Eg va innom at historien om barnadåpen te Mini’en, det va ei anna historie, i sist innlegg.. Så eg måtte rett og slett lura meg inn på Facebook sidå mi, og sjå om eg ikkje fant den..
Og jaggu meg.. Itte litt vill scrolling nerøve “veggen” min, så fant eg den..
Så her e den, historien om når me endelig satt i øvekant fornøyd med oss sjøl.. Fordi me endelig hadde kommen i god tid, meir eller mindre forberedt og ana fred og ro.. Og ihvertfall ikkje trudde nåke kunne gå gale..
Jojo.. God dag man økseskaft.. God fornøyelse, Folkens..
Barnadåpen..
Då va barnedåpen te Mini’en unnagjort i helgen.. Og den blei feira akkurat så perfekt som eg va redd for.. Opp tidlig på søndagen , spiste ein god frokost.. Stelte dei to ungane me hadde hjemma.. Dei to eldste øvenatta hos kvar sine besteforeldre, for sikkerhets skyld.. Tok oss ein dusj, kvar for oss sjølvsagt.. Tar ingen sjangser for tiå, har ikkje tenkt å ha fleire barnadåpar…
Fekk dåpskjolen på Mini’en, bunad på Litlajentå.. Dressen passa fremdeles, eller såvidt.. Men Kånå smaug seg fornøyd inn i bunaden, uten problemer..
Me kjørte te byen å satte oss i venterommet bak alteret, klokkå va hverken meir ellår mindre enn den sko vær.. 7 dåpsbarn va booka inn idag og me va der først.. Så det va to rimelig fornøyde foreldre som satt der med jubilanten.. Han sov forresten så søtt og viste seg fra si besta sia.. Mens det eina stressa paret itte det andra kom inn å stod i kø for å få dåpskjolen på gullet sitt..
” Må innrømma me satt der å følte oss litt rutinert å ovanpå..
Men.. Murphys lov har som regel sin trang te å gjør seg gjeldande, stort sett når man minst ønska det.. For vår lille stolte Mini hadde ikkje tenkt å la presten få preika i fred.. Neeida.. Han hadde tydeligvis planlagt audition for Sølvguttane (ellår Metallica), for den konserten Mini’en satte igang med.. Før stumpen hadde rukket å bli varm på kjerkebenken, det va det galnaste eg har hørt siå karen kom te verden..
Jaja, rutinerte som me følte oss, fiska Kånå opp ei flaska med melk.. Av med korken..
Den følelsen.. Me har glemt å ta på tuten..
Tjera vena meg, ka gjør me nå da !?
Men midt i uflaksen, så va me først opp te presten med vår lille vokalist, fra Judas Priest.. Det va rett før dåpsfontenen sprakk når presten døpte guten.. Og mens dei andre på benkarekkå fekk dyppa håvet sitt, lurte eg meg ut ei sidedør, raste hjem og henta ei flaska med tut.. Uten at så mange fikk det med seg, lurte eg meg på plass igjen før nåken hadde fått med seg, at eg hadde vært vekke..
” Mens Kånå kjørte flaskå i kjeften på tåkeluren.. Og stilna konserten..
Itte dei sedvanlige bildesekvensene og litt fremvisning av Mini’en, fra stolte foreldre, så komme me oss heim.. Eg får satt igang kaffi kokingå, ordna det sista som sko ordnast før gjestene komme inn dørå.. Så, når smørbrødene komme opp på kjøkken i isoporboksar, og eg observere at “Opp” lappen e klistra på siå, og ikkje på toppen av boksen.. Så får eg i panikk ett innfall, og snur begge boksane..
Ka i den vidlaste fantasi eg tenkte på ellår med, det vett eg kje.. Men hovudet, det kan det nå ihvertfall ikkje ha vore, for i deia isoporboksene stod jo smørbrødene på hyllår, inne i ett slags isoporkjøleskap..
Tjera vena meg..
Begge Scud rakettane te Kånå gjekk av, og eg kjente bodluktå trengte seg på i nasaborene.. Brødrene mine hjalp meg så godt de kunne, og me ommøblerte smørbrødene sånn nåkenlunde tebake.. Og den einaste som kommenterte nåke det va Svigermor, som lurte på om smørbrødene ikkje såg nåke løgne ut..
Men, gjestene fekk ihvertfall ein herlige blanding av smørbrød..
” Laks med rødbeter, rekesmørbrød med stekt løk, karbonader med sitron osv…
Så jepp…
Detta va definitivt den siste barnedåpen her i huset, vil eg tru.. Synd eg ikkje har fått isolert denna Bodå ennå, forresten..
Det va nåke kaldt ikveld..
=D
