Â
Itte ei travel uka pÄ jobb skulle eg bare sende ein god melding til min eminente lastebil sjÄfÞr, for meget vel utfÞrt arbeidsuka.
Det e viktig Ä gi beskjed til sine ansatte nÄr de jobba godt ogsÄ.
Ikkje bare pĂ„peke det man som leder mener de ansatte kan gjĂžre bedre âŠ
Â
Det gikk omtrent tredve â fĂžrti sekund, sĂ„ tikka det inn et bilde, ein emoji og ei helsing om god helg tilbake te meg.
Eg varta litt satt ut.
Kikka leeeeeenge pÄ bilde.
FĂžr eg skulle til Ă„ ringe tilbake for Ă„ hĂžyra ka i alle dager som hadde skjedd, mens ulike scenarioer om kossen i svarte helsikke me skulle lĂžyse neste uke, rulla ut fra hjernebarken âŠ
Â
Detta sĂ„ fanken meg ikkje bra ut ⊠Punktum âŠ
Â
SÄ ⊠Nett fÞr eg skulle trykka pÄ den grÞnne knappen, minnast eg at ein slik bil hadde stÄtt hos nabobedriften.
Ein bedrift som kjĂžre for samme speditĂžr som meg.
Og at den bilen hadde noen stygge skraper pÄ sidedÞrene.
Dermed, sĂ„ drog eg kjapt slutningen om at min eminente lastebil sjĂ„fĂžr nettopp hadde kjĂžrt ein durabelige spĂžk pĂ„ meg âŠ
Â
Det va ikkje vĂ„r lastebil som hadde fĂ„tt seg ein âlitenâ smell.
Â
Herreguuud ⊠Pulsen dalte rolig ned til hvil igjen, humĂžret steig i takt med pulsen som sank og eg begynte Ă„ pusta igjen âŠ
Â
Av og te ⊠SĂ„ kunne eg kaldkvelt den fyren, altsĂ„ âŠ
Han der moroklumpen av ein eminent lastebil sjĂ„fĂžr âŠ
Uansett ⊠God helg, Folkens âŠ
Â
đ€Łđ€Łđ€Ł
Â
Â
Â
Â
đ€Łđ€Ł
đ€Łđ€Łđ