Et faktum man ikkje kommer foruten når man e på bobiltur, det e tømming av toalettet. Ein gjerning som raskt kan føre til heftige uoverenstemmelser, blant de ansvarlige for bobilturen, nemlig oss foreldre i dette tilfellet …
Så … Når eg nevnte at toalettet definitivt måtte tømmast idag, blei Kånå plutselig vrang, sær og særdeles taus …
Men, som eg mange ganger har nevnt før. Som einkvar glede før eller seinere erstattes med sorg, oppveies einkvar fordel i livet av ei ulempe.
Enkelt og greit …
Og uansett kossen man såg på det, så måtte nåken tømma dassen, for nå va tanken meir eller mindre stupfull …
Et anna ordtak eg har brukt før, det e at eit bilde, ein sang eller ei sterk lukt, kan dra deg langt inn i et sterkt minne …
Mitt minne, itte eg tapte tre omganger med stein, saks og papir mot Kånå, og fikk den utrivelige oppgavå med å tømma dass tanken.
Det var fra det året eg og Han i Midten reiste på bobiltur med foreldrene mine sin bobil.
Og eg måtte bære ein full dasstank, heilt fra Utsikten på Bogstad Camping og ned til dass tømme stasjonen …
Fri og bevare meg vel …
Det e som eg kjenne sneken i nasen ennå, der blandingen av avføring, sånn middel man har i tanken og urin slo i mot meg, som ei mitraljøse av ukvems dufter i snyteskaftet.
Når man entra rommet man sko tømme tanken i …
Når det på toppen av saligheten va omtrent 30 grader, blei ikkje opplevelsen mindre motbydelig.
For tanken lukta jo som regel ikkje nåke særs, men rommet man tømme tanken i. Det kan ofta by på mang ein overraskelse, te tider …
Derfor, så meinte eg det absolutt var på tide at Kånå også lærte seg litt av bobil livets baksider.
Men, Kånå satte seg sjølsagt på bakbeinå og stein, saks og papir satte sluttstrek på den disputten …
Eg luska meg duknakka rundt bilen, åpna lukå og stålsatte alt av duftsanser i mitt legemet, i den grad det går an …
Det va for så vidt ikkje lange biten fra bobilen te tømmestasjonen denne gangen, men eg grua meg allikavel lukst ihjel, på ka eg gjerna ville møta, på dasstømme rommet …
Det finnes tross alt mange kjekkare ting å gjør, her i verden enn å tømma dass tanken på ein bobil …
Eg klamre meg te alt som gjør meg unik her i verden, men dass tømming står heilt klart ikkje på den listå, så vidt eg vett.
Men, kom i hug nå Folkens, at det e jo ikkje hvilken som helst bobil, me for så vidt e ute på tokt med …
Det e jo tross alt ein slags luksus doning av abnorme dimensjoner, me farte rundt i …
Og bør gjerna ikkje dass tømming då, stå litt i stil te doningen man kjøre !?!? …
Eg blei i hvert fall gledelig overrasket øve den lille dingsebomsen, som absolutt gjorde at dass tømming denna gangen, meir eller mindre forløp seg som et “barne skirenn” …
For å bruka Petter Northug sin verdenskjente metafor øve ting han syntes gikk lettere for seg enn på forhånd tenkt …
Dass tanken kunne nemlig gjøres om til en nett liten trillekoffert, slik at man slapp å bære den hele veien til tømmestasjonen …
Fantastisk …
Når eg kom trillende rundt bobilen med den nette dasstanken, fikk Kånå akutt knekken i knærna og gikk inn i ett heftig latterkrampe anfall, som sikkert hørtes over hele campingen …
Før hu spratt opp for å ta bilde av Fatter’n … Trillende med en dasstank …
– Nå ligna du i hvert fall på dei der rosabloggerene, som komme heim fra Dubai med trillekoffertene sine …
– Hold kjeft … Sa eg, og trilla mismodig avgårde …
Og som ein liten PS … Det lukta ikkje idag, på Camp Lyngdal va det gullande reint å lukta som ei blomstereng, det va på Bogstad sneken blei nevnt … 😁👍