. Eg sko bare finna ein tannpirkar.. Svara eg, ganske så spakt..

– Tannpirkar..?? … I mi hylla..?? E du heilt idiot, eller… ?? .. Freste hu videre..

Eg va på kanten te å svara ja, før det slo meg at det ville vær for enkelt å gi Kånå seieren, sånn heilt uten videre..

– Jammen, eg syns eg så ein inni der.. Stottra eg videre..

– Såg ein inni der?? .. Og ka i all verden sko du med tannpirkar nå da, klokkå ett om nattå..!!?? .. Avbrøyt hu kjapt..

Eg innsåg litt for seint at nåke seier, sannsynligvis va long gone for lenge siå.. Og at nåke begrensning av nederlaget nå meir eller mindre va ute av bildet, siå eg gjerna va nødt te å fortella om innbruddet i kakeboksen og..

– Øh.. Eg har gjerna spist bittelitt for masse kakemenn, som satt fast i tennå.. Så eg….

– Herreguuud.. Du e verre enn ungane du.. Eg har ikkje 4 ungar eg, vettu.. Eg har 4 flotte ungar og ein forvokst baby  på 44 år.. Kauka hu ut, midt i min setning..

– Hyyysj.. Nå vekke du ungane, trur eg.. Prøvde eg meg med, lavmælt.. Og forstod vel at det nå bare handla om skadebegrensning, og kjørte på med kidsa som unnskyldning, for å slippa meir kjeft..

– Vekka ungane..??!!! .. Trur du ikkje at du har klart det heilt aleina, med detta bråket ditt.. Fortsatte hu olmt, men nåke lavare..

– Bare gå og legg deg du, så ska eg ordna opp her eg.. Sa eg, og forstod at løpet va kjørt..

Men, Kånå marsjerte inn på vaskerommet og henta ei vaskefilla og bøtta, kjørte litt klor på gulvet og fylte vann i bøttå.. Før hu vaska lett øve baderomsgulvet, mens eg pitla opp glassbitar og spraya med Jif for å døyva den versta parfymeluktå.. Det lukta forsåvid gale når eg knuste min egen parfyme, men Kånå sin tok kakå..

Det stinka jo verre inn når eg komme inn på ein sånn “Gammel dame” klesbutikk for å levera, og som e stupfull av kunder med all verdens forskjellige parfymer på seg, og ikkje akkurat har vært gnitne med dosen..

Ikkje fordi at Kånå sin parfyme ikkje e god altså, men alt med måte liksom.. Det e som med kakemennene, får man for mye av det goda så e det alltid ein liten bismak med det, rett og slett.. Så, når Kånå rusla ut itte vaskejobben og gjekk å la seg igjen, så gjekk eg opp å såg resten av Harry Potter filmen.. Før eg rusla rett i Bodå og la meg, sammen med poteter, mandariner og edderkoppane..

Og tenkte for meg sjøl at det heilt sikkert kunne vært verre.. Og det hadde jo ikkje vært bedre det..

=D

Så joda, eller neida.. På ein måte.. For idag har eg liksom fått Karma slengt midt i fleisen, som ett løpsk godstog i 45 graders nedover bakke.. For itte eit meir eller mindre litt i øvekant hoverande innlegg fra idag morgens, kor eg nøyt akkurat det med å forlata heimen, og ta ein liten tur på jobb.. Og muligens gjerna dissa Kånå litt som forsåvidt hadde fått “fri”, for å vær heima med kidsa i romjulå.. Så såg sannsynligvis skjebnen det som sitt ansvar, å jekka meg ner ett par hakk og 10..

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

For eg hadde ikkje meir enn trødd inn dørene heima, itte ein fantastisk dag på jobb.. Før eg fornemma at her va muligens ikkje allt heilt som det sko vær..

Leker, klær og sko lå i eit einaste samsurium nere i gangen, og når eg begynte på trappå steig mistanken te at alt gjerna ikkje va på stell.. Kjøkkenbordet såg ut som ei slagmark, stuegulvet va bedekt med leker, tepper og puter.. Eg hadde møtt Litlajentå nere i gangen, som hadde hodt den eina håndå si øve munnen, før hu jogga lett på tå opp trappå.. Og når eg såg hu igjen oppe i stuå, så forstod eg jo ganske raskt koffår hu hadde holdt seg for munnen..

” For det litla trollet hadde mørkelilla lebestift rundt kjeften, forsåvidt ganske så perfekt smørt på, for all del.. Men, gudhjølpe meg.. Litlajentå har jo ikkje lov te å snika i Kånå sine sminkesaker.. Og ihvertfall ikkje på den måten der..

Hu såg meir ut som ein knallhard punkrockar, enn ei søt litå tulla på 6 år.. Eg hyperventilerte litt før eg fikk samla meg, og tok ett øveblikk øve resten av stuå.. Som va dobbelt så gale som kjøkkenet og kidsa hadde tydligvis hatt frie tøyler idag, eg fortsatte for å leita itte Kånå i sodomaet.. Og fant hu i fosterstilling i sofaen.. Hu hadde hovudverk, va slakk og hadde ikkje makta å holda styr på Flokken eller heimen for den del, idag.. Hu har jo ikkje vært heilt i stryken i julå, men har hatt nåken gode dagar..

Men idag hadde hu møtt veggen og lå og skalv unna ett teppe.. Tjera vena meg.. Stakkars Kånå, og eg fikk straks ein ganske så svær bismak, itte dagens første innlegg..

Eg sendte Kånå lukst ner i loppekasså med klar beskjed om å ringa legevakten, når de åpna.. Før eg sette igang med å finna stuegulvet igjen, beordra Litlajentå te å vaska av seg svineriet hu hadde på leppene og laga meg ein kjapp kopp kaffi.. Her måtte det heilt klart litt styrkedråpar te for å få stell på sakene igjen.. Midt i koppen kom Kånå tuslande opp igjen, hu måtte bare komma ner på legevakten med ein gang.. Så me heiv oss rundt, pakka dei 2 minste med oss i bilen og suste avgårde..

” Me slapp Kånå av på legevakten og fant ut at eg kunne gjerna bytta bokå, som Kånå hadde gitt meg te jul.. Eg hadde sikkert sagt det 4-5 ganger, at eg ønska meg den nya te Tom Egeland.. Med antihelten Bjarne Beltø i hovedrollen..

Alikavel hadde hu klart å kjøpa den eg hadde gitt beskjed hu ikkje måtte kjøpa, fordi eg allerede hadde den i samlingen.. Den sista te te Dan Brown, som hette “Opprinnelsen”.. Eg e litt svake for sånne bøker med okkulte mysterier, med ein hovedperson som gjerna ikkje e ein sånn typisk helt.. Men meir ein sånn som meir eller mindre uforskyldt havna opp i trøbbel, og e nødt te å finna ein eller anna smart løysning for å komma te bunns i mysteriet..

Sikkert fordi eg som regel havna i all slags trøbbel sjøl, både uforskyldt og selvforskyldt.. Mest det sista, gjerna.. Om eg ska vær ærlige..

Men, sjølsagt va de utsolgt for den bokå eg ønska meg, der Kånå hadde kjøpt den andra.. Så eg såg meg fornøyd med ein tilgodelapp.. Plutselig så fikk de den sikkert inn igjen, meinte hu bak disken.. Så va planen å handla litt for kjøleskapet hadde sett nåke slunkent ut, og eg hadde tatt den siste kaffikapselen, før me gikk.. Som akkurat nå stod på sofakanten og blei kald, eg hadde jo bare fått i meg ett par slurkar før alarmen gikk, og Kånå måtte ambulerast ner  te legevakten..

” Men, å komma seg ut av Amanda senteret uten å stikka innom lekebutikken med kidsa, det e som å prøva å få Kånå te å gå forbi ein butikk det står svære plakater med salg på.. Nærmast umulig.. Så det blei ein kjapp titt der inne og, før me rusla ut..

Når me kom te daglivare butikken, fant oss ei korg og begynte å rusla inn i jungelen av matverer.. Så fikk eg jo heilt jernteppet og huska ikkje ett pøkk øve ka me gjerna trengte, 2 små røyskatter som nå va i sitt ess hjalp jo heller ikkje på situasjonen.. Der de svinsa rundt og ville ha både det eina og det andra av godsakene, i alle dei hyllerankene me ihvertfall ikkje sko ha nåke i.. Jaja, når Mini’en ville ha heila den feita og goa Kveitå som låg i fiskadisken, holdt eg på å gi itte..

Men, eg klarte å styra meg når eg såg prisen.. Gudhjølpe meg, det va visst Kveitefiskar eg sko blitt..

Eg huska te slutt at det va nåke slunkent med skinka, melk og kanskje sko me forsåvidt hatt ett brød.. Nappe med meg ein frosen pizza, ein pakke med hamburgere og 2-3 posar med Chips, i ett svakt øyeblikk.. Kidsa klarte å smiska seg te nåken sugerør med smak inni, og kvar sitt blad.. Visst me måtte venta litt utenfor legevakten, så va det jo greit at de gjerna hadde nåke å gjera på, alikavel.. Så me rusla mot kassen for å betala og måtte sjølsagt forbi frysedisken med is oppi..

” Og det gjekk jo som det måtte gå.. Kan skjønna me måtte ha kvar vår is, så me inngikk ei blodspakt å lovte kvarandre at me aldri sko sei detta te mammå.. Mens me gumla i oss kvar vår is, på vei ut av butikken..

Men, det førsta Mini’en kauka ut når Kånå satte seg inn i bilen igjen, itte å ha fått konstantert kraftig bihulebetennelse.. Det va jo sjølsagt at Fatter’n hadde kjøpt is, og fått han og Litlajentå te å ha det som ein hemmelighet.. Herreguuud… Eg trur eg og Mini’en må ha oss ett kurs om ka ein hemmelighet e for nåke, sånt at me gjerna kan gjør det ein anna gang og.. For det va faktisk jysla godt med ein is, idag.. Når topplokket begynte å småkoka itte ein liten handletur tatt på gefylen..

Kånå hadde jo fått seg ein diagnose så ein tur på apoteket stod for tur, for å hanka inn litt medisin te hu..

Då va jo eit reinspikka hylekor igang, så snart Kånå hadde gått ut dørene.. Kidsa ville inn å shoppa litt meir dei og, å holdt ett haraball uten like heilt te Kånå kom ut igjen.. Eg hadde nå stressa som ein gal itte eg kom heim fra jobb, og det va jo ikkje over når me kom heim fra apoteket heller.. Svigerfar sko komma og henta Mini’en og Han i Midten, så Kånå hadde litt mindre å stri med imårå.. Og eg kunne jo ikkje slippa han inn i heimen, før eg ihvertfall hadde fått rydda kjøkkenet..

” Det får væra måte på, altså.. Så eg spant opp på kjøkken så snart me kom heim, slengte ein pizza i ovnen på samma tiå som eg åpna oppvaskmaskinen..

Eg snudde på ein femøring og kasta meg øve oppvaskmaskinen, og rydda ut av det reina før eg trødde inni det som va skittent.. Kidsa ville ha melk og sugerør med smak, så eg trylla det fram på ett blunk og sette på bordet te de.. Kånå kom sjanglande øve stovegulvet og holdt på å gå rett i bakken ved kjøkkenbordet, hu hadde heilt klart tatt seg litt for mye ut, med legevakt og apotekbesøk.. Så hu blei geleida tebake te sofaen igjen.. Eg spant over kjøkkenbenken i ein fei og rydda vekk det som ikkje sko vær der..

Fiska opp ein oppvasktablett, og lot plastikken vær på for det hadde Kånå sagt at gjorde ingenting før ovnen peip og Pizzaen va ferdig..

Eg fant fram ett par stykker te kvar på nåken tallerkenar og serverte te kidsa, som spiste så nåken utsulta gribber midt inne i ein knusktørr ørken.. Eg tok med meg ett ut i stuå te Kånå, men hu va Missing in Action igjen.. Tjera vena meg.. Nå hadde hu gått for å pakka te Mini’en, Han i Midten hadde hu allerede fiksa.. Eg kommanderte hu tebake te sofaen, med beskjed om å få litt middag i seg.. Og då ringte Svigerfar på dørå og kom opp..

” Me fant fram det sista som gutane sko ha med seg, fulgte de ut dørene og fikk ein klem av Mini’en.. Før eg jogga opp i stuå og rydda det sista som va igjen..

Før eg landa i sofaen, og innsåg at dagens triumf på morgenkvisten.. Hadde Backfired nåke så grusomt i ittemiddag, at eg nærmast ikkje har ord.. Jaja, å sei eg ikkje hadde ord, itte denna avhandlingå.. E vel kanskje ein bitte liten motsigelse av sannheten..

Men, å sei at eg gjerna gjekk på ein smell, e ihvertfall ikkje å overdriva..

Det e gjerna ikkje så smart å væra kjepphøg om morgene, for man vett jo aldri ka dagen bringe.. Det får væra dagens lille lærepenge te meg sjøl trur eg.. Alikavel, så har eg ein liten følelse øve at detta heilt klart ikkje e siste gangen, at eg gjerna får meg ein på trynet, av Karma..

Ja, det vil eg tru..

Uansett.. Ha ein strålande romjul videre, Folkens.. Over og ut, for idag.. =D

Så har me vært hos foreldrene mine og kosa oss, med ein herlige middag kor mor mi rett og slett hadde overgått seg sjøl.. For hjølpe meg for ein herlige middag.. Det e ikkje det at eg ikkje trur mor mi kan laga mat, men idag diska hu opp med nåke eg ikkje har fått heima før, ihvertfall.. Indrefilet med poteter, ein nydelige saus og brunsvidde grønnsaker som smelta i kjeften.. Gudhjølpe meg for ein middag.. Å te dessert dukka både Dronning maud pudding, riskrem og krumkaker med mer, opp..

Annonsørinnhold

Nå er de her☀️ Årets fineste sommerkjoler

Det va rett og slett ett etegilde uten like, kor magen heilt klart va mett, lenge før augene..

Eg trur ikkje eg har vært så mett på lange tider, ihvertfall ikkje siden igår.. Når me va hos Svigers på koldtbord.. Ittepå så kosa me oss med Sofie, litlajentå te bror min på 9 månader som va blie som ei sol.. De bor nere i sørfylket så det e ikkje så ofta me får hilsa på de, så det va kjekt å treffa de igjen.. Og ikkje minst så kosa kidsa seg med søskenbarnet sitt, der de spant rundt på gulvet og leka seg.. Det som gjerna va mest overraskande idag, det va vel at Han i Midten gjekk rett heim hos jentå te bror min..

” Der hu heiv seg rundt halsen på guten når han fikk holda na, og eg satt nervøs som bare det for at han sko mista hu.. Men, hjølpe meg.. Guten hadde full kontroll han, og jentå pludra i vei og kosa seg på fanget hans..

Til og med eg fikk holda Sofie litt idag, uten at hu klikka i vinkel.. Hu har vært litt selektiv på kim som har fått lov te å holda hu, ser dåkke.. Mor mi va og ute i kulden ei stund, men har klart å smiska seg inn i varmen, igjen.. Kånå gjekk jo sjølsagt rundt med detta fårete fliret hu som regel får, når hu omgås babyer.. Så om eg spela kortene mine rett ikveld så kan det gjerna bli rektigt så hyggelig, te kvelds.. Om ikkje Kånå har denna her famøse videoen fortsatt høgt oppe i minnet sitt..

Me for tidligt heim fra foreldrene mine idag og, men ikkje fordi me hadde planlagt det.. Meir fordi kidsa som hadde velsigna oss med ein harmonisk morgen, begynte å nærma seg sitt normala tempo..

Mini’en fikk plutselig blod på tann og va overalt, tett etterfulgt av søster si.. Som e blitt ei skikkelig kruttønna i det sista, kor fantaskapet sitte laust, kjeften kvassare enn på lenge og kvir seg ikkje om muligheten for litt ramp, åpna seg.. Eldstemann va og i ein usedvanlig toppform idag, der han kveila seg rundt i stuå som ein klapperslange og ikkje fant heilt roen.. Nåke som absolutt ikkje e likt han.. E det ein me kan satsa på at oppføre seg, så e det jo akkurat han..

” Men, idag va det jaggu meg Han i Midten som va enklast å hanska med på julamiddag, men det kan jo godt ha sammenheng med ein liten disputt, før me gjekk heimante..

Han i Midten e jo ikkje akkurat den enklaste å få ut dørene, når me ska nåke.. Og danna som oftast baktroppen av Flokken våras, nåke som e inni granskauen irriterande.. For det e han som må først inn i bilen, siden han sitte heilt bakerst i  7-seteren våras.. Så då må alle stå og venta han, der han svinsa rundt oppe på loftet å sjølsagt alltid leita itte nåke, i siste liten.. Og når han endelig komme tuslande ner trappene, så har han ikkje sokkar på seg eingang..

Det e heilt utrolig kor avslappa den fyren kan vær, der me andre småstressa står og trippe for å komma oss avgårde..

Så har han absolutt ingen planer om å auka tempoet, for å komma seg ut dørene.. Kånå måtte eg bare senda ut i bilen idag, mens fjotten tok på seg sokkane og eg trødde skornå på han, får å litt fart i guten.. Ellers trur eg hu hadde tippa over.. Men.. Som sagt så kjørte me heim allerede i kvart over 6 tiå, med ein flokk som te tider hadde holdt ett realt haraball heima hos foreldrene mine.. Og eg som hadde tenkt å sjå Liverpool kampen med far min, måtte bare kapitulera og innsjå at Flokken heilt klart måtte heim..

” Sofie sko vel snart te sengs og, så det va gjerna lika godt at me kom oss avgårde.. Ellers hadde det ikkje blitt mye søvn på jentå, det e ihvertfall heilt sikkert..

Ellers, så må eg vel bare innrømma at eg muligens har gått på ein smell på juleaften, kor den einaste jobben eg hadde under oppakning av julegaver.. Det va å følga med på Mini’en sine gaver, og ha kontroll på kim de va ifra.. Men når Kånå satt å samla i hop presangane hans på 1 juledag, og spurte meg kim de va ifra.. Så satt eg der med eit forfjamsa andlet, og hadde ikkje peiling.. Eg trudde eg hadde vært lur å nappa av merkelappane, og stappa de inn i gavene..

Men, dei va jo som sunken i jordå, så de blei litt sånn gjettelek utpå morgenen der.. Kor me forsøkte å resonnera oss fram te kim som hadde gitt Mini’en ka..

Kånå va vel mildt sagt lite imponert øve min innsats, men te mitt forsvar så trudde eg jo planen va vanntett.. Og tenkte overhodet ikkje på å huska kom dei forskjellige gavene va ifra, kossen i all verden sko eg vita at Mini’en gjerna heiv lappane vekk.. Og torpederte heile godplanen min.. Kånå hadde jo hatt kontroll på dei andre 3, uten problemer.. Jaja, eg trur me klarte å komma oss gjennom alle gavene, og finna rett givar på dei fleste..

” Kånå har sikkert hatt ett halvt auga øve på oss, når eg og Mini’en pakka opp gavene.. Kan eg tenka meg.. For hu klarte nå å tippa rett på dei fleste..

Og nå.. Så har Liverpool spasert inn te ein overbevisande 5-0 seier, eg sitte her å klapra litt på tastaturet og Kånå sove som ein stein borte i hjørna sitt..

Heilt typisk, egentlig.. Når eg endelig har gode kort på hånd.. Så kasta Kånå kortene og legge seg te å snorka..

Jaja.. Man kan vel ikkje anna enn unna hu den luksusen, med å få seg litt ekstra søvn.. Eg ska jo tross alt på ferie imårå, eller jobb om du vil.. Mens hu ska holda fortet her heima..

Så ha ei fortsatt God romjul, Folkens.. Nå trur eg at eg finne fram ein film, for meg sjøl.. Kan jo sjå ka eg vil eg nå, når snorkfrøken ligge i sin skjønnaste søvn..

=D =D =D

Hjølpe meg.. Idag har eg meir eller mindre fått sova te klokkå 11, nåke som meir eller mindre må væra ny rekord.. Eg kan ihvertfall ikkje huska sist eg vakna klokkå 11.. Mini’en hadde kommen inn te oss idag morgens, men ikkje så fryktelig tidlig, ifølge Kånå.. Så hu hadde luska de med seg opp trappene, for Litlajentå våkna av Mini’en som i vanlig stil ikkje akkurat va lavmælt når de kom ut i gangen.. Eldstemann og Han i Midten sov te klokkå ni, så Kånå hadde fått seg ein høneblund på sofaen..

Annonsørinnhold

Nå er de her☀️ Årets fineste sommerkjoler

Mens kidsa lå strødd som nåken slakt rundtomkring i stuå og glodde på tv, itte ei hard julahelg..

Som oftast når eg har fått ligga litt lengre, så har det vært ganske så mye lyd oppante stuå.. Men idag har eg ikkje høyrt ett pip, eingang.. Kånå sa det og, at kidsa sikkert va totalt utlada, itte nåken dagar med seine kveldar og tidlige morgener.. Te slutt så e vel til og med kidsa nødt te å henta seg litt inn, for å ikkje gå te hundane.. Totalt utslitt og meir eller mindre i koma.. Så Kånå har forsåvidt hatt ein enkel jobb, idag morgens..

” Det har rett og slett vært ein morgen lada med idyllisk harmoni, her i heimen.. Det e jaggu meg ikkje nåke som inntreffe ofta, nesten sjeldnare enn sånne totale solformørkelsar som skjer ein gang kvart tredje århundre..

Det e bare å bøya seg i hatten og nyta freden, for uansett kor herlige den e, har den ein tendens te å vær kortvarig.. Det e når sånne hendelsar inntreffe at hjernen kanskje sette igang i begge retningar, og man sitte å lura litt på kor lenge man e i paradis.. Før ein tsunami av galne ungar strømme over deg med full kraft.. Å beholda den roen og harmonien som så plutselig har oppstått, det e som å gå på tynn is med betong klogger.. Ein eller anna gang går man gjennom, man vett bare ikkje heilt når..

Det e som når Kånå har gitt klar beskjed om at fleire spørsmål fra meg, strengt tatt e uvelkomne.. Alikavel og spesielt då, så må liksom eg rekka opp håndå, for sikkerhets skyld..

Også ende eg opp med å gå på nok ein smell av astronomiske dimensjonar.. Men, for all del, eg har lært meg nåken triks med årenes løp, og når eg havna i ein diskusjon med Kånå, og klara å få tenkt meg litt om, før det e for seint.. Så meina eg stort sett det som gir størst gevinst, og ende som oftast opp med å vær enige med Kånå.. Kunsten e å forstå at man faktisk har havna opp i ein diskusjon med Kånå, som forsåvidt kan få fatale følger..

 

” Men, det e ikkje så lett alltid, spesielt ikkje når hjernen har mista forbindelsen med kjeften, og løpe løpsk.. Nåke eg somme ganger e ekspert på..

Men, men.. Der havna eg jaggu meg ut i ein digresjon igjen, nåke eg og e ganske så flink te når eg ikkje heilt vett ka eg ska skriva.. Og ende opp i endalause tankerekker som spyr ut det som rulla og går langt inne i hjernebarken.. Ting som ligge å ulma langt der inne i underbevissheten, og når eg gjerna åpna slusene litt så strømme det ut i fingertuppane, og manifistere seg på skjermen.. Nåken av dei innleggene eg har skrevet som eg ikkje har hatt nåke tru på, har blitt te på den måten..

Som “Kaos e mitt dop” f.eks.. Kor eg bare drodla i vei om det å vær aleina heima.. Eller når eg og Kånå plutselig satt igjen i heimen, og flokken hadde fordufta te alle kanter..

“Ein svart kaffi, ein Mocca og ein Kafe midt i Gågatå”.. Ett innlegg som meir eller mindre tok heilt av, og gjekk bananas på Facebook.. Men, det e ikkje så lett som det gjerna høyrast ut som, det å åpna slusene og slippa galskapen laus.. Man e nødt te å gjerna ha ein slags overordna plan, øve kor man vil med innlegget.. Det e det som e den “hellige gral” med det å blogga, spør du meg.. Klara å få ut nåken tanker som folk gjerna kjenne seg igjen i, setta det i sammen sånn at det gjerna blir lettlest og gjerna avslutta med ett lite poeng.. Liksom..

” Ikkje minst, så synast eg at det gjerna bør væra nåke unikt øve innlegget.. Ikkje bare nåke som e aktuelt i medie eller lignande, som man bare kan finna ein artikkel om i ei nettavis.. For så å skriva det om, så det høyrast ut som om det e si egen meining..

CasaKaos va alltid flink te det, å skriva om aktuelle ting uten at det virka som om det va omskrevet.. Og hadde alltid ein slags vinkling på innlegg som gjerna skapte debatt.. Nåken bloggere høgt oppe på listene, dei synast eg bare skrive om populære ting, kun for å få klikk.. Og innleggene bære preg av å vær omskrivningar.. Eller gjerna bare meina man det motsatta av det artikkelen handla om, for å få full fyr i kommentarfeltet.. Sånt nåke e skrekkelig enkelt å gjør, uten at det kreve så mye  tid..

Mens CasaKaos sin innlegg bære meir preg av å vær gjennomtenkt, og ikkje minst som oftast med ein unik ordlyd.. Sånt nåke kreve litt meir forarbeid og tidsbruk.. Heilt klart..

Eg må få sei at eg savna Marthe Friman-Anda sine aktuelle innlegg, og ikkje minst dei kor hu bare kjørte på med humor fra heimen.. Hu va nåke for seg sjøl hu.. Og akkurat det har eg og lyst å vær, ein blogger som det ikkje finnest fleire tusenar av allerede.. Eller vær ein kopi av nåken andre.. For all del, eg blir inspirert av ting og tang eg og, men meir av forfattere som eg lese bøker av.. Eller kompisar som komme med ord og uttrykk som eg plutselig finne ut at eg kan bruka i ett innlegg..

Som ein kompis eg har fra Fusa, som nevnte ett eller anna om “Rognpåsen” eingang.. Altså, ett anna ord for det som henge unna litlekaren.. Og som eg ikkje fikk ut av hjernen, og brukte i ett innlegg nåken dagar seinare..

Men, det å ta nåke som andre bloggere bruke i sine innlegg, som ein slags signatur.. Det e nåke eg ikkje lika å gjør.. Kånå e den her i heimen som lese andre sine blogger, eg gjorde det mye før.. Men både fordi CasaKaos har lagt opp, og at eg gjerna ikkje har så mye tid te rådighet, har det blitt mye mindre av det nå.. Men, eg la merke te at ein viss populær pappablogger si Kåna, plutselig hadde fått “Blikket” i ett innlegg.. Som hu ga sin utkåra under ein slags disputt..

For all del, det kan jo vær ein tilfeldighet, og uansett så gjere det meg ingenting om han har blitt litt inspirert.. Så lenge det plutselig ikkje blir “Jack Nicholson blikket”, for det e mitt.. Heilt klart.. =D

Eller den gangen her for ei stund siå, når Kånå hans plutselig sendte han i garasjen.. Fordi han hadde gått på ein smell.. Men, Tjera vena meg.. Garasjen e ikkje nåke straff for gutar, ikkje i det heila tatt.. Hadde eg hatt ein garasje istedet for carport, og blitt sendt der ut av Kånå.. Ja, då hadde eg meir eller mindre vært i lykkerus.. Hjølpe meg.. Slippa å vær inne med ein spinnvill flokk og ei hissig, småirritert men stort snill Kånå, og heller vært i garasjen.. Det e jo som å nesten vinna i Lotto det.. Heilt klart..

 

” Men, men.. Uansett e det bare kjekt om nåken blir inspirert av ein sjøl.. Så lenge det ikkje blir ein slags kopi.. Det e som oftast det unika folk te slutt omfavna og lika..

Ein blanding av å vær unik, speila ein realitet som ikkje e ein falsk fasade og gjerna skriva så publikum kjenne seg igjen..  Det trur eg e ein god formel for å skapa seg ett eget publikum..

Ett publikum som komme innom for å lesa det man skrive, og for å bli underholdt..

Og ikkje bare klikka innom for å sjå ka i all verden man har skrevet om nå.. Klikk som komme fordi man har ei sensasjonell tittel, eller ett utfordrande bilde eller bare fordi man har tatt opp ett tabu-tema..

Oioioi.. Detta blei mye tankar som ville ut.. Men, det blei ihvertfall ett innlegg.. Og nå må eg snart komma meg på badet, før me ska i julaselskap te mine foreldre i ittemiddag..

For nå fikk eg nettopp “Blikket” te Kånå..

Juhu.. Ha ein Flott 2 juledag, Folkens.. =D

Nå begynne eg rett og slett å komma skikkelig i julastemning.. Pinnakjøttet står og dampa seg, bordet e dekka og det mesta e på stell.. Foruten meg sjøl da.. Hadde eg snudd kamera og knipsa, trur eg dåkka hadde fått ett lite sjokk.. Hjølpe meg.. Men.. Eg har ca halvannen time på meg te å få vekk litt skjegg, dusja legemet og få litt styr på ett hår som leve sitt eget liv..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Eg visste det va nåke eg hadde glemt før jul, men det va nåke seint å gjør nåke med det.. Når Kånå lurte på om eg sko ha Afrofrisyre på Juleaften..

Mitt hår voksa aldri i lengden på ein måte, meir litt i alle retningar.. Så når det har gått litt for lang tid, siå sist frisør besøk.. Så enda eg opp som ein kvit versjon av Carlos Valderrama fra Colombia.. Sånn ca.. Jaja, ett par kg med hårvoks og litt iherdig bearbeiding, så går det nok seg te.. Eg håpa virkelig alle har kommen seg ovanpå nå, for nå nærma me oss full kontroll..

Og klara me å lirka oss opp på nesten mot normalen, så trur eg alle kan.. Hverken meir eller mindre..

” Ha ei rektig God Jul, Folkens..

Juhuu, nu kør vi..

Og under, litt stemningsbilder..