Igår hadde Litlajentå bursdagsfest for jentene i klassen sin.. Planen va egentlig å laga te på fredagen, sånn at me ikkje måtte gjera alt på lørdagen.. Men det gjekk jo rett i dass.. Jaja, Kånå fekk nå laga te kakeformen, dekka bordet og litt sånt småtteri.. Men hussvask, siste finish av kakå og opphenging av ett speil Kånå hadde anskaffa seg.. Det rakk me ikkje..

Eller for å sei det fint.. Eg fant rett og slett ikkje tid te min del av gjøremålene som venta.. Det va for mye anna som frista ein kjekk fredagskveld..

Eg beroliga Kånå med at sjølsagt sko eg gjør det neste dag.. Hu sendte meg ett nåke smånervøst blikk, men som samtidig hadde nåke mørkt og udefinerbart øve seg.. Eg kjente ivertfall at ein eller anna alarm gjekk av i nervesystemet, og ett kjølig drag som suste flyktig gjennom luftå.. Og tenkte med meg sjøl at det muligens va best for meg sjøl, om eg holdt denna dealen..

 

” Så på fredagskvelden gjekk Kånå te sengs med god samvittighet, mens eg lå ei stund å funderte øve detta nya eg hadde sett i Kånå sitt blikk.. Denna litt udefinerte dunkle mørkheten..

 

Selskapet sko begynna klokkå 12:00 og vara i 2 timar.. Så Kånå spratt opp som ei gaselle på dei afrikanske steppene, når klokkå hennas ringte.. Ein alarm som egentlig va såpassa unødvendig, at eg har nesten ikkje ord.. Kånå hadde planlagt å stå opp i 8 tiå.. Men når visaren såvidt hadde tippa 6, kom Mini’en tuslande stille inn..

Før han begynte maurdansen sin der i midten.. Gudhjølpe meg.. Det e som om man har 40 grevlingar, som kniva om alt for lite plass der i midten..

Eg har skrevet om det før, men det blir ikkje bedre for det.. Heller verre.. Det e som om fjotten har spist ei skål med snop, 4-5 is og drukket ett glass ublanda Fun saft.. Han finne ikkje roen.. Å bæra han inn på sitt rom igjen e fånyttes, for då skrike han som ein grisababy som blir tatt fra mor si.. Og vekke garantert resten av huset.. Han e taktisk smart og, den der fysakken..

 

” Så man ligge meir eller mindre bare å vente på at klokkå ska ringa om morgenen.. Til og med i vekedagane..

 

Men når den spenstiga gasellen hadde forlatt “Oasen”, med grevlingane på slep.. Så lå eg nåken minutt å slumra, før ein fjern alarm gjekk av langt inne i hjernebarken.. Eg hadde heilt klart nåke ugjort som måtte gjerast.. Ivertfall fant eg ikkje roen te å la slumringå ta øvehånd, og senda meg inn i drømmeland igjen..

Det va heilt klart best å forlata skyttergravå, og komma seg opp på slagmarkå..

Når eg kom opp på kjøkken va Kånå i full gang med sine gjøremål, med kakeklargjøring, frokostlaging og lignande.. Flokken va i full oppstandelse og infernoet nærma seg ett skingrande crescendo.. Eg sko egentlig spurt mine skaperar om dei kunne ha Han i Midten, men det hadde eg sjølsagt glemt..

 

” Så Kånå fyrte igang Svigerfar tidlig på morgenen, og fikk utplassert katalysatoren te det “komplette hysteri” der..

 

Eg fikk supa i meg ein kjapp kopp kaffi, før eg skred te verks med mine definerte oppdrag.. Henga opp Kånå sitt nya speil.. I samme slengen hadde Kånå funnet ut at eg absolutt burde henga opp ett bilde.. Ett bilde eg hadde lova å henga opp i april ein gang.. Ivertfall om man sko trudd på Kånå..

Akkurat der og då så va eg såpassa smart, at eg gjorde det.. Trudde på Kånå..

Nåken ganger komme man lengst med å meina det samma som Kånå, enn motsatt.. Man ende som oftast opp med størst gevinst då.. Det e ett slags ritual som går inn i ett større mønster, om man forstår ka eg meina, liksom.. Så, når både speil og detta berømta bildet va kommen opp på veggen, og Svigerfar kom opp trappå for å henta “Fyrverkeriet” våras..

Va det ein slags innbyrdes forståelse fra ein mann te ein aen.. Når Kånå fornøyd proklamerte om min eminente opphengings jobb, denna morgenen..

 

” Ein slags usagt felles forståelse av at, “Joda, somme ganger e det best å gjør, som Kånå befale” ..

 

Itte svigerfar hadde gått treiv eg te meg støvsugaren, som lå og slang i stuå.. Og durte avgårde på kryss og tvers i stuå, uten mål og meining.. Mest fordi det då ivertfall såg ut som eg gjorde nåke fornuftig, istedet for å setta meg i sofaen.. Eg hadde ein mistanke om at idag sko det lite te, før Kånå sin vrede flomma over..

På ett tidspunkt fornemma eg ett takknemmelig blikk i nakken.. Men eg snudde meg ikkje..

Sånne bonuspoeng tar man bare med seg i sekken, te innkassering på ett seinare tidspunkt.. Heilt klart.. Men, det e viktig å ikkje venta for lenge med høsting av sånne poeng, då har de som oftast forsvunnet i lausa luftå.. Snodige greier det der..  Itte at gulvet garantert ikkje hadde ett fnugg av støv igjen, bar eg den fint ner på vaskerommet og hengte den og opp..

Før eg rusla opp på kjøkken og tok over pyntingå av nåken muffins.. Te Kånå sin store forbauselse.. Det lå heilt klart ett slør av belønning i luftå idag..

 

Så når klokkå bikka 12 va alt i skjønnaste orden.. Kakå va meir eller mindre perfekt pynta av Kånå, muffinsene stod og skinte i glansen fra solå og Litlajentå smila fra øyra te øyra.. Hu va storfornøyd med tilberedelsene, og lyste av forventning.. Gjestene strøymte på og ittekvart satt de som nåken lys rundt bordet..

Bare for og sei det, så e det meir eller mindre ein fornøyelse med ein flokk skolejenter rundt bordet.. Enn 8-10 spinnville gutar som kauka og spinne i alle retningar.. Gudhjølpe meg..

Så når det så ut som Kånå hadde full kontroll, lurte eg meg ner trappene med ein kaffikopp i håndå.. Og lurte meg bort te 2 naboer som stod og prata i gatå.. Kånå klara seg heilt sikkert aleina nåken minutt.. Eg kjente litt fotballprat oss mannfolk imellom, va godt itte å ha tilbringt den siste timen med ein haug kaklande småjenter og Kånå..

Balsam for sjelå rett og slett.. Men, plutselig kjente eg ein dirrande følelse av nåke udefinerbart, igjen..

Det va mobilen som vibrerte i baklommå..

 

Kånå hadde funnet ut at eg va “Missing in Action”, og kommanderte meg sporenstreks på plass.. Friminuttet va heilt klart over og ein siste anstrengelse måtte nok te.. Min lille tjuvperm, hadde heilt klart oppløst alle hardt opptjente bonuspoeng te støv.. Så det va bare å hoppa i det igjen.. Heilt klart..

Selskap med ein flokk skolejenter e nok meir enn mental prøvelse, enn ka ett selskap med gutar e.. Der man gjerna løpe mellom fantastreker og spillopper i ett bankande kjør..

Så man bruka meir hovudet og all mental styrke, for å holda styr på ein flokk småjenter.. Men, eg trur det gjekk over all forventning, og når klokkå tippa 14:00 og selskapet va over satt me igjen med ei storfornøyd Litlajenta.. Som hadde kosa seg glugg ihjel med skolevenninnene sine..

 

” Kånå tok jentå med seg for å handla litt, mens eg parkerte meg sjøl i sofaen.. For å henta meg nåkenlunde inn igjen..

 

Men, det tok ikkje langa tiå før eg skreid te verks, for å gjennoppliva nåken av bonuspoengene som forsåvidt lå i grus.. Og sette igang med litt rydding av heimen igjen..

Det e sant som Bjørn Eidsvåg synge så flott.. Det kan bli bål av gamle glør, innimellom..

Om man bare spele kortene sine rett og ikkje lar glørnå dø ut, men heller blåse litt liv i ett utdøande bål.. Bruka man litt tennvæska kan man til og med enda opp med litt skogbrann, om man e heldig..

Men det e ein anna historia.. Det e alltid ein anna historia, det som skjer ittepå.. Når blikkene e vendt ein anna vei..

 

Men, eg ska ikkje ta ein sånn “Anna Rasmussen” .. Eg har ikkje 18 års aldersgrensa på bloggen min..

Her får man bruka fantasien sjøl..

Eg har meir sans for karma.. Alt du gjør eller ikkje gjør, vil sannsynligvis laga grunnlaget for stien videre i livet.. Summen av dine egne gjerningar, vil forma ditt neste liv..

Eller uka.. På ein måte..  😉  🙂