Eg lese mye bøker.. Eller eg leste mye bøker før, nå for tiå e det såvidt eg finne tid te det.. Det går litt sånn i perioder for når eg først sette meg ner med ei bok, så kan det fort bli ein smule vanskelig å komma i kontakt med meg.. E bokå i øvekant god, blir eg heilt oppslukt i fortellingens univers.. Te Kånå sin store fortvilelse..

Det e ikkje få ganger hu har himla med augene, og slengt ut ett fortvila “Åneei” når hu har oppdaga meg djupt konsentrert nede i ei bok..

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Men som sagt tidligare, det e begrensa med egentid for oss voksne når man har 4 småtroll i hus.. Ivertfall når man på toppen av det heila har ein smått krevande jobb og ein Blogg og ta seg av.. Alikavel får eg sneket inn ei bok, og lurt meg te litt lesetid innimellom.. Eg sko kosa meg med den nya Jo Nesbø bokå om Harry Hole i påsken..

Men va vel ikkje ferdig før ei uka og 2 etter påske.. Eg som ofta lese ei bok ut på ein kveld eller 2..

 

Jaja.. Det komme vel bedre tider for ein leseivrig Fatter’n seinare i livet, om 10-15 år gjerna.. Kor eg i ro og fred sikkert får lesa så mye eg vil, det e ivertfall lov og heilt gratis å ha ett håp.. Men, i forrige innlegg nevnte eg ei bok som eg oppdaga nye nyanser og dybder i, for kvar gang eg lese den.. Nemlig Saabye Christensen si Bernards Hvals Forsnakkelser..

Egentlig ei litt tragikomisk bok, med ett fargerikt klientell..

Og detta sitatet så sikkert beit seg fast, fordi det e ein ganske så gjenkjennelig situasjon.. For oss med litt over gjennomsnittet med barn, vil eg tru.. Det e så nært sannheten man kan komma, når det e snakk om kossen me føle oss, når me e ute blant folk sammen med heile Flokken.. Forsåvidt både før og itte denna bloggen blei ett faktum.. Gjerna litt meir ittepå enn før..

Vi vil helst gå i fred, men påkaller oss uavlatelig oppmerksomhet..

 

For det e jo ikkje så at me har ett overliggande ønske om å bli lagt merke te, eller gjenkjent.. Me syns liksom det e fryktelig greit om me bare sklir inn, sammen med resten av mengdene av folk.. Når me e på offentlige plasser som kjøpesenter, sydenhotell eller f.eks e ein liten tur i kjerkå.. Me vil aller helst ikkje stikka oss så voldsomt ut, ivertfall ikkje nåke meir enn normalt, liksom..

Men, akkurat det e jaggu meg ikkje lett, når man har svart belte i familieforviklingar..

Og nærmast har Murphy’s Lov som familiemotto.. For det som kan gå galt og som mange foreldre med mindre enn 3 barn, stort sett klara å forhindra.. Det kan eg garantera at me klara å få te, totalt uten å gjør det med vilje og nærmast uten unntak heilt ubevisst..

 

F.eks i syden eingang.. Når me satt på restauranten på hotellet, og spiste middag..  Så begynte det å komma ein eim av dritlukt, fra Mini’en sitt hjørna.. Syndebukken satt nærmast med ett fortvila utrykk i andletet, det va jo omtrent 33-34 grader.. Så fjotten satt jo i bara bleiå og spiste..

Problemet va at det ikkje akkurat va “kabel” som blei lagt..

Det va meir som om man hadde fått “brudd på kloakkrøyret”, om dåkke forstår ka eg meina.. Guten hadde fått ett kraftig anfall av diare, og bleiå klarte ikkje å ta unna meir.. Det formeligt flomma over av “kloakk” fra både bleiå og barnastolen, og eg visste ikkje mi arma råd.. Eg spratt opp og sko te å løfta guten ut av, men Kånå skreik te så heile restauranten snudde seg mot oss..

Tjera vena meg..

 

Om eg hadde vært flau før i mitt liv, tok detta kakå.. Men Kånå hadde redda meg fra den totale ydmykelsen.. Hadde eg løfta han opp så hadde nok heila bleiå kollapsa midt i restauranten, og spredningen kunne blitt katastrofal..

Heldigvis oppfatta 2 ufattelig serviceinnstilte servitørar situasjonen og kom løpande te unnsetning..

Med 2 store tørkehåndkler som blei tredd unna stolen, og den verste lekkasjen blei proppa igjen.. Før me blei enige om å bæra heile stolen med Mini’en oppi, bort te stellerommet.. Ett heilt apparat av behjelpelige tyrkerar strømte te, for å avhjelpa oss i denna forferdelige situajonen..

Og Mini’en blei te slutt spylt rein med ein hagaslange, 4 vaskedamer trålte der me hadde spist og ittepå tok de stellerommet..

Me fant trolig ut årsaken te Diare’en igår, når me heilt tilfeldig kikka på ka Eldstemann hadde filma med kameraet fra denna turen.. Nemlig ein rakkarunge av ein Mini, som drakk bassengvann fra bøttå si, i barnabassenget.. Hjølpe meg, 10 sekund snudde me oss vekk for å finna fram klær te ungane, mens Eldstemann sko ha auga på Mini’en..

Akkurat nok tid te at fjotten rakk å drikka litt bakterieinfisert vann..

 

Og så har man dei gangene me gjekk og handla sammen, før me fant ut at detta ikkje va nåke effektiv metode å få unnagjort handlingå på.. Man sprang jo meir eller mindre itte kidsa halve handleturen og såg sikkert ut som me hadde null kontroll på Flokken.. Og kom heim med halvparten av det me sko handla..

Derfor kom me opp med den grensalaust gode planen om at Kånå sko stå for handlingå.. Mens eg heller hadde null kontroll heima, istede for på Obs..

Som igjen har resultert i ett par spinnville innlegg, kor eg har måtta tatt handlingå fordi Kånå har vært indisponibel.. Herregud, eg huska ennå detta mildt sagt medlidenhetsfulla andletet på ei eldre dama, som eg traff rundtomkringfallera inne på Obs..

Med ei utspekulert skreven handlelista fra Kånå, som sendte meg på kryss og tvers inne i detta monsteret av ein dagligvarebutikk..

 

Og ikkje for å gløyma når me har vært i kjerkå, som eg og nevnte tidligare.. Kor me sitte og ana fred, ro og absolutt ingen fare, før me plutselig oppdaga Han i Midten så va 4 år.. Spankulerande oppe med alteret, akkurat når presten komme frem fra sakristiet og ska te å setta gudstjenesten igang..

I ett ubevokta øyeblikk har rakkarungen lurt seg ut av båsen, og tatt seg ein liten ekspedisjon..

Og man blir nødt te å jumpa itte for å hanka inn rømlingen, te samstemt godlynt småhumring fra heile menigheten.. Når man endelig har fått kontrollen på situasjonen og gudstjensten e vel igang, så får Eldstemann og Litlajentå ett kraftigt anfall av kjedsomhet.. Meir eller mindre synkront..

Og går nærmast amok på ein kjerkebenk man sko trudd va ei yrande maurtua..

Gudhjølpe meg..

 

Så har man fadesen vår når me sko døpa Han i Midten, og klarte å komma alt for seint te kjerkå.. Me hadde kun han heima og ikkje meir enn oss sjøl å tenka på, for Eldstemann hadde sovet over hos Svigers dagen før.. Alikavel ende me opp med å duknakka lura oss ned på første rad, foran ei fullstappa kjerka..

Man kan trygt sei at Svigermor sitt blikk, va alt anna enn stolt og fornøyd..

Men tjera vena meg, guten blei nå tross alt døpt.. Det kunne jo vært mye verre ting som kunne skjedd, enn akkurat at me kom “litt” for seint.. At me 4-5 år seinare med 4 ungar i bilen på vei te nok ein konfirmasjon, prestere å komma 10-15 minutt før tiå..

Det e for meg ett mysterium..

 

Så det e gjerna ikkje så merkelig at akkurat detta sitatet, har limt seg fast langt inne i hjernens mystiske skattkammer..

 

Vi vil helst gå i fred, men påkaller oss uavlatelig oppmerksomhet..

 

=D

Detta va egentlig bare ein kommentar te Kristin.blogg.no sitt innlegg om kreativitet og kossen man kan øva seg te å bli bedre.. Som eg skreiv igår kveld..

Men så syns eg nesten det fortjente å bli ett innlegg..

For om ikkje eg tar feil, sjøl om det bare e litt “kommentarlek” gjerna, som hu så fint pleie å kategorisera meg inn unna.. Så klarte muligens det innlegget hennas å nappa meg ut av hengemyrå..

På ein slags forskrudd måte.. Les og døm sjøl unna her..

 

BESTEMORS KJØTTBOLLER OG EIN BEGRAVELSE

Av ein eller anna merkelig grunn, så dvele eg meir ved bare ein setning i detta innlegget.. Enn heile teksten.. Faktisk så har den limt seg fast bak pannebrasken, og gått på repeat i timasvis nå..

” Jeg spiste bestemors kjøttkaker, men bestemor begravde vi jo i fjor.. “

Eg får ikkje den setningen ut av tankerekkå, og kvar gang eg prøve å fortrenga den.. Så dukka den plutselig opp igjen, itte ei stund.. Hjernen går så ei kvern og ein eller anna prosess e igang.. Men det e lagg på linjå mellom den kreative hjernedelen og fingertuppane..

Eller e det rett og slett ein forstoppelse i nervetrådane?? ..

 

Eg vett ikkje, men den setningen har liksom bitt seg fast.. Eg får av og te sånne episodar.. F.eks ein tittel på ein deLillos sang, så sitte lika godt fast nere i hjernens hengymyr..

“Tapetser meg i gangen når du går..”

Eller fra favorittbokå mi te Saabye Christensen, Bernard Hvals Forsnakkelser..

“Vi vil helst gå i fred, men påkaller oss uavlatelig oppmerksomhet.. “

Nå drar eg gjerna strikken litt langt, med å blanda din limbefengte setning inn i selskapet med sånne store ordkunstnerar.. Men, den satt som ei kula den setningen..

 

Men alt eg klare å tenka på e at den blei oppbrukt på feil måte, liksom.. Ein sånn strålande bruk av ord, satt sammen te ein setning av euforisk kaliber hadde fortjent så mye meir..

Altså..

Burde me ikkje fått vita meir om koffår bestemors kjøttkaker, blei spist itte hu va begravd.. Va kjøttkakene fryst ned og spart te ei siste minnestund, eller ein slags kulinarisk bestemors minnemiddag..??

Fordi man ikkje hadde forsont seg med at bestemor va begravd..

 

Eller satt man gjerna på ein restaurant og spiste kjøttboller, som plutselig smakte akkurat som bestemor sine.. Som igjen burde vært umulig, siden bestemor allerede var begravd..

Kanskje hadde bestemor kjøpt kjøttbollene sine her, på denna restauranten..

Men i alle år solgt de inn som bestemors hjemmelagde, servert med nydelige søtpoteter og heimalagd ertestuing..

Va bestemors fantastiske heimalagde kjøttbollemiddag, rett og slett bare eit bedrageri av episke dimensjonar..

Kan virkelig bestemødre av den stoiske generasjon virkelig vær ein kjøttbollemiddag sjarlatan..?

 

Eller har eg bare fått ett heksaskudd for baugen, og blitt spilt ett lite puss av kreativitetens uransaklige veier..

Fordi vekstvilkårene for min kreativitet nådde nye høyder, itte å ha blitt utsatt for denna leksjonen som lovte ein eim av tyttebær, seier og suksess..

Og går denna kommentaren under konstruktiv kritikk, spam eller kommentarfeltlek..

Eg undras til og med litt sjøl..

 

Kanskje bør eg rett og slett bli bedre kjent med meg sjøl, eller andre .. Og har eg nå bedrevet ei kreativ treningsøkt, uten at eg forstod det sjøl..

Pga av bestemors kjøttboller og ein begravelse..

Eg vett ikkje heilt ka så e galt for tiå, siden det e blytungt å setta seg ner å forfatta ett innlegg.. Tidligare så har historiane nesten kommen på løpande bånd, og eg har ikkje akkurat hatt nåke problem med å få ting ner på “papir”..

Når ei tankerekka sette igang, har ordå nærmast kommen løpande ut av hjernabarken.. Som om de har stått i kø for å komma ut..

Men.. Nå for tiden så må eg dra setningane ut av skallen, som om de e halveis nedsunken i ei søkkblaut hengemyr.. Halvsprø episodar i heimen stryke forbi netthinnene te alle døgnets tider, Mini’n og Litlajentå strør om seg med gullkorn og Kånå e som Kåner flest..

Stort sett overalt..

 

Mens eg går på jobb, lasta skapet fullt kvar dag og suse avgårde.. Levere varer te kundene våre så godt som det lar seg gjør, før eg parkere ein tom bil ved arbeidsdagens ende.. Og rusla inn dørene heima og tar ett tak i heimens mange gjøremål, før kvelden plutselig e der og voksen tiden har begynt..

Som oftast har eg bobla over av kreativitet, idear og har gjerna påbegynt eit innlegg, tidligare på dagen.. Når voksen tiå begynne..

Men i det sista har eg jaggu meg slitt med å komma igang.. Og komme eg igang så har eg plutselig sletta alt eg har skrevet, den siste timen.. Det e nesten som om eg e langt forbi “hjernen e aleina” stadiet, og meir som om det ett universalt sort hull i hjernebarken..

Eg begynne nesten å lura på om eg e min sjøl største kritikar, og e altfor bekymra for at dåkke leserar ikkje komme te å vær fornøyd..

 

At alle innlegg må vær sånn som den sista skivå te Ed Sheeran, ei endeløs rekka av nr. 1 hits.. At det neste innlegget må overgå det forriga, osv osv.. Men det e jo forsåvidt umuligt, te slutt vil man jo treffa ein vegg, ein topp eller andre hindringar..

Nåke anna ville vært umenneskelig..

Har eg rett og slett lagt listå for høgt, i det sista.. At alt eg egentlig burde gjort, va å slappa meir av og bare skriva det som falt meg inn, rett og slett.. Inspirasjonen springe jo rundt øyrene på meg, fra eg våkna om morgenen med Mini’en i armkroken og Litlajentå sine tåfisar trødd opp i nasen igjen, neste morgen..

Te eg legge meg om kvelden og e drittlei av ungar, men alikavel gleda meg te å vakna med Tåfisar i andletet og ein Klegg i armane..

 

Kanskje e eg i alt for dårlig form og burde tatt meg ein sykkeltur med svoger min.. Som denna her “Eg, Sykkelturen og Svogeren min” .. Då må ivertfall baderingen finnast fram igjen..

Eller e det for lenge siå eg har kjørt ein fandenivolsk praktisk spøk på Kånå.. Som når eg skremte vettet av na når eg egentlig bare sko henta ein sekk med ved.. Les den her  “Når sikringsboksen te Kånå kortslutta”

Har eg gjerna ikkje gått på ein skikkelig smell på ei stund, som når Mini’en va nåke flinkare på sparkesykkelen enn eg va klar over.. Den kan du få med deg her .. Mini’en, sparkesykkelen og 2 luringar.. 

 

Det e ikkje godt å sei.. Anna enn at kanskje eg bare bør gi litt meir F, og ikkje vær så inni granskauen kritisk, bekymra og kravstor te meg sjøl..

Man kan vel ikkje allerede ha skreven seg tom.. Itte bare nesten 2 år som innehaver av ein blogg..

Nei, eg trur og håpa nå ikkje det.. Det e nok bare ein litt småseig periode, kor ramp, fantaskap og andre finurlige skråblikk fra Fatter’n i heimen, ikkje e lika lett å få ner på “papir”..

Men… Plutselig så løsna det..

 

Det e ein øvegang.. Vil eg tru og håpa..

=D

 

Eldstemann måtte ha litt hjelp te nåken matte oppgaver ikveld, og for sikkerhetsskyld va det brøk.. Min store skrekk fra min egen tid i både barne og ungdomskolen.. Forsåvidt vidergående og.. Eg huska eg fikk 0+ på julatentamen, i første klasse på Skeisvang Vid. Skole..

Eg fikk pluss’en fordi eg hadde svart på alle oppgavene.. Men ikkje ett einaste svar va rett..

Eg vil strekka meg langt i å legga mesteparten av årsaken, over på læraren.. For dei så gjerna va litt over gjenommsnittet, eller veldig flinke i matte funka han nok bra.. Men for sånne som meg så trengte ei “slegga i skallen”, for å huska både det eina eller det andra.. Sånn matematisk.. Så fungerte det ikkje i det heila tatt..

Ivertfall ikkje for meg, for han gidda rett og slett ikkje å bruka tid på at eg sko få det med meg..

 

Fair enough, egentlig.. For eg fant vel glatt ut at allmenn ikkje va mi greia.. Men for Mor mi si skyld, så fullførte eg året.. Me fikk ein anna mattelærer det sista halva året, og han ga seg ikkje før eg hadde forstått fremgangsmåte, prinsipp og fått rett svar på oppgavene..

Han hang øve meg som ein klegg i timane, når eg prøvde å knota meg fram te rett svar..

Og når eg gjorde feil hoppa han nærmast opp og ner, sånn som Karl gjorde i “Mot i Brøstet”.. Når Karl gjerna ikkje va heilt fornøyd med ett eller anna, og blei bittelitt i øvekant hissig..

– Nei, Nei, Nei.. Jeg er ikke SINT… !!.. Skreik gjerna Karl..

Mens den nye mattelæraren min sa – Nei, Nei, Nei.. Det e IKKJE sånn, Skogøy..

 

Det e merksnodigt at eg då på grunnkurs og Vk1 Elektro, fikk kun 4 eller 5 på matteprøvane.. Men då fikk eg liksom satt regnestykkene opp mot nåke reelt, på ein måte.. Det va ikkje bare x’ar eller y’er..

Men strøm, spenning og motstand satt sammen i matematiske formler..

Alt fikk rett og slett ei meining, liksom.. Matten me lærte kunne bli brukt te nåke fornuftigt, istedet for meiningslause rekker av bokstaver og tall i n’te og opphøyd i gud og einkvar..

 

Derfor fikk eg ikkje akkurat ein god følelse innabords, når Kånå spente meg opp på loftet for å hjelpa Eldstemann med detta.. Hu hadde prøvd, men gitt opp.. Og man kan liksom ikkje bare juksa heller, man vil jo læra kidsa sine kossen man komme fram te rett svar..

Men akkurat det e jo ikkje så forbaska lett, når man ikkja har fanaring på kossen man ska løysa oppgavå..

Redningen blei Mattemesteren.no.. Ei sida på nettet som te slutt kom opp i endaslause rekker av idiotiske matte sider.. Og som på ein enkel og grei måte, både med bilder, film og lyd viste framgangsmåten.. For å løysa oppgavene Eldstemann holdt på med..

Og når me endelig knakk koden.. Så tok me jo heilt av, både eg og Eldstemann.. Mest meg, gjerna..

 

Kånå måtte komma og dra meg ut av rommet hans te slutt, for det va jo tross alt hans lekser.. Ikkje mine.. Men eg va så inni granskauen overraska øve at eg itte over 25 år, endelig hadde knekt koden på brøk regning..

Brøk… Min store Nemesis av alt, når det gjaldt matte..

Og klarte ikkje å stoppa ittekvart som oppgavene ploppa opp på dataen hans.. Gudhjølpe meg.. Det va nesten flaut at Kånå måtte jaga mg ut, fordi han ville gjør det sjøl.. Men når trusselen om Bodå kom, så jogga eg ner i stuå igjen.. ganske så kjapt.. Sjøl om det va gøy, så va det ikkje verdt å havna i Bodå for..

Men det spørs vel om koden e lika knekt neste gang, når han komme heim med brøk i mattelekser..

 

Ein fellesnevnaren her må vær at alle foreldre burde fått gratis matteoppfriskning, når Kidsa begynne med alvorlig vanskelig matte.. F.eks i 6 klasse..

Det e jo ikkje alle så e lika stødige, itte mange år uten så altfor mye brøkregning..

Eg kan forsåvidt ikkje huska eg nåken gang har brukt brøkregning, itte eg va ferdig på skolen.. Så egentlig e heila det der brøk greiene fullstendig bortkasta..

Men eg kan jo ikkje sei det te Eldstemann.. Hjølpe meg..

 

Men.. Bank i bordet..

Eg kan ikkje huska at Matematikk va så gøy.. Hverken på barna, ungdom eller videregående skole..

Men så satt ikkje me på Pc’en og rekna brøk heller da..

Kan skjønna alt blir kjekkare, når det blir gjort på Edb-Maskinen..

=D

 

 

Og sånn kan det gå..

Når man ikkje hadde fleire kapsler igjen, med Cafe Latte te Kånå..

Man blir “Monster mat” …

 

Man får vel bare sei som Fleksnes..

– Dett var dett…

 

=D

Ein liten repost fra lenge siden… Men godt å se at det blei tomt i topplokket tidligt i blogg karrieren og..

=D

Satt og såg på tv igår.. Itte med hadde spist kveldsmat og fått ungane i seng.. Ellår eg såg ivertfall på tv..  Kånå satt med nasen ner i laptopen sin.. Men itte ei stund så oppdaga eg, at eg satt og såg på Disney Channel..

Mi dyrebara voksentid, brukt på barne tv.. Miles from Tomorrow..

Eg prøvde å tenka tebake, på koffår eg ikkje hadde skifta kanal, men det va bare ett stort hål i hukommelsen.. Sannsynligvis, så har eg hatt ein liten “Restart” .. Fysst full “Shutdown”, så ein “System Reeboot”

Kan ikkje forstå nåke aent..

 

Alle med meir enn mot normalt med ungar i heimen, kan nok relatera seg te det, vil eg tru.. Det e akkurat så ein sånn “Jordfeilbrytar” som slår inn, før det blir full kortslutning i “operativsystemet”..

Ei litå “Hjernen er alene” stund..

Ellår “Lyset e på, men ingen e hjemma” øyeblikk om du vil.. Det e sunt med sånne små justeringar av og te, ellår nesten påkrevd.. Hvis ikkje kunne man endt opp med formatert harddisk, og gjedna blitt henta av dei med kvite frakker ..

 

Men, det kan faktisk vær ganske så skummelt, med sånne “øyeblikk” innimellom og.. F.eks hvis man har ei pratesjuke Kåna.. Då kan det nærmast vær på grenså te farligt, om man ikkje passe seg..

Alle har vel “slukt lyset” ein gang mens Kånå e inne i ein laaaaaang avhandling om nåke, så for henna gjerna e infernalsk viktigt.

Men for deg, e totalt uinteressant.. For så og våkna te ett spørrande fjes rett føre deg, så vente på “rett” svar.. Ett svar så man ikkje har den fjernaste aning om ka bør vær..

Man prøve å skru tiå tebake, men det e tomt…

Uansett kossen man prøve å komma seg ut av den knipå , så går man som oftast på ein smell av uante dimensjonar..

 

Men gjennom årenes løp har eg opparbeida den rutinen, at eg lagre stikkord underveis.. Når Kåna sette igang med for meg, meiningslause tirader av informasjon, i ny og ne…

Og når det plutseligt blir stille og hu sitte med det spørrande fjeset imot meg..

Klara eg for det mesta og svara på ett tenærma korrekt vis.. Ivertfall såpassa innafor at det stort sett blir godkjent, meir eller mindre..

 

Men tebake te igår…

 

Eg satt altså i sofaen, og lurte på kor eg hadde vært, den sista stundå.. Kånå va det ingen vits å spør, hu va heilt opppslukt av pc’en sin..

Miles from Tomorrow va opptatt ein eller aen plass i universet.. Ungane sov… Jaja..

 

Eg tenkte at eg burde gjedna oppdatera bloggen.. E heilt gale og, EG bloggar.. ??  Eg har jo meir ellår mindre tatt ett omdømmemessig sjølmord, i Yrkessjåfør miljøet..

Men det va tomt..

Abslolutt null skrivekløa.. Kikka litt på nettet itte ide’ar, men fant ingenting….

Klara ikkje å skriva nåke, bare for å skriva hellår..

 

Lurte litt på om eg va “tømt” for kreativitet itte “reeboote”n” ..

Om det rett og slett hadde forsvunne nåken “drivere” te “hardware’en” .. (hjernebarken)

 

Men så slo det meg….

 

Ka har skjedd idag.. Eller i går då, forsåvidt.. ?

Eg våkna, sto opp og gjekk på jobb.. Blei ferdig på jobb.. Kjørte hjem.. Spiste middag.. Hjalp litt te med lekser..

Spiste så kveldsmat.. La ett par ungar.. Sette meg foran tv’en.. Så kom Blackout’en..

 

Det hadde absolutt ikkje skjedd nåkenting.. Ikkje vekka eg Mini’en om morgenen..

Ingen ravsinte Kåna..

Rett og slett ingenting utover normalen hadde skjedd.. Eller det unormala.. Det har bare ikkje skjedd nåke av betydning, så har trigga inspirasjonen i meg..

 

Hjølpe meg..

 

Men sånn alikavel…  Eg har ikkje heilt truå på at det e vedvarande..

Plutseligt går eg på ein smell ..

 

Så har med det gåande igjen…

;-D

God lørdag Folkens.. Det e ett strålande flott vær på det gode vestland idag, det har det forsåvidt vært heila ukå.. Så tanken om at sumaren for i år har kommen på visitt, allerede nå i Mai.. Den komme snikande inn fra sidelinjå, og frykten for at detta e det me får i år, den e stor..

Me hadde det samma fenomenet forrige år, kor nåken nydelige dagar tidligt i mai va alt me fikk av sumar..

Resten av sumaren glimra med sitt fravær, fra Juni te august.. Eg trur me kan telle på ei hånd, dei dagane kor man kunne finna sumarklernå fram og kosa oss i strålande solskinn.. Det va rett og slett eit begredelig sumarvær på vestlandet ifjor.. Så for oss staute vestlendingar, får me håpa at ordtaket “History repeats itself”, ikkje stemme..

Men.. For all del, me e jo tross alt vant med værharde sumardager her i vest..

 

Det e jo litt sånn at nåken av oss kler oss itte kalenderen, og ikkje været uansett.. F.eks Flokken vår, for når sumarferien e ett faktum og skole og barnehagesekk har blitt lagt i dvale te høsten.. Så sprette de ut dørene i sumarklærnå, som geiter blir sluppen ut på sumarbeite.. Sjøl om nordavinden blåse sine kalde gufs øve tretoppane, og ule som ein tåkelur i sin ferd gjennom lekeapparatene på lekeplassen..

Me voksne står å huttra og fryse på terrassen, mens Flintstone steikå, pølser og grillbein ligge på grillen..

Gjerna har man flytta grillen heilt bort te verandadørå, så man kan stå nåkenlunde tørskodd.. Mens nedbøren slår ner på det nesten nybeisa terrassegulvet.. Kanskje må man beisa på ny dagen ittepå, for når man starta malejobben om morgenen så strålte solå fra skyfri himmel..

3 timar seinare e det som om syndefloden slår ner fra oven, og terrassebeisen renne ner i avløpet..

 

Me e jo tross alt “privilegerte” her på det gode Vestland, siå me faktisk kan oppleva alle årstider i løpet av ein dag.. Man bestemme seg gjerna for å gå ein tur på strandå, når man våkne te ein morgen som idag.. Bare midt på sumaren.. Man pakke kidsa, engangsgrill og badelekene i bilen og suse mot strendene som ein etappe i Rally Monte Carlo..

Jo tidligare man komme seg te strandå, jo meir tid i solå e man garantert.. Trur man..

Å vær bilturist her på Haugalandet på sånne dagar, det kan nesten vær på kanten te å vær ekstremsport.. Me Haugalendingar her på vestlandet e nok ikkje akkurat kjent for god kultur i trafikken.. Der me suse inn i ei rundkjøring med tanke for absolutt ingen andre enn oss sjøl.. Man kunne nok sluppet opp foten fra gasspedalen bittelitt, sånn at den bilen så kom fra venstre fikk glidd fint gjennom.. Og man sørga for å opprettholdt ein fin flyt i trafikken..

Men neida, me Haugalendingar står på kravet og gir gass, istedet..

 

Eller når man komme kjørande på ein rett strekning, og ett par bilar står og vente i ett kryss for å komma inn på.. Det hadde gjerna bare kosta oss ca 10 sekund, sånn totalt sett i forhold te når me kom fram.. Men, ka gjør ein staut Haugalending som e vant te å stå på kravå sine..? ..

Joda, han trør heller litt ekstra på gassen, og kikka triumferande te venstre eller høyre på dei som fortsatt gjerna må stå endå litt lengrå i kø..

Det e steikje sprøtt syns eg, at me Haugalendingar kan vær så ufattelig dårlige te å skapa god flyt i trafikken.. Når me tross alt vett at det gagna stort sett oss alle, te slutt.. Ein anna gang e det gjerna me så sitte å hytta knyttneven, te den tosken så ga gass i stedet for å letta trøkket på gassfoten..

Herregud, eg e ikkje nåke unntak sjøl, eg jobba tross alt i transporten og man må jo tepassa seg itte forholdene..

Men eg har ivertfall blitt mye flinkare te å forsøka å skapa flyt, itte eg begynte å kjøra lastebil..

 

Så når solå for ein gangs skyld sprekke opp ett blytungt skydekke øve Haugalandet, så e det nærmast som om Rally Sirkuset har inntatt regionen.. Det litla me har av sunn fornuft i trafikken forsvinne, samtidigt som frykten for skydekket ska komma tebake, dukke opp..

Nesten ulykker kommer på løpande bånd, rundkjøringane blir bedekt av svidd gummi fra soltørstige Haugalendingar og Kidsa sitte livredde i baksetet..

Rasande husmødre glire mot himmelen fra bilvinduet, livredde for at solå ska stikka av.. Mens maen i heimen gjerna nåke resignert skrive skademelding i ett busstopp..

– E du snart ferdige eller… Eg syns eg ser nåken skyer sige inn øve Steinsfjellet.. Heeereeeguuud, skunta deg da mann… Kauka de gjerna ut…

 

Gudhjølpe meg..

 

Åsså klaga me jo oss øve dei galne Tyrkiske Drosjesjåførane når me på syden ferie, så gjerna e nødt te å kjøra på kanten av grenså.. For å brødfø familien sin.. Mens alt me ska, det e prøva å nyta ein sjelden solskinnsdag på strandå her heima.. Og kjøre som ein fullblods Petter Solberg avgårde, te parkeringen på strandå..

Der begynne neste kapittel i spinnville Haugalendingar, på jakt itte ein dugande plass å nyta solå.. På strandå..

Der man gjerna tar ein håndbrekksladd inn i ei ledige luka på parkeringsplassen.. Rusha ut av bilen som ett reinspikka Swat-Team, og løpe som ett olja lyn fra både mann og barn for å sikra seg den beste plassen.. Og ende gjerna opp i hoftefeste og ett lynande blikk, mot dei så hadde vært litt kjappare i trafikken..

Og hanka inn godplassen før deg..

 

Kidsa står nærmast på gråten, maen i heimen vett nærmast ikkje si arma råd og skyene komme snikande inn i horisonten.. Det blir speed-bading, speed-grilling og speed-lek på strandå, mens man fortsatt skula og himla med augene..

Mot dei så hadde tatt favoritt plassen vår før oss..

Før samma lekså gjentar seg i motsatt rekkefølge, mens styrtregnet fossa fra himmelens åpne sluser.. Nordavinden kom lika plutselig som hu gamla strikkmotordamå, så suste inn i rundkjøringå mellom deg, ein semitrailer og holdt på å torpedera ein stakkars mopedist..

Kånå i heimen vil ha grillmat te kvelds, siå eingangsgrillen drukna på strandå..

 

Og maen i heimen står i full oljehyra igjen, og huttra og fryse mens han gjør sitt besta for å godgjera ei småhissig, ilter men stort sett snill Kåna..

Han fiska gjerna opp mobilen fra innerlommå, og sjekke Storm si værmelding..

Og slippe ett vemodigt sukk og fortsette duknakka med regnværsgrillingå.. Det e fortsatt ikkje meldt om strålande sol, dei neste 14-15 dagane.. Dei siste 2 ukene av ferien..

 

Nei.. E det ikkje herligt å vær Haugalending, på ein sjelden solskinnsdag eller.. ??

 

=D =D =D

 

Kånå hadde tatt affære og starta ein propaganda kamp mot Mini”en og bleieforbruket igår.. Så når eg kom heim fra jobb itte endt dag, sprang han stolt rundt i shorts og bare trusa..

– Ed bruka ikkje beia, pappa.. Kauka han stolt..

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Jaja, huska eg at eg tenkte, det går vel nåken truser idag då.. Men Kånå kunne faktisk fortella at det hadde gått over all forventning te nå.. Nabogutten va på besøk og han va ein stor støttespiller for Mini’en, oppe i det heila..

 

Det merkast fort når begge plutselig komme stormande ner trappene, mens de ropa itte pottå..

– Kor e pottå, kor e pottå.. Maxi må tissa.. Gaula Nabogutten..- Kor e pottå ja.. Ed må på do.. Brøle Mini’en..

Før de runda hjørna med trappå og for på leit itte pottå i stuå, som to ville løver på antilopejakt i jungelen.. De ska jaggu meg ha for iveren, det e nå heilt sikkert.. Men pottå blei funnen, og Mini’en landa på rammå som ett helikopter i full storm..

Nåke vindskjeivt, men han fikk justert seg godt inn..

 

Og når endelig nåken dråpar fant veien ner i pottå, stod jubelen nærmast i taket i stuå.. Man sko nesten trudd det va landskamp på tv, i dei gode gamle Drillo tidene..

Då når det va kjekt å sjå landskamp, det kunne jo faktisk vær me vant..

Itte endt oppdrag, så reiste Mini’en seg og drog opp truså.. Men det va heilt klart nåke så ikkje stemte, for han hipsa og styrte på med denna her truså.. Drog ut strikken litt og kikka neri..

Før han stappa håndå ner i truså, og justerte på sakene..

– Sånn ja.. Tissefanten må ligga opp.. Utbrøyt han fornøyd te seg sjøl..

Før han heiv seg videre i leken med Nabogutten og Litlajentå, så holdt på å bygga ei borg med Gigi Bloks’ane.. Eg måtte bare kvela ett lite latteranfall, øve Mini’ens fomling med utstyret..

Men det e jo sant så han seie.. Det e greit at det ligge i rett posisjon..

 

Det e lika greit å læra seg det med ein gang.. Vil eg tru..

 

=D

 

Itte eg hadde gjort ein nåke motvillig men høgst nødvendig innsats med terrassene i helgå, så meinte Kånå at det måtte pyntast litt.. Eg kan ikkje sei eg va heilt uenige i det..

Plantene me hadde i urnene våras, såg meir ut som ørkenplanter..

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Enn grønne frodige vårblomster som strekke seg mot solå, og gir terrasssen eit friskt pust.. Eg vil strekka det så langt å sei at terrassen såg meir ut som ett landskap fra ein Mad Max film.. Spesielt itte terrassegulvet fikk ett nåke rustikt preg, pga vasken..

 

Mad Max..

 

Det kunne forsåvidt vært eit passande tilnanvn te Mini’en.. Siå han hette Maximilian, men som oftast går unna Max, eller Maxi.. For han e ikkje tamme for tiå, der han spinne rundt sin egen akse som ein fullvoksen Tornado..

Itte me har flytta te byen på ein plass med litt fleire lekekamerater..

Så har den pjokken virkelig blomstra opp.. Ikkje det at han ikkje va aktive før, men det mesta har nådd nye høyder den sista tiå.. Og som resten av Flokken vår, har han utvikla ein sterk form for viljestyrke..

Bestemme han seg for nåke, så ska det gjennomførast.. Basta bom..

 

Og sammen med nabogutten så har han fått seg ein god medsammensvoren kar av samma kaliber.. De e ett radarpar dei to gutane der, det e ivertfall heilt sikkert.. At de begge e fullverdige Paw Patrol fans, legge jo ikkje ein dempar på vennskapet..

Eg har ikkje tall på kor mange ganger den filmen har blitt satt på, te stormande jubel fra den fronten.. Mildt sagt..

Men det e kjekt å sjå at den karen har fått seg ein god kompis, før han begynne i barnehagen te høsten.. Man kan slappa litt meir av då før han ska starta i ein ny barnehage.. Ikkje det at trur den karen hadde slitt med å finna seg venner, såpassa utadvendt så han e..

 

Men på hagebutikken møtte han ein utfordring han te sin store irritasjon ikkje heilt mestra.. For rett innafor dørå på hagebutikken så stod det ein trøbil, ein klassisk tøff liten sak med samma framdrifts systemet eg hadde på min trøbil, i barndommen..

Altså, det va pedaler som måtte trø framover, istedet for trehjulsykkel kot man gjerna trør meir nedover..

Detta fikk ikkje Mini’en te i det heila tatt, tross mine iherdige forsøk på å forklara.. Enden på viså blei løyst på ett fortreffelig vis av Mini’en, men te litt meir besvær for meg.. For fjotten meinte at her fikk eg bare skubba han.. Enkelt og greit.. Så mens Kånå tråla butikken på leit itte nåke meir frodigt enn dei kaktuslignande brune plantene me hadde..

 

Så for eg framoverbøyd med krank rygg og va framdriften for han.. Hjølpe meg, bare itte ett par minutt kjente eg at detta kunne bli ein påkjenning..

Men te alt hell så oppdaga han ein sittegruppa med barnaleker, og bilen mista sin interesse.. Puuh..

Så når Kånå va fornøyd, Mini’en hadde funne seg ein is og eg såg enden på dagens gartner oppdrag.. Tusla me fornøyd te bilen igjen..

 

Mini’en hadde føyd trøbil te ønskelistå si, blant heile katalogen av Paw Patrol ting..

Kånå gleda seg te å pynta terrassen og eg såg heilt klart at her va det bare å finna arbeidsbukså fram når me kom heim..

Men tross alt.. Det va nå ein kjekk tur på hagabutikken, når man tar ein oppsummering..

 

Det e sjelden me får kosa oss med bare ett medlem av Flokken, på sånne ting..

Det e verre når heile “The Crazy Gang” ska vær med.. Då trur eg ikkje me kunne vist oss der igjen på ei stund..

 

All erfaring tidligare, gjør at me som oftast må rullera litt på stedene me går.. Med vår kjære Flokk..

Me e ikkje så vanskelige å legga merke te, på ein måte..

Ha ein flott torsdag, Folkens..

=D

 

– Eg e så dritaleie av ungar.. Glapp det ut av Kånå i forrige uka..

Itte at Han i Midten hadde gjort ett av sine mange krumspring, for å irritera vettet av Kånå.. Eg tenke det ofta eg og, spesielt dei dagane eg komme heim fra jobb og bare har lyst å rømma ut igjen, itte 10-15 minutt..

Fordi Litlajentå masa verre enn 100 kaukande kråker på taket, Mini’en e inne i ett av sine marerittaktige maraton av fantaskap og Han i Midten e heiagjeng..

Men eg gjør det jo ikkje..

Det e sånne perioder man må gjennom som småbarnsforeldre, sjølsagt blir det gjerna nåke forsterka når man har 4 steingalne småtroll.. Som e sammen om “bråket”.. Eg trur ikkje eg lyge om eg påstår det, men der igjen så har me jo valgt det sjøl.. Den sannheten komme man jo heller ikkje ifra..

 

Dei dagane kor man aller helst kunne tenkt seg å nesten kasta kidsa lukst ut vinduet, dei e heldigvis ikkje i overtall i løpet av ein månad eller ett år.. Kanskje heller i løpet ei uka, vil eg tru.. Kor man gjerna starta med ein dritsur Han i Midten på mandagen, så ikkje har fått nok søvn i helgå..

Og klara definitivt ikkje å bestemma seg for ka han ska ha på seg, sjøl om det blei lagt klar kvelden før..

På ittemiddagen følge Litlajentå opp, itte ein skikkelig aktiv dag så har tært på kreftene.. Sultne, sure og dautrøtte ungar e ein kombinasjon som kan gi mange foreldre grå hår på få sekund.. Litlajentå e garantert ikkje nåke unntak, hu kunne glatt irritert vettet ut av ein gråstein.. Og e hu dei tre ovannevnte tingå, på ein gang..

Gudhjølpe meg og herrens hærskare, då e veien te det glade vanvidd kort..

 

Onsdag har Mini’en gjerna ein dårlig dag, kanskje har han sovet dårlig om nattå.. Han har store mandler og snorka som ein voksen mann.. And then some.. Første gangen det slo inn med den snorkingå, leita eg å Kånå gjennom heila huset itte kor lyden kom ifra..

Det høyrtes ut som om man hadde ein rottefarm i veggane, så for å kravla rundt..

Når me fant opphavet te lydane, holdt me på å få latterkrampe begge to.. Latterkrampe og fortvilelse om kvarandre, for me har liksom hatt nok opp gjennom årå.. Med feberkramper, barneastma og for tidlig fødte ungar.. Jaja, man får ikkje trødd meir i trynet enn man kan tåla, seie ett ordtak trur eg.. Man kan jo ikkje anna enn tru på det..

Men det e jaggu meg vanskelig..

Når man for trettifemte gang hanka inn Mini’en, så har stukket ut dørene, uten lov.. Eller tar han på fersken i å klatra opp i kjøkkenskapet, på snopejakt så igjen gir ein ittemiddag med mildt sagt godt driv.. Kanskje har han bare sennep i rævå, og springe galmann i stuå uten stopp.. Du hendelse kor vanskelig det kan vær å tru, at man ikkje får meir enn man fortjene, eller tåle akkurat då..

Det hende man bare sette seg ner på ein kjøkkenstol, og bare lar det stå te.. Lar notå gå og galskapen få fritt spillerom, mens man lar fortvilelsen flomma over ei stakka stund..

 

Tjera vena meg.. Eg trur man har dei dagane alle sammen, om man har 1, 2 eller 4 spinnville ungar i Flokken.. Man komme nok ikkje foruten sånt slags, uansett.. Trøstå må jo bare vær så far min alltid seie, “Det e ein øvegang, Frode”.. Og så har man jo tross alt dei dagane kor alt bare går som smurt, med 4 små i fullkommen harmoni..

Eller, ivertfall 3 stykk i ein reinspikka familie idyll..

Me har hatt litt avlastning dei siste dagane, kor Litlajentå sov hos Svigers her i helgå.. Og under middagen tok eg meg sjøl i å sitta der og spisa middagen, uten å måtta fiska opp Mini’en fra unna bordet.. Eller plukka opp Litlajentå nere i fra gangen, der hu hadde stukket av fra middagsbordet uten å ha spist opp maten.. Eller roa ein konflikt mellom dei to eldste..

Nei.. Eg satt rett og slett å bare nøyt maten, og spiste i ro fordragelighet.. Hjølpe meg, eg kunne ikkje huska sist det hadde skjedd, eingang..

 

Eller her igår, kor plutselig leggingå nærmast gjekk av seg sjøl.. Ingen hyling og skriking fra Mini’en om at dørå sko meir opp, at han ville ha vann eller andre tulleting han finne på.. Bare for å poengtera at han fortsatt ikkje sove..

For han hadde kuppa Farmor når hu kom innom, og sjarmert seg te ett liggebesøk..

Litlajentå va totalt utslitt itte dagens strabaser i det nydeliga været, så hu slokna før hu traff putå.. Med solbriller på.. Eg holdt nesten på å detta om der hu låg så søtt i sengå si, når eg gjekk inn for å sjekka hu.. Ubetaleligt vettu.. Og kvelden blei bare ein rein og skjær nytelse av dei sjeldne.. Herlig..

 

Så ja.. Man har dagar kor man aller helst hadde sett ungane dra der pepparen gror.. Fordi man e totalt utslitt, utmatta og metta av alt.. Men så har man alle dei her herlige stundene, sammen med de.. Kor me kosa oss glugg ihjel..

Og tross alt, sjøl om det ikkje følast sånn, alltid..

Så e det vel igrunn fleire av dei gode dagane, enn gråværsdagar… Trur eg..

Jaja, uansett så e det ein øvegang..

 

God Kveld, Folkens.. Eller god morgen.. Alt itte som.. =D