Det blei travelt idag morgens når eg våkna litt for seint, fordi eg ikkje gikk for tidlig å la meg, igår kveld. Eg begynte nemlig å se på ein film, ein regelrett møkka film, men eg hadde jo begynt å se på den. Og då klara ikkje eg å slutta …

Eg må liksom bare få med meg kossen det går te slutt. Ellers, så ligge eg bare å fundere over saken, og får ikkje sova …

Det e forferdelig irriterande med slike filmer, som innehar så dårlig kvalitet at finsk fjernsyns-teater fremstår som Oscar materiale, i forhold. Men, så e det et eller anna med historien i filmen, som gjør at man bare må få med seg slutten …

Igår, så gikk det slik det alltid gjør i slike action filmer. Helten redda dagen, fikk heder og ære før han rusla inn i solnedgangen, med ei flott blondina …

Eg, eg sa natta te hamsteren, slukka lyset oppe i stugo og rusla ned trappene, heilt aleina. Kånå hadde lagt seg for lengst. Tannpussen blei unnagjort og dagens strabaser blei vaska av et slitent andlet …

På vei te soverommet, blir eg plutselig angrepet av en sykt innpåsliten stankelbein, som mest sannsynlig hadde løpetid …

Kim av oss som trengte briller mest, det trengs nok ikkje diskuterast. For ein syltynn stankelbein med lange pene bein og lekre smekre vinger. Det ligna definitivt ikkje eg på. En noe forvokst Bompibjørn kanskje, men stankelbein … Nope …

Uansett … Eg e ikkje videre glad i disse krypene, sjøl om det e langt fra den ekstreme edderkopp skrekken …

I den forbindelse, starta et lite basketak nede i gangen, når Fatter’n forbante seg øve denna amorøse krabaten, som hadde lurt seg inn. Å forveksla meg, for ein anna attråverdig stankelbein som den gjerna kunne finna lykken med …

Men istedet, endte opp i ein liten disputt med en smått forvokst bompibjørn, som absolutt ikkje ønska nåke nærmare bekjentskap.

Eg løp inn på badet, treiv te meg et håndkle og forsøkte å ta knekken på krypet, ute i gangen. Men, Frøken Stankelbein hadde reflekser som ei fullblods Ninja Prinsessa, å dukka unna håndkle piskene mine. Det så hverken elegant eller grasiøst ut, men va i hvert fall vellykka og effektivt … Sett med stankelbein auger …

Detta begynte å bli for dumt … Eg e stor, den va liten … Detta burde vært lett match, tenkte eg.

Men, akkurat då satte krapylet paradoksalt nok inn ein serie av halsbrekkande Kamikaze angrep, og Fatter’n fikk panikk.

Eg slo vilt rundt meg i luftå, men traff alt anna en Frøken Stankelbein. Lampå i taket, sikringsskapet, klesknaggene og alt anna innen rekkevidde, som laga lyd … Masse lyd … Nåken fåmælte ukvemsord kan og ha sluppet ut av kjeften, i hvert fall trudde eg de va fåmælte.

Før soveroms dørå vår blir reven opp så kraftig, at Frøken Stankelbein forsvant inn på rommet våras, i dragsuget.

Og eg skvatt te, som om fanden sjøl nettopp hadde manifestert seg, lika foran meg … Nåke som gjerna ikkje va så skrekkelig langt fra sannheten, sett med Fatter’n sine auger …

For der i døråpningen står ei søvndrukken Kåna i bare truså, med ei lettare sjokkert Frøken Stankelbein pent planta, midt mellom puppene sine.

– Ka i himmelens navn e det du holde på med nå da, Frode … Freste Mørkets Fyrstinne … – Det e jo midt på nattå, for helsikke … La hu te …

Eg, eg fikk ikkje frem et ord og augene mine, dei kikka lukst på kløftå te Kånå. Kor Frøken Stankelbein hadde kilt seg fast. Men, det va ikkje før eg løfta håndå mi, at Kånå parerte med tidenes Karate Kid manøver … Wax on, Wax off …

Hii Haaa, smokk … Og håndå mi, den røyk lukst i dørkarmen, med et smell … Tjera vena meg … Eg skulle jo bare peika på stankelbeinen …

Men, Kånå trudde visst nåke heilt anna som absolutt ikkje passa seg, akkurat der og då … Herreguuud. Det e forskjell på å vær toskjen og idiot. Og eg e ikkje såpassa idiot at eg forsøke meg på et “move”, når Kånå e i det humøret …

Eg kunne nok vært toskjen nok te å kikka, ja … Men, det å slengt håndå lukst på puppen, lika itte Kånå har hatt et raseri anfall. Å nei du, litt glad e eg jo i livet mitt, ennå …

– Auu … Klynka eg te øve den forslåtta håndå, mens Kånå begynte å kjenna på at det kribla mellom puppene. Hu kikka ned i kløftå, å augene hennas sprette rett opp i spagat, før hu satte i et indianerhyl …

– HIIIAAWATHA !!! … Kauka Kånå te, der hu tar ein sugande ishockey takling på meg så eg fløy lukst i skyvedørene te garderoben, før hu styrta mot utgangsdørå våras …

Akkurat nå, så tenkte eg at det va ganske bra, at det faktisk va midt på nattå, der Kånå stod å rista puppestellet i dørå. Og slapp Frøken Stankelbein ut i fri luft igjen.

Eg trur det va det som redda meg, fra ei natt i Bodå, det at stankelbeinen satte seg fast akkurat der … Midt i kløftå te hu mor i heimen …

Ellers, så trur eg det hadde blitt soveposen, liggeunderlaget og Bodå inatt, sammen med edderkoppene …

Om Kånå ikkje hadde gått på ein liten smell sjøl … Av og te, så har man litt flaks i uflaksen, liksom …