Me ska ha selskap idag.. Han i Midten har fylt år her i vekå som gikk, og idag e det familieselskap som står på tapetet, med fullt hus og alt som det medfølger.. Men, først så må heimen ryddast, gulvene må vaskes og bordet må dekkast.. Ikkje minst, så e Kånå godt igang med kakebaking ute på kjøkken, mens eg går stille i dørene, og passa på å spør om det e nåke eg ska gjera, innimellom.. Eg har lært meg det med årenes løp, at det e viktig å tilby sin hjelp, sjøl om Kånå gjerna ikkje vil ha den.. Som oftast, så har eg tatt med meg Flokken ut av heimen, sånn at Kånå får jobba i fred, og det har stort sett fungert godt..
Men, om man ikkje tilbyr seg frivillig med å hjelpa te, blir man mest sannsynlig hengt ut av Kånå, i løpet av selskapet.. Der hu gjerna basunere ut kor mye hu har gjort, bare for å poengtera, at eg ikkje har gjort nåkenting, liksom..
Så, eg har nåken faste gjøremål som eg gjør, før eg gjerna tar småfolket med meg ut.. Som å støvsuge gulvene, rydda i stuen og fiksa te bordene, sånn at Kånå bare kan slenga på duken, og pynta på te selskapet.. Åsså steike eg vaffler, rett før gjestene komme, som regel.. Det va gjerna ikkje så mye innsats, tenke gjerna mange nå, men eg leve tross alt sammen med ei Kåna, som har ett utprega behov for kontroll.. Og gjør hu det sjøl, så vett hu at det blir gjort rett, på ein måte.. Og gjør eg det som hu hadde tenkt å gjør, så har eg som regel på generell basis, gjort det feil.. Sånn at Kånå må gjør det ein gang te, bare for at det ska bli heilt korrekt..
” Derfor har eg funnet ut at eg lika godt kan spara den energien, og la Kånå få gjør det riktig første gangen, og heller gjør det eg vett eg får lov te.. Eller, det som Kånå synast eg gjør på god nok måte, egentlig..
Men, strengt tatt.. Så meina eg denna her maniske ryddesjauen, kvar gang me ska ha selskap, den e meir eller mindre totalt bortkasta.. For all del, det e jo kjekt at det e ryddig og reint, før gjestene komme.. Allikavel, så synast eg mildt sagt det e litt overkill, når Kånå går totalt berserk, og kjøre meir eller mindre full øvehaling, av heile heimen.. Akkurat detta stod eg å ein kompis å diskuterte ein gang, detta med Kåners behov for å ha alt på stell, and then some, når man ska ha selskap og lignande.. Hans Kåna va akkurat lik og gikk amok, med vaskekost og støvfilla, kvar gang det va selskap i heimen..
Han sleit med akkurat dei samme utfordringane som meg, med at enten så va han i veien, eller så gjorde han ingenting.. Og fant ut at det å ta kidsa med seg ut av heimen, å la Kånå si styra på for seg sjøl, det va det besta for husfreden i heimen..
Og syntes som meg at det va jo egentlig bortkasta energi, det å bruka den på å nærmast desinfisera heimen, bare fordi det va selskap.. Fordi, omtrent ein time inn i selskapet, og ihvertfall itte kakene har blitt servert og fortært, så ser heimen likadan ut, som før ryddesjauen begynte.. Og når selskapet gjerna e over og alle gjestene har gått heim, då kan det fort sjå verre ut enn det enn det gjorde, før Kånene gjekk amok.. Å rydda det versta rotet, børsta over heimen med ei støvfilla og kanskje skli øve gulvet ein kjapp runde med moppen, det e gjerna meir enn nok.. Sett med Fatter’n auger..
” Skjønt, både eg og kompisen min, me va i aller høyeste grad klar over at våre synspunkt, mål og meiningar, aldri ville kunne synkroniserast med våre Kåner sine..
Det e nok i løpet av mangfoldige epoker opp gjennom tidsalderen, blitt skapt ei altfor diger kløft, mellom oss mannfolks krav og mål, enn våre kjære kåner si meining.. Om ka som e godt nok med tanke på reingjøring, når det ska holdast selskap i heimen.. For freden i heimen si skyld så vil eg tru, for dei fleste mannfolk, at det besta e å nikka fint å gjera som Kånå seie.. Det har nok nåke med å visa både mødre og svigermødre, at jauda, her har me alt på stell og vil visa heimen fra si besta sida.. Sjøl om den som oftast i løpet av ei jobb uka, meir eller mindre fremstår som ei reinspikka slagmark, kor Flokken og Fatter’n mest sannsynlig har gått amok sammen..
Det e nok ei lika stor kløft mellom kvardags heimen vår, og ein heim oppstasa te selskap, som mellom mannfolk og kvinnfolk si meining, om ka som e godt nok..
Jøje meg, detta blei ei lang avhandling om saker og ting, som heilt klart om det mistolkast med vilje, kjapt kan senda ein stakkars Fatter’n, lukst i Bodå.. Men, nå har eg både satt klaffene i spisebordet, støvsugd stuegulvet og henta det ekstra terrassebordet på loftet.. Samt limt fast den trappenesen som hadde løsna.. Så, det e gjerna på tide å nappa med seg Flokken, komma oss ut av heimen, sånn at Kånå får arbeidsro.. Uansett kossen man snur å vende på det, så e det greit med ein skikkelig nervask av heimen, nå når det stundar mot vår.. Og eg trur det e lika greit at Kånå får ha sine egne mål og meiningar i fred, om kossen heimen ska sjå ut før ett selskap..
Mest sannsynlig, så komme me nok bedre sånn omdømmemessig ut av det, enn om me hadde følgt min plan.. Det e nok ihvertfall heilt sikkert..