Idag, så har eg forsåvidt gjort ein god del meir enn igår.. Ikkje det at eg tenkte eg måtte gjør litt opp for gårsdagen.. Kor eg meir eller mindre ikkje gjorde ein skitt.. Men, fordi eg ikkje hadde nåke valg.. Kånå bestemte eg sko gjør det, nemlig.. Og når Kåner har bestemt nåke, så har man to valg.. Man kan enten gjør det, eller man kan gjør det med ein gang..

Idag.. Så va det heilt klart at det sko gjerast med ein gang.. Og ikkje i neste veka.. Eller vekå ittepå.. Men idag.. Enkelt og greit..

Så sjølsagt begynte eg ikkje med eingang, men satte meg ner å skreiv ett innlegg istedet.. Eg måtte jo gjør det ferdig.. I og med at eg hadde begynt på det tidligare idag.. Når Kånå lå og sov.. Altså, idag morgens.. Men, når Kånå tross forkjølelsen sin gjekk amok med støvsugar og vaskebøttå, så innsåg eg at det gjerna va på tide å gjør litt forskjellig.. Sånne ting som har irritert Kånå i månadsvis, og eg ikkje har hatt åndå te å iverksetta..

 

” Men trusselen om Bodå hadde vært høyst virkningsfull, i ittemiddag.. Så eg fant fram sparkel og pussepapir, og kjørte på nere i gangen..

 

Kånå ville ha ein vegg i ein anna farge enn kvitt der nere, og har masa om det siå me flytta inn.. Og mens sparkelen tørka, så hengte eg opp ei hjerteforma hylla inne på Litlajentå sitt rom.. Som hu hadde masa om.. Hjølpe meg.. Eg e nesten som mellom barken og veden, vettu.. De kommandere i alle endar, dei her kvinnfolkå i heimen.. Men, idag blei det endelig gjort te øredøvande jubel, fra ei fornøyd Litlajenta.. Kånå applauderte og, såvidt..

Ittepå spiste med middag i ein fei, før det bar sporenstreks ner i gangen igjen..

To strøk blei skvetta på veggen i rekordfart.. Det e godt tørkever i år.. Ihvertfall inne.. Før Kånå begynte på ett bademaraton med 4 galne ungar, som absolutt ikkje va klar for leggetid ittepå.. Spesielt ikkje Mini’en.. Han va ikkje trøtt i det heila tatt, kauka han.. Men slokna 2 minutt itte han va kommen i loppekasså.. Litlajentå likeså.. Eg blei sendt avgårde for å fylla diesel på bilen te Kånå, så den va klar te imårå..

 

 

 

Og når eg kom heim blei eg overfalt av ein GIGANTISK edderkopp i carporten våras.. Tjera vena meg.. Det va såvidt eg strøyk med, av skrekk..

 

Kånå kom ilande te når eg kom vaklande inn i gangen, og skreik itte hjelp.. Mens eg vifta med armane te alle kantar..

 

Eg kunne ikkje anna enn kasta klernå og hoppa lukst i dusjen.. For edderkoppen som hadde krasja mitt i andletet mitt, når eg kom gåande inn i carporten, den va sporløst fordufta.. Den hadde heilt sikkert hoppa av ute, sa Kånå lattermildt.. Mens hu lurte på kor store den va.. Gudhjølpe meg, sikkert den største eg har sett, prøvde eg å forklara hu.. Med svære auger og kvasse klør…

Garantert giftige og.. Minst..

Eg trur du hadde daua av skrekk, lenge før giftå dens hadde drept deg.. Lo Kånå imot meg, mens eg hoppa inn i dusjen..  Og hu sjangla opp trappene med latterknekk i knærnå.. Det e ikkje mye medfølelse å få i fra den kanten nei.. Tenkte eg med meg sjøl og skrubba både håret og kroppen, te eg va sikker på at det ikkje va nåke edderkopp der..

Jaja.. Hu ler ikkje når ein sånn monster eddis endelig får has på meg.. Eller angripe hu i carporten..

 

Men, heilage jul.. Når eg tenke meg om nå.. Her eg sitte og skrive om kveldens skrekkinngytande opplevelse.. Så gjekk forsåvidt Kånå for å dusja itte dagens strabaser med både husvask, middagslaging og stell av ungar..

Og om eg ikkje huska heilt feil nå, så jumpa vel eg ut av dusjen ganske så tidlig..

Fordi det ikkje va meir varmt vann..

 

Jaja.. Det e vel bare å stålsetta seg, finna fram liggeunderlag og sovepose før eg rusle ner te edderkoppane i Bodå…

Skrekk og gru…

 

Eg trudde nesten me hadde ein liten revolusjon her i heimen, ein søvndrukken lunefull søndagsmorgen.. Mini’en satt å leka med ein bil i midten, når eg sakte men sikkert blei dratt ut av søvnens trygge havn.. Ikkje hadde eg merka at han kom inn, ikkje laga han sjau men bare satt der å leka stillferdig og koselig.. Eg turte nesten ikkje røra ein muskel..

Det endte opp med ein fin oppvåkning idag, og ikkje ein sånn kor man føle nåken holde ein tåkelur inn i øyra, og trykke av..

Eg fikk rett og slett 15-20 minutt med rolig slumreoppvåkning, mens Mini’en leka så fint.. Fantastisk.. Eg kan nesten ikkje huska sist.. Sikkert før me fikk ungar.. Minst.. Til og med når han ville gå opp og se på barne-tv, så ga han så fint beskjed at nå hadde han lekt lenge.. Og spurte så fint om me ikkje kunne stå opp nå..

 

” Tjera vena meg.. Eg måtte snu meg å kikka, for å sjekka om det virkelig va Mini’en som satt der.. Men, det va det..

 

Me lista oss ut av soverommet og opp trappå, så “Brykkesjauaren” kunne få litt lengre skjønnhetssøvn.. Stemmen te Kånå e fortsatt ikkje heilt i harmoni med utsjåande hennas.. Mini’en lurte på om hu hadde operert mandlene, og tipsa hu om at masse is, sannsynligvis ville hjelpa.. Det hadde det faktisk gjort for han..

Faktisk.. Det trur eg forresten e det nya favorittordet te Mini’en.. Og blir brukt der det kan brukast, og litt te..

Litlajentå kom og ganske så kjapt opp trappene, eg trur me vekka hu når me va på badet og pussa tennå våre.. Det blei muligens litt mye tull og vas, der me stod med tannkrem te øyrene, både eg og Mini’en.. Og kauka på “Puss, puss så får du en nuss”.. Trond Viggo’s slager e bankers for å få Mini’en te å gapa opp..

Kjeften e låst igjen med hengelås, heilt te me begynne å synge på den..

 

Det tok ikkje mange minuttane før dei to eldste fra loftet kom ranglande ner i stuå heller, og slo seg ner i sofaen med oss andre.. Det e her det pleie å skjera seg.. Når ein komplett Flokk samla seg i sofaen, og ikkje klara å holda fred med kvarandre.. Ein eller aen e alltid nødt te å pirka på nåken, bare for å skapa litt leven.. Trur eg..

Som oftast e det Litlajentå eller Han i Midten som sette igang fantaskapet.. Men idag skjedde det ingenting..

Og for andre gang denna morgenen så måtte ta ei litå opptelling, mens eg sjekka at alle sammen va våras.. At me ikkje hadde hanka inn nåken andre sine ungar, igår kveld.. Men det va ein komplett Flokk som satt i sofaen, i all fordragelighet.. Eg måtte nesten gni meg litt ekstra i augene, for å vær skråsikker…

 

” Til og med når eg forlot åstedet og laga meg ein kopp kaffi, så herska det full harmoni og idyll borte i sofakroken..

 

Eg satt der i sofaen og begynte å sjå konturene av ein slags helgamorgen, som eg abslolutt kunne bli vant til.. Tenka seg te å vakna ganske så utkvilt og rolig, uten å bli skremt livskiten ut av, pressa ut på vingen eller fått 25 nye blåmerker, av ein fotballsparkande Mini i midten.. Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Ett fårete flir begynte å forma seg i andletet mitt..

Mens eg såg føre meg Eldstemann som gjerna fant frokost te dei andre, ei Litlajenta som leka med Mini’en..

Og ein Han i Midten som ikkje slo hjul, turna i sofaen eller fyrte opp Mini’en te uante dimensjonar.. Mens eg satt å nøyt harmonien øve ein rykande varm kaffi, ei avis og gjerna hadde litt god musikk på i bakgrunnen.. Va det rett og slett ett lite hamskifte på gang, her i heimen.. Eg trudde nesten ikkje mine egne auger, der eg satt og dagdrømte..

 

Så spurte Litlajentå om Han i Midten ville vær med å spilla Uno.. Og han svara ja..

 

Eg fikk nesten tårer i augene, å måtte klypa meg forsiktig i armen for å sjekka at eg ikkje dagdrømte lengre.. Mini’en slengte seg på og satte seg med Litlajentå.. Han har jysla lyst te å vær med, men forstår ikkje heilt reglene ennå.. Så han observere med stor iver og glede.. Det va nesten ikkje te å tru.. Morgen nr 2 på rad med meir eller mindre orden i rekkene..

 

” Men.. Eg leste eingang nåke som lå og murra i bakhode.. For å skapa kaos på ein effektiv måte, må man ha litt orden..

 

Så når Litlajentå briljerte med sine viltre egenskaper i Uno, og vant omtrent 4-5 ganger på rad.. Så kunne man lika så godt ha stappa hovudet inn i eit vepsabol.. Han i Midten sprakk og beskyldte Litlajentå for juks, som om det va poker og ett par millionar i potten de spilte om.. Litlajentå, som forsåvidt satt med ett ekta pokerfjes, og ett lite flir om kjeften..

Kanskje ett slags Jack Nicholson flir, det va ikkje så lett å sjå..

Hu svara bare arrogant at hvis ikkje Han i Midten tålte å tapa, så kunne han bare finna nåken andre å spille med.. Mini’en va som ett ekko.. Ja, finna deg andre å spilla med.. Den idylliske stemningen som nettopp hadde regjert, forsvant som dugg i plettfritt solskinn.. Og ett kaos fra ein anna verden oppstod..

Han i Midten følte seg mildt sagt krenka, og eg kan nesten forstå han litt.. Eg har spilt Uno mot det trollet eg og, og tapt..

 

Hu e ein kløppar på Uno og vett det sjøl, og legge heller ikkje skjul på det.. Med Mini’en som sidekick og sjølerklært ekko, kunne det jo ikkje anna enn gå te helsikke.. Han i Midten kasta kortene sine i bordet med ett smell, slengte nåken gloser i søster si og trampa opp trappene.. Sint som ein okse..

 

” Igjen satt Ekkoet og Pokerfjeset og feirte suksessen.. Eg kunne nesten tatt Litlajentå i å nyta situasjonen litt, der hu satt og stokka kortene..

 

Før hu spurte Mini’en om han ville spilla.. Ein Mini som e lika kjapp i tankane som han e på 10 m stuegolv spurt.. – Nei, ed trur ikkje det.. Du e altfor god å juksa med Uno.. Ed må øva meir.. Kom det kontant fra luringen.. Litlajentå nikka anerkjennende te Mini’en, og fortsatte med stoisk ro og stokka kortå.. – Ja, du har rett i det.. Svara hu, fornøyd..

 

Borte i sofaen.. Satt eg og Eldstemann og kunne ikkje anna enn flira øve opptrinnet..

 

Itte ei stund kom ein smågretten Han i Midten ner i stuå igjen, og sette seg med oss.. Litlajentå og Mini’en og.. Det herska ein slags småelektrisk stemning i sofaen, så eg skyndta meg å setta på ein film eg vett alle lika..

Det tok ikkje langa tiå før luftå va rensa og de kosa seg med filmen..

Så sånn alt i alt.. Ser det gjerna ut for at me e øve den versta kneikå.. Sånn med tanke på totalt sammenbrudd kaos i helgamorgenen.. Det e bare å lesa seg bakover i bloggen, for å forstå ka eg meina.. For denna morgenen her, den har tross alt gått over all forventning..

Tatt i forhold alle dei tidligare eskepadene te Flokken vår, ein tidlig lørdag eller søndags morgen..

 

Garantert…

=D

 

Hjølpe meg for ein dag.. Går det egentlig an å bli totalt utslitt av å meir eller mindre ikkje gjør nåkenting.. ?? .. For å setta ting litt i perspektiv, så ska eg rett og slett prøva å svara på det sjøl.. For det starta egentlig igår kveld.. Kånå sko ut å spisa med nåken nabokåner, så eg blei forlatt rett før klokkå 20:00.. De sko ta ti på åtta bussen te byen..

Flokken va spredt litt for alle vindar her i heimen.. Mini’en hadde egentlig lagt seg, Litlajentå og Han i Midten spilte Uno og Eldstemann satt på rommet sitt..

Eg hadde ein overordna plan om å få de tidlig i seng, heile gjengen.. Sånn at Fatter’n kunne få kosa seg med ei kalde ei, sofakroken og kanskje ein god film.. Så lika itte Kånå i lykkerus, men sjølsagt vel forunt stakk ut dørene.. Så begynte eg å iverksetta planen.. Ein plan som gikk så te de grader i dass at det nesten ikkje e sant..

 

” Dei to minste holdt ett sånt haraball at eg te slutt ga opp, og bare lot det stå te.. De e jo nødt te å sovna ein eller anna gang, utøve kvelden..

 

Men.. Det varte og rakk.. Te slutt måtte Han i Midten lesa ei bok te Mini’en sovna, mens eg satt vakt øve Litlajentå.. Så hu ikkje sneik seg stille som ein panter inn te Mini’en, fleire ganger.. Eg trur ikkje det va roligt nere i 1 etasjen, før klokkå hadde tippa 22:00.. Gudhjølpe meg.. Så i halv elleve tiå igår kveld, når heile gjengen te slutt sov..

Då satt eg i sofaen, totalt utslitt av jogging opp og ner trappene, og meir eller mindre halvsov..

Det va liksom ikkje så mye anna å gjera, enn å å snofla ner trappene og finna loppekassen.. Trøtt som ett bybud.. Nåke sofakos med film og ei iskalde ei, det va ikkje akkurat det eg trengte nå.. Mildt sagt.. Når man då har hatt ein ganske så stressen dag på jobb, og øyelokkå blei tunge som betong, så e det bare te å kapitulera..

 

” Jaja, eg fikk vel forhåpentligvis sova bittelitt lengre på lørdagsmorgen, siå de hadde strukket grensene såpassa langt på fredagskvelden..

 

Herreguud.. Eg visste jo egentlig svaret på det spørsmålet og, før eg slokna.. For presis på samma tiå som alltid, så kom Mini’en hoppande inn i midten og va klar som ett egg for å feira lørdagen.. Siå Kånå hadde vært på vift så spratt eg kjapt opp av kasså, og me sneik oss stillferdig opp i stuå.. Ihvertfall så stille som Mini’en i yrande helgamodus kan..

Den guten kviskra når han bør snakka høgt, og snakka høgt når man bør kviskra.. Akkurat der leve han i bakvendtland, på ein måte..

Ikkje lenge itte me hadde funnet sofaen, så kom Litlajentå sprettande.. Minst lika yrande våken som Mini’en.. Det e nesten heilt utrolig vett du, at de nesten virka meir opplada jo mindre søvn de får.. Men, de oppførte seg nå ivertfall idag morgens.. Eg fekk både kosa meg med ein VARM kopp kaffi, og gått på dass uten å rømma åstedet i panikk, for at Kånå sko våkna..

Det blei til og med tid te å skriva ett innlegg, som kom ut tidligare idag..

 

Kånå kom sjanglande opp trappene i halv elleve tiå, med ein stemme som ein hardbarka, tobakksrøykande bryggesjauar av astronomisk kaliber.. Eg stokk nesten og holdt på å nappe te meg ein vase, for å kasta på “inntrengaren” som kauka der borte med trappå.. Eg kvakk egentlig endå meir te når eg såg at det va Kånå, som hadde prata..

Eller grynta, lika hås som Marlon Brando i sine siste leveår..

Tjera vena meg.. Hadde de tatt heilt av igår og hatt ett realt sjøslag på byen, tenkte eg med meg sjøl.. Men så viste det seg at hu bare va blitt skrekkelig forkjøla, i løpet av nattå.. De hadde visst vært heima ved midnatt, meinte hu.. Og hu hadde forsåvidt kjent seg litt gruggen i halsen, i slutten av vekå..

 

” På toppen av det heila så hadde hu lovt Han i Midten at de sko ta bussen te byen idag, og ha ein liten kosedag..

 

Så, ikkje så lenge itte me hadde oss ein litt sein frokost.. Då blei eg forlatt igjen.. Aleina med resten av Flokken.. Jaja, Litlajentå forsvant forsåvidt kjapt ut dørene, itte nåken av venninnene hennas va her og henta hu.. Mens Eldstemann stakk te ein kompis, litt utpå føremiddagen.. Så det va bare meg og Mini’en igjen..

Plankekjøring, kunne nok sikkert mange funnet på og sagt nå.. Ein liten guttebasse på 4 år kan nå umulig laga så mye styr..

Men dei som kunne funnet på og sei sånt nåke, dei kjenne ikkje Mini’en.. Garantert.. Den litle energibunten kunne slete ut ein 2 tonns gråstein på kun kort tid.. Uten å svetta, til og med.. Og itte me fikk han tebake fra Mandel-Operasjonen, så har han utvikla ein vilje av stål.. Av ein eller anna grunn..

Sikkert fordi han nå endelig får sova skikkelig om nettene.. Istedet for å snorka som ett middels stort sagbruk..

 

Ikkje tal om at han ska gi seg på ein einaste ting, uten ein kamp av episke dimensjonar.. Han e lika prinsippfast og harde på kravå, som den mest garva forretningsforhandlar.. Mildt sagt.. Kombinert med denna pipestemmen han har fått, itte operasjonen.. Så blir man man beint fram nåke sleten i både øyregangar og hjernebark, når Fjotten heila tiå ska pressa gjennom kravå sine..

Han har vel gjerna ein litt sein trassalder, muligens.. Det e litt vondt å sei.. Han har jo alltid funnet på så mange forskjellige sprell..

At det e gjerna ikkje så godt å vita, om han har hatt ein trassalder, eller ikkje.. Forsåvidt har den “heliumsbefengte” stemmen hans begynt å komma seg, heldigvis.. Hadde eg ikkje det begynt å gå seg te, trur eg me hadde blitt nødt te å reklamera.. Det e måte på kor lenge man takla ein spinnvill roadrunner, som kauka rundt i stuå med Pipestemmen sin..

 

” Så idag.. Så har eg egentlig ikkje gjørt ett realt stykke arbeid, hverken i heimen eller utenfor..

 

Men, ikkje har eg hatt sjangs te det heller.. For eg har måtta jogga itte Mini’en rundtomkringfallera i heimen, å hjulpet han med det eina itte det andra.. Mens han kommanderte meg rundt som ein 5 stjernes General.. Man prøvde jo å sette seg i respekt, inni mellom.. Men då fikk man ein kraftig skrikekonsert av sjeldent kaliber

Eg makta ikkje det idag.. Så eg har heller dilta itte han og gjort det mesta han ville..

Så ikveld.. Når kidsa endelig va kommen te sengs.. Og stillheten senka seg i heimen.. Så kjenne eg bare kossen det ringa i hovudet mitt, ett slags forsinka ekko av all rampen te Mini’en idag.. Som ligge og koka over inne i ein overoppheta hjernebark.. Det handla ikkje alltid om kor mange av Flokkens medlemmer man har heima, alttid..

 

” Somme ganger føles ein av de, så mye meir enn alle 4 te sammen.. Ihvertfall akkurat idag..

 

Jaja.. Det e jo bare ein øvegang..  🙂

 

Jøje meg ka dagane går.. Det e som om timane fyke i fra oss og nærmast forsvinne i horisonten, mens man hjelpeslaust kjempa mot tidens øvemakt.. Man vasse imot ett tidevann som aldri slutta å auka på, som te slutt nesten trua med å gå over hovudet på deg.. Det e så ufattelig mye som skjer for tiå, at eg klara nesten ikkje å ta det inn..

Det har gått i hundre og nitti på alle arenaer, sjøl om det har vært høst ferie her på vestlandet, i vekå som gikk..

Me hadde ei utfordring med kossen me sko løysa denna floken, med tanke på kidsa og ferie.. Heldigvis har me besteforeldre som villig stille opp, og hjelpe te med ein vrien kabal.. Han i Midten stakk te Mormor og Besse ei litå uka, Litlajentå fikk Farmor te dagmamma og Eldstemann har trukket hummarteiner med Bessen te Farmor..

Mini’en har forsåvidt vært i barnehagen og kosa seg, det va litt greit å få han igang igjen.. Han har jo vært heima ei veka itte operasjonen, så det va litt greit for han å komma inn i rutinene igjen..

 

Men sjøl om 50 % av Flokken har vært på ferie hos besteforeldre, så har dagane blitt fylt opp så det holde.. Eg har styra på med å forbereda meg te bLEST Festivalen neste helg, og har vel innsett at man trenge litt meir materiale på blokkå, enn “Velkommen” .. Men, det går seg vel te.. – Det har ein tendens te å bra.. Seie alltid far min..

Man får jo bare håpa at han har rett.. Og går det ikkje bra.. Så har eg jo Bodå å rømma inn i, for trur dåkke ikkje de har mekka i hop ei full size bod, dei folkå i bLEST komiteen.. Tjera vena meg..

Ein fantastisk altmuligmann på Tysværtunet har snekra ihop ei Bod, som ska stå på detta området inne på Tysværtunet kor eg med fleire ska opptre.. Så, om det ikkje sko dukka opp ei einaste sjel, når eg debutere i ein slags muntlig eksamen.. Så har eg ihvertfall ein slags rømningsvei ut av fiaskoen..

Eg e vel på ein måte ein realistisk pessimist, både med tanke på opptredenen og publikum.. Eg vett egentlig ikkje ka som e verst.. Fullt hus eller ein skokk med tomme stolar..

Jaja.. Det får gå som det går.. Nåke anna e utenkelig..

 

Ellers denna ukå eller forsåvidt dei siste ukene, så har det skjedd så mye at eg nesten ikkje har ord.. Det e ikkje anna å sei, enn at me har følt litt på det å gå i konstant motvind, dei siste årå.. Det har gjerna ikkje kommen så godt fram på bloggen, men eg har ikkje følt at det e nåke eg har hatt behov for å kringkasta her heller..

Bloggen har vært ein plass for humor, sjølironi og reflektering øve familielivet.. Eit slags friområdet kor man har fått litt pause fra hverdagens ubønnhørlige kvern..

Ei kvern som drar deg inn og nekta å slippa taket.. Man har på ein måte havna med hovudet under vann, og holde seg såvidt i livet med ett sugerør stikkande opp i fri luft.. Man ser gjerna ikkje lys i tunellen.. Men.. Alle tunellar har 2 endar, hvis ikkje så e det ikkje ein tunell.. Men meir ein gruvegang.. Kor man bare grave seg lengre og lengre ner i avmakten..

 

Man må alltid ha ett håp.. At når livets gang gjentatte ganger, slår bein på deg.. Så e det bare å reisa seg og gå videre.. Man har ikkje nåke anna valg når man har 4 barn.. Man kan ikkje grava seg ner.. Man e nødt te å finna lyset i tunellen..

 

For det e alltid eit lys i tunellen, om man bare jobba hardt nok og ser mulighetane man har føre seg.. Og tar dei rette valgene.. Itte at man gjerna har tatt nåken dårlige valg tidligare, men ihvertfall dratt litt lærdom ut av de.. Dei dårlige valgene.. Min erfaring e ihvertfall sånn.. Man kan ikkje anna enn å reisa seg, uansett kor mangen ganger man blir slått bein på..

Å gi opp e ikkje ein utvei, ett valg eller nåke som helst alternativ.. Man må somme ganger i livet sloss for å finna lyset i tunellen igjen..

For oss, så ser me lyset i tunellen nå.. Det har vært tøffe år, beintøffe.. Men all motgang gjør oss sterkare, meir hardhuda og bedre rusta før neste tsunami bølga av utfordringar, prøve å slå knock out på oss.. Man får aldri meir slengt mot deg enn man tåle, seie ett ordtak.. Eg kan ikkje sei eg alltid har følt meg enige i det..

 

Alle småbarnsforeldre møte motgang.. Man ska det.. Ellers vett man ikkje ka det e å vær småbarnsforeldre, trur eg..

 

Me har gjerna fått i øvekant av ka andre småbarnsforeldre møte, men gjerna så ufattelig mye mindre enn andre igjen.. Me har fortsatt alle våre barn.. Nåken har kanskje mista ett av sine..

Man kan ikkje synast synd på seg sjøl i ildens hete, det e alltid andre som har hatt større utfordringar..

Og som på ein eller anna uforklarlig måte kommen seg gjennom det.. Sjøl om me absolutt ikkje føle me fortjene meir enn andre, at lyset e innen rekkevidde.. Så e me ydmykt glad for at ting nå går rett vei..

 

Eg har ein sang eg bruka for min egen del, når ting slår imot om som rekved ein stormfull vestlands høst.. Med ein tekst som motivere og som oftast får meg te å finna dei kreftene, dei som eg gjerna ikkje trudde eg hadde..

Kan andre ha nytte av den, så værsegod..

 

There will be no fade out, this is not the end
I’m down now
But I’ll be standing tall again
Times are hard but, I was built tough
I’m gonna show you all what I’m made of

I’ve been brought down to my knees
And I’ve been pushed way past the point of breaking
But I can take it, I’ll be back
Back on my feet
This is far from over, I am far from over

You haven’t seen the last of me

No no, I’m not going nowhere, I’m staying right here
Oh no
You won’t see me begging, I’m not taking my bow
Can’t stop me, It’s not the end

You haven’t seen the last of me

 

(Cher – You haven`t seen the last of me.. )

 

Alt låg te rette for ein blodtravel dag igår.. Me sko rydda litt ut av Bodå, kjøra på bosset og så hadde eg lova Svigerfar å kikka på ei av “Paddene” hans.. Han som ikkje sko ha hverken pc, mobiltelefon eller lignande.. Han har nå minst 2 padder, 2 laptoper og ein flott smart telefon.. Og har for lengst gått forbi både meg og Svogeren min, med tanke på tekniske duppedittar i heimen..

Eg vil strekka det så langt å sei at han nok har omfavna den nye teknologien, mye lengre enn han sikkert hadde sett føre seg..

Men, med alskens duppeditter av teknologisk snitt, så komme det nåken utfordringar, i ny og ne.. Då trur eg han e glad for at både eg og hans sønn, GulrotkakeSvogeren min, kan hjelpa te med problemene.. For der må han melda pass.. Jaja, med tiå så har han jaggu meg lært seg mye.. Så det har blitt lengre og lengre mellom kvar gang me på Supporten, må rykka ut..

 

” Så itte eg hadde vært på bosset stakk eg innom Svigers, for å sjå på problemet..

 

Kånå hadde tatt bussen te byen med dei 2 minste, hu sko møta søster si for litt kos i sentrum.. Meiningå va jo at eg sko kjøra heim og rydda litt meir i bodå, mens hu hadde Kidsa med seg i byen.. Så eg sko få jobba litt i fred, liksom.. Sjølsagt gikk det som ein draum, for eg og Svigers blei jo sittande på plattingen utanfor huset deiras, i det nydeliga været..

Mens me prata oss heilt vekk.. Det gikk fra bilsnakk te detta her bLEST greiene mine.. Øve te mimring fra sydenturane me har vært på sammen.. Mens klokkå raste avgårde lika fort som kaffien gikk ner..

Me drog historiar som fikk latteren te å gå varm.. Og når me mimra litt om spilloppene eg og Svigerfar fant på i syden, så lo han så godt at han rista og man formelig såg latteren strekka seg ut i tærna.. Og når bølgene hadde lagt seg, og ei heil ungdomstid nærmast hadde gallopert øve andletet hans.. Så gikk me inn og fiksa dataproblemene..

 

” Tjera vena meg.. Me hadde jabba vekk ei heil kaffikanna, ett par ispinnar og meir eller mindre heile ittemiddagen.. Men, gu kor løye me hadde det.. Goe kaffi va det og.. Takk ska dåkke ha, Svigers.. For ein alle tiders ittemiddag..

 

Eg fikk jo svi litt seinare, når Kånå fant ut at Bodå såg akkurat likadan ut som når me forlot na, på føremiddagen.. Men skitt au, eg tok den på strak arm.. Det va ihvertfall verdt det.. Ett friminutt på 2-3 timar e det lenge siå eg har hatt..

Av og te må man bare spela med og utnytta det man får.. Vil eg tru..

Det kom jo ein dag imårå og, tenkte eg igår.. Og dagen idag den kom som ett skudd den.. Men, av ein eller anna grunn så har dagen idag gått over all forventning te nå.. For når Mini’en kom tuslande i gangen, tidlig idag morgens.. Så høyrte eg han allerede når han kom ut av rommet sitt..

 

” Eg hadde nettopp vært å tømt tanken..

 

Ein plan bare datt inn i topplokket og blei iverksatt på null komma niks.. Eg jumpa inn i midten av sengå våras, og smaug meg innte Kånå.. Og tenkte at nå.. Nå fikk nok Mini’en nåke å tenka på.. Fjotten kom klatrande opp i loppekasså, og eg nærmast høyrte at hjernen jobba på høygir..

Han satt ei litå stund nere i enden, før han tok ein avgjørelse og krøyp ut på vingen.. Mine dedikerte 30 cm.. Og slokna som ein stein..

Igjen lå eg og jubla stille men hemningslaust.. Endelig.. 678 – 1 te meg.. Eg hadde brutt smultringen og endelig fått meg ett poeng.. Eg la meg fornøyd te rette bak Kånå, som snorka så søtt på si sida.. Før eg sovna med ett lite flir om kjeften.. Ett Jack Nicholson flir.. Garantert.. Og vakna ikkje før klokkå tippa 8:45..

Mildt utkvilt og i ett usedvanlig godt humør.. Mini’en hadde fått selskap av Litlajentå, men de lå fortsatt å slumra.. Der ute på vingen..

 

Det blei ein vennlig morgen idag, og ikkje sånne spisse som nærmast klore ut augene på deg.. Ein mjuk morgen som tok meg vennleg inn i dagen..

Heilt te eg oppdaga at dei 2 småtrollå har gumla i seg ett hav av snop.. Mens eg har forfatta detta innlegget..

Gudhjølpe meg.. Eg trur eg får senda ein melding te Svigerfar.. Å høyra om det va meir eg sko hjelpa han med idag.. For her brygga det nok opp te ett haraball, om ikkje lenge.. Heilt klart..

 

Men. men.. Ha ein flott søndag, Folkens.. Det går seg nok te..

 

 

Mini’en : – Pappa, e det lørdag idag.. ?

Fatter’n : – Mmmm..

Mini’en : – Ska ed i barnehagen då.. ? ..

Fatter’n : – Mm.. Neei… 

Mini’en : – JIPPI…!!! … 

 

Den siste der blei kauka ut så høgt, at Kånå kylte kneet i låret på meg i rein forskrekkelse.. Domino effekten videre va ett lite forkvalt smerteskrik fra meg, ein Mini som jogga inn te Litlajentå å vekka hu i rein og skjer lørdagseufori og ein Fatter’n som hinka inn på badet.. Mens han kikka oppgitt på klokkå.. 06:55.. Jippi, tenkte eg for meg sjøl.. Nåke meir ironisk meint, i forhold te Mini’en sitt lykkeutbrudd..

Eg rusla ut av badet og opp trappene itte å ha vaska dassen.. Treffsikkerheten i komatøs tilstand e visst nåke nedsatt..

Oppe i stuå sitte 2 småtroll å glor på barne-tv, Litlajentå har klart å fått tv’en på.. Eg stod på hjørna å tenkte at her kan eg gjerna bare lura meg ner trappene igjen, og muligens få meg ein liten halvtime te i loppekasså.. Søvndrukken snudde eg på ein femøring og sko te å gå ner trappå.. Sjølsagt trør eg akkurat der eg og Far min presterte å få litt knirk i gulvet, når me skifta det tidligare i år.. Og 2 sultne småtroll oppdaga meg.. – Me vil ha skjeva.. Kommandere de begge to i kor..

Det e ikkje nåke anna å gjør enn tusla inn på kjøkken, mekka i hop nåken skiver te kidsa i sofaen og fyra igang kaffimaskinen te meg sjøl..

 

 

Men.. Eg syns det e litt godt og eg.. Sjøl om det gjerna kan høyrast ut som litt oppgitt klagesang, når eg skrive litt, ein lørdagsmorgen..

Som oftast så forfatta eg jo ett lite innlegg..

Eller som idag.. Mekka i hop litt mat te kidsa, fyre igang ein kopp kaffi te meg sjøl før eg dumpa ner i sofaen.. Og kosa meg med ei god bok..

Den litle halvtimen.. Før resten av spetakkelet våkna..

 

 

God helg .. Folkens.. ???

 

 

Eg må jo bare sei at eg sterkt revurdere kor smart det va, å få Kånå i sving på jobb.. For idag så ringte hu meg når hu va ferdig, og hadde kjørt heim te kidsa.. Mini’en begynte så smått i barnehagen idag, og resten av Flokken hadde kort dag på skolen.. Så Kånå va tidlig ferdig på jobb idag..

Men det hindra ikkje Kånå, som med sitt ørneblikk hadde oppdaga nåken støvletter te Litlajentå..

Til og med på tilbud.. De hadde stått på ett bord før man gikk inn i skobutikken på Aksdal Senteret.. Og nå lurte altså Kånå på kor eg va henne, før hu iformerte meg om detta strålande tilbudet.. Eg va jo tilfeldigvis akkurat ferdig med å levera nåken paller på Senteret, så eg svara jo det då..

 

” Tjera vena meg..

 

Kånå snakka meg jo trill rundt på sitt sedvanliga vis, og før eg visste ordet av det.. Så stod eg utforbi skobutikken, med støvlettene i ein pose..

Men, men.. For all del, Litlajentå trengte jo nye støvletter.. Hu har jo vokst i ein heidundrande fart det sista halva året.. Og kan liksom ikkje arva så mye, av brødrene sine heller.. Liksom..

 

Det va når eg kjørte videre innover i distriktet, at det begynte å siga innover.. Ka som egentlig hadde skjedd, og ka i all verden eg nå gjerna har gjort.. For har eg ikkje egentlig putta Kånå midt i sjølvaste godtebutikken nå, med å ta na med på jobb kor hu levera te ein skokk av butikkar, som hu gjerna prøve å unngå..

Sånn med tanke på at hu e tørrlagt shoppaholiker.. Gudhjølpe meg, – Jammen, det va jo på tilbud.. Det va jo ein av hennas standarduttrykk, før me fylte opp alle rommene i heimen, med ungar.. Eg syns eg høyre na allerede..

Har eg rett og slett gått på ein kjempesmell nå?? .. Det vil vel egentlig bare tiå visa, vil eg tru.. Kånå har forsåvidt holdt seg på mattå i mange år nå.. Spesielt itte Litlajentå blei født, vår første og einaste jenta.. Himmel og hav.. Kånå klarte jo nærmast ikkje å styra seg, kvar gang me va å handla.. Hu bare måtte innom å kjøpa nåke jentebaby klær..

 

” Men, når snuppå blei født og presangane va talt opp, trur eg me hadde nok klær te trillingjenter..

 

Jaja.. Eg får bare satsa på at det går seg te.. Som sagt, akkurat denna gangen så trengte Litlajentå nye sko.. Det visste til og med eg.. Glad blei hu og når Fatter’n kom heim med støvletter, det e ikkje hverdagskost at eg handla nåke hu lika.. Det har liksom vært hu og Kånå si greia det.. Hu såg vel meir på meg med vantro..

At eg kunne handla nåke hu nærmast sugla itte, i det sekundet hu så de.. Det kom nok som ett sjokk på Litlajentå..

Eg som stort sett har kommen hjem med bilar, verktøy og andre maskuline ting.. Men der igjen.. Sette eg igang med ett eller anna som sko skruast i sammen, som Ikea møbler, skifta bremser på bilen og lignande.. Så har det vært hu som har vært medhjelparen, og ikkje gutane.. Eg e ganske sikker på at hu vett bedre ka ein fastnøkkel nr 13 e, enn dei 2 eldste.. Der hu satt og følgte med, mens hu ivrig fant fram verktøyet fatter’n trengte.. Når hu blei spurt..

 

” Merksnodige greier..

 

Nei.. Som eg sa tidligare.. Det går seg vel te.. Eg får bare passa på å gi Kånå nok varer.. Så hu ikkje får tid te å få med seg tilbudene, rundtomkringfallera..

Den beste medisin i nåken tilfeller, e gjerna å utsetta seg for fristelsene..

For så å klara å stå imot.. Det e nok det eg får satsa på.. At Kånå rett og slett får ein slags overdose av tilbud, og te slutt meir eller mindre blir immun mot all verdens fristelser..

Det hadde vært nåke det..

??

 

Idag har me vært på fotballavslutning med Eldstemann.. Ikkje alle då, bare eg å Eldstemann.. Me holdt nesten på å glemme ut klokkå idag morgens, så når Kånå kom joggande opp trappå og lurte på om me ikkje snart sko gå, så blei det forsåvidt liv i heimen.. Sjølsagt hadde eg glemt å sei de ikkje bare sko på Paintball, men og spilla ein intern fotballcup i Haugarhallen itte paintball’en..

Eg øvedrive nok ikkje når eg seie at Kånå blei litt over gjennomsnittet irritert, øve dei nye opplysningane..

I siste liten beskjedar, e ein spesialitet eg har blitt ekstremt dyktig på med årenes løp.. Årsaken kan nok væra så mangt men eg velge å la alderen få ta skyldå.. Nåken fordelar må man nå ha med å vær godt voksen, på ein måte.. Man har lettare for å bli trudd når man seie man har glemt ut nåke.. Ikkje at det fungere som nåke formildande omstendighet for Kånå, tvert imot heller..

 

” Litt ekstra tid burde me jo ha og, når eg ikkje har kommen meg på verksted med gliset våras heller ennå, for å resetta nødmoduset..

 

Men, me rakk det akkurat.. Itte at eg nok ein gang presterte å få Kånå te å lira ut av seg nåke om idiotiske mannfolk.. Det e ikkje alle forunt å beholda roen og harmonien øvefor Kånå, te ein kvar tid.. Eg har vel utvikla ein slags ekspertise innen det område og, vil eg tru.. Ein sjeldent god ein.. Sånn e det bare, når man leve med ein spinnvill flokk med ungar og ei småilter, hissig men stort sett snill Kånå..

Det e vel ikkje stort meir å sei om den saken.. Den e vel meir eller mindre veldokumentert her inne på bloggen..

Det viktigaste va at me fant fram, og kom nåkenlunde i tide.. Det va forsåvidt ei som hadde gått på ein større smell enn meg, og endt opp nesten i Auklandshamn, i stedet for lika forbi Vikse skole.. Men te hennas forsvar så ska det seiast at det ikkje va så lett å finna fram te denna paintball banen.. Som ikkje akkurat lå så voldsomt lettlig te, men langt ute i ødemarka i enden av ein småsleten traktorveg..

 

” Eg va nesten litt i tvil om vidunderet våras ville tåla påkjenningen, men den klarte brasene med bravur.. Foruten litt tåkelegging av dei som kjørte bak oss..

 

Paintball kampene va ein einaste stor suksess, for fotballgutane.. Der de storkosa seg inne på denna banen langt inne i skogen.. Eg hadde nesten forventa både litt sutring og kanskje litt krangel om regler.. Men, det gikk som ein draum.. Ikkje ett ukvemsord blei utveksla og ikkje va det nåken som tok nåke særlig skade av paintball kulene.. Eldstemann fikk seg ein treff i stumpen og ein anna på laget endte opp med litt bjelleklang..

Men alt i alt så gikk det strålande.. Eg trur de hadde det alle tiders der inne i skauen.. Mens paintball geværene gikk varme..

Ittepå va det ein intern fotballturnering i Haugarhallen, kor de va delt opp i 3 lag som spilte 2 kamper mot kvarandre.. Før det blei finale mellom dei som hadde flest poeng, itte innledningen.. Avslutta med pizzakos med foreldre og søsken.. Me sko egentlig på middagsbesøk så me deltok ikkje der, men den blei avlyst i siste liten.. Så Kånå miksa ihop ein kjøttbollemiddag i rekordfart..

 

” Så søndagen te nå har vært fartsfylt, innholdsrik og spennande.. Heilt klart.. Eldstemann har storkosa seg og Kånå har rydda garderoben i gangen..

 

Hu e driftige ser dåkke sjøl om hu har hatt 3 galne små trøande rondt Håland på seg.. Jaja, Eg va hjemom å henta Mini’en itte eg leverte Eldstemann i hallen..

Eg tenkte gjerna ein mindre i flokken heima, ville gjera litt opp for fadesen idag morgens..

Men for ein enkel kar som gjerna ikkje heilt har klart å tyda småbarnslivets kompass, sånn heilt fullverdig.. Så vil vel kvelden visa om man har klart å karra seg på pluss siå..

Only time will tell.. ?

 

Ha ein flott søndagskveld, folkens..

 

Så va det blitt søndag igjen.. Ein søndag som alle andre søndager, eller helgedager for den slags skyld.. Man blir vekka av ett par småtroll som vil stå opp, se barne-tv og ha mat.. Sjølsagt itte de gjerna har sneket seg inn i midten, og holdt et haraball uten like.. Man prøve gjerna å overse de og heller få nåken ekstra minuttar te med søvn..

Men itte dei designerte 30 cm ute på vingen i vår eminente 180 cm brede seng, har blitt te 15 cm.. Så blir man lei av å balansera på kanten av stupet, og står heller opp..

Man komme te ett punkt kor man skjønne at å slumra inn igjen nå, det kan fort bli fatalt.. Å balansera legemet på det allerede begrensa området man har te rådighet, kan i verste fall vær småskummelt.. Når man då blir avspist med halvparten, seie det seg sjøl at ein bitteliten blund kombinert med “maks uflaks”..

 

” Det e som å dansa fandango på ein halvråten tamp, øve Lysefjorden.. Det kan gå begge veier..

 

Så istedet slenge man beinå ut av sengå, og prestere å trø på ein liten haug med leker som ett av trollå har dratt med.. Sjølsagt sånne kvasse som skjære seg inn i fotsålen, og man hoppe te som om man har trødd på glødande kull.. I hoppet kjøre man den vonda tånå rett i veggen, og man ser allerede stjernehimmelen komma mot seg..

Gudhjølpe meg.. “Maks Uflaks” kan eg snart adoptera som mellomnavn..

Eg slapp ut et “Lite” skrik og Kånå spratt opp i sengå, som eit troll fra den berømta eskå.. Tjera vena meg.. Nå hadde man vekka Alvedronningå for tidlig, som fresande lurte på ka i helsikke som foregikk.. Eg va igjen igang med ein fullblods regndans, ihvertfall så godt som det lar seg gjera, mellom sengå og veggen..

 

” Kidsa hadde fått latterkrampe og lå og vrei seg i sengå.. Kånå kikka mismodig på meg før hu rista på hovudet, sa ett eller anna om idiotiske mannfolk, før hu stupte ner på plassen sin igjen..

 

Eg hinka ut av soverommet med to smålurvete småtroll, som fortsatt rista litt av latter, på slep.. Eg skrudde på barne-tv, slengte på ein kaffikopp og fant litt Cowboy frokost te Kidsa..

Enten så komme det detta te å bli ei laaaang dag, i uflaksens tegn..

Eller så kan eg vær så heldig at eg har brukt opp uflaksen for idag, og at herifra og ut.. Så går det bare oppover.. La oss for guds skyld håpa på det sista.. Eg trur ikkje eg tåla fleire smeller idag.. Ihvertfall ikkje på den vonda tånå..

Kanksje eg sko spraya ett godt lag med byggeskum rundt den..? .. Då ville den garantert vært trygg..

 

Jaja.. Ha ein strålande Søndagsmorgen folkens.. Det kjeme seg her og..

 

 

Det e heilt klart blitt høst, et sikkert tegn på det e alt løvet vinden drar med seg inn i carporten vår.. Regnet pisket ner fra ein skytung himmel, temperaturkurven e nedadgående og vinden stryke ivrig rundt hushjørna.. Me har forsåvidt vært nåkenlunde effektive idag å va rimelig tidlig ut av loppekasså.. Det va 40 % avslag på ein sportsbutikk i byen, så Kånå hadde planlagt ein tur ner for å sikra seg nåke treningsklær te Eldstemann..

Så itte ein kjapp frokost og ein god kopp kaffi, skyssa me kidsa inn i vidunderet vårt, og suste nedover mot sentrum..

Cd’en som står i bilen e meir eller mindre ihjelhøyrt og sikkert klar for å byttast ut, så eg sette heller på radioen.. Ein god gammal slager fylte kupeen og Kånå tok heilt av i setet sitt.. Kidsa humra og lo av si kjære mor så rocka i framsetet.. Eg måtte dra litt på smilebåndet sjøl og.. Hu e nå herlige og hu her Kånå mi, når hu slippe seg litt laust og lar hemningane fare te skogs.. Mens hu dansa å synge te musikken og laga grimaser som får kidsa te å brøla av latter..

 

” Man har det stort sett ikkje meir morosamt enn man laga sjøl.. Det e nå ihvertfall heilt sikkert..

 

Itte ærendet i sportsbutikken va unnagjort stod frisøren på tapetet for Eldstemann.. Han har nettopp fått montert “piggtråd” i munngarden, så Kånå meinte det kom te å gjera guten godt å få fiksa litt på sveisen.. At det va godt å føla seg litt vel, når kjeften gjerna ikkje føles så flott.. Så mens dei ordna skalpen te Eldstemann, kjørte eg, Mini’en og Litlajentå ein liten tur ner på Risøynå.. For å kikka på det beistet av ein plattform de bygge der nere..

Han i Midten fekk vara aleina heima litt.. Eg trur han trengte det.. Me fikk melding fra skolen på fredag.. At han hadde oppført seg meget bra den dagen..

Så klok av skade lot me guten få litt egentid, å dra han ut dørene itte ein fredag i et selvbeherskelses modus uten like.. Det kunne nok fort gått gale.. Eg trur ikkje at han e ein som ikkje oppføre seg på skulen, men på fredagen har de visst hatt vikar og ting har gått litt av skaftet, for nåken.. Så i ett forsøk på å få litt orden, har de visst premiert dei som oppføre seg, med ei skrytemelding heim..

 

” An va rimelig fornøyd med heila greiå sjøl og, for å sei det mildt.. For det førsta han spurte meg om når eg kom heim, va om eg hadde fått melding..

 

Kånå slapp oss av heima itte ærendene va fullført, og kjørte for å handla inn te helgå.. Hu trengte vel litt aleinatid hu og, itte ei veka heima med Mini’en.. Ein Mini som forresten e fullt restituert itte operasjonen, and then some.. Han e meir eller mindre høyt og lavt for tiå, og flyr rundt i heimen som ein røyskatt på speed.. Stemmen hans har forsåvidt fått seg ein liten oppgradering itte operasjonen.. Om det e te det bedre eller værre e me litt usikre på..

Den har ihvertfall gått nåken oktavar opp, kan man sei.. Og når han blir ivrig, så e det så det skingra i trommehinnene våre..

Me fikk beskjed om at han kunne vær litt hes itte operasjonen, så detta va litt uventa.. Men, me får satsa på at det e forbigåande.. Hvis ikkje trur eg me må reklamera litt på heila greiå.. Man kan jo ikkje ha ein Mini som nesten høyres ut som ein tegneseriefigur, når han snakka.. Tjera vena meg.. Drenet han fikk i øyra trur eg og har gjort underverker, for han har alltid kauka ut at me må skru musikken høgare når me kjøre bil.. Te sine søskens store fortvilelse..

Men idag va det stikk motsatt.. Musikken måtte ner for det va altfor høgt, kauka han i baksetet.. Og då hadde me lyden langt unna det nivået me pleie.. Snodige greier..

 

Så får eg bare takka for all oppmerksomhet og omtanke rundt mi maltrakterte litlatå.. Som har begynt å mista litt av blåskjæret.. Den va nok bare kraftig forslått og fått seg ein liten kilevink utenom det vanliga.. Heilt klart.. Så nåke røntgen trur eg ikkje blir nødvendig..

Så nå trur eg me legge den ballen død.. Det får vara måte på kor lenge man ska dra ut ein sånn sak..

Den har heilt klart kommen seg kraftig det siste døgnet, og nærmast krympa tebake te “normal” størrelse.. Det va litt spesielt å ha ei litlatå som va lika brei som storatånå.. Mildt sagt.. Så stakkars verneskornå som står å furta nere i gangen, itte å ha blitt forlatt heima på fredagen og.. Dei ska nok få tråkka avgårde på jobb, på mandag..

Men nyt resten av lørdagen, Folkens.. Det ska me.. Med ein ispisande liten vilter “Bjørn” i heimen.. ??