“Tralalaaaaa.. ” .. Runge ut her heima i stugo.. Mini’en kjøpte seg ein ny film på fredag, den der Kaptein SuperTruse.. Ein film som nærmast har gått på repeat heila helgå, og som eg ikkje har fått med meg før i dag morgens.. Og når ein film handla om 2 guttar som bare finne på fantastrekar, så forstår eg jo lett koffår Mini’en har trykka den te sitt bryst.. Sjølvaste Mini’en, The Prince of Fantasskap.. Som i tospann med Litlajentå kan bli ein håndfull for mye, sjøl for oss som e vant med de..

Men, men.. Stort sett så går det bra, og rampen som gutane finne på i filmen.. Den trur eg gjerna e litt i øvrkant avansert, sjøl for dei to.. Skjønt, fisepute ramp har me hatt mye av her i heimen..

Siå de fikk kvar si i julakalenderen i år.. Det e ikkje få ganger når eg har satt meg ner på plassen min, ved kjøkkenbordet.. At det har blitt akkompagnert av ei fislande fiseputa unna dei moteriktige kjøkkenstol putene te Kånå, ittefulgt av ëtt latteranfall av astronomiske dimensjonar, fra synderane.. De har lært seg å plassera putene på rett måte og, så de får maksimalt ut av rampastreken.. Ingenting e så kjipt som når Fatter’n sette seg ner, og ingenting skjer..

 

” Som skjedde dei første gangene de prøvde seg, men itte ett lynkurs fra Han i Midten så har de fått perfeksjonert bruken av dei her fiseputene..

 

Jaja, man får nyta freden som gjerna legge seg over heimen, når kidsa har fått ein ny film i heimen.. For man blir tidsnok terrorisert av ein flokk i full fyr, det e ihvertfall heilt sikkert.. Det va ein meir balansert morgen igår, enn det har vært idag.. Men så hadde Mini’en slokna på fredag under første gjennomsjåing av Kaptein Underbukse filmen, så det blei på ein måte første gang han så den, lørdagsmorgen.. Så idag mista den litt interesse, godt ut i filmen..

Spesielt når han oppdaga at Litlajentå satt så fint på gulvet å leka med Pow Patrol tingene hans, og fjotten føyk ut av sofaen for å bli med på leken..

Eller, å sei at han ville bli med va gjerna å ta hardt i, at guten gjorde ett heilhjerta forsøk på å ta over, e vel meir dekkande.. Der han i velkjent stil kapra den eina lekå itte den andra, te Litlajentå satt meir eller mindre betutta itte ett leketøy kupp uten like.. Og når Han i Midten kom dalande ner fra loftet, og liksom sko megla.. Ja, då nådde det allerede stigande infernoet, meir eller mindre ett slags toppnivå.. Herre jesus, mann.. Ein meir eller mindre idyllisk søndagsmorgen, hadde tatt av te det ugjenkjenneliga..

 

” Så når Kånå kom luskande opp trappå som ein lydlaus kongekobra, med sitt giftiga blikk og blodtørstige hoggtenner.. Og tok ein Fatter’n på fersken sittande i sofaen med øyreproppar fulle av musikk i øyrene, døv for galskapen som hadde utarta seg.. Mens han satt å surfa på nettet og leste nettaviser..

 

Då blei han kjapt maltraktert av ein kobra som hogg te, når man minst venta det.. Ein kobra som hadde blitt vekka i sin skjønnaste søvn, av ein flokk flodhestar som sprang rundt i full krig, oppe i stuå.. Og kom opp trappå full av vrede, aggresjon og ikkje så reint lite kamplyst, for å finna ein syndar te galskapen.. Då seie det seg sjøl at ein stillesittande, ubekymra og døv Fatter’n, va ett enklare mål enn Flokken med Flodhestar, for ein kamphungrig Kongekobra..

Ett kjapt bakholdsangrep som effektivt gjorde slutt på Fatter’n sin ignorering, av Flodhest krigen.. Ett hypnotiserande iskaldt blikk som med frykt lamma målet, før hoggtennå gjorde kort prosess og etterlot Fatter’n som ett kadaver i sofaen..

Fullt klar over at Bodluktå aldri har vært nærmare, på ein søndagsmorgen.. Hjølpe meg.. Eg har liksom ein egen evne te å trø i salaten med skornå på, heilt klart.. Og eg må vel sei at den geniale planen min med å dempa lyden fra leken i stuå, med øyreproppar og musikk rett i øyra.. Ja, den va gjerna ikkje så genial alikavel, sett sånt i ettertid.. Ihvertfall ikkje når man blir heilt oppslukt i ein artikkel på Laptopen, og satt plutselig heilt i ein aen verden, før bakholdsangrepet..

 

” Men, når eg kikka på klokkå itte eg hadde samla kroppsdelene sammen, og satt de plass igjen.. Så va det nå jaggu meg på tide at Kånå hadde stått opp, uansett.. Tjera vena meg.. Den va jo passert elleve jo..

 

Og itte gårsdagen, kor hu fikk trumfa gjennom diverse saker og ting, så burde hu jo vært smørblide.. For me va opp og handla på Obs igår, Kånå, eg og dei 2 minste.. Dei 2 eldste vil sjelden vær med å handla meir, så tiå kor eg har sluppet klar denna forbaska handlingå, siå Kånå har tatt den jobben aleina.. Ja, den e gjerna over.. Grøss og gru.. Og når me gjekk inn gapet på detta monsteret av ein dagligvarebutikk igår, så blei eg jo meir eller mindre desorientert..

Ingenting va jo meir eller mindre sånn som det va før.. Men, det såg ut som om Kånå hadde kontrollen, så eg bare luska rundt i halen hennas..

Eg har absolutt ingenting å tilføya te hennas kompetanse på detta området, så der e det bare å følga itte og håpa det går fort.. Middag og diverse blei handla inn og når me endelig va ferdig, så stod me lika lenge i kø for få betala, som me hadde brukt på å handla.. Tjera vena meg.. Sjølsagt når eg trudde me sko heim og durte av gårde mot bilen, så klarte eg å gå feil vei, og inn på Amanda senteret istedet for ut av Obs’en.. Nåke som blei skjebnesvangert..

 

” Me hadde jo parkert under taket te Obs sin parkering, og ikkje der me pleie.. Så då såg Kånå ein anledning te å lura seg opp i andre etasje, med påskudd om at hu trengte nye sokkar.. Tok bare ett par minutt det..

 

Joda.. Ein halvtime seinare satt me i bilen på vei heim, med 2 nye stretchlaken, nytt dameundertøy og ett par sokker rikare.. Mens Kånå holdt ein rivande engasjert avhandling om handleposar, for nå kosta visst posar 2 kroner på klesbutikken.. Og detta klarte ikkje Kånå å la gå forbi i stillhet, hverken meir eller mindre.. Heldigvis hadde me glemt saus te middagen, så det blei stille i bilen igjen når eg sendte hu inn på nærbutikken, itte saus..

Seinare på kvelden, viste hu meg ei dørmatta hu ønska seg så voldsomt, ei dørmatta te 1000,- spenn.. !!?? .. Herreguud.. Åsså klaga hu seg øve å betala 2 kroner for posen..

De vara jo evig va argumentet hennas, men det meina nå eg at dei andre og gjør.. For ennå har ikkje eg sett at me har brukt opp ei dørmatta, de har bare blitt kasta fordi hu har funnet ei anna, som hu hadde lyst på.. Ei meir moteriktigt dørmatta.. Gudhjølpe meg altså.. Moteriktige dørmatter ??, man ska jo bare tørka skitten av skornå på de, ikkje speila seg i glansen fra ett eller anna.. Så, den diskusjonen blei kortvarig.. Man bruka vel ikkje 1000,- spenn på ei dørmatta, det får væra måte på..

 

” Men, seinare så gjekk eg på ein anna smell, som forsåvidt blei nåke meir kostbar.. For når hu sko fyra igang og laga middag, så blei aldri pomme fritzen ferdig..

 

Me hadde slitt med steikå på nyttårsaftå og, som brukte langt øve tiå den sko på å bli ferdig.. Og når eg sko bort å kikka på ka i all verden hu gikk å klaga på, så begynte lyset inni ovnen å blinka som ei diskokula.. Før det kom ett dempa smell i displayet, og litt røyk ut av den eine brytaren.. Fantastisk.. Nå ska vel den eine hvitevaren itte den andre ta kveld, me har jo nettopp skifta oppvaskmaskinen, som plutselig laga syndeflod på kjøkkenet..

Biffstrimlene va begynt å kjølna, sausen va kald og Kånå klikka i vinkel.. Alt va gale der ute på kjøkkenet.. Komfyren hadde tatt kveld, kjøleskapet va nåke dritt og fryså alt for liten..

På ett eller anna vis, så klarte eg å få litt liv i ovnen så pomme fritzen ihvertfall blei ferdig, mens Kånå i ett sinnesanfall varma saus og biffstrimlene.. Eg satte på den der grill modusen og fikk ihvertfall svidd potetene litt, før ett nytt lite smell gjorde kort prosess med ovnen, og den daua for godt.. Heldigvis fant eg ein som Kånå blei fornøyd med på nettet, og som på toppen av kransakakå va på tebud.. Eg lika egentlig ikkje å handla sånt nåke på nettet, men når den nærmast va te halv pris i forhold te i butikken..

 

” Ja, då syns eg det e heilt greit og forsåvidt kurant å gjør det sånn.. Ikkje minst roa Kånå sitt gemytt seg ner, og hu kom ner fra oppunda taket å landa på laminaten med ett smell..

 

Kvelden blei forsåvidt avslutta med litt feiring her i heimen, itte at kidsa hadde lagt seg.. Mange har gjerna sett den litt “kryptiske” Snap’en eg la ut igår, kor eg filma Adlink Media sin presentasjon av influencere de har i stallen sin.. Kor man liksom i ett slags klimaks oppdaga, at der stod jo jaggu meg Boden og..!! For eg og Kånå hadde oss ei litå feiring øve at Boden har signert, ein samarbeidsavtale med Adlink Media..

Du hendelse vettu.. Det e jo som å rykka opp i Elite divisjonen det, for ein massebarns Fatter’n som skrive om hverdagslivet, sett fra hans synspunkt og ståsted..

Ei feiring som itte 2 kalde endte opp med litt øveivrig omgang med Singstar, og endte med at Eldstemann kom trampande ner trappene og lurte på ka i all verden me holdt på med.. Tjera vena meg og Herrens Hærskare vett du.. Midt i ein sang der så tok gjerna Kånå litt av, og kjørte på med ein “glitrande” solo.. Som igjen drog Eldsteguten ut av si goa søvn, og sikkert skremte vettet ut av han.. Men, så va det ikkje ei kjetta som vrengte lungene i vrede, øve at sine landemerker va blitt krenka..

 

” Bare Kånå som blei litt øveivrige med mikrofonen i håndå, og drog nåken høge tonar som hu absolutt gjerna ikkje beherska te det fulla..

 

Så, sånn alt i alt.. Så har det vært ei begivenhetsrik helg.. Og detta blei vel ett i øvekant langt innlegg, men så e det jo nåken dagar siå sist.. Så eg hadde vel litt på hjarta, rett og slett..

Men.. Ha ein strålande søndag, Folkens..

Og Tusen Hjertelig Takk for alle som har stukket innom både idag, tidligare og i framtiå.. Det e dåkkas fortjeneste at Boden gjerna har tatt ett skritt videre her i verden.. Og blitt signert som Influencer for Adlink Media..

Uten dåkke leserar som har strømt jevnt og trutt inn te bloggen, så hadde eg gjerna ikkje dratt det så langt, som eg har gjort te nå..

 

Tenk at man gjerna kan lykkast her i bloggverdenen uten å blotta visse attributter, skriva provoserande tekstar eller alltid bruka skrikande overskrifter som ikkje har rot i innholdet te innlegget..

Men, heller engasjera dåkke leserar med ufiltrerte, lett humoristisk krydra og hverdagslige anekdoter fra småbarnslivet.. Skreven på Haugesunds dialekt..

Til og med uten å heila tiå løpa rundt med speilrefleks kamera, stativ og gjerna brukt Kånå som fotograf.. Jaja, Kånå som fotograf hadde bare endå meir gjenspeilt vår hverdag, der hu aldri klara å få fokus på det hu vil ta bilde av.. Men heller det bak forbi, foran eller langt te sides..

Det e eg jaggu meg litt stolt av.. At man ikkje må vær ett perfekt glansbilde av ein blogg, for å bli lagt merke te.. Rett og slett..

 

Så klapp dåkke på skulderå, Folkens.. Eg e dåkke evig takknemlig for alle gangene dåkke har brukt den dyrebara tiå dåkkas, te å lesa våre heseblesande historiar fra virkeligheten..

Og løfta bloggen te nye høyder..

Tusen tusen takk…. =D