Det e lørdagsmorgen og eg sitte meir eller mindre mørbanka i sofaen, med Mini’en sittande ved siden av meg.. Eller mørbanka e vel gjerna feil ord, stiv og støl itte å ha ligget skeivt i sengå, på ett eller anna vis e vel meir treffande.. For Mini’en kom inn tidlig idag morgens, mye tidligare enn normalt.. Og hadde med seg ett arsenal av lekebilar.. Det nye nå, det e at han dandere meg med tepper og lignande, for så å kjøra med bilar oppå teppet.. Som igjen betyr at han e rimelig klar, på at eg må ligga heilt i ro på magen..

Ellers ødelegge eg veiene som han laga med dei her teppene, som han dandere så fint øve ryggen min.. Nåke som sant og sei ikkje alltid e lika lett, når man gjerna ikkje har våkna heilt..

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Men, man erfare ganske så kjapt at det e best å lya, for itte man gjerna har snudd på seg ett par ganger, og ødelagt for guten.. Så går det ikkje akkurat stillferdig for seg når han gir beskjed.. – Pappaaaa, nå ødela du veien igjen.. ÅHHH, altså.. Kauka gjerna fjotten te, 5-6 cm fra øyregangen.. Man skvette jo liksom litt te når man blir skremt ut av søvnens trygge favn, på den måten der.. Og vrei sjølsagt endå litt meir på seg i forvirrelsen øve ka som foregikk, og ødela endå meir av dei her fine veiane Mini’en hadde laga..

» Den eine bilen som har ett eller anna spisst oppå taket, den skar seg jo inn i ryggen når eg vrei meg øve av forfjamselse.. Men, det va bare å bita smerten i seg og følga gutens instruksjonar, når han kommanderte meg øve på magen igjen og fikk klar beskjed om å ligga i ro..

Så der lå eg idag morgens meir eller mindre i komatøs tilstand, og forsøkte å etterkomma Mini’en sine krav.. Det e løye ka man gjerna gjør for å snika te seg nåken minuttar ekstra med søvn.. Kånå hadde jo vært øve hos naboen på ost og vinkveld i går, så hu snorka jo som ett uvær på si sida.. Men, guten har lært seg at å bruka Kånå som underlag for leken, ikkje akkurat e spesielt smart.. Meir nærmare ekstremsport, der hu plutselig kan slenga ut ein albue eller ein knyttneve, når hu blir forstyrra i skjønnhetssøvnen sin..

Stort sett går sånt nåke utøve meg, når eg gjerna i ett hjernedødt øyeblikk trudde at det va ein slags invitasjon, når hu la seg øve på siå.. Men, endte opp hikstande itte luft når ein susar av ein albue traff meg, midt i solar plexus..

Fordi eg gjerna la meg innte hu og blei nåke øveivrige klåfingra.. Men, eingang gjekk det nesten gale når Mini’en hadde tatt seg føre, og leka med Paw Patrol sakene sine der i midten av sengå våras.. Og i ett uforvarande øyeblikk begynte å leka på Kånå sin rygg.. Hjølpe meg.. Kånå spratt opp klar te kamp for å bekjempa syndaren som vekka hu, og sneia såvidt skallen te Mini’en med armane mens lekene hans fløy gjennom luftå og smalt i veggen.. Eg vakna med ett smell og blei spent ut av loppekasssen, sammen med ein mildt sagt sjokkert Mini..

» Ein Mini som aldri har forsøkt seg på ett lignande stunt i ittetid, og heller bruka Fatter’n som lekeunderlag.. Og nåke betutta samla sammen lekene sine og småskremt følgte meg opp i stuå..

Så det e sant som de seie.. Aldri forstyrr ett fryktinngytande rovdyr som ser ut te å sova, og ligge så søtt sammenkrølla på plassen sin.. Då kan man fort enda opp som ett maltraktert byttedyr, før man vett ordet av det.. Heilt klart.. Så idag, itte å ha prøvd å ligga meir eller mindre heilt i ro nere i sengå, mens man forsøkte å lura te seg bare bittelitt søvn te.. Så endte eg opp med ein forvridd arm som nærmast va tom for blod, ein kraftig kink i nakken og ein rygg som ikkje akkurat e nåke særs elastisk..

Ihvertfall ikkje sånn som den gjerna bør væra, meir som ein knusktørr tømmerstokk som trua med å brista, ved einkvar bevegelse.. Og sende ilande smertesignaler te hjernabarken, når eg lea på meg..

Jaja, det går vel over når eg får moa litt på legemet i løpet av morgenen.. Vil eg tru.. Sånn ellers har det vært ein fin morgen idag, itte eg og Mini’en stod opp.. Han føyk opp trappene som ett prosjektil, mens eg kom krypande itte.. Det blei ein liten time med nærmast strålande idyll, ett par kopper rykande goe kaffi og ein Mini som satt så fint og såg på tv.. Før småbarnsfamilien begynne å våkna te livet.. Førstemann va Litlajentå som kom snikande inn på oss i sofaen, og skremte livskiten ut av oss med ett brøl, når hu hoppa opp fra bak sofaen..

Herreguud.. Eg trur hjarta hoppa øve minst 5-6 slag..

» Men, ingenting e så gale at det ikkje e godt for nåke, for eg skvatt sånn te av det trollet at ett eller anna sa klikk i ryggen.. Og vipps så va ihvertfall smertene i ryggen nærmast forsvunnen.. Merksnodige greier..

Så.. Ha ein strålande lørdag, Folkens.. Været ser bra ut, Kånå e kommen smilande opp og dagen ser ut te å starta i likaste laget..

Nå e det bare å lura på når katastrofene slår te idag..

For det komme de garantert te å gjør.. Ikkje sånne svære katastrofe greier.. Men sånne små, som man heila tiå enten må te i emning, eller i ittetid fordi man e for sein..

Sånne heilt vanlige småbarnsfamilie katastrofer, som stort sett komme som perler på ei snor.. I løpet av ei helg med Flokken sin..

=D