Mat og fristande fargar… Det e ingen super kombinasjon…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sjølsagt, akkurat når det gjelde frukt og bær, e det ikkje den heilt store faren, for å gå på ein smell…

Sjøl om det rauda bæret i fruktcocktailen, man alltid higra itte, men se når man fikk det, smaka biringt… Nok kan karaktiserast se ein smell…

Men i Tyrkia, når man skrubbsulten, itte ett shopping maraton uten like, med Kånå… Går forbi ett sånt bakeri, med all verdens kaker, nydelig dandert med alle regnbuens farger… Sånne Turkish Delights…

Og blir så frista, at man fylle opp ein heil pose, med dei her tilsynelatande kulinariske godbitane.. Og gleda seg ihjel, te å setta tennå i herlighetane…. Mens Kånå e opptatt inni ein veskebonanza butikk..

Men ende istedet opp med fryktinngytande brekningar, og meir eller mindre avsvidde smaksløkar i ganen av kvar einaste kaka ..

For de smaka ikkje så godt se de ser ut..

Det e verdens verste kaker, i kamuflasje drakt… Jo flottare og meir innbydande de ser ut.. Jo verre smaka de…

Når man på toppen av galskapen, blir avhjulpen av ein forskrekka tyrker, se komme ilande te med nåke drikkande.. Der man sitte på brosteinen, og gispa itte luft..

Bare for å gå på ein ny kraftig smell, fordi oppi glasset e det ein eller aen tyrkisk te, med såpassa egenart i smaken… At dei avsidde smaksløkane, blir restarta med ein sjokkimpuls…

Augene rulla bakøve i hjernen, røyk komme ut av nasen og flammene står figurativt ut av kjeften…  

Ett nesten fullt glass av “Verdens sterkaste peppermynte” te, har nettopp blitt tatt på styrten…

Tyrkeren begynne å få panikk, Kånå komme ilande te… Hu har klart å riva seg laus fra veskebonanza’en og funnet ut at Fatter’en e “missing in action” ..

Og når hu finne meg igjen, liggande å gispa itte luft med kakerester nesten te øyrene, får hu nærmast åndenød, ka har den tosken funne på nå da? .. Ser eg mellom linjene, i blikket hennas …

Ein aen tyrker komme ilande te med ein sånn bilbatteri booster, de sikkert har bygd om te hjertestartar… Kånå stille seg i veien for “ambulansepersonellet” ..

På vognå våras registrere eg ei nesten full Cola Zero flaska me hadde handla for litt siden… Og i ein tåkelignande tilstand, prøva eg å peika på na…

Tyrkeren trur eg peika på te’en hans, og ska te å gi meg meir…

Augene begynne å rulla igjen, bara av luktå…

Ein tysker nappa meg opp, og sette igang med “Heimlich manøveren” .. De trur tydligvis eg har satt kakå fast i halsen …

Men, imens han står og jukka meg kraftigt bakfra, på detta vulgæra viset denna manøveren ska utførast på… Får eg tak i Cola flaskå, se henge på vognå…

Og uten at eg heilt vett kossen, får eg vridd av korken, sett flaskå te kjeften og styrta resten av flaskå…

Iskald Cola, renne nerøve og lindre dei midlertidig lamma smaksløkane… Tyskeren har oppfatta at eg muligens ikkje har nåke i halsen, “ambulansepersonellet” har lagt “Booster’en” i fra seg og Kånå får rista meg laus fra Tysklands jerngrep…

Eg begynne å få fargen tebake i ansiktet…

Brekningane har gitt seg, og den lindrande iskalde Colaen har gjort underverker… Tyrkerane begynne å slappa av igjen…

Kånå, se har oppdaga kakeposen… Rista på hovudet, sende meg ett oppgitt blikk og rusla tebake te veskebonanzaen…

Og eg får satt meg på ein stol, se ein tyrker komme ilande te med…

Kakene va vistnok for spesielt interesserte, med diverse kraftige krydder i… Fortelle tyrkerane..

Det kunne vel han på bakeriet og sagt… Istedet for det nåke smålura fliret han sendte meg, mens han sa “Enjoy” og blinka med det eina auga…

Heile denna historiå, dukka opp, bara fordi eg satt og koste meg med  Sparing.no sin blogg

Og begynte å svara, men fant fort ut, at detta fekk heller bli ett blogg innlegg…  Sånn nesten mot normalt, når eg lese hennas blogg…

Ein vidunderlige blogg, om alt mellom himmel og jord…

Nå e det nok ikkje så mange, se ska te Tyrkia i år… Siå det e nåke turbulent, der nere…

Men uansett…

Pass dåkke for dei der kamuflasje kakene…

Ikkje alt … E så godt som det ser ut som…

Garantert…

#kaker #tyrkia #ferie #sparing #blogg #gjekkpåeinsmell #familie #ferie #hverdag #humor

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det e ein kjennsgjerning at å vær pappa e travelt… Man ska følga opp dei små, vær ein støttande figur og gi de trygghet i hverdagen..

Å vær pappa e ein herlige tilstand, men itte se årå har gått og ungane har ploppa fram. Må eg sei det begynne jaggu meg å bli omtrent se å driva ekstremsport.

Bleieskift f.eks. burde eg jo nærmast fått fagbrev i… Spesielt itte sistemann, Mini’en. For der dei andre lå fint på stellemattå og stort sett va fornøyd med å få ny bleia og godt stell..

Så hadde ikkje Mini’en tid te sånn “luksus”, såg an at me fant fram våtserviettar, ny bleia og stellemattå. Va det som om du sko hanka inn ein hyperaktiv apekatt på speed..

Då spant an rundtomkringfallera i heimen, med ein eim av dritlukt i dragsuget.

Og når du endelig hadde fanga fjotten, va det som å skifta bleia på ein ål… Uansett kor forberedt man følte seg, va potensiale for total katastrofe alltid tilstede..

Og itte se dei to eldste gutane vokste te, og eg som pappa, hadde gleda meg te at de kunne finna nytten i å ha kvarandre som kompisar.

Så endte det sjølsagt opp stikk motsatt, for meir som hund og katt kunne de ikkje ha blitt. Og man finne seg sjøl i rollen som fredsmeglar, oftare enn som pappa.

Når de for hundreogfemtiende gang, har føke i tottane på kvarandre. For gjerna bare ein liten bagatell.

Då e det jo bare heilt strålande, at Litlajentå har utvikla ein slags radar for å finna måtar hu kan akselerera denna prosessen på..

Hu kan lista seg rundt, som ein puma på jakt og e blitt ekspert i å smugla leker fra Han i Midten sitt rom, inn på Eldstemann sitt.. Og omvendt..

Se igjen ende opp i full katastrofe alarm, når den eine finne ut ka se ligge inne hos den andre.. Og sjølsagt beskylde kvarandre for tjuveri…

Så e det denna utspekulerte “KåneKlonå” se e syndaren..

Ellår når hu, i skjul sitte å fortelle Mini’en ka an ska gjør av rampestreker.. Ein Mini se ikkje akkurat e uvillige te å vær me på nye fantastiske påfunn..

Som når eg kom opp på loftet her ein dag, og høyre Litlajentå står å oppfordre fjotten te å hoppa i fallskjerm..

Hoppa i fra vinduskarmen og ner i sofaen, med paraplyen te Litlajentå se fallskjerm…

Gudhjølpe meg…

Eg fekk plukka Mini’en ner fra vinduet.. Og sendt Litlajentå inn på rommet sitt.. Mens hu går inn, snur hu seg å kikka på meg.. Med ett flir…

Ett Jack Nicholson flir…

Og eg tenke for meg sjøl, kossen i helsikke blei eg Pappa te det trollet der… Før eg slår meg te ro med at hu har jo ei mor å arva itte og…

Det e hardt å vær Pappa, ivertfall når Han i Midten e høge..

Høge på livet, e-stoffer og andre påvirkningskrefter…

An kan ikkje sitta i ro, til og med når an ser på Tv, e an elektriske. Beinå går som trommestikker, armar i hytt og pine og som oftast ligge an opp ner, på hovudet ellår med beinå opp itte veggane..

Risikoen for å treffa nåken av dei andre 3, i sofaen e stor… Og når han får inn ein fulltreffar, e det jo aldri hans feil…

Sjøl om han har fått 50 beskjedar om å sitta på rumpå og i ro…

Sånn generelt, har dei andre begynt å ta sine forhåndsregler. Og Han i Midten ende stort sett opp med ei sikkerhets sona på ett par meter, rundt seg…

Også e det detta forholdet mellom å vær Pappa og ein god mann for Kånå si og.. Det e ikkje lett å håndtera detta forholdet, uten å gå på ein smell, i ny og ne…

Som oftast, nærmast umuligt..

Som idag f.eks. , kor eg lista meg ut av huset, stille se kjettå.. Og suste mot byen og jobb i lykkelig viten om at avgangen fra heimen, hadde foregått på ett forholdsvis reglementert vis…

Ingen av ungane i flokken blei vekt og Kånå sov sin herlige skjønnhets søvn..

Eg satt på jobb, med ein god kopp kaffi og hadde akkurat funne roen itte å ha vært ute med ein hastetur og fått et øveblikk øve resten av dagen..

Når telefonen ringe skingrande…

Det e løye det kossen telefonen liksom har ein heilt aen lyd når Kånå ringe, i forhold te andre..

Det e akkurat se an vett, at nå e det best du svara om du ikkje vil gå på tidenes smell, på ein måte..

Så med dunkande hjarta svara eg på anropet fra øverste hold…

Å sei at det va ei tindrande glad Kåna i andre enden, ville nok vært å øvedriva ein smule.. Eg ville hellår sagt iskaldt beherska, om tonefallet, når hu lurte på om eg hadde nåke formeining om kor bilnøklane va..

Lynraskt, gjekk tankane te jakkelommå mi, og lika fort gjekk håndå ner i na..

I forhåpning om å finna ei tom lomma…

Sjølsagt, va ikkje lommå tom.. For der låg nøklane te bilen… Se Kånå sko kjøra ungane på skolen og i barnehagen med…

Altfor snart svara hu bare “Ok”, og la på røyret… Ellår trykka meg av, se me egentlig bør sei, nå te dags… Telefonrøyr,  det finnes nesten ikkje meir..

Så mens eg fyke rundt og levere varer idag.. Med nøklane te bilen i lommå…

Og lure på når det e trygt å kjøra heim, i ittemiddag..

Vil eg bare senda ut ein hyllest, te alle andre Pappa’er …

Rundtomkring i Norge’s land…

Med 3 ungar ellår meir, altfor mye utgifter og småsinte men kjekke Kåner…

I feel you guy’s …

=D

Det har vært ei virkelig begivenhetsrik helg, mildt sagt.. Måtte kjøra morgenrutå våras på lørdag, det betyr opp før fuglane har begynt å kvittra og pinnsvinå kommen seg av plenen vår…

Det e egentlig ikkje nåke spesielt med det å kjøra denna rutå, man står opp, gjør jobbben og kjøre heim igjen… Finito..

Men denna helgå, så va det litt spesielt, alikavel… Kånå va sjuk…

Det e ikkje nåke man ska undervurdera, tydligvis…

Men eg ante ro, fred og absolutt ingen fare, før eg midt i rutå får ein melding fra øverste hold…

Formen e dritt, du får bare få rævå i gir….

Ofta, så pleie eg å lesa imellom linjene, når “Herskerinnen” av vårt lille univers, sende melding, og gjerna handla der itte … Men, her va det ufattelig få linjer å bli klok på.. Så eg svara bare “Jepp” , og sprang se ein ungkar resten av turen…

Akkurat det, samspillet mellom oss mannfolk og Kånå, det e ein merksnodig mekanisme.. Eg trur einkvar mann i ett hvilken som helst forhold, har rivt seg i håret av forvirrelse, forbannelse og avmakt…

Og vica versa…

Eg e ikkje heilt idiot hellår, eg e ikkje så toskjen at eg ikkje skjønne det går andre veien og…

Men å forklara denna mekanismen, det e ikkje lett.. Eg vil bildesetta det, bokstaveligt talt, for å gjør ett forsøk på å gjør det litt klarare… Det e ikkje nåke fullkommen åpenbaring av kossen mekanismen virke, men ett lite skråblikk, på ein måte…

For ein mann, han e som ein svart/kvitt tv, hverken meir eller mindre… Det e ein av/på knapp, volum og gjerna ein kontrast vriknott.. Skrur man på, går an på.. Vil du ha lyden høgare, må man trykka på volum knappen… Ska lyden ner, den andre volum knappen…

Vil man ha det litt klarare, kan man justera med kontrast knappen…

Enkelt og greit… Stort sett

Eg seie ikkje alle mannfolk e sånn, men grunnprinsippet e som oftast det samma… Me menn e enkle, generelt sett..

Kånår…..

Dei e som ein fullblods LED Tv, med fjernkontroll, ein million innstillingar og sjølsagt integrert oppdatering… Ein såkalt Smart-Tv…

Man har endelause innstillingar, og når man endelig har begynt å forstå kossen an virke… Kan man ta fanden på at an i løpet av bare ei natt, så har an oppdatert seg, fått nye innstillingar og man må begynnna å lera seg kossen an virke, heilt på ny…

Det e tusenvis av nyanser i fargeinnstillingar, men og nåken forhånds innstillte… Bare dei e ein håndfull å håndtera .. Du kan f.eks få varmt, dynamisk og kaldt bilde… Men man vett aldri når.. Det kan ha vært varmt bilde, sist gang an va på… Men neste morgen kan det vær kaldt… Ellår omvendt..

Dynamisk, e egentlig det versta… Då skifte det gjerna, nesten uten at man får det med seg. Og plutselig går man på ein smell… Fordi man trudde det va varmt, men så va det kaldt, iskaldt, på grensen te frysepunktet…

Også kan de, pga. feil i programvaren, plutselig gå i lås…

Det e bom stopp… Uansett ka man gjør for og få an på igjen, så e det nyttelaust… Kontakten e i, men strømmen e av.. Lyset e på, men ingen e heima… Og man sitte i total avmakt, uten å finna løysningen…

Man kan kikka i instruksjonsbokå, men sjøl om man prøve alt av forslag te løysning, e det ingenting se fungere…

Te slutt, kan man, om man tør.. Ringa produsenten… Men då ska man ha tungtveiande grunnar te å reklamera, og eg vil sei at det bør vær absolutt siste utvei… Dei kan som regel ikkje hjelpa, uansett…

Det besta e, som regel å dra ut kontakten, la Tv’en vær i fred… Og sjekka litt seinare på dagen… Det pleie å å gjør susen, i dei fleste tilfellene… Og sånn egentlig, bør det vær det man gjør, kvar gang, fyst …

Så kan man heller sjekka bokå, feilsøka og alt det der ittepå… Om an fortsatt e ute av drift…

Sånn va det på lørdag, når eg kom heim.. “Tv’en” va gått i lås… Og sjølsagt, erfaren som eg e… Sette eg i gang med å feilsøka…

Når an på toppen av alt, hadde sendt meg ein feilmelding, om at an ikkje va heilt i stryken..

Burde eg jo visst bedre.. Men e det nåke eg kan, så e det å trø i salaten…

Og som sagt, så gjordt..

“Tv’en” eksploderte midt i fleisen på meg… Sikringane gjekk, mildt sagt…

Det lukta Bodå, her ifra og te Moss…

Og altfor seint forstod eg, at her va det bare å forsøka å redda stumpane. Så eg tok eg med meg dei to minste i flokken ut i bilen, drog ut kontakten og lot “Tv’en” få litt ro og fred…

Og kjørte te byen..

Me handla litt lørdags snop, kikka litt på ein butikk og leka litt på ein lekeplass…

Før eg sjekka status’en på “Tv’en”… Se hadde begynt å få fargane tebake, varmen på igjen og støpselet i kontakten …

Itte å ha konstantert at det va noenlunde trygt å kjøra heimøve, så tok eg sjangsen på det.. Og så koste oss med barne-tv, spiste litt snop og rett itte ungane va i seng… Sendte eg ett blikk mot “LED-Skjermen” for å sjekka forholdå, og fekk det kalda bildet tebake..

Gjekk på loftet, henta soveposen i kottet, og tusla ut i Bodå…

Og våkna te ein nåkenlunde fungerande “Tv” på søndag… Ikkje totalt renovert, men ivertfall med varmt bilde, noenlunde gjenkjennbare innstillingar og meir eller mindre friskmeldt..

For sikkerhets skyld, lot eg an vær i fred heile søndagen… Ellår omvendt…

Eg straffemalte siste veggen på huset, mens Kånå og Flokken kjørte på Viking Gården og koste seg i solå…

For all del, vel fortjent…

Te begge to….

Både Svart/Kvitt og LED – Tv’en….

=D

Nok ein liten reprise fra gamle bloggen, kor eg i god tradisjon, gjør som eg pleie… Havna i Bodå.. =D

Hehe… E gjedna litt stygt å le o….

Men Mini’en fant ikkje roen ikveld … Ellår det vil sei at an gjorde det fyst… Gjekk fint inn på rommet, klatra opp i sengå og la seg fint… Heilt av seg sjøl…

Allerede her burde me jo forstått at nåke ikkje e se det ska…. Men neeeeeida.. Me nyte den tidlige roen og benytta sjangsen te å få dei andre trollå i seng… Ellår Kånå benytta sjangsen, eg gjekk i dusjen … Eg tok meg god tid og hoppa ikkje ut av dusjen, før eg kjente vannet begynte å bli nåke lunka. Eg høyrte Mini’en suttra litt, så eg tenkte eg sko gå inn å synga litt te an, men Kånå sto allerede parat utforbi dørå hans…

 

“Hysj….. Kanskje an bare sovne igjen..” seie hu..

 

Men det hadde gjorde han ikkje, og sette heller igang å grina for full styrke …  Her va det bare og henta an… Har sikkert sovna for tidlig, og bare hatt ein Power Nap… Skjedd før det.. Blei ikkje leggetid før i 11 tiå sist… Men idag, då va det nåke aent… Me tok an opp, og Mini’en gjekk bare hvilelaust rundt i stuå og va ikkje seg sjøl… Sette seg ner midt på golvet og såg ikkje goe ut, sløve i blikket og virka rett og slett litt fortvila ..

Kånå mistenkte at det kunne vær øyreverk, for hu meinte han hadde tatt seg te øyra tidligare idag… Eg nevnte at han gjedna kanskje hadde nåke oppkast på gang, for han va nåke bleike om nebbet.. Mildt sagt…

“Då får du finna ei bøtta klar” seie Kånå…

 

Så eg gjorde jo sjølsagt ikkje det, eg hadde tenkt å gjør det… Men det så jo ikkje akkurat prekært ut ennå, så eg surfa litt te på nettet …

Det sko eg gjedna gjort, istede for å utsetta det ….

Kåna tar Mini’en opp i fanget, og har akkurat lagt han fint innte seg for å trøsta han litt …  Det går 3 sekund… Mini’en snur seg….. Og åpna slusene … Kånå sprette opp….

 

“Kor e bøttå???” … seie hu.. ‘litt’ høgt…

 

Istede for å springa på badet i ein fart…

Eg sitte jo å betrakta denna hendelsen, mens eg tenke for meg sjøl, at eg sko nok gjedna hatt henta den bøttå….. Med ein gang…. Alikavel…

Kånå står fortsatt midt på golvet…

“Kor e bøttå???” Seie hu igjen… Endå høgare enn sist…

“Hu e på badet” Svara eg…

“Fordømrande sosemikkel”.. Slenge hu itte meg..

 

Mens hu trava mot badet… Med spyå rennande nerøve bukså…

Eg gjekk på vaskerommet og henta vaskebøttå og moppen.. Med ett håp om å få nok poeng, sånn at eg gjedna endte på pluss siå… I andre enden… Sette igang og vaska… Kånå sto med Mini’en øve pottå på badet…. Mens hu fortsatte og slenga eder og galle mot “Sosemikkelen” i stuå… Altså meg.. Eg forstod raskt at her ska det jaggu meg møkje te for å få plusspoeng… Så eg tenkte nåken rosande ord, gjedna kunne vara te hjelp…

 

“Eg e glad i deg” …. datt det ut av meg…

“Akkurat det gir eg ein stor f…n i nå” va svaret fra badet….

Tjera vena meg…

“Eg e glad i deg” .. ?   Av alle idiotiske ting eg kunne ha funne på og sagt så e det, det besta eg kom på… Mens hu står med spya fra topp te tå…. Her e det bara og holda kjeft og vaska ferdig, tenkte eg for meg sjøl.. Og gjorde det…

Kånå styra litt te med Mini’en, før hu får han i seng igjen… Fint dandert med håndkler rundt heila sengå…

 

“Hoppe i dusjen eg…” seie hu, når hu lukka dørå te Mini’en..

Og gjekk inn på badet…

Eg kjente det knaut seg i magen…  Så gjekk eg og henta soveposen…

Og akkurat når eg gjekk ut dørå, på vei ut i Bodå…

Så høyrte eg ett brøl, fra badet…

“FROOOOOODE!!! … Har du fader meg brukt opp alt varmt va…..”

Eg lukka dørå og sukka for meg sjøl…

 

“Jaja… så kom mandags smellen idag og” …..

Litt seint….. men godt….

#pappa #gjekkpåeinsmell #igjen #mandag #blogg

Eg har ikkje meir enn nesten slutta å jubla øve 1001 leserar igår, før dåkker gruse den rekorden og. Det e jo heilt sprøtt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bare fordi eg blei ein gjengangar i korridorane på fødestuen, og oppretta ein blogg om hverdagen vår. Så gnistra tellaren, øve kor mange som e innom og lese.

Det må jo seiast, at eg muligens blei litt for husvarme, der på fødestuen. Sjøl om me ikkje hadde dei samme jordmødrene, kvar gang.

Men du blir jo litt kjente i korridorane, på ein måte. Med Litlajentå fekk me til og med velga favoritt rommet vårast.

Hjølpe meg …

 

Det e gale, når du har favoritt rom, på Fødestuå..

Eg huska godt første gangen eg og Kånå fløy avgårde der til, når Eldstemann meldte sin ankomst. Kånå hadde gått å kjent på nåke murring, heila nattå.

Når eg vakna den morgenen hadde Kånå gått rundt i leiligheten vår, heila natta, og kjent på ei murring som liksom aldri ga seg.

Eg spiste frokost, spilte litt playstation og gjorde andre ting som man gjorde, før man fekk barn. Men ikkje gjorde etter etterpå. Prøvde å spør Kånå innimellom, om det va nåke, sko me kjøra på føden, men nei, hu visste ikkje…

I ett tiå for me på fødestuå, eg tenkte at om ikkje Kånå visste, så rekna eg med at dei visste. Det versta så kunne skje, va at de sendte oss heim igjen. Men då visste me ivertfall nåke.

Me kom inn, og ein nåke småforvirra turnuslege sjekka forholdå, før hu reiste seg og føyk ut. Hu kom tebake med ei aen, så og sjekka forholdå, altså “åpning”, på fødestue språk.

For menn, som e fystereis på fødestuen, e det 3 ting du bare kan begynna å huska med ein gang.

Forholdå, altså åpning, ska vær ca 10 cm før man e klar for action. Alt så skjer før det, e venting, støtting og holding av kjeft. Sei ingenting, om du ikkje blir snakka te og velg dine ord med omhu.

Hjertefrekvensen, te det lilla vidunderet inni der, e nåke du bare må bita deg merke te med ein gang. Det e ein indikator på om det e rier på gang. Når den fyke te himmels, går du te verks med støtting og kalde klut på pannen. Men husk, snakk kun når du blir snakka te, og svar med andakt.

Og husk for guds skyld kamera…

Men, nr 2 va altså kommen inn for sjekka, ei meir erfaren tydligvis. For her bar det rett inn på fødestuå, Kånå hadde full åpning.

Halv 4 va Eldstemann ute, og eg satt gjennom våt av svetta, totalt utslitt og mentalt utmatta ved siden av sengå.

Og kikka på Kånå så satt uforskamma frisk og rask og holdt på Eldstemann, mens hu kauka te meg at eg måtte ta bilder.

Med Han i midten, va det nærmast samma historien. Men me kom inn tidligt om morgenen, litt klok av skade. For det blei nåke hektiskt med eldstemann.

Kånå lika ikkje å ligga i ro, så hu for tråkka i korridorane, hu syns det va bedre å gå, enn å ligga å kjenna på smertene.

Eg satt på rommet, hadde med meg ei bok, men klarte ikkje heilt å konsentrera meg. Sengå såg fryktelig fristande ut, Kånå va jo ute og gjekk alikavel.

Så eg såg mitt snitt te å få ein liten blund på auga, hadde ikkje sove så mye på nattå, då Kånå hadde stått opp hundre ganger, minst.

Eg trur eg slokna på minuttet, og våkna av ett skrik. Jordmorå sko inn å sjekka Kånå, men fant absolutt ikkje det hu hadde forventa å finna, unda dynå.

Tjera vena meg…

Eg fekk unnskyldt meg med det samma, før Kånå kom hinkande inn dørå, og meinte at nå va det på tide.

Halv 12, va Han i Midten kommen te verden.

Litlajentå meldte og sin ankomst om morgenen. Det va avtalt at me sko komma inn på føden i 0800 tiå, så me stilte rutinert opp på tiå.

Fekk velga oss detta berømta favoritt rommet og Kånå gjekk på tur igjen.

Eg la meg ikkje i sengå, men sette meg i ein stol med ei bok, og tok rundetidene på Kånå. Nåke hu ikkje syns va løye, i det heila tatt.

Itte ei stund kom Kånå inn og la seg. Sonder blei plassert på Litlajentå, og eg følgte rutinert med på hjertefrekvensen.

Kånå hadde fått litt stopp i riene på begge dei to fyste, å det samma skjedde her. De diskuterte kor mye de sko setta dryppet på, og når de hadde bestemt seg.

Så brøyt eg inn og foreslo, at eg trudde nok de måtte ett hakk og to te opp. De kikka bare løye på meg, før de marsjerte ut.

Det varte og rakk, men riene begynte å bli svakare. Ei ny jordmor kom inn, sammen med dei to andre så va der sist. Hu sjekka dryppet, sette det 2 hakk opp og nevnte nåke om at det burde de ha gjort, sist de va innom.

Eg smilte litt for meg sjøl, mens dei 2 andre kikka i bakken, når de gjekk ut.

Klokkå 4, skreik Litlajentå, for fyste gang.

Mini’en, va det verre med. Den turboen ville ut så altfor tidlig. Heile 6 uker til og med og Kånå hadde vært innlagt i over 2 uker, før det blei bestemt at nå va dagen kommen.

Eg kom innom på ittemiddagen, på visitt. Me visste vel egentlig ingenting, men håpte jo på at de sko setta det igang den kvelden.

Og litt utpå kvelden, kom det ein lege inn.

Det hadde vært litt diskusjon om keisarsnitt, ellår det vil sei Kånå nærmast hadde forlangt det, for å få fjotten ut.

Hu hadde fått sjukehus sjukå, og va drita leie.

Så når han begynte å snakka om ett par dagar te, blei an fort avbrøten av ei småprovosert akutt hissige Kåna.

– Han ska ut ikveld… !!!

Og sånn blei det.

“Når Kånå har bestemt seg, så blir det så” .. gammelt jungelord.. ( Kun dei se har lest Fantomet i barndommen, så tar den =D )

Klokkå 0300 blei han født. Kånå hadde fått epidural, for fyste gang. Og angra seg ihjel for at hu ikkje hadde tatt det på dei andre. Men det va nå forsåvidt litt for seint då.

Tjera vena meg… Nå blei det ett heilt aent innlegg enn eg hadde tenkt, men skitt au.

Då har dåkke fått med dåkke det og. For det va dåkke eg tenkte eg sko skriva om idag..

Dåkke se lese, se igjen øverraska med å sletta den nye lesar rekorden, bare 24 timar itte dåkke satte den forrige…

1403

egentlig 2800 og nåke nå, men igjen, detta e ein reprise..  😉

Det e den nye lesar rekorden..

Og det hadde vore jysla gøy, om dåkke stikke innom titt og ofta.. Dele, lika og kommentere..

Tusen hjertelig takk, igjen…

=D

#rekord #fredag #helg #fødsel #kånå #mamma #pappa #familie

(E vel omtrent sånn det ser ut, når Kånene e på vaskerommet ??)

Me sko ha oss ny vaskemaskin, den me hadde sang på sista verset.. Men trofast i 10-11 år hadde an vore…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

An puttla å gjekk ennå, men stakkaren hadde begynt å gi ifrå seg lydar, se rett og slett ikkje kan tolkast se aent enn at nå seie eg snart takk og farvel, itte lang og tro tjeneste …

Ikkje det at eg har snakka så møkje me an, men Kånå kan detta…

Kånå hadde til og med funne ein ny maskin på ett av våre flotte elektromarked her i byen, ein se va på tilbud, til og med. Så me for nå bort for å kikka på detta vidunderet..

Og her må eg bare få sei at eg blei meir enn øve gjønåsnittet øvgidde…

De seie at bruktbilselgerar e dei mest uærlige, useriøse og lurne selgerane se finns, men gudhjølpe meg….

Eg e nå ikkje heilt sikker eg altså..

Me gjekk bort te vaskemaskin avdelingen og prøvde å finna detta vidunderet se Kånå hadde bestemt seg for. Ei hyggelige dama kom bort og spurte om me trengte hjelp, og det gjorde me jo… Må jo vita litt om maskinen, før me bestemme oss…

Og akkurat i denna fasen av salget meina eg at bruktbilselgerar går hvitevareselgerar ein høy gang. For går du inn ein bruktbil butikk og finne ein dugelige bruktbil, se du kunne tenkt deg. Så e selgaren såpass “ærlige” at han stort sett bare har goe ting å sei om den bilen.

Ja, han har gjerna såpass tro på den bilen, at han ofta kan anbefala an på det høgaste.. Han kan som oftast gi deg litt avslag og, hvis du bare spele litt kostbar og ikkje e heilt sikker på om det e den du vil ha….

Men her står me, og kikke på ein vaskemaskin, ein heilt ny vaskemaskin til og med, ikkje gått ein km eingang…
Også e hu bare opptatt av kor dårlige denna maskinen e…

Eg fekk heilt hakaslepp….

Joda, det står jo at du kan lasta 8 kg i an, men det hadde hu nå ikkje tru på at an kunne takla… Det va jo bara å sjå inni det, møkje mindre lasterom enn den se sto på siå, se sjølsagt kosta dobbelt så mye..

Og hu trudde nok at an brukte felt me strøm, møkje meir enn den på siå.. Og me hadde jo ungar, nei, då va ikkje det maskinen for oss i det heila tatt…

Tjera vena meg, me ska nå ikkje vaska ungane i an… Bare kler…

– Nja, va nå den me hadde tenkt oss da .. seie eg…

– Jo, men dåkke får møkje meir for pengene, i den andre maskinen .. kontra hu…

– Men de e jo akkurat lika store??!! .. svara eg… og blei litt lamslått øve min egen logikk..

Då blei det stillt… Men hu kikka nå litt løye på meg..

Sikkert øvgidde av min logiske sans, hu og….

Men gubbanoa, det e jo for dumt at du nærmast må gjør selgar jobben sjøl for å få den varen du vil ha, og ikkje den dobbelt så dyre se står på siå..

Det e jo ikkje nåke kjekkt å dra med deg den varen heim hellår, også går naboen forbi når du ska bera an inn…

– Kjøpt dåkke ny vaskemaskin?? .. spør an gjedna…

– Ja, men an e ikkje så bra, klara ikkje å vaska 8 kg eingong, å bruka masse strøm … svara jo gjedna du då, se sant va ..

Kan skjønna mangen kjøpe den dyre då, for å sleppa den ydmykelsen …

Jaja, me fekk nå lov å kjøpa an te slutt då, ente opp med ein nye tørketrommel og…

Med varmepumpe teknologi..!!?..

Det e jo nødt te å bli ein slager, når me står på lekeplassen å skryte øve den nye tørketrommelen…

– Ja , også har an varmepumpeteknologi !!”..

Men, når me får kommen oss te kassen, så komme det sista stikket ifra selgaren …

– Nja, nå ser det ut som om me ikkje har den på lager før om 4 uker då, men den andre har me inne altså?

– Jaja, passa fint det, akkurat då me trenge an, om 4 uker … svara eg… Nåke små trekkt øve heila opplegget…

Nei…Takka meg te “Ærlige” bruktbilselgerar!!..

Då vett du jaffal at du blir lurt!!!

;D

 #vaske #maskin #butikk #shopping #bruktbil #familie #tilbud

Jeg har plassert min blogg i Haugesund på norske bloggkart!

Dei to eldste gutane har begynt å gå heim fra skolen, med vekslande hell.. Ellår det vil sei at Eldstemann stort sett komme rett heim, Han i Midten e det verre med.. Det kan gå opp te ein time itte Eldstemann e kommen heim, før me ser snurten av Han i Midten..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Han kan finna på å ta ein “liten” omvei, men som sånn generelt, e ganske lang.. Det kan vær han har tatt seg ein “kaffipause” hos ein kompis, ellår rett og slett bare går fryktelegen seint heim..  Den siste årsaken, te ein forsinka gut heim, den fekk me vita av Eldstemann. For eg trur ikkje Han i Midten hadde planer om å sei det.

 

” Men igår, kom Eldstemann fyst heim som vanlig.. Det gjekk både 15, og det gjekk 40 minutt, men ikkje tegn itte Han i Midten, oppe i gatå..

Kånå sa nå nåke halvhøgt te seg sjøl, itte ei stund.. – Kor i alle dager e den der guten blitt av da ..?  .. – E det Leander du meina.. Svara Eldstemann, litt spørrande men mest bekreftande.. – Ja, såg du an ikkje på veien heim .. ? .. Spør Kånå videre.. – Joda, han sko bare på lekebutikken og kikka, sa han te meg før me gikk fra skolen.. Svara Eldstemann fornøyd..

Som om han hadde scora hatrick, for landslaget i Vm finalen.. Du ser, det e stort sett ikkje noe problem med søsken lojalitet, mellom dei to eldste..

Ikkje ett sekund ein gang.. Kan ein av de anmelda den andre for nåke fantaskap, så blir det gjort.. Garantert..Men mellom Han i Midten, Litlajentå og Mini’en, der e det ein stålmur som må brytast, om nåken ska tysta på den andre, ellår tredje.. Dei e akkurat som De tre Musketerer, Harry Potter, Hermine og Ronny ellår Olsen Banden.. Huset e rasert, men ingen har gjort nåken ting, kanskje det va den katten Han i Midten smugla inn ein gang, prøvde Litlajentå seg med..

 

” Når ein øve gjønåsnittet flott vase Kånå ennå ikkje har savna, blei knust..

Men dei to eldste har ikkje den der greiå, dei e som hund og katt.. Kanskje det komme seg når de blir større, forhåpentligvis.. Ellår gjerna det e lika godt, at det e sånn som det e, så finne me fort ut kim så har tjuvlånt bilen, stjåle øl av Fattern ellår andre halvsprøe krumspring, ivertfall..

Men, då e det vel Mini’en som har gjort det, liksom.. Ellår den katten Han i Midten smugla inn..

Men igår, hadde han altså hatt seg ein ekskursjon innom den nye lekebutikken, her me bor, Han der i Midten..  Han sa ikkje ett ord om det, når han kom heim, gjekk bare rundt med ett nåke merkelig flir om andletet.. Og gjekk å vandra litt rastlaust rundt i stuå og kjøkken, før han hukka av fotballsekken sin fra kjøkken stolen, og gjekk målretta mot utgangsdørå igjen.. Uten å sei ett ord..

– Kor ska du hen da .. ? … Spør eg..

– Øhh… Eg ska bara opp te ein kompis..

– Kim då… ?

Ehh.. ehem .. – Lukas ? ..

– Vett du ikkje heilt, kim du ska te ?  … Spør eg videre..

– Altså, heeerreguuud pappa, sjølsagt vett eg det… Mens an kikka flakkande på meg..

– Ka har du oppi sekken da.. ? …

– Ingenting… Svara an lynkjapt…

“Akkurat såpassa kjapt, at eg blei nødt te å sjekka.. Og der oppe i sekken, låg lommabokå hans.. Med resten av bursdagspengene ..

 

Han hadde altså vært innom lekebutikken, sjekka prisane på nåke Lego, før han jogga heim.. Og planen va å lura seg ner på butikken igjen, kjøpa det han hadde sett seg ut før han smugla det inn på rommet.. Sikkert på samme måte, som han gjorde med den forbaska kjettå, her ein gang..  Uten at me fikk det med oss..

Jaja, de e nå herlige .. Dei her rabbagastane..

For eg har jo “aldri” funnet på nåke i nærheten så gale, eg.. Når eg va i den alderen..

Åhh Neeeei, hjølpe meg .. Ka du truur..

=D

Ein stemningsfull kveld igår med stearinlys, kaffi i koppen, snille ungar og hverdagskos …..

Det va rett og slett ein herlige kveld….

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Heilt te eg å Kånå fant ut me sko spela mot kvarandre, i detta utroliga spelet Kinasjakk….

Det begynte forsåvidt fint med koselig samtale over brettet.

Eldstemann lå i badekaret , Mini’en i vippestolen, Han i Midten såg barnetv å Littlajentå satt å tuttla me duplo’en sin…. Og eg vant ein knusande seier i første spel ……

Itte ein liten pause, med litt foring av Mini’en (Steven Tyler) , Eldstemann fiska opp av badekaret , Littlajentå stelt og fått pysj på seg og Han i Midten satt fortsatt og så på barne tv…

Så va me klar for et spill te…

Det Kånå ikkje va klar øve e jo at kinasjakk, det har eg nærmast fått inn med morsmelkå. For når Kånå satt å spelte Sega foran tv’en å koste seg i barndommen…

Va eg sannsynligvis plassert foran ett kinasjakk spel med farmor mi, som motstander i min barndoms verden …

Hadde hu levd idag så hadde ikkje Magnus Carlsen spillt Vm kamp i India .. Nei då hadde han gjerna sittet i stuå te na farmor, og blitt grust ner av tronen me ett tindrande

“Nei , nå skiiiiine d øve… eg vant visst”  …. (sjakk – kinasjakk.. jaja.. sjakk e sjakk)

Men joda , sjøltilliten va på topp , og spel nr 2 va igang… Itte nåken trekk ser eg, at Kånå har hatt ein bratt læringskurve, og har festa ett lite grep om spelet..

Hmm .. Nei, det e best å setta inn nådestøtet, tenkje eg for meg sjøl.. Og gjør ett sinnsykt lurt trekk, trudde eg…

Men plutseligt fyke kånemor over brettet se ein tyfon, eg prøve febrilsk å stoppa framgangen hennas, men taktikken min e lekk, se ein rusten russisk reketrålar fra 60 tallet..

Han i Midten mase om kveldsmat, Littlajentå trenge hjelp me duplo’en, Sølvstrupen e igang med ein ny konsert og Eldstemann har sin fulle hyre med å dempa volumet på Van Halen i vippestolen, mens han prøve å få kontakt med sine skaperar ..

Men der e det ikkje hjelp å få ..

Eg sitte me svetteperlene rennande nerøve pannen, Kånå har fått ett halveis løye flir om kjeften, hu har oppdaga at hu har ett kraftigt øvetak..

Konserten fra vippestolen e snart høgare enn to lavtflyvande F16 på tokt , men husmor ting e satt på vent …

Eg ser ein liten åpning, kor eg muligens kan kjempa meg inn i spelet igjen ..

Flytte klinkekulå ..

Flire te Kånå e nå breiare enn grillen på ein lastebil, og eg innser for seint at det va det dummaste eg kunne gjort ..

Tapet e grusomt ….

Hu triumfere inn te ein overlegen seier…

Slukøra må eg ta resten av leggingå.. Gi Ozzy Osborne melk. Mens eg slenge nåken sånne

“Joda, må jo få vinna litt du og” kommentarer…

Men greit, kjære Kånemor..

Eg innrømme det …

Eg lot deg ikkje vinna alikavel. Du gruste meg, se eg aldri har blitt grust før, i Kinasjakk..

Og tapte heilt fortjent…

;D

#spill #brett #familie #hverdagsliv #familie #kinasjakk

Mini’en gjekk amok idag.. Han fant fyst ut kossen dei her syden lekene, se guttane har kjøpt seg virka. Sånne se virka nesten se ei sykkelpumpa, du drar inn vann, også trykke du for og spruta det ut igjen…

Han plasserte seg strategisk, midt oppi badebassenget. Sånn at “lading” kunne foregå kjapt… Eldstemann hadde besøk av to kompisar, og dei syns jo det va storveis å leka vannkrig med Mini’en… Te hans store begeistrelse.. Verre va det for oss, når me hadde tenkt å hanka an inn te leggetid…

Bare om me så mye nærma oss, va an kjapt nere å “lada”, og sikta seg inn med ein gang…  Til og med dei her store vannkanonene te guttane, fant han linksen med… Og skjøt vann itte oss, der me febrilsk prøvde å få tak i han, uten å bli kliss bløt …

Han hadde absolutt ingen planer om å legga seg… Han hadde det jo gøy..

Te slutt fekk me rampen inn, søkk gjennomvåt… Men stolt som ein hane, for å ha fått lov te å leka med dei “store guttane” ..

Og når han sank sammen i loppekassen, trur eg han nærmast slokna før han traff putå, igjen…

For andre kveld på rad… Nesten før klokkå sju…

E heilt greit med fint ver… Må eg sei… =D

#vannkrig #kospåplenen #familie #hverdag #sol #sommer #pappa #blogg

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nok ein herlige dag har åpenbart seg her nede i ferielandet Tyrkia. Om enn nåke tidlig … Me reiste ein liten tur inn til Gamlebyen i Side å spiste middag igår. Kor me fant ein fin restaurant med god mat, Flokken va i storform og Mini’en blei raskt kompis, med ein av servitørane …

Servitøren hadde nettopp blitt pappa og meinte han hadde ett usedvanlig godt barnatekke, ifølge seg sjøl …

Han tok med seg Mini’en te lekerommet og sa te oss at alt va under kontroll … – Just enjoy your dinner, I have control on the kids … sa han …

Jojo, tenkte eg for meg sjøl … Kontroll øve Mini’en ?  … Større øvedrivelse har me vel ikkje hørt, siden den famøse pressesjefen te Saddam Hussein stod på tv og sa man hadde full kontroll, et par timar før palasset blei tatt …

Men han skal ha kred for god sjøltillit, denne her servitøren …

Litt ut i middagen våras sko Kånå te å reisa seg, for Mini’en va på vei ut av lekerommet i full fart … – No no, just sit, I take him. Seie servitøren, mens han flyr forbi for å fanga inn rømlingen og slenge an opp på skuldrene … Mini’en hyle av begeistring, mens ferden går mot lekerommet igjen …

Inn i lekerommet med rømlingen, før servitøren flyr tebake for å ta imot fleire gjester …

To minutt ittepå, så e Mini’en på tokt igjen … Samma greiå gjentar seg, servitøren flyr i fra et bord han nettopp har tatt imot og hanka inn rømlingen igjen … Mini’en hyle av fryd og servitøren likeså … Heilt klart på samma bølgelengde disse to karene …

Itte fjerde gangen seie Kånå. – Nei Frode, nå får me ta guten, stakkars mann …

Eg ser på Kånå, så på Mini’en og hans nye kompis før eg seie.  – Nei, hjølpe meg, la nå maen få ett lite innblikk i ka an har begitt seg ut på, han e jo nettopp blitt pappa jo …

Kånå ser på servitøren med medfølelse, men gir itte … Det e jo ikkje alle forunt å få ein slik tornado av eit barn, som me har fått med Mini, så strengt talt kan det gjerna bare bli bedre, når hans egne vokse opp. Liksom …

Itte ei god stund, kor Mini’en har fått hilst på han i baren, kokken i restauranten og et par andre servitørar … Så ser eg at servitøren begynne å henge litt me hovudet, skrittene e ikkje lika energiske og hvilepuls trur eg det e lenge siden fyren har vært i nærheten av…

Det tar ikkje lang tid, før fyren komme med tunge skritt, svetten rennande fra pannen og levere ein euforisk Mini tebake te oss. Før han seie. – I think he needs to change a diaper !? …

Tjera vena meg … Bleieskift ska sjølsagt fyren få slippe, det må tross alt utførast på omhyggelig planlagt vis, skal man ha et håp om å få utført jobben på skikkelig  vis og uten større arbeids uhell …

Men noe bleieskift e det ikkje behov for her, det lukta ikkje fis av Mini’en ein gang … Det va nok bare ein fin måte å sei at detta blei i øvekant mye, for ein servitør, nybakt pappa med høg sjøltillit og sjølerklært godt barnetekke …

Mini’en sette seg fornøyd ned i barnestolen og vinke te sin nye kompis … Som med lettelse vinke tebake og går og tar seg ett kvarters pause …

Me så i hvert fall ikkje fyren igjen før det hadde gått et kvarter, men gudhjølpe meg, ett velfortjent kvarter om eg må få sei det sjøl …

Det va på tide å gå videre så eg betalte regningen, før me reiste oss og rusla videre …  Litlajentå oppdaga ein sånn tyrkisk kjole med masse dingeldangel i ei sjappa, og e solgt før me får sjangs te å summa oss …

Eg har ikkje fått kalibrert prutekunsten min ennå, siden det e første kvelden her i Tyrkia og får kjeft av Kånå … Hjølpe meg …

Guttane finne seg også kvar sin leketing, og Mini’en legge sin elsk på et lite fly fra Planes filmen …

Nå har Kånå tatt over prutingen og itte første pristilbud, så tar hu flyet lukst fra Mini og legge heile sulamitten på disken

– No, to much … We buy it another place … Seie Kånå, med bestemt stemme.

Mens hu går sakte ut av sjappå, med ein hylskrikande Mini i vognå, som kikka febrilsk på Dusty flyet … Kånå tar ein liten kunstpause når Mini’en når et skingrande crescendo, før hu fortsette sakte mot utgangen …

Den litt eldre damen i butikken ser med skrekk på Mini’en, som nå e i ferd med å gå lukst gjennom lydmuren … Eg står lika utenfor sjappå, e dritflau men observere at mange i gatå har snudd seg mot oppstandelsen …

Det har damå i butikken også observert, der blikket hennas flakker mellom Van Halen i barnavognå og publikum på utsiden …

Det e jo sjelden dei i disse sjappene tar hensyn te kunder, og står stort sett på sitt, men denna damå har innsett at hu har møtt sin overkvinne … Ikkje minst vil eg tru at dårlig rykte gjerna betyr litt der nede i sydenland …

For damå gir itte for Kånå sine krav, og komme løpende te Mini’en med flyet … Mini’en tier på sekundet og Kånå sende meg ett tilfreds blikk …

Watch an Learn … Lyse det fra augene hennas … Eg bøye meg i støvet for Gudinnen av Pruting og overtar vognå, mens eg kikka medlidende på den eldre damå i sjappå, når me går …

Me rusla videre litt rundt i gamlebyen å kikke, med et sterkt håp om at Mini’en ska slokna …

Nåke som sjølsagt han ikkje har tenkt … Han sitte som et lys med det nye Dusty flyet i fanget, og kikka med stor forundring på det yrande folkelivet i gatene, drar sikkert inn disse nye eksotiske duftene og kose seg glugg i hjel …

Itte ei stund går me opp te der taxiene står, og hyre ein tebake te hotellet. Flokken leka litt med lekene de har fått, mens Litlajentå stolt prøve kjolen sin. Før det altfor seint e klar for leggetid … Jaja, de sove sikkert lenge imårå, tenke eg og Kånå samtidig. Sjøl om me vett bedre …

Når Flokken har slokna rekke me et lite glass vin på takterassen, før me må gi itte for dagens strabaser og finne loppekassen …

Klokkå halv seks, våkna eg av ein liten krabat som akkurat har klart å rømma fra reisesengå, og dumpa ned i vår … Guten slumre i et lite kvarter, før han går komplett bananas, der i midten …

Me blir begge forvist ut på terrassen, for å ikkje vekka resten av Flokken og slik at Kånå får sin dyrebare skjønnhets søvn …

Jippi!!!

Så her sitte me … Eg og Mini’en, å kosa oss med kaffi, kjeks og eplejuice på terrassen … Her nede i sydenland … Mens fuglane kvitra, solå står sakte opp og resten av hotellet snorka i kor …

Fantastisk …