Idag så har me vært på Sangfoni med skulen te Flokken vår, kor de hadde show i Festiviteten, itte intens øving i nåken veker nå.. Og hjølpe meg for ett show altså, det må eg få sei.. Detta va andre boller enn når Fatter’n sjøl turnerte gamlehjemmene i Tysvær, med søndagsskule koret, i mine yngre dagar.. Kor me sang Måne og Sol, Jesus Elsker alle Barna og andre gode gamle salmehits, fra kyrkjebokå.. Jøje meg, ein gang me hadde opptreden i bedehuset på Hundsnes, så va eg så nervøs, at skuldrene nærmast toucha øyreflippane og mor mi satt på første rad å forsøkte febrilsk med tegnspråk, å få meg te å senka de litt..

 

Sjølsagt, totalt fånyttes.. Om mulig, så blei eg vel muligens bare endå meir stressa, av ei mor som satt å fekta foran meg..

 

Men, Eldstemann, Han i Midten og Litlajentå, dei sang, dansa og opptrådde som om de aldri hadde gjort nåke anna, i heila sitt liv.. De va så flinke at både eg og Kånå satt med to sett våte auger, og kikka stolt på avkommet våras.. Tenk, om de hadde vært lika flinke som når de opptrådde, når me f.eks bare ska komma oss ut av heimen, å ska ut på tur, selskap eller vift.. Eller bare ner te Festiviteten å levera de, te sine respektive klasselederar.. Tjera vena meg.. For idag, så herska det ett reinspikka velsmurt og organisert galemannshus, før me sko avgårde ner te byen, for å levera kidsa..

 

” For, når man har minimalt med tid mellom jobb, middag og avgang, då e det meir eller mindre lagt te rette for fullt kaos i heimen, istedet for harmoni og sjarmerande idyll..

 

Eldstemann va i ett forrykande uværs humør, Litlajentå for å svinsa rundt som prinsesså på ertå, Mini’en va ravsur itte ein travel dag i barnehagen og Han i Midten måtte sjølsagt fiksa håret, akkurat når me sko gå.. Og når man endelig hadde fått stua saligheten i bilen, og rulla omtrent tjue cm fremover, så spør Kånå om eg har billlettane våre klar.. Herreguud.. Billettane ja.. Dei som eg va sikker på at eg hadde sendt på mail te Kånå, men som sjølsagt hu ikkje fant der, og eg nykka te i håndbrekkå og løp inn i heimen igjen, for å sjekka mailen min, om de lå der..

 

Mail programmet mitt, det måtte jo oppdatera seg når eg starta det og sjølsagt har det travelt, men det fantes ikkje spor av nåke billettar der..

 

Panikken begynte å bre seg mildt i hjernebarken, men me va nødt te å komma oss avgårde, så eg sprang bare ner i bilen igjen.. Og når Kånå lurte på om eg fant de, så nikka eg bare bekreftande, og håpte hu ikkje gjennomskua bløffen.. Strengt tatt, så va gode råd dyre nå, og hjernebarken gjekk på høygir heile veien nerøve mot byen, kor i granskauen kunne eg ha gjort av deia billettane da..!? .. Me slapp av Mini’en nede ved Vangen, han sko vær med Besse mens me va på show, om me fosåvidt kom oss inn..

 

” Utenfor Festiviteten slapp eg av resten av gjengen, mens eg kjørte å parkerte bilen, før eg kjapt sjekka om det va fleire ledige billettar te Show’et, på nettet..

 

Det va då det slo meg, at hadde eg nå vitterlig ikkje logga meg på ein slags App, når eg kjøpte billettar..!?.. Jauda, akkurat då så demra det for meg, og eg saumfarte mobilen på leit itte denna App’en, E-bilett som den hette.. Men, sjølsagt så fant eg ikkje ett spor av den inne på mobilen, så eg lasta den ned i full fart, og begynte å logga meg inn.. Lettelsen va te å både ta og føla på, og eg slapp ett høylytt muntert sukk ut, der eg satt for meg sjøl, øve at fadesen va avverga og billettane redda..

 

Heilt te App’en spurte om passord og ett skrekkens gisp, fylte kupe’en i bilen.. Gudhjølpe meg, ka i alle dager va passordet igjen da..!?

 

Eg prøvde ett eg trudde det va, men det va sjølsagt feil, så eg endte opp med å bestilla nytt passord.. Kånå ringte å lurte på kor eg va, me hadde avtalt å møtast på kjøpesenteret vegg i vegg med Festiviteten, itte hu hadde levert Flokken og eg hadde parkert.. Men, eg satt fortsatt i bilen og kaldsvetta mens eg leita itte billettane, og slengte ein ny bløff i Kånå, om at eg fortsatt leita itte parkeringsplass, men kom snart.. Kånå kjøpte tilsynelatande den kvita løgnå, og eg tasta kjapt inn det nya passordet, trykka meg inn på “Mine kjøp” å fikk akutt pustebesvær..

 

” For.. Inne på mine kjøp, så stod det absolutt null.. Null, nada, nix.. Ikkje eit einaste billettkjøp siden Dovre falt.. Eg trudde nærmast ikkje mine egne auger, der eg satt..

 

Eg såg føre meg Kånå sin altoppslukande vrede allerede, øve at billettkjøpet sannsynligvis ikkje hadde blitt gjort, sånn som eg sa at det hadde blitt.. Jiiizuss altså, går det an å væra såpassa idiot, at eg ikkje hadde fullført kjøpet, når eg va inne å booka.. Men, pengene hadde jo forsvunnet fra kontoen, det meina eg nå heilt sikkert at eg la merke te, sjøl om det va for nåken månader siden.. Kånå ringte igjen, men denna gangen så lot eg det bare ringa ut, mens eg kikka fortvila på tosken i sladrespeilet.. Nemlig meg sjøl..

 

Eg gikk inn å sjekka sms loggen, om eg hadde fått ein melding eller lignande fra e-billett, som kanskje ville sannsynliggjera at eg hadde bestilt..

 

Det va faktisk ein melding der med ein konfirmasjonskode te App’en, som absolutt måtte bety, at eg ihvertfall hadde styrt med nåke, inne på den.. Plutselig, når eg trykka på meldingen, så dukka e-post adresså te bloggen opp.. Jøje meg, kunne det væra så enkelt da..!!?? .. Eg slengte App’en igang igjen, slo inn bloggen sin e-post adressa som brukernavn, og tasta inn det sedvanliga passordet mitt igjen.. Ploink, sa det.. Og vips, der dukka 2 billetter te Sangfoni show’et opp, i fanen “Mine kjøp”, og eg sank nærmast sammen der i bilen, mens pulsen dalte fra tohundre og ner mot hvilepuls, igjen..

 

” Eg venta ett halvt minutt så kropp og sjel kom tebake te normalen igjen, før eg gikk ut av bilen og rusla bort på kjøpesenteret, for å møta Kånå..

 

Ei Kånå som va totalt uvitande om detta dramatiska dramaet, som nettopp hadde gått føre seg, for ein stakkars Fatter’n som trudde han hadde tråkka i salaten, med begge skornå på..

Men, som sjølsagt lurte på koffår eg hadde brukt så lang tid, bare for å parkera bilen..

– God dag mann økseskaft.. Svara eg, i øvekant arrogant.. – Har du ikkje lest om denna parkeringsproblematikken, her nere i sentrum du..!? Fortsatte eg, nåke meir dempa nå..

Kånå kikka merksnodig på meg, å nevnte nåke om at de meinte jo at det va nok parkeringsplasser i byen.. Før hu vrei om og staka kursen ut, mot ein butikk..

Men, plutselig snudde hu seg brått, med ett lynande velkjent blikk, og sa, som om hu kunne lesa tankane eg hadde hatt, for kun kort tid siden..

 

– Du har fiksa billettar, du Frode..!!?? ..

– Sjølsagt har eg det.. Ka du trur..? .. Svara eg..

 

Sikkert litt for kjapt.. Så eg nappa opp mobilen å viste Kånå billettane, som og inneholdt når de va kjøpt og betalt.. Kånå myste mistenksomt ner på skjermen, men såg ut te å vær fornøyd.. Gudskjelov..

 

Somme ganger, så e det greit å ikkje sei det som det e, men bare la det bli, som det blei..

Detta va heilt klart ein sånn gang.. Hverken meir eller mindre..

Ikkje sant, Folkens.. 😉😁 .. Lik, del og kommenter, øve ein lav sko, og ha ein strålande kveld, videre..