Me har vært på fisketur idag, eg, Eldstemann og Mini’en.. Det va egentlig meiningå Han i Midten sko vær med, så Kånå fikk litt avlasting fra trollet.. Men han blånekta, han va vel redd for å få fiskaslo på seg, han e jo så forfengelige for tiå.. Men Eldstemann blei superglad for å få vær med, både han og eg elska å fiska..

Ein gang fiska me så lenge, at Kånå holdt på å ringa redningstjenesten..

Mobilen va tom for strøm, men fiskelykkå va så inni granskauen bra den kvelden.. At me klarte ikkje å stoppa, me kasta ut, nappa 2 ganger og drog opp ein makrell.. Heila tiå.. Det va som om man va i sjølvaste fiskemann himmelen.. Der man får napp kvar gang man slippe sluken ner i havet, og dra opp ein gullfine makrell kvar einaste gang..

Sjølsagt tenkte ikkje me på at det gjerna va greit å kjøra inn te land, lada mobilen litt for så å ringa te Kånå og ivertfall gi beskjed.. Klokkå halv elleve va me i land, og fekk ringt Kånå.. Som sjølsagt va sinte som krut..

Men me hadde jo ein svær balje med makrell med heim da, og ein tosk.. Eller 2..

 

Men idag, så kjørte me tidligare avgårde, og la ut fra kai i halv 1 tiå.. Eldstemann e blitt ein kløpper som Styrmann, så han tok føringå utover.. Eg og Mini’en satt å kosa oss med litt kjeks.. Itte ei litå stund, begynte bølgene å bli større og båten på ein måte mindre.. Eldstemann va nåke betenkt ei litå stund, men slappa litt av når eg sa det blei bedre når me kom i ly for øyå der ute..

Heldigvis hadde eg rett.. Både sjøen og vinden roa seg ganske så bra ner..

Det hadde forsåvidt vært strålande fiskevær når me gjekk.. Varmt, lett skydekke og ikkje ett vindfnugg.. Men me hadde ikkje kommen oss i båten før vinden kom, med ett kaldt gufs fra havet.. Skyene blei mørkare og mørkare, og rett itte me hadde sluppet sluken ner for første gang.. Så kom regnet og..

Fantastisk..

 

Eg minnast første gangen Litlajentå va med i båten, og satt på dørken og hylgrein utøve.. Hu va nærmast i fistel heile turen ut te ei litå strand, kor me bada, grilla og kosa oss.. På turen heim satt hu framme med meg og styra, mens hu sang kaptein sabeltann for fulle mugger.. Somme ganger må man bare pressa ting gjennom..

Mini’en, som hadde sin første tur idag.. Satt så ett lys og va meir eller mindre i himmelen.. E ikkje mye så skremme den karen der.. Det e ivertfall heilt sikkert..

Eldstemann slapp sluken i havet først, mens eg kom lika itte,, Mini’en si stang virka ikkje meir, eller forsåvidt va det Litlajentå si da.. Men hu hadde nærmast ikkje brukt den, hu likte jo te slutt å kjøra båt.. Men fisking klarte hu seg fint uten, så den hadde sikkert rusta fast inni snellå.. Men, Mini’en fikk stolt låna mi, og stod som ein ekta fiskargut og drog stongå opp og ner..

Før han itte ett par minutt blei lei, siå han ikkje fikk fisk..

 

Denna lekså hadde eg jo vært gjennom fleire ganger med Eldstemann, så når eg la ut om at når man fiska.. Då må man ha tålmodighet, satt han med meir eller mindre med ei oppgitt grimasa om andletet.. Akkurat så han ikkje hadde høyrt den før, på ein måte.. Men han e indoktrinert han nå, nett som meg kan han sitta i timasvis med stangå uten så mye som ett napp..

Uten å bli lei så mye som ett sekund.. Fisking e av og te som balsam for sjelå..

Nåken minuttar seinare begynte det å nappa i stangå mi.. Det e jaggu meg verdt kvar eit minutt med venting, den følelsen kvar gang nåke bite på.. Eldstemann ensa at eg hadde nåke på kroken, og kauka te..

– Har du fått nåke pappa.. ? .. Spurte han

– Det kjennest sånn ut, trur eg.. Svara eg usikkert..

Eg va ikkje sikker på om rakkaran bare svømte oppover med sluken, eller om den hadde sluppe.. Mini’en fikk med seg dramatikken og kom styrtande te, han hadde sittet på toftå unna kalesjå og gumla på meir kjeks, og drukke litt saft..

– Få du fisk, pappa ? .. Spurte han ivrig..

– Ja, jaggu meg gjør eg det.. Svara eg, itte stangå nappa te nedover..

Det va ikkje tvil lengre nå.. Mini’en higra te seg håven, Eldstemann hadde forklart ka den va te.. Og nå stod han klar så ett egg, te å håva te seg fangsten når den kom te overflatå.. Eldstemann tok ett tak i selen bak på vesten hans, for sikkerhetsskyld.. Me hadde ikkje tenkt å komma heim med ein søkkvåt Mini, fordi me brukte han som Første Håvmann..

Plutselig sprella fisken i håven, og Mini’en nappa den opp i båten.. Stolt som ein hane..

Men… Så gjekk det mesta i stå.. For når eg nappa kroken ut av kjeften på fisken, og slengte den ner i baljen.. Så stod Mini’en og kikka bekymra på den.. Før han gråtkvalt sa..

– Jammen, den e jo så unge pappa.. Me må kasta den ut te mamma og pappa’en sin..

– Nei, me kan ikkje det vettu.. Det e middag det der.. Svara eg..

Mini’en kikka på fisken igjen, før han såg på meg igjen med tårer i augene.. Og eg fikk ett kraftig anfall av dårlig samvittighet, kommende fra langt ner i sjelå..

– Ska me spisa stakkars fisken, pappa ?  .. Spurte han trist..

Eldstemann begynte å bli berørt han og, og eg såg han sleit med blanke auger .. Eg forsøkte å forklara Mini’en livets uransaklige veier, sånn fiskarmessigt.. Men det va meir eller mindre som å snakka te døve øyrer.. Guten hadde bestemt seg.. Han ville ikkje fiska meir, men me fikk te nøds lov å fiska videre me..

Men kun fisk så me kunne spisa, fikk eg ein delfin måtte eg lova å kasta den ut igjen..

Eller andre fiskar som såg “unge” ut.. Tjera vena meg.. Eg vett ikkje om det e så smart å ha Maxi med seg på fisketur meir, meinte Eldstemann.. Siå han la så kraftige føringar på ka me kunne dra ombord og ikkje.. Men itte ei litå stund, så roa han seg litt ner om akkurat det med fiskane.. Rett itte fisken begynte å sprella infernalsk, og skremte livskiten ut av Mini’en..

Eldstemann kubba fisken i skallen ein gang te.. Og Mini’en kjefta på den idiotiske fisken så hadde skremt han..

Me seig sakte mot land med vinden, og kjørte lengre ut ett par 3 ganger.. Før både eg og Eldstemann begynte å kjenna litt på kroppen at det va blitt kaldt.. Mini’en satt jo inn unna kalsesjå i ly for både vind og regn.. Men, va forsåvidt enige i at me kunne nok dra heimover..

Så me drog igang maskineriet og suste mot kaien igjen..

Me stoppa lika utenfor for og sløya fisken, og då følgte Mini’en heile prosessen med svære auger.. Og syns det va meir eller mindre gørrekkelt når eg drog innmaten ut av fisken.. Og når eg skar hovudet av utbrøyt han ett høgt ..

– OOI.. Fisken mista hævet, pappa..

– Ja, me kan jo ikkje spisa det.. Svara eg..

– Måkene kan, ed kasta ut te Måkene pappa.. Insisterte han..

Og sjølsagt kunne han det.. Uten problemer nappa han fiskahåvet ut av stampen, og kasta det øve rekkå.. 2-3 sekund seinare blei det plukka opp av ei svær måka.. Te Mini’en sin store begeistring..

Eldstemann og eg nikka samstemnde te kvarandre.. Det e håp for denna karen, betydde det nikket..

Me kjørte te kaien og fortøyde båten.. Før me rusla opp te søster mi, som bor lika ovanfor der båten ligge.. Hu hadde miksa i hop litt rundstykker og ein kopp kaffi.. Mini’en fortalte stolt om fisketuren og leka litt med Duplo’en..

Før me kjørte heim te Kånå og resten av Flokken.. Akkurat tidsnok te BarneTv og Pizza..

Ein herlige dag va øve igjen.. E me heldige e det gjerna bedre vær imårå..

Så me kan ta ein liten fisketur, igjen..

Det e viktig å smi mens jernet e varmt.. Så Mini’en forstår seg på dettta her fiskegreiene..

Ha ein flott lørdagskveld, Folkens.. =D

 

Kånå va ikkje heilt i humør idag, så eg bestemte meg for å muntra hu litt opp …

Og ka e bedre virkemiddel for å komma i bedre humør enn ein liten joggetur ?

Eg har jo til og med bestemt meg for å løpa Djupadalten i år. Det årliga mosjonsløpet her i Haugesund …

 

Så eg skred te verks og begynte å rota fram treningsklærnå mine …

 

Men, det va ikkje lett …

Eg har jo ikkje fanaring om kor Kånå har “gjemt” de. Så eg blei nødt te å improvisera litt.

Eg nappa fram ei t-skjorta, men den hang bare og slang som ein potetsekk på meg. Og der va jaggu meg løpetightsen eg kjøpte te sist gang eg sprang detta løpet..

Eller gjekk … Alt e relativt …

 

Men … Det såg jo ikkje mote riktig ut, i det heila tatt.

Tightsen va grei, den satt som ett skudd … Va nesten lika utslitt av å få den på meg, som eg va itte detta famøsa løpet sist …

Hjølpe meg, kor den hadde krympa i vask da, forbaska tulling på sportsbutikken så lovte at detta va skikkelig kvalitet … Ein vask, åsså krympa den sikkert 3 størrelsar.

Kvalitet meg i rævå …

 

Jaja … Klaga på kvaliteten får me gjera ein anna dag. Heilt klart … Nå får eg få detta antrekket, te å passa inn i tiden …

 

Eg huska jo ikkje heilt kossen man bør fremtre når man jogge, men eg har jo sett masse film da … Som inneholde trenings sekvenser og sånt nåke … Så eg miksa i hop nåke lignande et antrekk fra ein film eg kom på.

Der eg klippa av den posete t-skjortå og kombinert med denna tidsriktige tightsen, så syns eg jaggu meg det va ein innertier, eg …

Men vett dåkke ka Kånå gjorde, når eg kom opp for å invitera hu med meg ??

Trur dåkke ikkje den der “nepå” begynte å le … Mens hu kikka meir eller mindre perplekst på meg …

 

– Herreguuud … Går du ut sånn som det der, så kjenne eg ikkje deg meir. Slengte hu ut, før hu fikk knekken i knærna og blei tatt av latterkrampå, igjen …

 

Altså … E det mulig. ? Her går man virkelig inn for å gleda Kånå, og gjerna få humøret nåken hakk opp. Så e hu rett og slett bare ekkel med meg.

Eg har nesten ikkje ord …

Eg hadde til og med tatt på meg “Jippi” pannebåndet mitt, som eg fikk av damene på Meny Aksdal.

Siden eg alltid e så blide når eg leverte …

 

 

Eg forstår ingenting, eg …

Uansett ka man gjør, så blir det feil

Men, på tross og på tvers av alt, så kom humøret te Kånå seg, da … 

 

😁😁😁

Eg satt å kikka på gamle bilder ikveld, eg va på leit itte litt inspirasjon.. Og som mange har fått med seg tidligare, av dei så gjerna har følgt med ei stund.. Så e eg ikkje akkurat øvebegeistra for edderkoppar, mildt sagt.. Eg hata dei små krypå, uansett størrelse.. Eg ana ikkje kor eg har denna fobien ifra, men det har nå alltid vært sånn..

Då e det jo ikkje meir enn rett og rimeligt at Eldstemann, utvikla ein skrekkelig stor interesse for dei her krypene..

For fra ganske tidligt av så utforska han alt av insekter som han kom over, itte å ha fanga de og lagra de i syltetøyglass.. Te både min og forsåvidt Kånå sin store fortvilelse.. Hu delte ikkje mitt nivå av edderkoppfobi, men va jo ikkje øvelykkelige av å ha halva rommet hans i halvdaue insekter..

 

Sjøl om han mata de, så har jo ikkje akkurat insekter så veldig lang livssyklus.. Alikavel blei det som oftast ramaskrik kvar gang eit av krypå hadde daua, og me måtte ut i hagen og ha begravelse.. Og han hadde jo alltid nåken ord te dei her krypå sine og, som alltid fikk navn.. Akkurat der va han gjerna ikkje så fantasifull, sånt sett..

Han la stort sett bare te ein bokstav, fra det opprinneliga navnet..

Flu(i), veps(i), Edd(i), Krabb(i) .. Ein gang fanga han ein frosk så han hadde ute på terrassen, Froggi.. Gudhjølpe meg, det føltes som om det va landesorg i fleire uker itte Froggi daua.. Men det va ein virkelig verdig begravelse, me måtte vel synga ein sang og om eg ikkje huska feil.. Og minneordene te Eldstemann va rett og slett ubetalelige..

Den guten mangla ikkje ordforråd, og snakka jo nærmast reint før han va 2 år..

 

Men, den episoden eg huska best fra akkurat denna krypdyr perioden hans.. Det va ein gang han kom springande mot meg, med ett eller anna i handå.. Eg satt på terrassen ein søndagsmorgen, og kosa meg med ein kopp kaffi og nøyt morgensolå.. Når guten brølte at eg måtte åpna håndå, fort som bare det..

I forbløffelsen øve guten så kom springande imot meg, så gjorde eg jo som han sa..

Eldstemann stappa forsiktig ett eller anna i håndå mi og lukka den.. Mens han sprang for å henta insektsburet sitt.. Igjen ute på terrassen satt eg, meir eller mindre stiv av skrekk og kjente nåke så kravla og kløyp inni håndå.. Men eg turte ikkje røra ein muskel.. Eg kan nesten ikkje huska eg har vært meir ukomfortabel, i heila mitt voksna liv..

Jaja, gjerna starten i førsta programmet på TvHaugaland..

 

Endelig så kom Eldstemann låpande tebake fra rommet sitt med buret.. Og med erfarenhet og god veiledning, fikk me lurt krypet ned i i buret.. Og eg fikk endelig se ka eg hadde hatt krypande rundt inni handå, i ein evighet.. Eller ett halvt minutt.. Alt itte kossen man ser på det..

Eg bøyde meg ner og justerte fokuset, og kikka rett i augene på ett beist av ein edderkopp..

Og gikk nærmast rett i bakken på terrassegulvet.. Eldstemann skreik te, Kånå kom løpande i bara truså for hu hadde ikkje stått opp ennå.. Og Han i Midten så hadde lekt så fint på terrassen, satt med svære auger å kikka på ein kvitbleik Fatter’n.. Så gispa itte luft og forsøkte å karra seg opp på beinå igjen..

Herreguuud..

Man kan vel sei det så enkelt, at Eldstemann aldri gjorde nåke lignande, hverken før eller seinare..

 

=D

 

Nærmare å havna i Bodå enn eg va igår, trur eg ikkje eg har vært på ei god stund … Og hadde det ikkje vært fordi eg trur Kånå på ein måte ikkje va heilt våken, og muligens noe neddopa … Så hadde eg nok garantert røke lukst i Bodå på sekundet …

Som eg har nevnt i to innlegg på rad, så gikk me tidlig te sengs igår …

Me va rett og slett totalt utslitt itte gårsdagens 17 mai feiring … Det eg ikkje har nevnt e at Kånå gikk å la seg nåken minuttar før meg. Og lå og snorka som ein eksoslaus Opel Manta … Så når eg rusla inn på soverommet, itte å ha pussa tennå og skylt gele’en ut av håret.

La eg meg ner og skreiv detta litla innlegget fra 17 mai feiringen …

 

Lika itte eg hadde publisert det, lagt mobilen på nattbordet og sko rigga meg te.. Så sneik det seg ein liten fjert ut. Ein slags snikande sidevind, uten lyd. Men, med lukt … Masse lukt … Eg kjente det ikkje sjøl, med ein gang. Men så løfta eg litt på dynå, når eg sko finna god stillingen …

 

Og blei nærmast slått bevisstlaus.. Av min egen lille fjert … Sneken va grusom ….

 

Kånå låg fortsatt og snorka intenst, men rett itte ett kraftigt innpust. Så blei det plutselig skrekkelig stille.

Svarte, Salte Bananer …

 

Hadde eg tatt knekken på Kånå og nå. Eg gispa itte frisk luft der eg låg, Og i beflippelsen øve at Kånå hadde slutta å pusta, vrei eg meg litt for fort øve på høyra siå. For å sjekka om hu va i livet, og ein ny liten maskingevær salutt gjekk av …

Tjera vena meg … Sneken fordobla intensitet i rommet …

Plutselig spratt augene te Kånå opp … Hu drog inn luft med nasen, som ein vaskeekta blodhund, men angra meir eller mindre på nanosekundet … Augene hennas rulla bakover i hjernen, og tunga spratt litt ut og inn … Mens hu smatta på ein merkelig måte …

 

Så gjekk det opp for Kånå ka hu smatta i seg, for det va fader meg nesten som om luktå hadde limt seg fast i luftå … Hu kjørte hovudet sitt inn i dynå si, mens hu lot eder og galle skylla øve syndaren, nemlig meg …

 

Eg hiksta forøvrig lika mye som hu itte frisk luft … Det e det galnaste eg har kjent …

 

Kånå begynte å le, mens hu fortsatte utskjellingå. Nå, forsåvidt nåke meir humoristisk vridd. Eg datt inn i ei latterkrampa eg og. Som for å holda “ventilen” under kontroll, ikkje akkurat va nåke sjakktrekk … Det kom 2-3 latter hikst, så ein liten fjert eller tri, igjen …

Kånå hiksta sånn av latter unna dynå si, at heila sengå rista …

 

– Herreguud … Det e fysta gang eg har blitt vekka av luktå te ein fis, og ikkje smellet … Fikk hu sagt innimellom latteranfallene …

– Eg holdt på å bli slått bevisstlaus, av min egen fjert … Svara eg, lattermildt …

 

Før me brast ut i ett unisont krampelatter anfall … Herrejesus … Me lo så inni granskauen godt, at når me endelig fikk roa gemyttene litt … Hadde eg nesten fått akutt sting i magaregionen, og va heldigvis meir eller mindre tom for gass …

 

Av og te …

Så har man det ikkje meir løye, enn man laga te sjøl …

Og som Litlajentå så treffande sa ein gang …

– Jesus feis og …

 

 

 

 

Klokkå e 21:30 og heile heimen e i seng.. Inkludert oss foreldre.. Planen va egentlig å setta seg ner ikveld, og prøva å beskriva dagens hendelser..

I beste Jeg Gikk Bare i Boden en Tur stil..

Men, eg e bare nødt te å innse mine begrensningar, kasta inn håndkle og la hjernen få bearbeida dagens input.. Ja, rett og slett sova på det..

 

Av og te, så må man det.. La impulsane få siga inn for at man ska klara å få de ut igjen i nåkenlunde rett rekkefølge, litt meir reflektert enn nå og med ein passe dose sjølironi..

Det har regelrett vært ein kanondag, sånn inspirasjonsmessigt..

Men topplokket e kortslutta, batteriene e tømt langt forbi rekkevidden og legemet e meir eller mindre tømt for motivasjon.. Den store mengden med opplevelsar må få koka litt på lav varme, te imårå..

 

Så gratulera med dagen, Folkens.. Og på gjensyn imårå…

Så god natt, god morgen og god kveld..

Over og ut…

=D

 

Då har eg endelig fått meir eller mindre nåkenlunde kontroll, og fått designet te bloggen slik eg hadde tenkt det.. Litt forklaring om nåken nye elementer, og gjerna eit lite tips om nåken så har vært der ei litå stund.. Det e vel gjerna på sin plass, eg har vel kanskje ikkje gjort det tidligare trur eg..

Men det e faktisk nåken kjempe kjekke funksjoner, som dåkke leserar kan bruka..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men te informasjon, designet e nok litt forskjellig på mobil i forhold te laptop og nettbrett.. Men lika under logofeltet te bloggen, altså der navnet te bloggen står.. Der kan man søka inne på bloggsiden, den ligge heilt te høyre.. Den finne man igjen på alle plattformene..

Vil man f.eks lesa om Mini’en, så skriv det inn og trykk søk.. Då ska alle innleggene tagget med Mini’en, komme opp..

 

For dei så vil ha innleggene rett i E-post mappå si, så snart det blir lagt ut.. Så kan man registrera seg i Abonnement feltet øverst i høyre side-bar.. Det e absolutt ingenting anna som skjer, enn at man får innlegget rett i e-post mappå si om man registrere seg.. Og det  fullt mulig å melda seg av abonnementet, om man ikkje ønske det meir..

For alle som ikkje følge bloggen gjennom Facebook, e jo detta ein genial måte å holda seg oppdatert på..

Nedenfor Abonnement feltet har eg laga ein Kategori meny, kor man kan trykka seg inn i dei forskjellige kategoriene.. Eg prøva så godt som eg kan å tagge innleggene, i forhold te kategorinavn.. Men for all del, det e nok nåken så gjerna har havna der de ikkje sko vær.. Den som e navngitt Blogg, e nærmast det samme som tidslinjen te bloggen, alle innleggene får den taggen..

Man kan ivertfall lesa seg litt meir opp, i dei forskjellige kategoriene..

 

Eg har og laga ein arkiv funksjon som ligge i venstre side-bar.. Den vil muligens ikkje visa på mobil og nettbrett, som ein side-bar.. Men heller komma under alle innleggene, på nettbrett og mobil..  Men, den kan man altså trykka på, og se innlegg etter månaden de e lagt ut.. Den e ein sånn nedtrekksmeny, som komme fram når man trykke på den..

Ikkje minst har eg lagt te ein slider-funksjon øverst, som rotere alle innleggene..

Der kan man plutselig finna ett innlegg man gjerna ikkje har lest tidligare.. Ein funksjon nye leserar sikkert kan dra litt nytte av.. Eg syns det va ein kjekk liten sak, og satt faktisk sjøl å trykka litt vilkårlig på innlegg som dukka opp.. Det e jo blitt ein del innlegg ittekvart, så eg huska ikkje alle ordrett eg heller..

Men det va faktiskt kjekt å lesa de igjen, ei god stund itte eg har forfatta de..

 

Det e og andre funksjoner man ta i bruk for å følga bloggen, foruten E-post abonnement delen.. Øverst lika under Logoen te bloggen, ligge det linker te Facebook, Twitter og Bloglovin.. Alle dei tre programmene e synkronisert med bloggen, og vil få innleggene delt på samme tid som de blir lagt ut.. Så der går det og an å legga seg te..

Eg trur faktisk det e utrolig mange som har blitt invitert på Facebook, og som følge bloggen.. Men som ikkje har svart på invitasjonen, så det hadde vært supert om dei så har lyst hadde svara positivt på den..

Det e jo ikkje så at det e flaut å følga denna bloggen, vil eg tru.. Som man gjerna syns om mange andre bloggar man lese, men ikkje vil visa at man følge.. Det e vel forsåvidt Facebook så e den største kanalen inn te bloggen, men legge man seg te på E-post abonnement delen.. Så e man nok sikker på å få det mesta med seg..

 

Bloggen har og ein Instagram konto knytta te seg, men eg ska ikkje skryta øve at eg e superflink å oppdatera der.. Men eg leste ett innlegg i starten av min karriere som bloggar, av ein så ga nåken knakende goe tips.. At hvis man ikkje følte seg komfortabel med nåke, så ikkje stress med det.. Det va viktigare å vær god på ein av dei sosiale kanalene, enn halvgod på alle..

Så min største satsing har vært å bygga opp ei god Facebook sida, som den største kanalen inn te Bloggen..

Og utroligt nok har det vært ein fantastisk suksessfaktor, som nok har hjulpet denna bloggen opp og fram.. Det e på Facebook det mesta skjer.. Heilt klart.. Men det skjer ting innimellom på Instagramkontoen og, bare ikkje lika ofta som dei andre..

 

Ellers, vil eg bare beklaga litt for styret det har vært denna helgå.. Eg blei faktisk litt stressa når Svigerfar ymta frampå om at bloggen låg nere, og fikk litt angst for om den va blitt hacka igjen.. Men det heila viste seg å vær ein feil i designdelen, kombinert med ein korrupt database på WordPress..

Heldigvis har eg sånn live-chat support, gjennom dei så levere domenet mitt..

Og fikk strålande hjelp gjennom den, te å lokalisera problemet og ikkje minst få ordna det igjen.. Så sånn oppsummert, sjekk ut de nye og “gamle” funksjonene eg har tipsa om nå.. Legg deg gjerna te på Facebook om du har fått invitasjon.. Eller kos deg med nye og “gamle” innlegg gjennom søk, kategori eller slider-funksjonen..

Ha ein flott søndagskveld videre, Folkens..

=D

 

Itte 2 uker på ferie med Kånå og flokken våras, har den “harde” hverdagen innhenta oss.. Kjente eg “grua” meg heilt fryktelegen, te å tuttla meg opp på jobb idag.. Men eg klarte te slutt, å trø øve dørstokken og løysriva meg, fra ferien sitt siste åndedrag.

Kjenne forsåvidt at eg eg glad eg ikkje ska ut å fly på ei stund og.. For eg ska vær den fyste te å innrømma, at eg ikkje e øve gjennomsnittet glad, i å fly.. Nåke så Kånå lett kan bekrefta, vil eg tru.

Turen ner te Sydenland trur eg Kånå mest vil gløyma, for ein ting e når eg flyr aleina.. Då e det bare å setta seg ner, spenna setebeltet og kun bekymra seg for seg sjøl…

 

Det ein heilt aen ting å sitta me Kånå og flokken, innestengt i ein blikkboks med motorar og ett par vinger.. Då må eg jo bekymra meg for dei og.. Hjølpe meg, akkurat som eg ikkje har nok med meg sjøl, liksom.. Men, eg har jo valgt det sjøl, det e ikkje det.

For Mini’en, han føyk fram og tebake øve seteryggen som ein tornado på veien ner.. Å legga seg fint ner å sova, som me hadde planlagt og håpa på.. Det hadde han ingen planer om, å eg va vel ikkje akkurat tålmodigheten sjøl hellår, forsåvidt. Så kim som va verst, det e ikkje godt å sei.

Stakkars Kånå…

 

Så før hjemreisen, hadde Kånå alliert seg med Svigermor, og trygla te seg nåke beroligande.

 

Te meg…

 

Tjera vena, det e jo Mini’en som e problemet, prøvde eg å sei. Men det va som å snakka te døve øyrer, enten så tok eg denna tabletten, ellår så fekk eg ta neste fly.

Fyst va eg jo frista te å ta detta tilbudet, men det va før Kånå forklarte at det va forskjell på ultimatum og tilbud.

Så eg tok nå denna tabletten då.

 

Me sette oss på på bussen og durte mot flyplassen. Mini’en va i full vigør på siå av Kånå, så eg fekk klar beskjed om at fra flyplassen av, så va han mitt ansvar.

Og såg hu så mye se luggen hans på vei øve seteryggen i flyet, kunne eg belaga meg på ett par uker i bodå, når me kom heim.

Jojo, denna her tabletten begynte å siga inn, så eg smilte så fint eg kunne, mens eg betrygga na om at sjølsagt sko eg gjør se eg blei fortalt, ka du trur.

 

Me kom oss inn på flyplassen, fekk med flokken og bagasjen inn og durte gjennom 40 sikkerhets kontrollar, sjekka inn koffortane og va klar for tax free’en.

Nå hadde Eldstemann blitt bilsjuk på bussturen, og blitt nåke bleike om nebbet. Men han va Kånå sitt ansvar, siå eg, småredd for boden. Hadde tatt jobben me å passa på dei tri andre.

Hadde hørt rykter om at sumaren ikkje akkurat hadde kommen hjemma ennå, så bodå frista ikkje.

Så mens me trålte gjennom TaxFree’en, for hu på leit itte toalett, i tilfelle Eldstemann måtte tømma magasekken.

Det klarte an ikkje før me kom te fly dørå, heldigvisen hadde me hanka te oss ein pose, så det gjekk nå så bra så det kunne gå. Egentlig va me vel heldige se fekk vær med, at de ikkje trudde det va noe værre.

 

Me kom oss nå omsider inn og hadde fått plass på første rad, Kånå og Eldstemann satt rett bak oss.

Eg sette meg ner, spente fast belte på meg, Mini’en og Han i Midten, Litlajentå klarte det heilt sjøl. For pappa måtte forstå at hu va store jenta nå

 – Passa på Maxi du, mamma sagt du må det, ellår sova bodå ” sa hu, nåke veslevoksent.

Ja, me vett jo alle kor hu hente inspirasjonen ifra, så eg fant ut det va best og lya….

 

Mini’en hadde forsåvidt slokna i innsjekkings køen, der han hadde hengt i ein bæresele på ryggen min. Men låg nå i fanget, og sov så søtt, der me satt i flysete. Ein kjekke flyvertinnemann bøye seg ner og hviske te meg.

– Skal finne en seng til den lille, når vi er kommet i luften, jeg ” og sendte meg ett Colgate smil…

Tabletten hadde jo gjort underverker, så eg takka fint og blunka tebake, te an.

Mens eg tenkte

– Hjølpe meg, ka va det i den tabletten. “

 

Eg priste meg sjøl lykkelige, at eg ikkje hadde tatt den tabletten når eg satt i frisør stolen, te Tyrkia’s mest innpåslitne frisør. Måtte jo holda hendå i fånget når eg satt der, for an gnidde jo gosakene sine innte over alt, mens an svinsa rundt å klyppte litt her og der.

Men sengå kom, Mini’en havna oppi. Han i Midten som hadde fått reisesjuke tabletten Eldstemann burde fått, slokna fortare enn svint.

Litlajentå klarte å smiska seg opp i fånget te kånå, uten at eg hadde nåke med den saken å gjør. Eg holdt klokeligt kjeft eg, når hu spurte Kånå.

Så eg slokna øve Istanbul og våkna ikkje før me passerte øve Danmark.

 

Kånå derimot, hu hadde vært så heldige å få ei pratesjuke 9 år gammal jentå, på siå av seg.. Som nåken tydligvis hadde gløymt de hadde med seg. Litlajentå hadde slokna på fanget te Kånå, halveis inn i Nord Europa. Men hu sove jo akkurat så ein våte hund gjør når an tørke seg. Og Eldstemann hadde vært ein håndfull, han og.

Så hu hadde ikkje fått blund på aua i det heila tatt….

 

Men for ein gongs skyld, kunne hu ikkje takka nåken andre enn seg sjøl. Sjølsagt så e eg ikkje så toskjen at eg sa det te na, e jo ikkje heilt idiot hellår.

Eg har lært meg at sjøl om eg ikkje har vore skyld i nåke, e det ikkje långe veien fra uskyldig te skyldig i sånne tilfeller.

Men sånn uansett, trur eg me begge e jysla glad for at hverdagen har innhenta oss…

 

Og at det e lenge te neste ferie, ja det trur eg ikkje gjør nåkenting…

 

=D

Eg e i ett infernalsk sprudlande godt humør idag, og eg ana ikkje koffår.. Det formeligt boble over av ubegrunna goe vibber, smil så komme rett fra hjarterotå og fakter man bare sko trudd man henta fram når Lotto tallene slo inn te full pott..

Og eg har absolutt ikkje ein einaste anelse kor detta komme ifra..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det har ivertfall ikkje nåke med været å gjør, for det e fader meg biringt.. Regnet pøse ner, det e vasskaldt og eg e altfor dårlig kledd.. Eg tok bare ei t-skjorta unna jakkå idag, sikkert kun på grunn av eit brennande ønske om at våren hadde slått rot..

 

 

Eg ska vær med Kånå å arrangera badeselskap for Han i Midten i ittemiddag, så garantert heller ikkje e årsaken te at fliret henge fast ved øyreflippane.. At vittige kommentarer komme på løpande bånd, og får kundene mine te å bryta ut i gapskratt.. For eg har grua meg i ei veka te å slenga på Speedoen, hoppa i bassenget med min vinterbleike “pappakropp” med gryande carport øve juvelane..

Lastebilen e fylt te randen, kapasiteten e sprengt og det va rett før skapet sprakk når eg kjørte fra terminalen..

Nåke så burde ha stressa meg rimelig godt opp, men ikkje idag.. Eg ser ikkje ikkje svart på det eingang, sånn som eg pleie når man vett dagen e i øvekant fylt opp med ei lang lista av leveringar.. Lika lang så ei viss handlelista fra Kånå for nåken år siå, skrevet te meg i ett øyeblikk av demonisk fandenskap.. Kor ikkje ein ting va skreven i rekkefølge, men sendte meg ut på ett orienteringsløp inne på Obs..

Sikk sakk gjennom jungelen av grønnsaker, shampoo og truseinnlegg..

 

 

Eller kan det vær fordi Justin Timberlake av ein merksnodig grunn har gått på repeat 3-4 ganger på stereoen i bilen.. ? .. Med den der sangen fra “Trolls”.. Så eg egentlig e møkk lei av, itte Mini’en og Litlajentå har sett den filmen i fillebitar.. Rett og slett ett “I cant stop the feeling” øyeblikk.. Godt mulig, men vagt troverdig..

Kanskje det e ett “I took a pill on Ibiza” moment..?

At nåken har sluppet nåke ner i kaffien min, idag morgens.. Ei lykkepilla fra himmelen, av sterkaste sort.. Eg trur ikkje det.. Eg stod sjøl å skrudde på lokket itte kaffimaskinen hadde fylt koppen med den smørjå an slippe fra seg, når me trykke på “kaffe” .. Kunne lika godt stått “Sort materie med ein beisk smak av bek, blanda med litt bakterie infisert vann”..

For an smaka forjæveligt.. Men det e Koffein i an.. Så då drikke me det..

 

 

Til og med “Styggen på Ryggen” av Onkel P får meg i godt humør.. Her eg sitte å kauka med på teksten, så ein av dei galnaste medlemmene fra “Gjøkeredet”.. Det e uforståeligt kossen man kan få ett sånt inn i granskauen strålande humør, ut av ingenting..

Blir eg meir euforisk glad nå, vil sikkert sikringane i topplokket gå av.. Alle på ein gang..

Og når eg landa føle eg meg sikkert 10 år eldre, totalt utbrent og ende som ett slakt på gulvet heima ikveld.. Kanskje får eg ein “Myk Landing”, sitert Onkel P.. Og ende i ein “Stjålen Båt” sammen med Matti Røssland, mens me kauka på “To Fulle Menn” av Jokke..

Ett sånt humør bør jo ha ett opphav??

 

 

Det e sikkert fordi eg fikk ett lynnedslag i hjernebarken her i lastebilen.. Så igjen fyrte igang den kreative avdelingen, og spydde ut detta innlegget her..

Ett innlegg som om det gir dåkke 1 promille, av mitt overstadig forrykande goa humør..

Vil gi dåkke leserar ein lykkefølelse som ett herlig eventyr, for vakre unge mennesker, Tyske, Danske, Norske, Svensker.. Fra goe trygge hjem med lomma full av spenn.. På jakt itte ein venn de kanskje aldri ser igjen..

Ja, det er romantikk så grense opp til poesi..

 

 

Ja.. Nettopp.. Kanskje det va det.. Romantikk så grensa opp te poesi.. Som Michael Krohn nærmast synge uten å ta ett einaste innpust, i “Hun er fri”..

Eller va det bare ett grenseløst oppkvikkande øyeblikk av ein tsunami av kreativitet, i hverdagen..

Inspirert av playlistå på Spotify’en min..

Heilt klart det, vil eg tru..

Ha ivertfall ein fantastisk torsdag folkens.. Det har eg…

 

 

Ka-Boom.. “Im back” .. I beste Terminator stil..

Men nå.. “Hasta la vista” folkens.. Eg må skunta meg ut med varene på bilen, så eg ikkje komme for seint heim te Kånå..

Då e nok godt humør, fånyttes..

 

=D

Eg har hatt fri fra jobb idag og ska jaggu meg ha det imårå og.. Så eg slapp å ha på vekkarklokka idag, for ein gangs skyld så sko eg få sova litt lengre om morgenen.. Istedet for å jumpa ut av loppekasså før fuglane fise, og stupa ut dørene for å gå på jobb..

Men, sjølsagt hadde eg glemt å tenka på ein ting.. Eller 2 rettare sagt..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Nemlig Mini’en og Litlajentå så lika sikkert som banken, komme tuslande inn og først legge seg i midten.. Gjerna sove de litt med det samma, men stort sett ikkje lenge.. Så gleden va stor når solstrålene dukka opp klokkå 05:00 idag morgens..

Tjera vena meg..

 

Ikkje bare kom de inn grytidlig, men de hadde absolutt ingen intensjonar om å slumra litt i midten og ta ein rolig oppvåkning.. Neida, idag va det full rulle fra første stund.. Det e nesten ikkje te å forstå heller, for igår kveld holdt dei 2 ein heidundrande baluba før de la seg..

Og sovna ikkje før langt over klokkå åtta.. 

I ein normal logisk verden burde jo det medført litt lengre soving idag, istedet for mindre.. Men det e jo som om det e ein uskreven regel for ungar, at når man e lenge oppe står man tidlig opp.. Og laga ett helsikkens spetakkel, så foreldrene ikkje får sova meir.. 

Spesielt når Fatter’n endelig kunne sovet te ivertfall 07-07:30..

 

Jaja.. Itte 45-50 minutt med tumulter uten like, fikk Kånå nok og jaga de lukst ut på rommene sine.. Så gikk det ett kvarter før klokkå hennas ringte.. Eldstemann sko på skulen, Kånå og Han i Midten måtte på sjukehuset og dei små sko på besøk te Svigermor..

Han i Midten brakk armen for nåken år siå, og sko nå på siste kontroll for å sjekka at alt hadde grodd fint..

Eg hadde egentlig tenkt å ta ein litt lang morgen i sengå idag, men itte Litlajentå og Mini’en hadde hatt show fra klokkå 05.. Så va eg lys våken og tenkte eg fikk vel hjelpa litt te.. Men ombestemte meg i siste sekund, pakka meg godt inn i dynå og fikk ein liten time te, med kvalitetssøvn..

Før Kånå vekka meg med ett smell.. Dei gjekk nå, så det va vel gjerna på tide eg å stod opp, for å få nåke gjort her heima..

 

– Du har vel ikkje tenkt å bruka fridagen på tull og vas vel.. Sa hu sarkastisk..

– Kossen kunne du vita det.. ? .. Holdt eg på å svara.. Men tok meg i det i sista sekund..

– Nei, nei.. Tjera vena meg.. Tenkte eg sko vaska huset.. Svara eg..

– Supert.. Svara Kånå med ett mildt sagt tindrande ansiktsuttrykk..

 

Kånå for ut dørene og eg rusla opp på kjøkkenet, det va vel på tide å få nåke gjort.. Så eg lagde meg ein kopp kaffi og parkerte i sofaen, med laptopen i fanget.. Eg hadde forsåvidt tenkt å vaska huset idag, men ikkje sånn som Kånå trudde..

Me ska mala rekkehuset vårt i år, så eg måtte jo vaska huset..

Utvendig..

Kan ikkje tenka meg nåke anna enn at Kånå blir nåke forfjamsa, når hu komme heim idag.. Og forvente ett strøkent hus, innvendig.. På toppen av det heila så kan hu ikkje bli forbanna heller, for eg har jo gjort det eg sa eg sko gjør..

 

Eg satt nesten å godta meg litt, øve mitt utspekulerte plott..

 

Eg svelgte unna kaffien og skred te verks, men fant ut at eg måtte bare sjekka nåke på bloggsiå mi først.. Så eg laga meg ein kopp kaffi te, og fant meg litt druer.. Klokkå va ikkje så mye ennå, det va fortsatt ei litå stund te Kånå sko vær på sjukehuset..

Men.. Sånn uten at man vett det, så har klokkå ein tendens te å plutselig gå mye snarare, enn man trur..

Og neste gang eg kikka på uret, kvakk eg te og kleiste igjen laptopen.. Finjustering av designet får venta te ikveld, om eg ikkje sette igang med det eg hadde planlagt nå.. Så kunne fort straffen bli ei natt i Bodå, istedet for ei øverraska Kåna så skjønne at hu har blitt spillt ett lite puss..

Sånn egentlig, så har det vært lite krumspring med meg og Bodå i det sista.. Men der igjen, så holde stort sett Kånå ein lav profil for tiå, hverken meir eller mindre..

 

Mon tro om hu leve litt itte “bedre føre var, enn etter snar” ordtaket, og går stille i dørene.. For ikkje å enda opp på bloggen, igjen.. På ein eller anna måte..

 

Men, tjera vena meg.. Det går jo ikkje an å utelukka Kånå, hu e jo ein av hovedpersonane i detta eposet av ein blogg.. Uten hu, hadde detta aldri blitt den suksessen det har blitt.. For eg klara å sei det for meg sjøl nå, at bloggen faktisk e ein suksess.. Ein bitteliten sensasjon rett og slett..

For at ein blogg om hverdagslivet te vår massebarnsfamilie, som attpåtil e skreven på dialekt.. 

Har blitt så populær og fått så enormt mange følgere, uten at man har hatt ett fnugg av kjendis status fra før.. Det e ikkje anna enn ein prestasjon av stort kaliber det, egentlig.. At man blir plukka opp av lokalaviså og lokal-tv, e vel og ett lite tegn på at man har gjort nåke rett..

Eller feil, for og sei det mildt.. For det e jo som oftast når eg går på ein smell og havna i Bodå, som slår aller best ann, og vekka interessen te dåkke leserar..

 

 

Oops.. Ein liten digresjon igjen der.. Men, men.. Eg hasta ut dørene og sette igang med den jobben eg hadde planlagt å gjør.. Og det gikk som det suste, heilt det slo meg at gulvet i carporten jaggu meg ikkje såg ut.. Den svarte asfalten såg meir ut som skittengrå aska, enn svart asfalt..

Så eg tok å spylte den og.. Nåke så ikkje akkurat va ein liten jobb.. Dritten satt jo som limt te asfalten.. 

Men, akkurat når eg va ferdig med siste veggen utforbi Litlajentå sitt rom, så høyrte eg Litlajentå komma inn dørene og seie.. 

 

– Det e jo lika rotete her, som når me gjekk mamma.. Pappa har ikkje vaska huset han.. Med eit strengt tonefall..

– Ka seie du..?? Kauka Kånå på vei inn dørene..

– Herreguud.. Han har vel lata seg i sofaen heile dagen då, den dusten.. La hu te..

– Ja, dust altså.. Kom det ifra ekkoet..

 

Kånå kom te slutt marsjerande ut dørå på Litlajentå sitt rom, itte å ha romstert litt oppe i stuå.. Me har ei terrassedør på Litlajentå sitt rom, ut te bakgården vår kor eg stod og vaska.. Hu hadde sikkert ikkje funnet nåke “dust” i sofaen, og heller fulgt hagaslangen gjennom gangen og ut på Litlajentå sitt rom..

Hu hadde ein kraftig aura av irritasjon øve seg, som løyste seg opp som salt i syra når hu såg ka eg holdt på med..

 

– Vaska du “huset” .. Spør hu forfjamsa.. Akkurat som eg hadde forutsett.. 

– Ja.. Eg sa jo eg hadde planlagt det idag.. Me må jo mala huset i år.. Svara eg, skøyaraktigt og med ett lite glimt i auga..

Hu kikka på meg med ett smått forvirra uttrykk .. som om hu ikkje heilt klarte å bestemma seg for ka hu sko vær.. Sint, humoristisk eller likegyldig..

– Dust.. Sa hu bare, te slutt .. Og snudde på hælen..

 

Eg stod igjen med den eine neven i bukselommå, den andre trykka inn brytaren på vannslangen.. Og fortsatte med å spyla den siste veggen..

Mens eg plustra ein munter sang, og kikka fornøyd ut i luftå..

Så nærma kan man vær å havna i Bodå, men alikavel vær så inni granskauen langt ifra.. Man kunne gjerna kalt det å leka med ilden, men av og te har man ikkje meir løye enn det man laga sjøl..

På ein måte.. 

=D

Litlajentå sko i selskap idag så når eg kom heim fra jobb, satt hu og Kånå og fjonga seg med kjøkkenbordet.. Det va visst neglelakk som va på tapetet, der de satt å småpludra ilag.. Mini’en va ikkje imponert øve dei her greiene de holdt på med, og satt med ett misbillig blikk i sofaen..

Det lukta ekkelt, pappa.. Sa han..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og det e jo heilt klart ei ganske så markant lukt fra neglelakken, og forsåvidt betryggande at han ikkje fant detta her interessant.. Heilt klart.. Då e det verre med Han i Midten, så e lika forfengelige som Litlajentå.. Men alikavel tøffare enn toget..

 

Hos frisøren hadde han heilt klart bestemt seg for kossen han ville ha håret.. Og seinare på kvelden bestemte han seg for at han ville ha striper i håret også.. Jaja, først sko han ha det heilt blondt, men då satte Kånå foten ner.. Jøje meg, det får nå vara måte på..

Hadde ikkje hu gjort det, hadde heilt klart eg trampa i bakken og sagt nei..

Men når hu tok den fighten og gjorde seg umåtelig upopulær hos Han i Midten.. Så tok eg igjen i andre enden, og sa me kunne jo stripa det litt.. Ett kompromiss så Han i Midten kunne leva med.. Han måtte jo innrømma litt, at å bleka alt blondt gjerna hadde blitt litt for mye av det goda..

Så seinare den kvelden for ei uka og 2 siå, så stjal med stripene Kånå sko ha te seg sjøl.. Og fiksa biffen nere på badet..

 

Det va jo ikkje akkurat problemfritt, denna her stripingå heller.. For Han i Midten e jo ikkje akkurat født med verdens største tålmodighet.. Så itte me hadde trødd detta stoffet i håret, og han satt litt småreservert og holdt seg for nasen..

– Ska eg sitta her med detta i håret i nesten ein time..?? .. Sa han mildt sagt sjokkert..

– Ja.. Nå kan du ikkje lea på deg i det heila tatt.. Svara eg.. Og kvelte ein liten latter..

– Jammen, herreguuud da pappa.. Då vil eg ikkje detta her alikavel.. Svara han nesten gråtkvalt..

– Går ikkje an å ta det av nå.. Svara eg kort, og måtte nesten gå ut i gangen, pga det forskrekka andletet han sette opp..

– Åhh.. Pappa, ikkje tull.. Kauka han iltert itte meg..

– Neida.. Du kan gå opp og se på tv.. Det går fint det.. Bare tulla litt eg.. Flira eg te han..

– Dust.. Svara han.. Og eg fikk ett lite Deja Vu..

Han har jaggu meg litt itte mor si, den guten der og.. Sta som ett esel, hissig som krutt men ufattelig snill innerst inne.. Det e ein gut med mange lag, den der rabbagasten der.. Og han slutta aldri å overraska, hverken den eine eller den andre veien..

Han har ein egen evne te å skru av “lya mamma og pappa” funksjonen, men kan plutselig overraska stort med strålande oppførsel.. Gjerna nesten i ett par timar, av og te..

Og når stripemiddelet blei skylt ut av, va guten strålande fornøyd.. Der han stod og fornøyd kikka på dei nye stripene i håret..

 

Mini’en rista bare på hovudet øve heila greiå, den dagen.. Lukta ekkelt det og.. Og lurte fælt på ka Han i Midten hadde gjort med håret sitt.. Forsåvidt Fatter’n sin også..For det va jo så masse blekemiddel igjen på beholdaren, at eg kleiste litt i tuppane på meg sjøl og..

Eg passa på å ikkje gjør samme tabben så eg har gjort dei 2 tidligare gangene..

Når eg har tenkt at det va nå litt lite farge i luggen, og tatt litt ekstra der.. Men når eg har vaska middelet ut av, va jo luggen lysare enn alt det andra.. Og Kånå lattermildt har kommentert at jaja, det kunne jo vært verre.. På ein pussig måte tok hu feil, for det blei stort sett verre..

Eg har jo ein tendens te å finna på sånne stunt når våren gjør sitt inntog..

Og som oftast blir håret naturlig bleket av solå og.. Så det som ikkje såg så heilt for gale ut, aksellererte jo te tidenes Limahl sveis.. For dei så huska hans krittkvita høysåta..

 

Jaja.. Det blei jaggu meg ein liten digresjon der og.. Eg sko egentlig bare skriva om eg, Mini’en og Han i Midten, så kosa oss og spiste opp vannmelonen.. Den så Kånå hadde kjøpt for at eg og hu sko ha nåke kos te kvelds..

Men hu hadde jaggu meg tatt høyde for kjøleskap tjuvar idag..

Og kjøpt 2 vannmelon stykker.. Men gjemt den eina innerst i kjøleskapet, bak om salaten.. Der står den trygt.. Enkelt og greit.. Det e sjelden eg spise kaninmat, om ikkje Kånå har diska opp med sånn pasta salat.. Då går det ann..

Men.. Sånt sett, når eg kikka på magen så begynne å sige oppå laptopen her eg sitte.. Så bør eg gjerna kutta ut Chipsen, med nåke grønnsaker og frukt..

Det e ikkje akkurat nåke sumarkropp så stråla mot meg i speilet for tiå..

 

Jaja.. Det får bli så det blir.. For seint å tenka på det nå..

Sikkert..

Eller kanskje neste helg..