Det skjer lite her heima, så det e ikkje så mye å melda om herifra om dagen.. Det blir fort sånt, når Flokken reise på ferie litt her og der.. Då sitte eg og Kånå å kikka i veggane, mens me tvinna tommeltottar.. Og øve oss på pensjonist tilværelsen.. Eg e egentlig ganske sikker på at me må øva forferdelig mye meir, ska me klara den øvegangen.. Men den tid den sorg.. Det e lenge te ennå.. Først må me ivertfall slita oss gjennom tenårene og lignande, med ein Flokk i garantert storform..

Men me har fått oss telt ivertfall, som me henta igår.. Så nåke fornuftig skjer det jo.. Nå trenge me bare nåken værmeldingar, som ikkje ose av norsk standard sumarvær.. Før me gjerna tør å begi oss ut på tur..

Men eg kom på ein liten episode fra jobb som hendte for 3-4 år siå, som eg tenkte eg kunne fra fram fra glemselen.. Fra når eg sko levera ett lass med vinduer på ein byggeplass, innøve i distriktet.. Det kan forsåvidt vær eg får ein småirritert snekker itte meg nå.. Men nå e det e jo ei stund siå, så han klara sikkert å sjå humoren i det, nå i dag.. For som sikkert dei fleste har fått med seg, så leve ikkje eg av denna her bloggen.. Eg e nok nødt te å ha ein fulltids jobb som yrkessjåfør, for å brødfø familien.. Ein jobb eg stortrives i, sett sånn på generell basis..

 

Det e ivertfall denna jobben eg har blitt aller minst lei av, i løpet av mitt yrkesaktive liv.. For lei av jobben sin, det blir man uansett, vil eg tru..

 

Eg va ivertfall på vei for å lossa detta lasset med vinduer te ein kunde, med ein liftbil.. Og vinduspaller e ikkje akkurat te å spøka med, der de e lasta itte alle kunstens regler med blytunge vinduer.. Men det e ikkje snekkrane rundtomkring heller, te å spøka med meina eg.. De vett kossen de vil ha det, for å sei det sånn.. Serviceinnstilt som eg e, så forsøke eg stort sett å itteleva deiras ønsker.. Og som oftast går det som ein draum.. Somme ganger inngår me gjerna ett kompromiss, mellom ønske og det som e praktisk løysbart..

Håndtverkerar e som regel fornuftige mennesker å ha med å gjera, sjøl om de sikkert kunne ønska seg ein kranbil, for sånne leveringar..

Men det e vel ett økonomisk motiv inne i bildet, vil eg tru.. Som gjør at eg og får sånne leveringar, innimellom.. Eg kom ivertfall frem te plassen og endte sjølsagt opp med å måtta rygga 3-400 meter opp te byggeplassen.. På ein kjerrevei av mildt sagt skummelt kaliber.. Det blei litt fram og tebake før eg kom meg opp te huset.. Og eg ana kjapt ugler i mosen når eg såg håndverkerane, som stod og peika og gestikulerte seg imellom, bak bilen min..

 

Det såg ut som om de ville ha meg te å rygga endå lengre, eller ivertfall opp ein småstygg bakke for å setta vinduene på oppsiå..

 

Det e ikkje ofta eg konsekvent og kontant bestemme meg for at det der.. Det komme ikkje te å skje.. Ikkje om det så smelle ein visse plass, eingang.. Men her va det enkelt.. Eg hadde ingen planar om å utsetta hverken bil eller last, for risikoen som den bakken gjerna ville utgjør.. Problemet va bare å få meddelt detta, på best mulig måte te arbeidsfolkå bak meg.. Som hadde begynt å flytte på ting, som stod i veien for videre rygging.. Nå va gode råd dyre for å fortsatt ha ei ok stemning, på resten av denna leveringå..

Men, så har man denna kjennsgjerningenn, at det e ikkje så mange “norske” yrkessjåførar igjen her i Norge.. Ivertfall ikkje som kan skriva og snakka flytande norsk..

Av og te så føle eg meg som “Den Siste Mohikaner”, i yrkessjåfør miljøet her i distribusjonsbransjen.. Den uglesette karen som fortsatt e toskjen nok, te å jobba med akkurat detta.. Eg e ein outsider i mitt eget land, på ein måte.. Men, ein aldeles idiotisk plan begynte å forma seg i hjernebarken.. Såpassa idiotisk, at den muligens kunne fungera akkurat på det viset, som ville avgjøra saken te min fordel..

 

Håndbrekket blei satt på, eg fiska fram fraktbrevet og jumpa breialt ut av lastebilhyttå..

 

Arbeidskarane kom imot meg, og akkurat som eg hadde trudd.. Så ville de ha meg opp den forbaska bakken.. Eg blei faktisk bare endå meir sikker, på at dei pallane sko av akkurat her eg stod nå.. Når eg såg bakken på nært hold.. Ein småbratt bakke dekka av laus småstein og singel, i 90 graders sving fra der eg stod..

Det e som sagt forskjell på å vær toskjen og idiot.. Så mens byggeledaren snakke norsk te meg, med instruksjonar.. Sette eg opp det mest idiotiska fjeset eg kunne, løfta skuldrene opp te øyreflippane og la ut hendå te kvar sia med håndflatane opp..

Nett så ein råtøff midtstoppar som nettopp hadde meid ner motstandarlaget sin spiss, midt inne i straffefeltet.. Og stod nå å bedyra sin uskyld, mens dommaren vifta med der rauda kortet og peikte på straffemerket..

Men istedet for å bedyra min uskyld, svara eg så gebrokkent og uforståelig som mulig..

– No habla norvega, no habla norvega, senor.. Mens eg rista skamlaust på hovudet..

 

Byggeledaren sette opp ett overraska og mistenksomt ansikt, men eg fortsatte med oppvisningen min.. Det e vel gjerna ikkje så mange spanske yrkessjåførar i norge, men det va det eg kom på.. Når eg la hovudet på skakke med skuldrene fortsatt tett opp unna øyra, armane hang ennå te kvar si sia, mens eg sette opp ei beklagande mina om kjeften, så ga han opp..

– Just put it there.. Sa han, og peikte resignert på plassen bak bilen, før han oppgitt gjekk tebake te kollegane sine..

Og sikkert la ut om denna forbaska utenlandske sjåføren, som ikkje forstod ett kvekk norsk.. Mens eg fortsatte mitt storslåtte skuespill, og vimsa rundt i beste øst-europeisk stil, der eg lossa vinduene.. Eg tenkte det va best å fullføra detta skuespillet te 20 i stil, og såg sikkert totalt tulling ut.. Der eg lossa vinduer med skuldrene høgt, ett toskje flir om kjeften mens eg trippa rundt så utenlandsk som eg kunne..

 

Jauda.. Det e viktig å finna ting man kan bruka te sin egen fordel, innimellom.. Eg har aldri gjort det hverken før eller seinare..

Og eg ska vel innrømma at eg hadde litt dårlig samvittighet, når eg kjørte derifra..

Men mest av alt va eg ganske så fornøyd, av min egen skarpsindige og snartenkte løysning på dilemmaet.. Istedet for å bruka ett kvarter på å diskutera, om bakken va forsvarlig eller ikkje å rygga opp..

Hverken meir eller mindre..

=D