Fra turen te Lyngdal, og som ikkje va kommen med på blogg. 🙈🤣
Eg har ein snikande mistanke te at eg putta litt for lite vann oppi kjøttdeigen, før eg tilsatte taco pulveret idag. 🤔
Tegn nummer en kom nok når Litlajentå krevde brus, asap … Itte tre bitt av taco’en. Fordi det brant i halsen … 🙈
Nummer to kom nok når magen begynte på uforklarlig vis å leva sitt eget liv inni der, på ein merksnodig måte. 😱
Tegn nummer tre, det manifisterte seg omtrent førti sekund før småfolket kom inn, itte å ha flydd dragene sine nede på stranda …
For Fatter’n slapp ein liten stor fjert akkurat då. Lika før de kom inn …
Ei flua og tre halvstore mygg gikk lukst i bakken når de fløy forbi stumpen min … Svimeslått av ein snek hinsides all fornuft. De gikk i bakken som ihjelskutte Spitfire fly under andre verdenskrig …
Så treiv Mini’en opp dørå te bobilen. Jumpa opp på trinnet. Før han snuste litt forvirra omkring seg og ut i luftå.
Hjernen kobla inn to sekund itte luktesansen hadde registrert sneken fra svovelverket.
Guten gikk i full alarmberedskap og tok ein imponerande piruett på stigtrinnet før han spratt ut igjen, slik at Litlajentå gikk på ein endå større smell …
Hu kom seg heilt inn i bobilen, før hu oppdaga at hu nettopp hadde trødd lukst inn i tidenes stinkbombe mareritt … 😱
– Har du fjerta, Pappa … Åhh Herreeeeguuuuuuud … Kauka hu ut, før jentå stupte ut av bobilen, landa på alle fira og lå å hiksta itte frisk luft i nåken sekunder …
Jøje meg … Fatter’n hadde gjort det igjen … Nå mot småfolket, istedet for Kånå …
Ein liten stor fjert av astronomiske dimensjonar, hadde forpesta bobilens innemiljø …
Jøje meg …
E det mulig … ?
🙈🙈🤣🤣
🤣Høres velkjent ut, enda godt det ikke bare er oss som kommer hjem med slike ferieminner🤣
Haha … Den episoden deres, den kunne eg lett relatera meg til ja … 🙊🙈🤣🤣 … Eg har nåken slike på samvittigheten … 🙈🤣
Hei, jeg vil bare si at du har en veldig fin blogg, og du er dyktig på å skrive om ting som skjer i ditt liv. Det er så liv i måten du beskriver tingene, du er en ordsmed, rett og slett. Blir artig og interessant å følge deg videre.
Så bloggeren Kjerringtanker omtalte deg lunkent – og det syns jeg ble veldig merkelig og dårlig gjort. Men men – tror humørsjuka og muggent humør kanskje slår inn der innimellom. Hvem vet. Du er nå en likandes kar.
Ønsker deg en superfin dag videre.
Tusen hjertelig takk. Så fine, fine ord. Det varmes. Og må ikkje bry deg om Kjerringa, det e nok bare litt intern og morbid humor, oss i mellom. Vil eg tru. 😀 Nåke anna hadde overraska meg … 🙂