Eg fikk det travelt når eg kom heim fra jobb idag .!. For itte me hadde malt gangen så hadde eg ikkje hengt opp skotørkeren igjen. Den lå klar på gulvet lika under der den sko henga, for eg la den der i forrige uka og sa at den får eg henga opp ikveld. Men, det blei ikkje den kvelden. Ikkje kvelden ittepå heller. Eg får ta det i helgå då tenkte eg på fredag, når eg gikk forbi den igjen, for ørtende gang …

Men, i helgå så skar det seg … Kånå va birsur på lørdag når hu stod opp, så då lot eg den bare ligga der på gulvet heile dagen, kun på pur trass …

Me mannfolk har våre metoder for å demonstrera i stillhet me og … Om de fungere slik me ønska, det e ein heilt anna sak … Om nåken hadde spurt meg om det va tilfellet, ville eg vel funnet det svært vanskelig å ikkje svart nei, på den problemstillingen … Eg såg den igjen på søndagen når eg stod opp og va på vei inn på badet, der den låg og sprikte med tentaklene sine. – Hold kjeft … Sa eg te den, og lot den vær i fred den dagen og …

” Litlajentå kom ut fra rommet sitt og lurte på kim eg snakke med !? Eg blei både flau og svar skyldig … Eg kunne jo ikkje sei det eg hadde tenkt, liksom … Før eg ba den ti stille …

 

Men idag, så va det ingen vei utenom … Snøen lava ner te den store gullmedaljen, her på Haugalandet fra midt på dagen te nå. Eller snø og snø fru Blom … Det va kvitt det som kom ner, og det la seg forsåvidt ganske kjapt på bakken, men når tempen snudde fra minus te pluss. Då blei det detta her sedvanlige slapset som me som oftast får, her på vestlandet …

Mini’en sko ut å aka når me hadde spist middag og Litlajentå ville ha skiene sine på …

Fatter’n sprang derfor skytteltrafikk mellom annen og første etasje itte middagen va fortært, siden omtrent 10 minutt itte eg hadde sendt de på dør, så ville Mini’en stå på ski og Litlajentå renna på akebrett. Sko måtte av og beksømer på, beksømer måtte av og sko på igjen, eller omvendt … Eg huska ikkje … Så traff eg på skotørkeren igjen …

” Hmm … Deg kan det nok bli bruk for ikveld tenkte eg for meg sjøl, og gikk for å fiska frem drillen fra vaskerommet … Kånå låg oppe i sofaen og lata seg, så eg kjørte drillen på lav hastighet … Og satsa på at Kånå ikkje sko høyra ka eg holdt på med …

Eg kan vel ikkje akkurat svara bekreftende på om det va vellykka heller. For sjølsagt fikk Kånå med seg at Fatter’n va i arbeidsmodus, og at drillen va tatt frem, for plutselig hadde hu funnet frem tre – fira andre ting som absolutt måtte hengast opp … Siden eg allerede va i gang med skotørker prosjektet, liksom …

Det e derfor eg egentlig lika å finna på slike ting, når Kånå gjerna ikkje e heima. For då kan eg gi meg når eg sjøl bestemme det …

Og ikkje når Kånå e tom for ting, som hu plutselig har bestemt seg for at ska gjerast … Så nå har bildet i gangen kommen på plass, knaggene hu har hatt liggande i ett halvt år, e skrudd i veggen og skotørkeren har blitt hengt opp. Kaffikoppen min, som eg laga meg lika itte middagen og som eg har varma opp tre ganger allerede, fordi den har blitt glemt ut lika mange ganger. Den har eg endelig fått slurpa i meg …

Jøje meg … Det e mandag … Heilt klart …