Så va dagen her igjen, den dagen som treffe oss som ett godstog midt i andletet, kvart einaste år.. Skolestart.. Spesielt når man har eit nytt medlem i Flokken, som har tråkka inn i rekkene av lærdomshungrige elevar.. Kånå måtte nemlig ta ein ekspress tur på klesbutikken igår, når de fant ut at 1 skoledag kjolen ikkje matcha skolesekken.. Gudhjølpe meg, tenka dåkke te katastrofe.. Det va jo nett som om verden sko gå under her heima, når man prøvde å bagatellisera dilemmaet.. Og foreslo nåke anna som hang å dingla i skapet.. Med lappen på ennå..

Det va visst mye viktigare med dei rette klærnå denna gangen, enn når dei 2 eldstegutane sko begynna.. Men, eg forstår det jo litt og.. De e jo nåken Divaer begge to.. Kånå og Litlajentå..

Sjølsagt ska man komma standsmessig på første skoledag, det e jo nåke av det gjevaste i ett barns liv.. Øvegangen fra barnehage te skolen.. Så eg forstod jo fort at mine velmeinte råd, dei va forgjeves akkurat i detta tilfellet.. Så for å ikkje havna i “Bodå”, holdt eg klokelig kjeft.. Man legge seg ikkje ut med to bestemte kvinnfolk, som har rotta seg sammen om ein felles plan og mål.. Ikkje meir enn ett par ganger ivertfall..

[perfect_quotes id=”6085″]

Så har man detta med skolesekker.. Og arving.. Eldstemann måtte ha ny så det hadde Kånå fiksa tidligare i sumar.. Tanken va at Han i Midten sko arva Eldstemann sin, som forsåvidt fortsatt va nesten lika fin som ny.. Men det meinte ikkje Han i Midten, som sjølsagt ville ha lik den Eldstemann hadde fått.. Å forklara han at skolesekker ikkje akkurat va det billigaste man styra med, det va som å snakka te døyve øyrer.. Han dreit nå ein lang i våras økonomi.. Me kunne jo bare bruka kortet, om det va tomt i lommabokå..

Man kan jo ikkje anna enn beundra barns herlige logikk, sånn økonomisk sett.. Så då endte det jo opp med ett foredrag om kossen kortet fikk penger på seg då..

Det gjekk jo ikkje heim, før eg fikk den geniale ideen med å sammenligna det med kontantkortet på mobilen hans.. Som ikkje blir lada opp meir enn ein gang i månaden, sånn at han sko lera seg å porsjonera ut datakvoten sin.. Det blei ein lang første månad, for å sei det mildt.. Men han lærte itte den episoden, med ein 3-4 dagars ellevill Pokemon Go bonanza, før kortet va tomt.. Og likeså trur eg det gjekk inn, akkurat detta her med minibank kortå våras..

[perfect_quotes id=”6086″]

Så Kånå grua seg som ein hund te å stå opp idag morgens, og te at Han i Midten oppdaga at det ikkje va handla inn nåke ny sekk.. Men heldigvis så grua hu seg heilt forgjeves.. Han i Midten va som ei strålande sol i dag morgens, og morgenen te Kånå blei ein mjuk opplevelse som tok na høflig inn i dagen.. Både Eldstemann og Han i Midten rusla fint te skolen når tiå kom.. Med Kånå og ei meir eller mindre småyre Litlajenta på slep..

Ei Litlajenta som grugleda seg nåke heilt fælt te denna dagen.. Men som hadde småtrippa muntert ved siå av Kånå på vei te skulen.. Og når foreldrene fikk rødt kort og blei forvist fra klasserommet..

Så va det Kånå som sleit mest med å forlata Litlajentå på skulen, aleina.. – Bare gå du mamma, eg klara meg heilt fint eg.. Hadde Litlajentå bestemt gitt beskjed om, og lukst sendt Kånå på dør.. Ei Kånå som gråtkvalt ringte Fatter’n på jobb, for å avgi rapport om begivenheten.. Eg måtte nesten kvela ein liten latter der eg satt, og høyrte på stakkars Kånå.. Som meir eller mindre begynte å forstå, at Litlajentå hadde tatt ett stort skritt på veien mot voksenlivet..

[perfect_quotes id=”6088″]

Tjera vena meg.. Snakka om å bli regelrett smitta av Kånå sin melodramatiske oppdatering..

Så eg røyk jo på ett lite sekund av hverdags sentimentalitet, eg og..

Før me lo litt sammen av kvarandres hjarteskjærande øyeblikk av munter bedrøvlighet..

Hjelp… Nå e det bare Mini’en igjen.. Plutselig så e han ikkje nåke Mini meir, han heller…

=D