Dasskøen i Natta’s mulm og Mørke …

 

Itte ein ellevilt fantastisk dag igår, så slokna omsider Småfolket inne i teltet. Mens Fatter’n satt igjen utenfor teltet og belønna seg sjøl med ei iskald ei …

Me har fått låna ein kjøleboks av Kroken Caravan Frakkagjerd, ein sånn Dometic sak som går på både strøm og gass …

Uten den, hadde ikkje Fatter’n kunne nytt ein slik belønning …

Ikkje hadde me hatt kald brus, pålegg og andre essensielle saker og ting, som e jysla kjekt å ha på tur, heller …

Så tusen takk Morten, høvdingen på Kroken Caravan Frakkagjerd. Den gjorde det å bo i telt ufattelig mye lettere.

 

Men, eg satt altså utenfor teltet igår kveld/natt og kosa meg glugg ihjel, heilt for meg sjøl, mens eg lytta på litt musikk …

Og då e det ein kjennsgjerning at slikt leskende som går inn, ofta må ut igjen.

Så etter to kjappe iskalde, et filosofisk nattinnlegg og nåken oppdaterings snapper til Kånå, så meldte behovet for et besøk på litlahuset seg.

Som sagt, så gjort …

Sikkert pga. gårsdagens strabaser med Småfolket og et nåke kjapt inntak av to enheter, sjangla Fatter’n de ti første metrene mot sanitæravdelingen.

Før kalibreringen av to smekre lekre ben satte seg igjen, og de siste tjue gikk som en drøm …

Ved dassen va det kø … Igjen, og sikkert lett begrunnet et par enheter iskaldt, så slo Fatter’n av en liten munter prat i køen.

Fyren foran meg, hadde stått en stund i kø og bena sjanglet verre en mine, for så vidt av helt andre årsaker enn mine første ti metre …

Noen hadde tydeligvis satt seg seg fast på skåla til herredassen …

 

Plutselig, så røk døra opp på damedassen, og en lekker, smekker figur strente ut av døra og fløy ut i måneskinnet som en vakker alv fra et magisk eventyr …

Både eg, og de andre skvatt litt til, når me oppdaga at alvefiguren hadde bart …

Jøje meg …

 

Og når en røst dypere enn den mørkeste bass skar gjennom natta, hoppa me sikkert en halv meter til værs, heile gjengen i dasskøen …

– Da e grenser for kor lenge ein mann, kan stå med beina i kryss … Buldra det i fra Bartholomeus på klingande Bømla dialekt, før han forsvant mystisk ut i mørket …

Tre stykk dasskø ventende herremenn kikka forfjamsa på kvarandre, før me etter tur lynkjapt sneik oss inn på damedassen å letta på trykket …

 

Tjera vena meg …

 

Men, som sistemann tok eg ansvar …

Og gjorde mitt for at me i hvert fall ikkje skulle bli avslørt, anmeldt eller det som verre er …

 

Eg tok ned dassringen slik at ingen spor fra tre trengende vise menn i nattens mulm og mørke, skulle ligge igjen på damedoen …

 

Herreguuud. Det e som mange ganger nevnt før, forskjell på å vær toskjen og idiot …

Og eg e ikkje så idiot, at lar slike enkle spor ligge igjen …

Ånei, du …

 

🙈🙈😱😁

 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg