Det e søndags morgen… Det e sumar, regn og pjuskete ver… Mot normalt her på vestlandet, egentlig… Det regelrett pøse ner utforbi, så då e det full gass her inne i heimen. Mini’en stod opp i 8 tiå, meir eller mindre fullt opplada. Kom inn te oss, lå fint og kosa i 2 minutt før an sette igang med sitt sedvanliga morgen rituale.

For all del, klokkå 8 e øve all forventning det, men tatt i betraktning at han og Litlajentå holdt det gåande te klokkå 10 igår kveld, så kunne an glatt sove litt te…

Litlajentå og Mini’en hadde lagt inn ønske om å få sova ilag, på rommet te Litlajentå igår kveld… Og det gjekk jo som det måtte gå… Full baluba og 70 lovnader om at nå sko de sova, og vær stille. Bare for å høyra to par barnaføtter se lista seg rundt, kvar gang itte lovnaden blei gitt … Før det auka i volum te det va full crescendo av latter, lek og alt se følge med når 2 smårollingar høge på lørdagsgodteri, øvetrøtteri og oppfyring av kvarandre får slå sine hoser i sammen …

 

Kvar gang me sko lura oss opp og roa de, høyrte de knirken i trappå og lå se nåken lys mens de kneip augene i sammen. Så når me runda hjørna og kikka inn på rommet te de, såg det jo liksom ut se de sov… Kunne nesten trudd på det og, hadde det ikkje vært for Mini’en, se sjølsagt ikkje klara å holda seg…

Han kava sånn med å knipa augene igjen, at det såg jo alt aent enn naturligt ut… Og hvis man stod i 15-20 sekund, åpna han forsiktigt det eina auga for å sjekka om kysten va klar… Og gjekk på ein smell…

Litlajentå va ikkje håret bedre hu, der hu låg så søtt og liksom sov… Med det størsta fliret om kjeften man finne sør for Stadt..

Jack Nicholson fliret…

 

Man kunne jo ikkje aent enn le av de heller, men te slutt va det nok… Me voksne kunne forsåvidt tenkt oss litt voksen tid, me og…

Så de blei splitta opp, te store protester, ein flom av krokodille tårer og ett par beskyldningar om “verdens verste foreldre”….. Igjen… Men 4 minutt ittepå, sov begge to som nåken steinar, på kvar sitt rom…

 

Jaja, klokkå 8 e uansettt sinnsykt mye bedre enn 6 – 6:30 se e mot normalt … Og akkurat nå, i skrivande stund, gjekk Mini’en amok med hoppetauet te Litlajentå i stuå, hoppetauet blei konfiskert og Mini’en durte opp trappå mens han høgt proklamerte…

 

Eg e sinte på deg, Pappa… Sempe sinte…

 

Og sendte meg det “morska” blikket … Med augene knipt nesten igjen, underlippå halveis øve nasen og hakå ner på brystet… Herligt…

 

Ein aen “herlige” ting… Det e att nå har jaggu meg Facebook siå våras, passert 2000 likerar…. 2000…. !!!  … Det e jo heilt sprøtt… Og det fortsette bare å auka på i ein forrykande fart, nett se ein skogbrann ute av kontroll…

For det føles litt sånn…

Eg starta opp med blogging, og tenkte nok at detta sikkert ikkje e så skummelt.. At det gjerna va litt fleire enn dei 40-50 se trykka liker på mine anekdoter av sjølterapiisk art, eg la ut på Facebook veggen min, før bloggingå starta … Og forsåvidt va det ett prosjekt for å samla alle dei her “historiane” på ein plass…

Se nå har kulminert i ei stadig stigande Facebook sia, knytta mot Bloggen, ein flokk av herlige samarbeidspartnere og endt opp se den største familiebloggen på Haugalandet, ivertfall på Facebook…  😉

 

Det e nesten se det har blitt litt meir enn eg e komfortabel med.. Og så ufattelig mye meir enn eg hadde trudd.. Kor ska detta her enda, på ein måte…

Men hjølpe meg så kjekt det e… Dåkke skrive så herlige tebakemeldingar på innleggene, dåkke dela og likar øve ein lav sko og sist men ikkje minst så lese dåkke jo det eg skrive og… Se gjenspeile seg i lesar tallene…

Eg kan ikkje aent enn takka dåkke…

Dåkke leserar se komme tebake, igjen og igjen,,,  Dåkke se seie at det e den einaste Bloggen dåkke finne verdt å lesa, at dåkke kjenne dåkke igjen i all hverdags galskapen i heimen og så ufattelige mange fleire flotte ting, se dåkke kommentere…

1000 millionar takk…

 

Det gir virkelig motivasjon, te å fortsetta detta prosjektet… Fortsetta med denna Bloggen, se eg vil ska vær ein arena for humor, ett sted for litt hverdagsgalskap og ett sted alle kan få lov te kjenna seg litt igjen…

Og sitta igjen med følelsen av at det e lov å vær litt uperfekt… Man må ikkje ha alt på stell, te einkvar tid…

Man trenge ikkje higra seg te, for å vær den mest perfekte forelderen man trur man ska vær… Fordi man får trødd i fjeset av Media, flotte Forelder Manualer ellår allslags Ekspertar på området, kossen man blir den mest perfekte forelder…

Eg har skrevet ett innlegg om det, du kan lesa her  ” Hva er det mest utfordrende med å være forelder i dag ?? ” ..

Og eg trur og meina, akkurat se eg skrive, at den største utfordringen te nåtidens foreldre… Det e å ha truå på at det man gjør e godt nok… Godt nok i massavis..

 

Så igjen….

 

Tusen hjertelig takk, te alle dåkke Leserar…. Fra meg, Han i Bodå, Kånå og resten av Flokken   =D =D =D

 

 

Ps… Nå har jaggu meg solå dukka opp og … Jippi…

Og ikkje glem Konkurransen kor du kan vinne ei knall tøffe Dressjakka/Blazer fra [button text=”Herrmannbutikkene …” url=”http://www.fattern.no/2016/06/29/2629/” background_color=”#368ac7″ text_color=”#ffffff” style=”lt_circular lt_flat” size=”default” icon=”” open_new_window=”true” rounded=”true”] Trykk på knappen, og meld deg på..

 

 

Gårsdagen føyk avgårde i ett heseblesande tempo, som vanligt.. Eg suste på jobb i 05 tiå for å kjøra morgenrutå våras.. Og kom tebake te terminalen i 9 tiå.. Så sprakk det rundtomkringfallera, og alt sto på hovudet.. Men itte litt hektiskt telefonaktivitet, ordna det mesta seg.. Og te slutt kunne eg setta snuten heimøve.. Med følelsen av vel utført arbeid, den dagen og..

Å sei at eg hadde illusjonar om at ittemiddagen i heimen, kom te å bli mindre hektisk enn jobb, det hadde eg ikkje.. Men man har alltid ett håp..

Minuttet itte eg hadde parkert bilen å klatra opp trappå heima, så stod velkomst komiteen klar i gangen… Mini’en og Litlajentå tok imot Fatter’n på behørig vis, som alltid.. Kånå låg henslengt i sofae’en, Han i Midten traff eg på sykkelen når eg parkerte og Eldstemann stod utpå plenen å dunka ein ball i husveggen..

Han ska bli fotballproff, og bruka einkvar anledning te å trena.. Denna ukå e han på fotballskole, så når han komme heim e det rett ut på plenen for å øva på det han har lært..

 

Eg va rimelig sleten, itte den tidlige starten på dagen, så eg slengte meg ner på sofaen for litt oppladning av batteriene.. Når Kånå allerede ligge der, pleie det å vær trygt med ein sånn risikofylt manøver.. Alle med nåke øve gjennomsnittet med ungar og ei ilter men snill Kåna, vett ka eg snakka om her.. Man lærer av sine feil, for å sei det mildt..

Det handla om å lesa situasjonen…

Mandag f.eks, då va det stikk motsatt når eg tråkka øve dørstokken itte jobb.. Flokken va i toppform og Kånå føyk rundt i huset som ett prosjektil.. Og nåke aent enn å hoppa rett inn i “tornadoen” og gjør sin plikt va ute av bildet.. Men igår, va risikoanalysen såpassa tilfredstillande at eg slokna på sofaen.. Kånå tok til og med, flokken med seg på lekeplassen..

Mens eg sov som ein stein på sofa’en..

 

Og vakna te ein myriade av ungar rundt meg…  Mini’en satt på ryggen min og leka, Litlajentå styla håret mitt mens Han i Midten øvde på nye c-momenter i turn, ved siå av oss …

Dunk…. Dunk …… Dunk…

Og Eldstemann kvalitetsjekka fortsatt kledningen på huset.. Kånå stod og mekka i hop nåke middag, svenske kjøttboller og potetstappa.. Ein kulinarisk opplevelse uten like.. Herifra og ut, tok det av.. Middagen blei fortært i ett tempo Usain Bolt hadde misunt, ein kompis ringte på te Han i Midten.. Og dei for opp på loftet.. Mini’en og Litlajentå gjekk amok med Duplo’en på rommet hans..

Dunk…. Dunk … Kling…

Eldstemann bomma på kledningen, og laga ei nydelig ballrosa på vinduet.. Og klaga på den ujevne plenen.. Te sitt forsvar.. Han i Midten og kompisen føyk forbi og ut vaskeroms dørå, itte å ha alliert seg med Litlajentå og Mini’en .. Plutselig va det full vannkrig utforbi, med vannballongar..

 

Litlajentå hadde tatt ett av sine hundrevis klesskifter i løpet av ein dag og funnet badedrakten, Mini’en hadde blitt truffen av ein fulltreffar og hadde kasta pyjamasen han nettopp hadde fått på seg, som nå va søkkvåt.. Og spurta rundt på plenen i bare bleiå..

Han i Midten føyk forbi igjen, og opp på loftet.. Før han kom i retur, kun iført badebuksa han og.. Og suste som ett prosjektil ut på plenen igjen, te det fullkomna kaoset, der ute…

Tjera vena meg….

Eg og Kånå, satt i sofaen med kvar vår kaffikopp.. Ett blikk møttes… Ett nikk blei utveksla.. To kaffi koppar tatt på styrten.. Leggetid.. Ut på plenen for å hanka inn galskapen….

 

Mini’en va i ekstase.. Litlajentå veksla mellom frydefulle hyl og skrekkslagne skrik, alt itte om det va hu ellår dei andre, så fekk lada ballongane først.. Eldstemann hadde gitt opp treningå, av frykt for vannballong krigerane.. Og gått på rommet sitt…

Mini’en fekk seg ny bleia, pyjamas på og servert kveldsmat, for så å bli plassert i ladekassen..

Litlajentå og Han i Midten likeså.. Eldstemann såg det som trygt å komma ut av rommet og ned i stuå igjen.. Han i Midten slokna før an traff putå trur eg, Litlajentå bedrev leggeterror og “Sko bare” ett eller aent, ein gang for mye..

Kånå sprakk, men Litlajentå holdt ut…

 

Eg gjekk på loftet for å ta ein “veps” , så Litlajentå va livredd… Traff ei traktor flua som tapte, itte ett bikkjeslagsmål av bibelske proporsjonar, mens Litlajentå hylte av latter.. Men sova ville hu ikkje, ikkje tal om.. Te slutt for Kånå opp med støvsugaren, Litlajentå sitt siste påfunn va at hu kunne jo ikkje sova i detta rotet..

Mini’en hadde sølt popcorn på rommet og i lofts stuå…

Me hadde vært musastille og hatt Tv volumet nesten av for å få hu te å sovna, uten suksess .. 4 minutt med støvsuging, og jentå sov som ein stein.. 

E det mulig… ?  

Eldstemann fekk rødt kort og marsjordre, leggetid for han og..

Kånå og eg, satt i koma på sofaen.. 

Eg vurderte 2 paracet og ett glass vann trikset, men slo det ifrå meg, te helga kanskje..

 

Så eg gjekk å la meg.. Og tenkte før augene datt igjen… Imårå… Då…. Blir det bedre…

Man må alltid ha ett håp …… … ..

 

Den første statusen på Facebook, som forsåvidt sette igang denna her skrivekløå… 

Og, se på ein måte då har endt opp 

Med ein blogg… =D

---

Licensed from: CartoonResource / yayimages.com

---

 

Opp klokkå 6 , smøra tri nistår , kle 2 galne ungar og få di i barnehagen..

Holdt på å glemma mg sjøl i alt oppstyret men heldigvis sa mellomste guten i hus at eg ikkje måtte gå ut i boxeren, for det hadde eg jo sagt at han ikkje fikk lov te!!

 

Bånn gass te barnehagen , så på jobb…

Så himom igjen for å bera kånå å han storken leverte halv annen måned for tidlig opp i stuå, siå kånå ikkje kan gå.

Hu klarte å vrikka foten når hu trødde øve meg inni bodå søndagsmåren for å løfta ner ein sykkel te minstajentå….

 

Kunne jo bare vekt mg når eg allerede va forvist der te alikavel…

Pga bror min sine oppfinnsomme  oppdateringer på mi fjesbok lørdag natt…

Så tebake på jobb .. 10 – 12 mil på tur me lastebilen fullstappa me gods se sko rundtomkringfallera..

 

 

Så bånn gass te barnehagen igjen , henta to galne ungar… Kjøra him..

Henga opp noen bilder se eg sko gjort 15 des 2011 ifølge Kånå ..

 

Midt i denna jobben måtte eg slukka ein nesten brann på kjøkken, for Mjølkefabrikken i huset fant ut hu sko koka poter å amma på ein gang..

Suksess!!?? .. Nja..

 

Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

Mor og far på besøk, laga kaffi, finna noen Marie kjeks te å ha te kaffien (hadde kje no aent siå istede for å handla , blei eg omdelegert te å henga opp gamle bilder fra 2011)

 

.. Skifta verdens største dritbleia..

Kle på ein unge se sko ut å sykla , sei ha det te mine foreldre, kle av ein aen unge se kom him..

 

Gjekk på do for å få litt tid for mg sjøl, men pga. ein nabo se røpte heile den planen på ein felles Nabochat på fjesbokå, så blei eg kjapt kommandert ut der ifra, for frøken Hinkelpinkel ville ha kebab tallerken itte at potene brant opp …

 

 

Men herrreguuud så gøy..

Egentlig ein noenlunde normal dag i heimen…    =D

 

---

#familie #hverdag #kånå #stress #første #status #blogg #mamma #pappa

---

 

Ungane sitte og ser på Barne-Tv, dei 3 minste ivertfall. Eldstemann e blitt for stor, proklamerte han igår, det gjekk fort, tenkte eg. An va jo liten nok i forrige veka…

Det e mye se skjer, nå for tiå, med ungane, alle sammen.

Litlajentå e blitt ganske så trasige, Mini’en bestemt og Han i Midten på 7 e blitt ein reinspikka opportunist.

Og Eldstemann e for stor te Barne-Tv…

Jaja, det e faser i barndommen, som de må igjennom. Det e ein øvegang, som far min alltid seie.

 

Men av og te, så e det skrekkeligt slitsomt, detta her.

Det tenkte me ikkje på trur eg, eg og Kånå. Itte me hadde fått heile denna gjengen te verden.

Kossen det sko gå, sånn med sammensetning, faser i livet og harmoni i heimen.

 

Idag så sko Han i Midten gjør lekser, og klara å lura Kånå te å tru, at han gjør leksene bedre, hvis an sitte med stuebordet.

Sjølsagt så gjorde han ikkje det, det gjekk jo rett i dass.

For an klare jo ikkje sitta i ro.

Det e akkurat som om man har satt ein kaktus på plassen han sitte på. Det går opp og ner, sidelengs og tebake, te slutt så datt han, med hovudet fyst i parketten.

Då får eg nok, og plassere han med kjøkkenbordet, så e det ivertfall håp om at han blir ferdig, før soloppgang.

Men då elga Litlajentå seg inn, og begynne å irritere an, så godt se bara hu kan.

 

– La han sitta i fred med leksene nå, e du snill .. seie Kånå te na..

– Nei…. svara hu.. 

 

Eg slippe det eina øyra fri, så eg får med meg detta her. Eg har mistanke om at ein liten stillingskrig, e under oppseiling.

 

– Tiril…!!

– Mamma… !!

– Kan du lya nå…!! 

– Nei, du må lya nå.. !!

– Tiril Emilia…!! … 

 

Oi, nå har Kånå kjørt “begge navnå” kortet, då begynne hu å bli i øvekant irritert. Å alle se har ungar, kan tonefallet her.

Eg kikka bort på Litlajentå i skjul av kaffikoppen, hu har fyrt opp hard-disken og eg ser an går på full guffe. Hu vett akkurat ka se foregår nå, så nå kalkulere hu garantert risikofaktoren, på sitt neste svar.

 

– Maaammaaaaa !! .. svara hu, te slutt… Imitasjonen e nærmast perfekt… 😉 

 

Hu har, akkurat se meg, ressonert seg fram te at det fortsatt e ei litå stund, te Kånå sprikke.

 

– Nå e det nok…. 

– Nei, du e nok.. 

– Kan dåkke slutta nå, så eg får gjort leksene i fred… bryte Han i Midten inn…. 

– Hørre du, Tiril… Nå må du la Leander jobba i fred, med leksene…

– Du må jobba i fred… replisere Litlajentå kjapt.. 

 

Kånå løfta det eina augabrynet. Og eg høyre ett “gisp” på siå av meg.

 

 

Eldstemann har og fått med seg forestillingen, og sitte musestille og følge med.

Eg sitte å lura på om det e smart, å henta litt chips og brus, te showet som pågår. Men eg slår det ifra meg. Det hadde blitt for åpenlyst. Sjøl om Kånå, har tatt augabryn trekket.

Både eg og Eldstemann, e klar øve ka me bivåne nå, det e maktkamp mellom alfahunnene i flokken…

 

– E du frekke i munnen din ?? .. spør Kånå, nåke kvast…

– DU, e frekke i munnen din… svara trollet… 

– Ska du rett i seng, Nå ?? .. 

– Nei, du ska i seng…. NÅÅÅ! … 

 

Tjera vena meg.

 

 

Eg trur ikkje mine egne øyrer, ikkje Eldstemann heller. Han i Midten prøve febrilsk å snakka te Litlajentå. Men hu kikka Kånå rett i augene. Stillings krigen e komplett.

Kånå reise seg.

Litlajentå sitte, akkurat se ein gepard, følge hu bytte sitt med augene.

Kånå går imot na.

Litlajentå krumma nakken, klar te sprang.

 

Stemningen e elektrisk, eg høyre den nervøse pusten te Eldstemann. Han i Midten har gitt opp førsøkene med å snakka Litlajentå te fornuft, og følget dramaet fra orkesterplass.

Hadde nåken av oss guttar i huset, prøvd oss på nåke lignande, hadde me vore maltraktert og sendt i Bodå, for lenge siå…

 

Så skjer det nåke me i vår villaste fantasi, aldri hadde trudd kunne skje. Kånå bøye av, svinge te venstre og går mot gangen. Eg kikka på Eldstemann, og det e som å se i ett speil.

Hjulet går rundt, men hamster’en har daua….

Hjernen går for fullt, men ingenting e tekobla, for detta e jo umuligt.

Har Litlajentå utmanøvrert Kånå, itte kun 4 års erfaring ??..

 

Så seie Kånå…

 

– Detta får du ta deg av, Frode…..! … Før hu svinge inn på badet, lukke dørå og låse.

 

Itte nåken sekund, letta tåkå i hjernen, men det e fortsatt dugg på koblingane.

…..

Eg kikka bort på Litlajentå.  Mens ett kaldt gufs, stryke øve nakken min….

Trollet sitte som hu satt.

……

Med ett flir om kjeften…

…..

Ett Jack Nicholson flir…

Mens eg lura på om eg nettopp, va vitne te ett strålande sjakkmatt trekk, ellår om Kåna gjekk på ei smell… ??

;D

---

#familie #smell #sjakkmatt #Kånå #bodå #pappa #blogg #torsdag

 

 

 

Det e ein kjennsgjerning at å vær pappa e travelt… Man ska følga opp dei små, vær ein støttande figur og gi de trygghet i hverdagen..

Å vær pappa e ein herlige tilstand, men itte se årå har gått og ungane har ploppa fram. Må eg sei det begynne jaggu meg å bli omtrent se å driva ekstremsport.

 

Bleieskift f.eks. burde eg jo nærmast fått fagbrev i… Spesielt itte sistemann, Mini’en. For der dei andre lå fint på stellemattå og stort sett va fornøyd med å få ny bleia og godt stell..

Så hadde ikkje Mini’en tid te sånn “luksus”, såg an at me fant fram våtserviettar, ny bleia og stellemattå. Va det som om du sko hanka inn ein hyperaktiv apekatt på speed..

Då spant an rundtomkringfallera i heimen, med ein eim av dritlukt i dragsuget.

Og når du endelig hadde fanga fjotten, va det som å skifta bleia på ein ål… Uansett kor forberedt man følte seg, va potensiale for total katastrofe alltid tilstede..

 

Og itte se dei to eldste gutane vokste te, og eg som pappa, hadde gleda meg te at de kunne finna nytten i å ha kvarandre som kompisar.

Så endte det sjølsagt opp stikk motsatt, for meir som hund og katt kunne de ikkje ha blitt. Og man finne seg sjøl i rollen som fredsmeglar, oftare enn som pappa.

Når de for hundreogfemtiende gang, har føke i tottane på kvarandre. For gjerna bare ein liten bagatell.

 

Då e det jo bare heilt strålande, at Litlajentå har utvikla ein slags radar for å finna måtar hu kan akselerera denna prosessen på..

Hu kan lista seg rundt, som ein puma på jakt og e blitt ekspert i å smugla leker fra Han i Midten sitt rom, inn på Eldstemann sitt.. Og omvendt..

Se igjen ende opp i full katastrofe alarm, når den eine finne ut ka se ligge inne hos den andre.. Og sjølsagt beskylde kvarandre for tjuveri…

Så e det denna utspekulerte “KåneKlonå” se e syndaren..

 

Ellår når hu, i skjul sitte å fortelle Mini’en ka an ska gjør av rampestreker.. Ein Mini se ikkje akkurat e uvillige te å vær me på nye fantastiske påfunn..

Som når eg kom opp på loftet her ein dag, og høyre Litlajentå står å oppfordre fjotten te å hoppa i fallskjerm..

Hoppa i fra vinduskarmen og ner i sofaen, med paraplyen te Litlajentå se fallskjerm…

Gudhjølpe meg…

Eg fekk plukka Mini’en ner fra vinduet.. Og sendt Litlajentå inn på rommet sitt.. Mens hu går inn, snur hu seg å kikka på meg.. Med ett flir…

Ett Jack Nicholson flir…

Og eg tenke for meg sjøl, kossen i helsikke blei eg Pappa te det trollet der… Før eg slår meg te ro med at hu har jo ei mor å arva itte og…

 

Det e hardt å vær Pappa, ivertfall når Han i Midten e høge..

Høge på livet, e-stoffer og andre påvirkningskrefter…

An kan ikkje sitta i ro, til og med når an ser på Tv, e an elektriske. Beinå går som trommestikker, armar i hytt og pine og som oftast ligge an opp ner, på hovudet ellår med beinå opp itte veggane..

Risikoen for å treffa nåken av dei andre 3, i sofaen e stor… Og når han får inn ein fulltreffar, e det jo aldri hans feil…

Sjøl om han har fått 50 beskjedar om å sitta på rumpå og i ro…

Sånn generelt, har dei andre begynt å ta sine forhåndsregler. Og Han i Midten ende stort sett opp med ei sikkerhets sona på ett par meter, rundt seg…

 

Også e det detta forholdet mellom å vær Pappa og ein god mann for Kånå si og.. Det e ikkje lett å håndtera detta forholdet, uten å gå på ein smell, i ny og ne…

Som oftast, nærmast umuligt..

Som idag f.eks. , kor eg lista meg ut av huset, stille se kjettå.. Og suste mot byen og jobb i lykkelig viten om at avgangen fra heimen, hadde foregått på ett forholdsvis reglementert vis…

Ingen av ungane i flokken blei vekt og Kånå sov sin herlige skjønnhets søvn..

Eg satt på jobb, med ein god kopp kaffi og hadde akkurat funne roen itte å ha vært ute med ein hastetur og fått et øveblikk øve resten av dagen..

Når telefonen ringe skingrande…

Det e løye det kossen telefonen liksom har ein heilt aen lyd når Kånå ringe, i forhold te andre..

Det e akkurat se an vett, at nå e det best du svara om du ikkje vil gå på tidenes smell, på ein måte..

Så med dunkande hjarta svara eg på anropet fra øverste hold…

 

Å sei at det va ei tindrande glad Kåna i andre enden, ville nok vært å øvedriva ein smule.. Eg ville hellår sagt iskaldt beherska, om tonefallet, når hu lurte på om eg hadde nåke formeining om kor bilnøklane va..

Lynraskt, gjekk tankane te jakkelommå mi, og lika fort gjekk håndå ner i na..

I forhåpning om å finna ei tom lomma…

Sjølsagt, va ikkje lommå tom.. For der låg nøklane te bilen… Se Kånå sko kjøra ungane på skolen og i barnehagen med…

Altfor snart svara hu bare “Ok”, og la på røyret… Ellår trykka meg av, se me egentlig bør sei, nå te dags… Telefonrøyr,  det finnes nesten ikkje meir..

 

Så mens eg fyke rundt og levere varer idag.. Med nøklane te bilen i lommå…

Og lure på når det e trygt å kjøra heim, i ittemiddag..

 

Vil eg bare senda ut ein hyllest, te alle andre Pappa’er …

Rundtomkring i Norge’s land…

Med 3 ungar ellår meir, altfor mye utgifter og småsinte men kjekke Kåner…

 

I feel you guy’s …

=D

 

 

Denna ukå har gått unna som ett formel 1 løp, uten pit stop… Det har vært ett heseblesande tempo fra mandag te fredag, og eg har nærmast ikkje hatt tid te nåkenting.. Sånn e det av og te.. Det har vært fotballtrening, skoleavslutningar og jobb blanda i hopa med galne ungar, rampestreker og full gallopp i heimen..

Angåande ramp, så har Han i Midten skikkelig tatt for seg denna ukå. Han har vært “Missing in Action” opp te fleire ganger, på vei heim fra skolen. Begge gangene har ett ureglementert besøk på butikken, vært ein gjengangar. Han hadde fått med seg 10 kr se sko leverast på skolen, siå ei jenta sko slutta i klassen, og derfor sko de kjøpa ein presang ..

Dei, hadde sjølsagt han ikkje fått levert, og heller gått på butikken på vei heim, og kjøpt seg slikkepinn for de …. Typiskt…

Men neste dag, va det på an igjen… Kånå ringte meg i full fistel, Han i Midten va ennå ikkje kommen heim og klokkå begynte å nærma seg 4.. Men igjen blei an funnen, ikkje så langt fra butikken, sittande å gumla på ein chips pose. Nå hadde han i beste Egon Olsen stil, brutt seg inn i sparebøsså si, og fått med seg den nette sum av 29 kr… Alt detta iskaldt kalkulert og strålande utført, kvelden før… Han hadde rett og slett hatt ein plan, iverksatt og fullført te 20 i stil..

Eg trur ikkje han hadde tenkt øve at han sko bli ferska, så hans store glede og iver øve et vel utført ran. Endte i husarrest og null besøk hverken te eller av kompisar.. Nåke han sjølsagt fant skrekkelig urettferdig…

 

Mini’en og Litlajentå har og vært i form. F.eks på torsdag, så kom eg heim fra jobb, me sko egentlig på skoleavslutning for Eldstemann, heile gjengen. Men når eg åpna dørå heima, va det som å trø inn i ett hus, ramponert av 10 spinnville tornadoer… Se sjølsagt bare va ett resultat av dei to forutnevnte i fri dressur… Kånå hadde mista grepet i 11 tiå, og makta ikkje å komma seg ovanpå igjen. Itte Mini’en våkna fra kvilen sin, hadde an vært som ei fjellgeit på speed, med Litlajentå glatt hengande på…

Eg tulle ikkje hvis eg knapt kunne se igjen parketten i stuå, pga leker, dukkeklær og alt aent de hadde funne rundtomkringfallera… Kånå lå som ett slakt i sofaen..

Soverommet våres, så ut som ein campingplass. Ikkje mindre enn 3 paraply’er, dandert med dyner, tepper og håndkler, forma 3 telt oppi sengå… Her også, leker overalt… Kjøkken, bad og barnarom, likeså… Ett fullkomment kaos, sett i system…

Tjera vena meg…

Eg sendte Kånå på avslutning med Eldstemann så hu fekk litt avspasering fra “The Tornado’s”. Parkerte resten av flokken i sofaen med ein film… Og gjekk te verks for å få orden på huset, og itte eit maraton med husrydding så det nåkenlunde ut når Kånå entra inngangsdørå igjen.. Eg tok med meg Mini’en for kvelds stellet, puste litt tenner og la oss i sengå vår…

Og våkna av at Kånå se hadde bært Mini’en inn i sengå si, nå sto og skubba meg øve på mi sia… I ørskå spratt eg opp i villfarelse, lett fortumla og skråsikker på at eg hadde forsovet meg te jobb… Spurta ut på badet, stappa hovudet unna vasken og spant ut dørå, med Kånå i helane… Hu fekk heldigvis stogga meg før eg fekk sett meg i bilen, og forklart at klokkå va halv 1 på nattå… Hjølpe meg…

 

Onsdagen va omtrent se torsdagen, men då fekk me nå gått på avslutning te Han i Midten, både eg Kånå og heile flokken, jaja, Eldstemann va ikkje med.. Han hadde vært smart, og vært med ein kompis heim fra skolen… Han hadde vel lukta luntå, og tenkt at her va det best og skygga banen.

Han se sko på avslutning, fordufta itte 2 minutt og igjen satt eg, Kånå og dei 2 minste. Og så ut se me hadde “krasja” avslutningå, for å få oss nåke grillmat..

Sjølsagt kom me litt for seint te avslutningå og, for Kånå hadde funne fram syklane og tilhengaren.. For me sko sykla ner… At det ikkje va luft i dekkå på min, fant me ut litt for seint.. Og Kånå måtte snu og henta pumpå… Typiskt, igjen…

 

Tirsdagen gjekk i fotballtrening itte ett hardkjør på jobb. Rakk akkurat og komma heim, skifta te treningskler og kjøra på trening med Eldstemann. Kom heim igjen og rakk ein kjapp dusj,  før eg slokna på sofaen… Bare for å våkna igjen, i 8 tiå… Eg måtte jo på kontoret, me sko kjøra lønn te dei ansatte… Bånn gass te byn, fekk gjort det me sko… Bånn gass heim igjen.. Flata ut på stuegolvet…. Våkna av at Kånå sto og spente i meg, om eg ikkje sko legga meg i sengå…. Joda..

Mandagen, huska eg ikkje… Trur eg malte kvisten på huset… E ikkje heilt sikker, men trur det…

Og i går, fredag… Va det igjen full fyr på jobb… Så “avgårde Kåre” og heim, spiste litt middag… Lekte litt med ungane, hoppa i dusjen for så å kjøra avgårde på Lønningspils med jobben.. Mini’en gjekk i fistel når eg for… Han sko vær med… Hadde null forståelse for at han va for liten, og endte opp unna trappå med tidenes “fornærma lippa”…

Kånå kom og henta meg i halv ett tiå, me hadde barnavakt heima…

 

Våkna idag morgens, av Mini’en og Han i Midten se spillte fotball i stuå… Kånå spratt opp se ei ku se sko kalva… Hu hadde kjøpt seg ein “Kæhler” vase på tebud, dagen før… Og fekk full angst for om den va “rundingsbøye” inni stuå… Sakte men fort, våkna resten av huset, og galskapen blei sett i system… Frokost blei fortært, før barnavakten se sko passa ungane, mens eg å Kånå sko jobba litt, plutselig fekk melding om at hu sko vært på jobb… Kånå føyk te byen med na, Han i Midten fekk besøk og eg la Mini’en på lading….

 

Og for fyste gang, på minst ei uka… Så fikk eg nåken minuttar for meg sjøl…

Oppdatert bloggen…

Og kost med ein kopp kaffi……

Egentlig……  Mot normalt…. Ellår heilt typiskt… Hverken meir eller mindre…

Så, her komme ein liten God Helg helsing, fra Galehuset.com…

Juhhhuuuu… =D

 

 

 

---

 

Det har vært ei virkelig begivenhetsrik helg, mildt sagt.. Måtte kjøra morgenrutå våras på lørdag, det betyr opp før fuglane har begynt å kvittra og pinnsvinå kommen seg av plenen vår…

Det e egentlig ikkje nåke spesielt med det å kjøra denna rutå, man står opp, gjør jobbben og kjøre heim igjen… Finito..

Men denna helgå, så va det litt spesielt, alikavel… Kånå va sjuk…

 

Det e ikkje nåke man ska undervurdera, tydligvis…

Men eg ante ro, fred og absolutt ingen fare, før eg midt i rutå får ein melding fra øverste hold…

Formen e dritt, du får bare få rævå i gir….

Ofta, så pleie eg å lesa imellom linjene, når “Herskerinnen” av vårt lille univers, sende melding, og gjerna handla der itte … Men, her va det ufattelig få linjer å bli klok på.. Så eg svara bare “Jepp” , og sprang se ein ungkar resten av turen…

 

Akkurat det, samspillet mellom oss mannfolk og Kånå, det e ein merksnodig mekanisme.. Eg trur einkvar mann i ett hvilken som helst forhold, har rivt seg i håret av forvirrelse, forbannelse og avmakt…

Og vica versa…

Eg e ikkje heilt idiot hellår, eg e ikkje så toskjen at eg ikkje skjønne det går andre veien og…

 

Men å forklara denna mekanismen, det e ikkje lett.. Eg vil bildesetta det, bokstaveligt talt, for å gjør ett forsøk på å gjør det litt klarare… Det e ikkje nåke fullkommen åpenbaring av kossen mekanismen virke, men ett lite skråblikk, på ein måte…

 

For ein mann, han e som ein svart/kvitt tv, hverken meir eller mindre… Det e ein av/på knapp, volum og gjerna ein kontrast vriknott.. Skrur man på, går an på.. Vil du ha lyden høgare, må man trykka på volum knappen… Ska lyden ner, den andre volum knappen…

Vil man ha det litt klarare, kan man justera med kontrast knappen…

Enkelt og greit… Stort sett

Eg seie ikkje alle mannfolk e sånn, men grunnprinsippet e som oftast det samma… Me menn e enkle, generelt sett..

 

Kånår…..

Dei e som ein fullblods LED Tv, med fjernkontroll, ein million innstillingar og sjølsagt integrert oppdatering… Ein såkalt Smart-Tv…

Man har endelause innstillingar, og når man endelig har begynt å forstå kossen an virke… Kan man ta fanden på at an i løpet av bare ei natt, så har an oppdatert seg, fått nye innstillingar og man må begynnna å lera seg kossen an virke, heilt på ny…

Det e tusenvis av nyanser i fargeinnstillingar, men og nåken forhånds innstillte… Bare dei e ein håndfull å håndtera .. Du kan f.eks få varmt, dynamisk og kaldt bilde… Men man vett aldri når.. Det kan ha vært varmt bilde, sist gang an va på… Men neste morgen kan det vær kaldt… Ellår omvendt..

Dynamisk, e egentlig det versta… Då skifte det gjerna, nesten uten at man får det med seg. Og plutselig går man på ein smell… Fordi man trudde det va varmt, men så va det kaldt, iskaldt, på grensen te frysepunktet…

Også kan de, pga. feil i programvaren, plutselig gå i lås…

Det e bom stopp… Uansett ka man gjør for og få an på igjen, så e det nyttelaust… Kontakten e i, men strømmen e av.. Lyset e på, men ingen e heima… Og man sitte i total avmakt, uten å finna løysningen…

Man kan kikka i instruksjonsbokå, men sjøl om man prøve alt av forslag te løysning, e det ingenting se fungere…

Te slutt, kan man, om man tør.. Ringa produsenten… Men då ska man ha tungtveiande grunnar te å reklamera, og eg vil sei at det bør vær absolutt siste utvei… Dei kan som regel ikkje hjelpa, uansett…

Det besta e, som regel å dra ut kontakten, la Tv’en vær i fred… Og sjekka litt seinare på dagen… Det pleie å å gjør susen, i dei fleste tilfellene… Og sånn egentlig, bør det vær det man gjør, kvar gang, fyst …

Så kan man heller sjekka bokå, feilsøka og alt det der ittepå… Om an fortsatt e ute av drift…

 

Sånn va det på lørdag, når eg kom heim.. “Tv’en” va gått i lås… Og sjølsagt, erfaren som eg e… Sette eg i gang med å feilsøka…

Når an på toppen av alt, hadde sendt meg ein feilmelding, om at an ikkje va heilt i stryken..

Burde eg jo visst bedre.. Men e det nåke eg kan, så e det å trø i salaten…

Og som sagt, så gjordt..

“Tv’en” eksploderte midt i fleisen på meg… Sikringane gjekk, mildt sagt…

Det lukta Bodå, her ifra og te Moss…

Og altfor seint forstod eg, at her va det bare å forsøka å redda stumpane. Så eg tok eg med meg dei to minste i flokken ut i bilen, drog ut kontakten og lot “Tv’en” få litt ro og fred…

Og kjørte te byen..

Me handla litt lørdags snop, kikka litt på ein butikk og leka litt på ein lekeplass…

Før eg sjekka status’en på “Tv’en”… Se hadde begynt å få fargane tebake, varmen på igjen og støpselet i kontakten …

 

Itte å ha konstantert at det va noenlunde trygt å kjøra heimøve, så tok eg sjangsen på det.. Og så koste oss med barne-tv, spiste litt snop og rett itte ungane va i seng… Sendte eg ett blikk mot “LED-Skjermen” for å sjekka forholdå, og fekk det kalda bildet tebake..

Gjekk på loftet, henta soveposen i kottet, og tusla ut i Bodå…

Og våkna te ein nåkenlunde fungerande “Tv” på søndag… Ikkje totalt renovert, men ivertfall med varmt bilde, noenlunde gjenkjennbare innstillingar og meir eller mindre friskmeldt..

 

For sikkerhets skyld, lot eg an vær i fred heile søndagen… Ellår omvendt…

Eg straffemalte siste veggen på huset, mens Kånå og Flokken kjørte på Viking Gården og koste seg i solå…

For all del, vel fortjent…

 

Te begge to….

 

Både Svart/Kvitt og LED – Tv’en….

 

=D

Nok ein liten reprise fra gamle bloggen, kor eg i god tradisjon, gjør som eg pleie… Havna i Bodå.. =D

---

 

Hehe… E gjedna litt stygt å le o….

 

Men Mini’en fant ikkje roen ikveld … Ellår det vil sei at an gjorde det fyst… Gjekk fint inn på rommet, klatra opp i sengå og la seg fint… Heilt av seg sjøl…

Allerede her burde me jo forstått at nåke ikkje e se det ska…. Men neeeeeida.. Me nyte den tidlige roen og benytta sjangsen te å få dei andre trollå i seng… Ellår Kånå benytta sjangsen, eg gjekk i dusjen … Eg tok meg god tid og hoppa ikkje ut av dusjen, før eg kjente vannet begynte å bli nåke lunka. Eg høyrte Mini’en suttra litt, så eg tenkte eg sko gå inn å synga litt te an, men Kånå sto allerede parat utforbi dørå hans…

 

“Hysj….. Kanskje an bare sovne igjen..” seie hu..

 

Men det hadde gjorde han ikkje, og sette heller igang å grina for full styrke …  Her va det bare og henta an… Har sikkert sovna for tidlig, og bare hatt ein Power Nap… Skjedd før det.. Blei ikkje leggetid før i 11 tiå sist… Men idag, då va det nåke aent… Me tok an opp, og Mini’en gjekk bare hvilelaust rundt i stuå og va ikkje seg sjøl… Sette seg ner midt på golvet og såg ikkje goe ut, sløve i blikket og virka rett og slett litt fortvila ..

Kånå mistenkte at det kunne vær øyreverk, for hu meinte han hadde tatt seg te øyra tidligare idag… Eg nevnte at han gjedna kanskje hadde nåke oppkast på gang, for han va nåke bleike om nebbet.. Mildt sagt…

 

“Då får du finna ei bøtta klar” seie Kånå…

 

Så eg gjorde jo sjølsagt ikkje det, eg hadde tenkt å gjør det… Men det så jo ikkje akkurat prekært ut ennå, så eg surfa litt te på nettet …

 

Det sko eg gjedna gjort, istede for å utsetta det ….

 

Kåna tar Mini’en opp i fanget, og har akkurat lagt han fint innte seg for å trøsta han litt …  Det går 3 sekund… Mini’en snur seg….. Og åpna slusene … Kånå sprette opp….

 

“Kor e bøttå???” … seie hu.. ‘litt’ høgt…

 

Istede for å springa på badet i ein fart…

 

Eg sitte jo å betrakta denna hendelsen, mens eg tenke for meg sjøl, at eg sko nok gjedna hatt henta den bøttå….. Med ein gang…. Alikavel…

 

Kånå står fortsatt midt på golvet…

 

“Kor e bøttå???” Seie hu igjen… Endå høgare enn sist…

“Hu e på badet” Svara eg…

“Fordømrande sosemikkel”.. Slenge hu itte meg..

 

Mens hu trava mot badet… Med spyå rennande nerøve bukså…

 

Eg gjekk på vaskerommet og henta vaskebøttå og moppen.. Med ett håp om å få nok poeng, sånn at eg gjedna endte på pluss siå… I andre enden… Sette igang og vaska… Kånå sto med Mini’en øve pottå på badet…. Mens hu fortsatte og slenga eder og galle mot “Sosemikkelen” i stuå… Altså meg.. Eg forstod raskt at her ska det jaggu meg møkje te for å få plusspoeng… Så eg tenkte nåken rosande ord, gjedna kunne vara te hjelp…

 

“Eg e glad i deg” …. datt det ut av meg…

“Akkurat det gir eg ein stor f…n i nå” va svaret fra badet….

 

Tjera vena meg…

“Eg e glad i deg” .. ?   Av alle idiotiske ting eg kunne ha funne på og sagt så e det, det besta eg kom på… Mens hu står med spya fra topp te tå…. Her e det bara og holda kjeft og vaska ferdig, tenkte eg for meg sjøl.. Og gjorde det…

 

Kånå styra litt te med Mini’en, før hu får han i seng igjen… Fint dandert med håndkler rundt heila sengå…

 

“Hoppe i dusjen eg…” seie hu, når hu lukka dørå te Mini’en..

 

Og gjekk inn på badet…

Eg kjente det knaut seg i magen…  Så gjekk eg og henta soveposen…

 

Og akkurat når eg gjekk ut dørå, på vei ut i Bodå…

 

Så høyrte eg ett brøl, fra badet…

 

“FROOOOOODE!!! … Har du fader meg brukt opp alt varmt va…..”

 

 

Eg lukka dørå og sukka for meg sjøl…

 

“Jaja… så kom mandags smellen idag og” …..

 

Litt seint….. men godt….

 

---

 

#pappa #gjekkpåeinsmell #igjen #mandag #blogg

(E vel omtrent sånn det ser ut, når Kånene e på vaskerommet ??)

---

 

Me sko ha oss ny vaskemaskin, den me hadde sang på sista verset.. Men trofast i 10-11 år hadde an vore…

An puttla å gjekk ennå, men stakkaren hadde begynt å gi ifrå seg lydar, se rett og slett ikkje kan tolkast se aent enn at nå seie eg snart takk og farvel, itte lang og tro tjeneste …

Ikkje det at eg har snakka så møkje me an, men Kånå kan detta…

 

Kånå hadde til og med funne ein ny maskin på ett av våre flotte elektromarked her i byen, ein se va på tilbud, til og med. Så me for nå bort for å kikka på detta vidunderet..

Og her må eg bare få sei at eg blei meir enn øve gjønåsnittet øvgidde…

 

De seie at bruktbilselgerar e dei mest uærlige, useriøse og lurne selgerane se finns, men gudhjølpe meg….

Eg e nå ikkje heilt sikker eg altså..

Me gjekk bort te vaskemaskin avdelingen og prøvde å finna detta vidunderet se Kånå hadde bestemt seg for. Ei hyggelige dama kom bort og spurte om me trengte hjelp, og det gjorde me jo… Må jo vita litt om maskinen, før me bestemme oss…

 

Og akkurat i denna fasen av salget meina eg at bruktbilselgerar går hvitevareselgerar ein høy gang. For går du inn ein bruktbil butikk og finne ein dugelige bruktbil, se du kunne tenkt deg. Så e selgaren såpass “ærlige” at han stort sett bare har goe ting å sei om den bilen.

Ja, han har gjerna såpass tro på den bilen, at han ofta kan anbefala an på det høgaste.. Han kan som oftast gi deg litt avslag og, hvis du bare spele litt kostbar og ikkje e heilt sikker på om det e den du vil ha….

Men her står me, og kikke på ein vaskemaskin, ein heilt ny vaskemaskin til og med, ikkje gått ein km eingang…
Også e hu bare opptatt av kor dårlige denna maskinen e…

Eg fekk heilt hakaslepp….

Joda, det står jo at du kan lasta 8 kg i an, men det hadde hu nå ikkje tru på at an kunne takla… Det va jo bara å sjå inni det, møkje mindre lasterom enn den se sto på siå, se sjølsagt kosta dobbelt så mye..

Og hu trudde nok at an brukte felt me strøm, møkje meir enn den på siå.. Og me hadde jo ungar, nei, då va ikkje det maskinen for oss i det heila tatt…

 

Tjera vena meg, me ska nå ikkje vaska ungane i an… Bare kler…

– Nja, va nå den me hadde tenkt oss da .. seie eg…

– Jo, men dåkke får møkje meir for pengene, i den andre maskinen .. kontra hu…

– Men de e jo akkurat lika store??!! .. svara eg… og blei litt lamslått øve min egen logikk..

Då blei det stillt… Men hu kikka nå litt løye på meg..

Sikkert øvgidde av min logiske sans, hu og….

 

Men gubbanoa, det e jo for dumt at du nærmast må gjør selgar jobben sjøl for å få den varen du vil ha, og ikkje den dobbelt så dyre se står på siå..

 

Det e jo ikkje nåke kjekkt å dra med deg den varen heim hellår, også går naboen forbi når du ska bera an inn…

– Kjøpt dåkke ny vaskemaskin?? .. spør an gjedna…

– Ja, men an e ikkje så bra, klara ikkje å vaska 8 kg eingong, å bruka masse strøm … svara jo gjedna du då, se sant va ..

Kan skjønna mangen kjøpe den dyre då, for å sleppa den ydmykelsen …

 

Jaja, me fekk nå lov å kjøpa an te slutt då, ente opp med ein nye tørketrommel og…

Med varmepumpe teknologi..!!?..

Det e jo nødt te å bli ein slager, når me står på lekeplassen å skryte øve den nye tørketrommelen…

– Ja , også har an varmepumpeteknologi !!”..

 

Men, når me får kommen oss te kassen, så komme det sista stikket ifra selgaren …

– Nja, nå ser det ut som om me ikkje har den på lager før om 4 uker då, men den andre har me inne altså?

– Jaja, passa fint det, akkurat då me trenge an, om 4 uker … svara eg… Nåke små trekkt øve heila opplegget…

 

Nei…Takka meg te “Ærlige” bruktbilselgerar!!..

Då vett du jaffal at du blir lurt!!!

;D

---

 #vaske #maskin #butikk #shopping #bruktbil #familie #tilbud

Jeg har plassert min blogg i Haugesund på norske bloggkart!

---

Bildet over, det e tegnet på at det har vært ei vellykka helg… Når Mini’en uten innvendingar, krype opp i loppekasssen klokkå sju… Totalt utslitt.. Det e nesten så at eg å Kånå spretta ei Champagne flaska, men me hadde jo 3 igjen…

Litlajentå hadde og gitt alt idag, ellår forsåvidt heila helgå… Så hu slokna lika ittepå, plutselig hadde me bare 2 igjen, og dei legge seg forsåvidt sjøl.. Så nå sitte både eg og Kånå, se nåken slakt her i sofaen.. Men gud, kor herlige denna helgå har vært..

Eg legge ved litt bilde maraton idag… Ikkje fordi eg ikkje har nåke meir å fortella, men fordi eg dessverre har gått på ein solfaktor smell… Så eg trur eg må leita itte ein after sun Aloevera greia, me har ein eller annen plass…. For nå begynne det å svi litt… På ein måte…. =D 

---

 

 

 

 

 

 

 

---

Dett var dett, for denna helgå… Ha ein strålande søndag videre… 

=D