Eg satt å kikka gjennom ein del gamle innlegg igår kveld, og for dei som følge bloggen på Facebook siå.. Så fikk de ett gjensyn med “Jesus Feis Og” .. Både eg og Kånå satt og lo så det grein igår kveld, når me gjenopplevde akkurat den episoden.. Det va forsåvidt ett av innleggene som virkelig tok av, og på ein måte satte bloggen litt på kartet.. Ingen av dei innleggene eg hadde skrevet te då, hadde tatt av som akkurat det innlegget gjorde..
Kor både foreldre og barnehagetanter gikk amok på Facebook, og leste, kommenterte og delte øve ein lav sko..
Det e då det e kjekt å vær blogger.. Når historien man har delt tar av som ild i tørt gras.. Man e som ein slags “nisjeblogger” som eg e, skrekkelig avhengig av sånne hjørnesteinsinnlegg.. Sånne som flyr øve nettet og sprer seg med lysets hastighet.. Spesielt når man ikkje tilknytta dei store aktørene som Blogg.no og lignende.. For sjøl om Facebook e ein utmerka markedsførings sted, har det med tiden blitt mye vanskeligare å visa igjen..
” Man e nødt te å skriva innlegg som engasjere dåkke leserar, og får dåkke te å bruka delefunksjonen, emojis og ikkje minst at dåkke kommentere innleggene..
Dei som starta tidlig og blogga fikk mye meir eksponering på f.eks Facebook, enn oss som gjerna har starta dei siste årene.. Mye pga av Facebook sine algoritmer som leita itte interessante innlegg, den gangen va mye meir “vennligare” innstilt te blogginnlegg.. Eller ivertfall innlegg på Facebook som gjerna genererte mye “likes”.. Det e ivertfall ein kjennsgjerning at det e mye vanskeligare å visa igjen på Facebook nå te dags, enn det va f.eks for 5-6 år siden..
F.eks så får man mye større spredning på innleggene sine, om man får leserne te å bruka dei følelsesladde emojis’ene, enn den vanlige tommelen..
Live sending på Facebook e og ein glimrande måte å auka spredningen sin på, og gjerna treffa på endå fleire nye leserar og få fleire følgere.. Det eg vil fram te, på ein måte.. Det e at det faktisk e ein ganske så stor prestasjon, av denna lille bloggen som dåkke følge, engasjere og lese øve ein lav sko.. Å ha kommen så langt som den har gjort te nå.. Til og med når den nesten utenlukkande har laaaaange andekdoter, skreven på dialekt.. Som igjen ikkje akkurat e optimalt, med tanke på Google sine algoritmer..
” Som igjen leite itte “populære” ord fortrinnsvis formulert på bokmål.. Og ikkje på kav haugesundsk.. Og fordi Live sending på Facebook ikkje akkurat e nåke eg e komfortabel med..
At ein blogg om og fra ein ellevill småbarnsfamilie sin hverdag, skreven på dialekt sko nå så langt.. Det e nesten som om ein ørkenrytter fra tjukkaste Sahara, sko vinna 5 milå i Holmenkollen.. Eg hadde ikkje i mine villaste fantasier trudd at detta sko ta sånn av som det har gjort.. Ivertfall ikkje med tanke på at eg ikkje har skrevet så mangen provoserande og dagsaktuelle innlegg.. Som skapa engasjement i alle retningar.. Men har vært tro mot den retningen eg ville at bloggen sko ha..
At den sko vær ein Arena for humor, Hverdagsgalskap og Finurlige Skråblikk fra Fatter’n.. Det sko vær ein godslig familieblogg som gjerna avvæpna det med å vær så inni granskauen perfekt.. Og heller vær ei slags motvekt..
Eg trur gjerna det e det som e ein av faktorene, te at dåkke leserar trykke denna bloggen te dåkkas bryst.. Fordi man som regel sitte med ein utelukkande god og positiv følelse itte man har lest ferdig.. Man kan jo bare ta ein tur inn på Facebook siden, å lesa alle anmeldelsene av bloggen, som dåkke leserar har lagt igjen.. Heile 63 anmeldelser.. 58 stykker har gitt 5 stjerner, 4 stykk har gitt 4 stjerner og 1 har gitt 1 stjerna..
Men han va ifra Pakistan.. Så eg kan jo forstå at han ga 1 stjerna, han forstod vel ikkje ett kvekk.. Men, det e jaggu meg herlig lesning, det mange av dei andre har skrevet.. Bare høyr..
” Denne bloggen er vondt-i-magen gøy, tankevekkende, helsprø, forfriskende, hverdagslig heseblesende og til tider medfølelsevekkende. Ellevilt og varmt, og viktigst av alt: Ekte. Skrevet med humoristisk gullpenn på en tilgjengelig og underholdende måte, en blogg som vil passe de fleste midt i blinken. Anbefales på det varmeste! ”
” Ein treng ikkje gå på angst- og depresjonsdempande medisinar så lenge ein held seg oppdatert på denne bloggen. ”
” Herlig og realistisk ærlig beretning om en barnefamilies hværdag . Sett fra pappa
sin side og gjenkjennekig for alle familier med flere barn. Aldri en kjedelig dag ”
” Herlig skråblikk og humor! Samtidig som det er gjennkjennelig for mange og med passe dose alvor inni. Gleder meg til hvert innlegg “
Det e så heidundrande kjekt å lesa at eg blir varm i både kropp og sjel.. At dåkke leserar sette pris på og lika det eg skrapa sammen og legge ut, ei ledige stund her i heimen.. Ikkje e eg nåke særs strukturert i når innleggene komme ut på døgnet heller, det blir litt i hytt og pine.. Men, det gjenspeile vel gjerna når eg har eit lite friminutt, te å setta meg ner å skriva litt.. Har eg ikkje nåke å skriva så blir det gjerna stille nåken dager, men alikavel så strøyme dåkke tebake..
Nærmast i samla flokk.. Spesielt dåkke som gjerna går litt igjen i kommentar feltet på Facebook.. Dåkke leserar som kjenne dåkke igjen, og dele historiar fra dåkkas eget liv..
Ikkje e eg nåke ekspert på “Click-Bait” overskrifter heller, eg slite faktisk ganske ofta med å finna på ei dugande overskrift.. Så det blir som oftast nåke enkelt og greit, som forhåpentligvis gjenspeile innholdet.. Eg kunne jo gjort som mange andre og skrevet klikkbefengte innlegg og overskrifter.. Men eg trur i lengden så skapa man mye meir “lojale” leserar, om man gjerna ikkje går inn for å lura leserane inn te bloggen sin..
” Eller masa om at de “må” dela detta innlegget.. For all del, eg har slengt med nåken “del detta” strofer eg og, innimellom.. Men ikkje i kvar einaste innlegg..
Det går vel nok på at man e bevisst sitt eget publikum, og lar dei ta valget om innlegget e godt nok te at man velge å dela det videre.. På ein måte.. Det handla vel om å ikkje undervurdera leserane sine, og tru at man må ta teskjei metoden te bruk.. Når man interaktere med leserane.. Har man skapt seg ett publikum så bør man ta de på alvor, det syns nå eg ivertfall..
Eg har sikkert skrevet det mange ganger før.. Men det e jo ein kjennsgjerning detta og.. Det hadde nok aldri blitt ei så stor greia ut av denna bloggen.. Uten alle dåkke leserar som strøyme på, nett som makrellen på sensumaren..
Så igjen må eg bare få takka alle dåkke leserar.. Dåkka som komme innom kvar einaste dag, ein gang i ny og ne eller nettopp stakk innom.. Og te alle så kommentere, dele og gjerna legge igjen ein anmeldelse..
Tusen Hjertelig Takk…. =D
