Å våkna om morgenen i helgen kan vær ein opplevelse man ikkje glemme så fort, eller det blir vel meir rett å skriva når man blir vekka i helgen.. For våkna det gjør man jo uansett, men måten man trør ut av søvnens trygge stabile favn..

“Den e høgst variabel.. 

Lørdag så blei me vekka meir eller mindre ganske så bedageligt, når Mini’en kom tuslande inn først og la seg i midten.. Itte ei litå stund dukka Litlajentå opp og, og krøyp inn på Kånå si sida..

Det gjekk ei litå stund før de oppdaga at de va der begge to, Litlajentå og Mini’en.. Og gjensynsgleden fra kvelden før va stor..

 

Det blei full oppstandelse i midten, men itte nåken spinnville minuttar stakk de faktisk inn på rommet te Mini’en for å leka.. Eg kikka på klokkå når de hadde forlatt åstedet, og jaggu meg hadde den tippa 08:00..

Det har begynt å bli ei litå trend det, trudde me..

For dei siste helgene så har det ikkje vært så inni granskauen tidligt dei 2 små har våkna, sjølsagt e det tidlige morgenar ennå.. Men det kjeme seg betraktelig, og ikkje minst måten man blir vekka på ser ut te å ha blitt meir human..

 

Men… Idag morgens blei det gjort heilt klart for oss, at når man endelig har begynt å bli vant med nåke, så e det tydligvis på tide med ett skifte..

“For rett før 07:00 blei dørå våras sprengt av 2 bulldoserar på speed … Mildt sagt..

Mini’en og Litlajentå kom stupande som 2 dampveivalser opp i sengå, og holdt ett haraball uten like i midten.. Det va heilt klart at dei ikkje hadde tenkt å ta i bruk slumremetoden idag.. Men hadde slått på “Peisa på” modus så snart de våkna..

Gudhjølpe meg..

 

Å sova lika ved ein byggeplass e jo roligare, enn dei 2 bråkebøttene her.. Ikkje det at de krangla eller laga sjau, men når de leke så kan de ikkje snakka lavt.. Også velta de seg rundt der i midten, som 2 fullblods bryterar i ein OL finale..

“Det e jaggu meg bra det ikkje e nåke sånn ForeldreVern, så tar for seg foreldre som blir “mishandla” av ungane sine.. 

For då trur eg jaggu meg Flokken våras glatt hadde vært i faregruppå for å bli anmeldt.. Men både eg å Kånå e forsåvidt flinke te å skjula blåmerker og lignande, itte å ha blitt rundbanka av 4 søte små.. Så har sove nesten lika aktivt så når de e våkne opp gjennom årå..

Mini’en må ha verdens hardaste treskalle, for det e ikkje få ganger han har skalla te meg i søvne.. Bare for å glatt å sova videre, mens eg blir bråvekka og lura på kor godstoget så traff meg har blitt av..

 

Itte eit kvarters forsøk på å “jaga” utysket ut fra rommet våras, ga eg opp og tok de med meg inn i stuå.. Eg sette på ein film og gjekk for å fyra igang kaffimaskinen, mens dei rigga seg te foran tv’en..

“Sjølsagt va alle filmane våre nå oppbrukt.. Altså sett fra før..

Så det va egentlig bingo kor denna morgenen kom te å landa på skalaen.. Men, det går an å ta sine forhåndsregler når man e litt usikker på utfallet av morgenkalaset..

Så eg fant fram ei god bok, kaffikoppen og tok på ett headsett med god musikk så trengte seg gjennom øyrevoksen..

 

Eg blei så oppslukt i bokå så va skikkelig spennande, fra førsta sidå.. At når eg klarte å bli reven ut av universet eg hadde begynt å danna meg oppe i hovudet, va det nærmast på samma viset så kidsa gjorde idag morgens..

“Eg blei truffen av ein eitrande forbanna dampveivals i bare truså..

Kånå hadde nappa headsettet av og stod nå med boobisane nærmast trødd opp i trynet på meg og kjefta.. Snakka om å meir eller mindre vær nær himmel på jord og paradis, men enn så fjernt i fra å kunna ta det i bruk..

Han i Midten hadde stått opp uten at eg hadde fått det med meg, og hadde som den eksepsjonelle katalysatoren han e.. Fyrt opp dei 2 minste te randen av hysteri..

De hadde lekt gjemsel, hoia, skrålt og sjølsagt vekka Kånå.. Og ka i helsikke gjorde den togbanen midt på stovegolvet.. Hadde hu liksom ikkje rydda og vaska huset igår, for at det sko væra fint te helgå..

 

Det slo meg at muligens headsett og ei god bok, ikkje va den beste kombinasjonen når Kånå sko få sova litt lengre.. Så eg forbante meg sjøl litt for den i forkant lysande ideen med headsettet, så i ittekant viste seg å vær direkte idiotisk..

Så når Kånå hadde trampa ut på soverommet igjen, itte å ha gitt lovnadar om ubegrensa straffetid i Bodå..

Tok eg affære.. Han i Midten fekk lov te å spela X-Box i stuå, dei 2 minste blei sett foran tv’en på loftet og Monsterbedriften.. Den e litt som ein sånn “Rød Knapp” i våras heim, dei 2 minste har ikkje sett den så ofta..

“Så me tar an bare fram ved nødstilfelle..

Denna gang, omtrent så ein nødutgang for idiotiske massebarnsfedre så ikkje hadde tenkt lengre enn nasatippen sin, igjen .. Eg tenkte øve ka Kånå kom te å sei når eg hadde brukt “den hellige gral” for å roa flokken, men tok forsåvidt den sjangsen..

 

Sannsynligvis sov hu såpassa lenge nå.. At filmen gjerna va slutt før hu våkna..

Og eg priste meg lykkelige for at Kånå ikkje hadde sett “Hyttå” de hadde laga rundt kjøkkenbordet..

Då hadde eg vel vært pent plassert i Bodå, allerede…

 

Men… Sånn ellers.. Ha ein flott søndag Folkens.. =D

 

 

 

Så va det dei her øyeblikkene i hverdagen igjen då.. Dei små hendelsane som e så små i seg sjøl, men blir hverdagsøyeblikk store så fjell når man tenke på de i ittetid..

Idag f.eks, så sko me ner på butikken for å handla litt..

Kånå stod foran speilet å finpussa “look’en” , mens eg tømte tanken.. Detta høyres gjerna heilt usmakeligt ut for dåkke så e nyforelska, ikkje har ungar og ikkje har delt ein fis ilag ennå..

Men slapp av, det e bare toppen av isfjellet det..

Litt lett urinering samkjørt med at Kånå fiksa seg foran speilet e bare reinspikka effektivitet det.. I ein massebarnsfamilie strabasiøse hverdag..

 

Men, når eg står der og slippe dagens kaffe inntak ut igjen, så komme plutselig Mini’en sitt hovudet te syne.. Lika nedenfor høyre hoftefeste, eg kvakk te mens eg sa te meg sjøl, at du tar jaggu meg store sjangser du, lillegutt.. Te Mini’en altså..

Han kikka forskrekka på jobben så blir gjort, før han trekke seg raskt tebake..

“Æsssj.. Høyre eg bare an seie, i det han forsvinne ut av syne og ut dørå..

“Jaja, du får snart begynne å gå på do å tissa du og snart.. Seie eg formanande te han..

Itte ein lovande start her på sein sumaren, har pottetreningå gått meir eller mindre i dass.. Me har i ein travel hverdag ikkje orka å ta kampen med Mini’en, så absolutt ikkje har tenkt å slutta med bleiå ennå..

 

“Neeei pappa, ed kan itte .. Ed må ha bleia eg..  Jaaa .. Svara Mini’en kontant..

“E store gutt du nå vett du, så nå kan du og snart tissa på do.. Fortsette eg, mens eg prøve å høyra overbevisande ut..

“Det gåj itte Pappa, ed eee store gutt… Men e for liten.. kan itte tissa doen då..

“Joda, du e store nok te å tissa på do du nå, vettu.. Rekke opp te kanten, og hvis ikkje har du krakken din ..

“Jammen, Eeeed e store nok.. Men tissefanten e for liten.. Må venta te eg får store.. Sånn så du har..

 

Kånå fekk knekken i knærnå igjen, og knakk sammen i latterkrampe bak meg.. Eg måtte stoppa med det eg holdt på med, å ta ein pause for humringå ga skjelvingar i legemet så igjen kunne føra te vinglande slange kontroll..

Kånå låg nærmast på badegolvet å vrei seg i latterkrampå nå..

Eg begynte forsåvidt å lura litt på ka hu lo av, om det va av Mini’en eller pga det Mini’en hadde sagt.. Om at han måtte venta te an va så “store” så min..

Det va jo tross alt ikkje så forbaska morosamt det han hadde sagt..

 

Eg sette det strenga blikket i Kånå, for å liksom gi beskjed at det va nok nå.. Men då tok hu og ka eg hadde trudd at hu lo av, for hu hadde faktiskt bare ledd av Mini’en..

Så nå blei det dobbelt opp for Kånå..

Og det så ut som om prossessoren te Kånå va kraftigt øvebelasta, der hu lå og hiksta itte luft.. Mens hu prøvde å sei nåke på utpustå..

“Trudde du… Hikst.. Trudde du at… Ahhh.. høhø.. Hikst.. At eg lo.. Hihiihi.. At eg lo av deg…. aaahhahaha,,, Hiiikst.. Sa hu, hysterisk..

“Nei, sjølsagt gjorde eg ikkje det, e du heilt toskjen ellår.. Svara eg… Litt for fort..

“Ahahahahahaaaa… Hikst.. Idioooot.. Hihihiiiii.. ahhh haha.. Lo hu rått videre…

 

Akkurat der og då kunne eg tatt knekken på det forbaska trollet, så lå i ei infernalsk latterkrampa på badegolvet..

Ikkje det at eg hadde gjort det, hjølpe meg..

Men av og te så slår sånne tankar inn, sjøl om man gjerna har gitt “trollet” gullkornet på sølvfat.. Man e forsåvidt havna i ydmykelsens uendelige omfavnelse, heilt sjølforskyldt..

Jaja, man komme stort sett over det.. Og sannsynligvis dukka det før eller seinare opp ein mulighet for hevn vil eg tru..

 

Så eg tok ein kalkulert retrett for å ikkje gi Kånå meir ved på bålet, det fekk nå vara måte på.. Så eg rusla ut i gangen og gjekk forbi Mini’en..

“Koffår mamma le så masse… Spurte han forveten..

“Har ikkje peiling.. Svara eg snurten..

“Hahaaahhaa.. øhh.. Hikst.. Ikkje peiling, du liksom.. Hihihhhiiii.. Hikst… Kom det fra badet..

 

Så va det sista eg høyrte, før eg gjekk på vaskerommet å stanga hovudet i veggen.. Snakka om å gå rett i revasakså, med augene på vidt gap..

 

Gonatt…

 

 

 

Så va helgå ein realitet igjen og lørdagsmorgen e halveis unnagjort.. Det går som oftast i det vanliga tempoet her, og eg sitte av og te å tenke at det blir gjerna mye repetisjon innimellom..

Sjøl om ingen lørdags morgenar e like, så ligna de voldsomt på kvarandre..

Eg e litt engstelige for at det ska bli for mye av det samma, kan man sei.. Sjøl om det garantert har vært ein hurlumhei uten like her om morgenen, så e det ikkje alltid det komme på trykk.. For og sei det sånn.. 

Men hvis man ser på det på ein aen måte, så e det gjerna ein god ting å gjør og.. For, hvis man får alt for mye av ein ting, så blir man fort lei av det..

“Akkurat så når eg flytta ut og levde på livrettena mine i minst 2-3 uker. Den gangen når man endelig forlate Mor og Fars trygge havn, og kan laga seg akkurat den middagen man vil..

Men itte 2-3 uker med pannekaker, etterfulgt av ett Joikabolle maraton så te slutt blei avslutta av nåken dagar med kjøttdeig og spaghetti.. Fant man vel ut at det va på tide å begynna å variera kosten litt..

Det e nesten så at ser eg ein Joikabolle boks i butikken nå, kjenne eg gallen komme som ett flytog oppover ganen..

 

At eg kanskje har nåken dager uten innlegg, e vel bedre enn å repetera hverdagen vår te det umiskjenneliga.. Sånn at dåkke leserar te slutt får sure oppstøt av å åpna innleggene, det e jo ikkje det man vil..

Eg trur det e bedre å ta seg litt tid og la tastaturet kvila litt innimellom, så man får tid te litt ettertanke.. Ja, kanskje se over dei innleggene man har skrevet før, så det ikkje blir for einspora..

“Det jo ikkje nåke enkel oppgava å gjera alle leserar te lags, i ett innlegg heller..

Det e vel nærmast umuligt vil eg tru, alle har sine forskjellige preferanser for ei god historia, blogg eller lignande.. Det e som sagt i eit tidligare innlegg, det finnes ingen fasit for ka så e rett eller galt..

For all del, man bør jo ikkje ta så lange pauser så eg har hatt innimellom, når det gjerna har gått over ei uka uten innlegg.. Spesielt ikkje når man mot normalt skrive gjerna ett te innlegg te dagen..

 

Men kanskje har man ein ubeskrivelig kreativ periode kor alt bare sitte så ett skudd, mens fingrande fyke over tastaturet lika fort så ein erfaren kokk kutta opp grønnsaker..

Og når historien e ferdigskrevet og man sitte å lese gjennom, får man ståpels i nakken øve kor bra resultatet blei..

Sånne innlegg har eg gjerna bare brukt i underkant av ein time å skriva, ja gjerna ikkje meir enn 15-20 minutt av og te..

Og når de blir posta bare tar det heilt av, både “liker” knappen og kommentar feltet på Facebook blir rødglødande.. 

Mens dei eg gjerna har brukt fleire timar på, ja gjerna fleire dagar.. Og blir sånn passe fornøyd med når de e ferdige, og alt e på ein måte velskrevet og vel så det.. Men det e liksom nåke så mangla..

Då har man gjerna mista den impulsiviteten man trenger for å holda flyt i det man prøve å fortella..

“Dei blir som oftast lunkent mottatt av dåkke leserar og..

Derfor har eg i det sista heller tatt ein dag og to, ja gjerna 3.. Kor eg nærmast ikkje kikka på laptopen eingang, eg e gjerna innom på mobilen å sjekka.. Men har man ikkje skrevet nåke, skjer det jo stort sett lite..

Men det e ivertfall bedre enn å pøsa på med uinteressant vas, rett og slett..

 

Men ka e det så e kjennetegnene på ein strålande god blogg.. ?

 

Det e jaggu meg ett vanskelig spørsmål.. For alt i alt e det så mange faktorer inne i bildet, at det e vel nesten umulig å svara på..

Men eg trur ett innhold så interessere, skapa engasjement og gjerna e lettlest, e den faktoren så e viktigast.. Og at leserane ikkje minst kan kjenna seg igjen, i det de lese..

Man kan ha dei flottaste designene, nydeligaste bildene men ett innhold så e så lite interessant at leserane nærmast får åndenød når man lese..

Eller skriva strålande bra om det perfekta livet man lever, med gardinene i vater, kidsa så går på valium og ett hus så flott strigla at man lure på om det i det heila tatt bor folk der..

Kim så kjenne seg igjen i det da.. ??

Ikkje me ivertfall, og e trur som småbarns foreldre flest, at me muligens høyre te fleirtallet der..

 

Det fleirtallet så våkna te ett hus så levande, at både veggar og tak bula i alle retningar.. Kor innestemme og utestemme blir ett sammenfletta samsurium uten like, mens kommandoer og beskjeder drar byggverket te bristepunktet.. Kvar dag..

Ein heim kor foreldre garantert e så langt i fra å vær “goals” at man ikkje kan komma lengre i fra..

Me e som oftast “Verdens verste foreldre” minst ett par gangar te dagen.. Alikavel har kidsa stort sett alt de trenger, de får mat på bordet, har klær å gå i og blir stort sett underholdt når det e tid te det..

Det e ikkje vår jobb å vær deiras bestekompisar kvart sekund i oppveksten deiras.. Vår jobb e å oppdra de i beste meining, itte dei forutsetningane man har, for så lenge grunnbehovene blir dekka, e alt aent egentlig luksus..

“Om man sette det på spissen og tenke seg godt om…

 

Det så gjør at me som småbarns foreldre ofta føle oss som dårlige foreldre, eller rettare sagt foreldre som ikkje strekke te..

Det e som oftast alle ytre påvirkningskrefter fra media, internett, magasiner og sist men ikkje minst, gjerna Familie Bloggere …

Det man trur forventast av foreldre, som gjør at mange legge listå skyhøyt..

Det perfekta man ser at andre gjør, og har lyst å gjør lika bra.. Istedet for å gi blanke f..en i normer, definasjoner og rammer så omverdenen trykka øve hovudet på oss foreldre..

Og heller finna si greia utav erfaring om ka så fungera og ikkje fungere, og ta lærdom av det..

 

Det e vel akkurat det eg har lyst å fremma med denna bloggen vår ivertfall, te fleirtallet av oss utslitte, sinte men stort sett snille foreldre der ute.. Så kjenne seg igjen i vår hverdag..

At det e lov å gjør så godt man kan ut i fra dei ressursene og forutsetningar man har, og vær sikker på at det e nok..

Og ikkje la all påvirkning fra omgivelsane rundt seg, legga føringar for om man e god nok i rollen som foreldre eller ikkje..

Det e vel ein slags forkledd rød tråd gjennom denna Bloggen, om eg ska strekka meg så langt å sei at eg har ett mål og ei meining med Bloggen..

 

Eg trur det e viktigt at det finnes sånne Blogger og.. Så ikkje bare tar for seg det perfekta, men og vise litt av skyggesidene.. Men gjerna i ein humoristisk form og fremtoning, sånn at når man kjenne seg igjen..

Så blir man ikkje fornærma, sint eller føle det e påtrykt..

Men man ler litt av det heller, og nikke gjenkjennande og kanskje neste gang man ende opp i ein lignande episode så gjerna me har vært oppe i..

Så klare man gjerna å holda hovudet kaldt, kidsa i sjakk og komme ut av den med hovudet over vannet…

 

Gudhjølpe meg… Idag hadde eg jaggu meg mye på hjarta.. =D ..

Jaja.. Tusen hjertelig takk te alle så har nominert, dåkke e supre altså.. Nå får man vel bare se om Bloggen blir funnen god nok te å fortjena nomineringen.. Rett og slett… Eg e ivertfall heilt imponert øve alle så har stemt…

Så igjen Tusen Takk… Og ha ein strålande Laurdag…

 

Eg har nettopp muligens inngått ein potensiell skummel deal.. Med detta bakteppe om kategori tabben, så blei det diskutert litt på Facebook siå te Bloggen.. Om ikkje eg rett og slett fortjente ein tur i Bodå, for detta rotet..

Sjøl om eg står på det eg har skrevet, og formana dåkke leserar te å fortsette å nominera i samme kategori.. Årets Stjerneskudd..

Så eg skreiv med rank rygg at greit, eg ska ta den turen i Bodå.. Og der trudde eg den tråden va lagt død.. Finish, finito..

Men, sjølsagt måtte ein aen kar dra det litt lengre, og foreslo at eg kunne få utsetta denna turen i Bodå.. Te det va kaldare, rettare sagt mye kaldare.. Med ett håp om at det heilt klart ville bli ein god historie, te ett seinare blogg innlegg..

Ydmyk så eg e.. Godtok eg utsettelsen, men slengte på ein utfordring..

 

Eg sitere meg sjøl..

“Eg ska jaggu meg ta ei natt i Bodå, når det blir kaldt nok.. Så blir behørlig dokumentert så eg ikkje blir beskyldt for å juksa ..

Hvis alle dåkke over 3400 følgerar ( Det har me faktisk tippa idag) klare å mobilisera såpassa mangen stemmer, at bloggen blir nominert..

Då e det ein deal…

Sånn.. Nå e det så offisielt så det kan bli.. Og eg begynne å lura på om detta va ein god strategisk plan for å få dåkke følgerar opp av sofaen og avgårde te valgurnene..

Vil detta initiativet gi dåkke følgerar såpassa motivasjon, at dåkke står fram og slår ett slag for denna ærlige, morosamme men og litt uhøytidlige hverdagsbloggen..

Bare for å få nok ein potensiell hysterisk historie fra Bodå.. Bokstavlig talt.. For om eg ska sova ei heile natt, sammen med alle edderkoppane i bodå.. Kan eg lova dåkke at det vil bli hysteriske tilstander, mildt sagt..

For det e ikkje få av de, der ute.. Og eg har ikkje bare litt angst for edderkoppar, det kan eg lova dykk…

 

Det e nesten så eg må få sitera han der i Vinskvetten, når han tala te arbeiderane på vegne av foreningen …

“Ifjor kameratar…. Då fikk me ein tredje dels ta overskuddet… Men i år kameratar… I år, då ska me ha ein fjerde del…

Det e litt sånn følelsen e her i heimen nå, om eg sko bli nominert.. ;-D .. Men la notå gå… Har eg sagt A så ska eg gjør B…

 

Stem i vei på denna Linken… Og eg trur me e enige i at me fortsette trenden med å stemma på Årets Stjerneskudd… =D

Nominer Boden med å trykka på denna linken…

Uff… Nå e det nesten så eg angra.. Og håpa detta ikkje går bra… =D =D =D

 

Om eg har gått på ein smell så ska eg for all del innrømma det.. For når eg gjekk inn og leste kriteriene for dei forskjellige kategoriene på Vixen Blog Awards, her ikveld.. 

Så fant eg jo ut at vår blogg profil, passe jo mye bedre inn i kategorien Livsstil blogg enn Årets stjerneskudd.. 

Men skitt au.. Det va eg så skreiv Årets stjerneskudd, og gjekk ut ifra at det sikkert va årets nykommar eller nåke lignande.. Det høyrtes liksom logisk ut, men hvis man f.eks lese litt om dei forskjellige kategoriene.. Så finne man jo raskt ut at blogg om hverdagslivet, som våras blogg i høyeste grad e.. Høyre te unna livsstils blogg, og at eg tydligvis har gått på ein megasmell..  

 

Eg ska ikkje skylda på dei så tipsa meg heller, for eg kunne jo gått inn å sjekka sjøl og.. Istede for å ta det for god fisk, for så skriva i innlegget at det va Årets Stjerneskudd dåkke sko nominera meg i..

Herreguud..  😀 

Det e jo bare eg så kan få detta te, når eg endelig ska ta skrittet ut å prøva å få bloggen litt fram i lyset.. Så klara eg å velga feil kategori.. Men, så eg å Kånå sa te kvarandre itte at fjerdemann va ett faktum.. 

Har man sagt A så får man sei B.. Så det får jo bara stå sin prøve, kanskje blir bloggen nominert kanskje ikkje.. Uansett e det så sinnsykt supergøy å se alle så vil nominera bloggen, at eg blir nesten blanke på augene her eg sitte.. 

 

Dåkke e bare heilt supre altså.. Det e jo ikkje dåkkas feil at bloggen dåkke lika, e dreven av ein småstressa masse barns far, så ikkje fylle heilt med i timen.. =D 

Jaja, gjort e gjort å spist e spist.. 

Nå får det bara stå te.. Eg e som sagt realistisk innstilt te akkurat detta her, men man har jo lov å prøva.. For den som ikkje prøve, den vinne ivertfall ikkje fram.. Det e nå ivertfall heilt sikkert.. =D 

Heilt utroligt vettu…   =D =D 

 

Kånå fekk med seg detta nominerings “stuntet” mitt, i innlegget igår.. Og hennas første reaksjon på akkurat det, va latter..

Litt smånervøs latter, egentlig.. Før hu sa..

“Eh.. Hvis du mot formodning sko enda opp med å måtta stilla opp på nåke sånn Blogg greier.. Nåke eg ikkje trur då.. Men, hvis det sko skje..

Kan du bare glemma at eg e med.. Seriøst altså..

 

Her har hu bare gått å flira av heila detta her blogge greiene mine.. Sjølsagt har hu jo støtta meg itte eg starta og forsåvidt vært ein av dei største inspiratorane, men hu e jo og den så tenke realistisk oppi det heila.. Og får meg ner på jordå igjen, mildt sagt..

Men sånn realistisk sett, har det jo tatt heilt av i forhold te ka så egentlig va forventa..På ein måte..

Det e vel det så gjør at Kånå har begynt å bli i øvekant nervøs, når eg sette igang for å prøva å bli nominert.. At alt med denna bloggen har blitt så mye meir enn det me hadde trudd..

Så nå e hu sikkert litt engstelig, for at eg ska få te detta her og…

 

Men akkurat i detta tilfellet trur eg det e eg så e mest realistisk i tankegangen.. For sjøl om det hadde vært kanon gøy å bli nominert, så e det ufattelig mange andre sinnsykt flinke bloggerar rundtomkringfallera..

Og man ska skilla seg godt ut ifra mengden av alle dei andre for å bli lagt merke, te trur eg.. Man må vær litt orginal og unik, rett og slett..

Eg syns jo vår blogg gjør og e akkurat det, ein forfriskande ærlig og morosam blogg litt utanom det vanliga.. Men nåke av det så for meg gjerna e den største styrken, kan fort bli den største akilles hælen og..

Nemlig det at eg skrive på dialekt..

 

Eg fekk nåken tips fra ein av, eller for min del, Norges beste bloggar .. Ett av de va om eg burde gå over te bokmål eller ikkje.. Me klarte ikkje å bli heilt enige om det, for hvis leserane lika det burde eg jo absolutt holda på det.. Men muligens, så mista eg nok nåken leserar på grunn av det og..

“Alikavel så va me ivertfall enige om ein ting, og det va at det finnes forsåvidt ingen fasit på sånt..

Så derfor har eg ikkje tenkt å gå over på bokmål men fortsetta på dialekt, det e det så gir bloggen den lille “edgen” syns eg .. Ellår prikken over i’en, på ein måte.. Historiane blir ivertfall mye meir levande når eg skrive på dialekt, og ikkje minst e eg mest komfortabel med det ..

 

Jaja.. Sjøl om eg ser mest realistisk på sjangsane vår te å bli nominert.. Så hadde det jo vært ei sinnsyk gøyal greia, om det endte såpassa bra at Kånå må finna fram finkjolen og vær med på ett eller anna kjekt, så hu ikkje har lyst te..

Innerst inne trur eg hu har litt lyst og, sjøl om hu liksom gir uttrykk for det stikk motsatta..

Når me hadde Daniel fra den lokala nett aviså der me bor, sko jo absolutt ikkje hu vær heima.. Åneei, kom ikkje på tale eingang.. Men gjett kim så laga seg kaffi og liksom plutselig måtte setta seg ner med kjøkken bordet litt, når eg blei intervjua..

Joda, det va hu så fader meg e vaksinert mot å sitta i ro, hverken meir eller mindre..

Det hadde vel endt opp sånn så stakkars Sophie Elise, når hu til og med vant heile driten.. Men så stakk han der x-typen hennas av med rampelyset, under ett intervju.. Og hu blei skikkelig sint og skuffa ..

 

Sånn hadde vel sikkert eg og stått der, så ein molefonken familie bloggar.. Mens Kånå slo ut håret og fikk sine “15 minutes of fame” ..

Og eg garantert fikk inspirasjon te ett nytt innlegg, dagen derpå..

Det e som regel aldri verre enn at det ikkje godt for nåke…

????????????

 

Det e tirsdag idag, trur eg.. Jo .. Det e nødt te å vær det.. For eg sitte jo i kafe’en mens Han i Midten e på karate trening.. Det e jo på tirsdagen..

Før, når han gikk på trampett, så va det fredagen eg hadde friminutt..

Det va kjekkare det.. Då blei det liksom ein slags oppladning te helgå.. Nå, e liksom friminuttet nesten midt i ukå, og forsvinne litt i alle utfordringane man møte på, før det blir helg igjen..

 

Jaja.. Nåken minutt for seg sjøl e forsåvidt kjærkomne uansett ka tid de komme, egentlig.. Man må bare minna seg sjøl på det, at nå har eg faktisk litt aleina tid.. I dag e det heilt aleina og..

For Mini’en blei ikkje med idag, han satt så fint å så på barne-tv før me gjekk.. Så Kånå sa bare at han kunne vær heima..

Eg har ein mistanke om at hu e på ein liten sjarmoffensiv, øve for Mini’en.. Då han e ein rektige “pappagutt”.. Og at det e derfor hu ville ha an heima, Litlajentå va nemlig gått med ei venninna og mor hennas på barna dans idag..

Så Kånå hadde alle forutsetningar for å meir eller mindre ha barnafri idag..

 

Då ser eg ikkje nåke aen årsak enn at hu vil innynda seg litt på mine territorier, hos Mini’en.. Men hvis hu trur eg liksom ska bli skuffa eller lei meg for det, så tar hu feil..

For det e ikkje te å stikka unna ein stol, at det e jo endå meir friminutt uten Mini’en her.. Sjøl om han springe rett i lekerommet når me komme her, så har han og prestert å drita i bleiå dei siste 3 gangene..

Og eg va heilt utkjørt itte jobb idag, så sånn sett passa det heilt topp.. Det e som oftast aldri så gale at det e ikkje e godt for nåke, liksom..

 

Men ein aen ting eg kom på idag, ellår så nåken va så snille at de tipsa meg om på mail da..

Det e at det e visst sånn Vixen Blog Awards nominering så pågår nå, og at dei så sendte meg mail, hadde nominert meg i klassen for årets stjerneskudd.. Sikkert det samma som årets nykommar, vil eg tru..

Og det va jo litt kult da..

Ikkje det at eg trur eg har nubbetjangs te å vær med oppe i toppen der da.. Men det hadde jo vært skikkelig kult å gjerna blitt nominert f.eks..

Om ikkje bare for å trø det opp i fleisen på Kånå, så ikkje har nåke tru på detta her blogge greiene..

“Herreguuud.. Du komme jo aldri te å komma inn i toppen du.. Seie hu alltid..

 

Så akkurat derfor hadde det jo vært sinnsykt kjekt å gjerna bli nominert, på ein måte.. Men det e jo ikkje mangen dagane å gjør det på, siden man ikkje kan stemma lenger enn te den 17 November..

Så hvis dåkke syns denna lille bloggen om hverdagens strabasiøse ferd hos ein massebarnsfamilie, e verdt ein liten stemme.. Så gjør det her, og husk å velg Årets Stjerneskudd istedet for årets Moteblogg…

Eg e dessverre lite bevandra i moteverdenen.. =D

Trykk her for å Nominera “Boden” til Vixen Blog Awards…

 

Det e jo snart 3400 følgere på Facebook sidå, så hvis alle mobilisere så kan det jo nesten vær ein liten mikroskopisk mulighet her..

Ikkje sant??    =D

Så nominer i vei, del detta innlegget og tips alle du kan tipsa om detta..

Så får me se ka så skjer.. Tvi, tvi…

=D

 

 

 

Etter ein herlige Farsdag morgen med frokost på sengå, tegningar fra Flokken og ein liten nuss av Kånå i helgå.. Så stod eg opp og hadde svære planar om tur, kos med familien og skikkelig få nåke ut av dagen..

Men, endte opp på sofaen med ei bok.. Ei bok eg hadde lest fra før til og med..

For det va ikkje akkurat verdens beste tur vær, for å sei det mildt..

For all del, eg e fullt klar over at det ikkje finnes dårlig vær, men bare dårlige klær.. Men for guds skyld, av og te så e det bare deiligt å nyta ein søndag inne og..

Spesielt når været e dass, ivertfall..

 

Me sko kjøra te Svigers på kaffibesøk seinare og henta Han i Midten..

Så Kånå hadde planlagt å baka boller me kunne ha med oss, der hu svinsa rundt på kjøkken med Litlajentå på slep..

Eg veksla forsåvidt mellom å lesa i denna bokå eg visste kossen endte og leka med Mini’en..

Så når klokkå nærma seg avgangstid, va me vel rimelig klar for å komma oss litt ut av huset.. Heile gjengen..

Og me endte opp med det samma evinneliga rituale som alltid, ett rituale som liksom gårninn i ett større rituale..

Nesten uansett kor mye me stresse på for å komma oss avgårde i tide, så går me på ein smell gang etter gang..

Til og med når me ikkje har ett klokkeslett å rekka, klara me å komma for seint..

 

Det e nesten som om me e vaksinerte mot klokkeslett, ivertfall å nå klokkeslett..

For all del, me klara å treffa i ny og ne, men då e det som oftast rimelig viktigt at me gjør det..

Nå flyet te syden, ferjå te Danmark og lignande f.eks .. Då e me gode..

 

Men barnadåpen te Han i Midten, altså våras egen..

Den klarte me å komma for seint i kjerkå te, det va ett par “mødre” auger så gnistra av lyn då kan du sei.

Når me kom listande ut fra sakrestiet nett som Olsen-Banden og håpte ingen la merke te oss..

Og det va ikkje Kånå sine auger, men 2 andre mødre me hadde te felles.. På ein måte..

Men me va forsåvidt bare nybegynnare då, med nr 3 og nr 4 gjekk det bedre..

Mye bedre..

Det va forsåvidt andre ting som gjekk i dass der, men me ska ikkje rippa for mye opp i det..

Leita dåkke litt i kategoriene på bloggen, så finne dåkke sikkert litt om det og vil eg tru..

Eg kunne ha linka te de, men det hadde vært for lett..

 

Men me va altså komme oss ut i bilen te slutt.. Og Eldstemann, som me hadde ropa og masa på at måtte komma, satt triumferande i baksetet når Kånå te slutt låste dørå..

Han va egentlig siste mann ut dørå. Før me måtte inn og henta alt me hadde glemt.. Så han satt jo te slutt 4-5 minutt, å venta på oss..

Nåke som blei ganske trykkande bemerka på ett ikkje reint lite sarkastisk vis.. Koffår i all verden masa me så inni granskauen på han, når me ikkje va i nærleiken av å vær klar sjøl..

Tjera vena meg.. Snakka om å bli bondefanga, hverken eg eller Kånå klarte å gi ett overbevisande svar på den..

 

Men endelig kjørte me..

Og kom ca 1.5 km før bilen kokte over.

Me hadde stoppa med Vigdarvannet for å ta ett Pokestopp for Han i Midten når “vidunderet” fant ut det va lite kjølevann..

Me hadde egentlig gjort det dagen før, men rett før me kom heim på lørdagen.. Så klarte Kånå å bruka opp 20-25 pokeballer, for å fanga 2-3 pokemoner ..

Så Han i Midten va tom for pokeballer igjen..

Og bilen kokte så ei frityrgryta..

Sjølsagt gir den ikkje beskjed når det minka heller, hjølpe meg.. Får vara måte på, tenke den sikkert der han godta seg å røykla halve kjørebanen…

Det va bare å snu..

Eg hadde ei kanna med frostvæska i Bodå, for det e ikkje nåke hemmelighet at vår kjære “elskede” bil lekker litt vann..

Ikkje bare lekker den vann, men den bruka forsåvidt litt olja og.. Men, men.. Man må lida litt for “skjønnheten” seie eg alltid te Kånå, og ende stort sett opp med ein kraftiga lammas i overarmen..

Hu ser ikkje alltid humoren i slike ting, synast eg.. Spesielt ikkje om det har nåke med “det grønna monsteret” våras å gjør..

 

Men, etter litt påfyll av vann og litt godsnakking, hadde Grand Voyageren roa seg såpassa ner.. At me kunne setta snuten mot svigers for andre gang, for litt kaffislaberas og kos..

Og Flokken oppførte seg jaggu meg nesten eksemplarisk, på besøk hos Svigers denna gangen..

Eg trur ikkje eg måtte ta de føre meg meir enn 3-4 ganger, om eg ikkje huska feil.. Så alt i alt, va det absolutt ein meir eller mindre vellykka tur om eg eg sko fått sagt det sjøl..

Bilturen heimover derimot… Gud hjølpe meg og herrens hærskare..

 

Kånå hadde lova de ein tur gjennom sentrum, for å fanga litt Pokemon og ta Pokestopp.. Som ein liten påskjønnelse for oppførselen hos Svigers, men hadde me visst utfallet på den turen, før me tok den.. Hadde me garantert kjørt rett heim, kasta de te sengs og dansa rumba i sofaen resten av kvelden…

For herreguuud…

Eldstemann klara jo ikkje å visa hensyn, når han fanga ein pokemon som ikkje Han i Midten fekk tak i.. Då hoverte han så det holdt, og sjølsagt klikka Han i Midten.. Det va urettferdig, mobilen min va ein drittmobil og alt va galt..

Gps’en va visst ikkje heilt kalibrert, og sjølsagt gjekk Han i Midten langt inne i bygningen te høyre, hvis pokestoppet va te venstre.. Sånn at han ikkje fekk tatt det.. Eldstemann måtte jo sei ifra at han fekk det, og Han i Midten gjekk i fistel..

 

Etter 3-4 sånne episodar, får Litlajentå nok og kauka ut at om ikkje me kjøre rett hjem etter neste Pokestopp, så fekk me bare bestilla Taxi te hu og Mini’en.. For nå orka de ikkje meir.. Mini’en va heilt klart enige, der han satt og va ekkoet te Litlajentå ..

Eg og Kånå hadde nærmast åndenød..

Her sko me vær snille og gi de ein belønning, så ende me opp med ett helsikkens haraball deluxe.. På vei ut av byen ska Han i Midten bare ta ett siste Pokestopp, men har plutselig ikkje kontakt med satelitten meir.. Gps’en har hengt seg opp..

Eg prøve å ta den samme så hu på kjørekontoret alltid slengte i oss, når håndterminalene på jobb klikka.. Det e heilt sikkert ikkje scanner’en det e nåke gale med, men han så trykka på den.. Men det nytta lika lite på Han i Midten, så det gjorde på oss… Om muligt, blei han bare dobbelt så irriterte og oppfyrte..

Eg kunne forsåvidt relatera te han, akkurat der og då..

 

Te slutt senka roen seg sånn nåkenlunde, etter ett kakafoni av surskap, erting og hovering nere i sentrum.. Eg trur ikkje me komme te å gjenta det stuntet, med begge dei 2 Pokemon avhengige gutane i bilen på ein gang.. Det e ivertfall heilt sikkert…

Det va ingen Pokestopp mellom byen og der me bor, heldigvis.. Og Gudskjelov..

Eg tok strake veien rett heim, uten å kjøra innom dei 2 obligatoriske pokestoppene så me pleide.. I “sentrumet” der me bor.. Det va forsåvidt lite diskusjon om akkurat det, eg trur de begynte å bli rimeligt trøtte.. Mini’en hadde sovna, Litlajentå va rett før og Han i Midten va stupklar for leggetid.. Det va ivertfall ikkje vanskelig å legga merke te..

Han blir liksom ein smule ekstra vanskelig å håndtera då, mildt sagt..

 

Så når Eldstemann nærmast spurta ut av bilen når me parkerte i gården heima, og føyk oppøve bakken så ett skudd, før me fekk summa oss.. Og Han i Midten hverken fekk mobilen min, eller svar på koffår Eldstemann stakk, så gjekk det jo så det måtte gå..

Sikringskapet te Han i Midten eksploderte, augene te Kånå skøyt lyn og eg holdt på å gå frivilligt, rett i “Bodå”..

Men Kånå såg ka eg tenkte og blikket hennas gløda ett klart budskap, at om eg så mye så veik ein cm fra hennas sida, og stakk fra leggingå nå.. Så kunne eg heilt klart bare flytta inn i den der Bodå, og ikkje visa meg før sumaren kom…

 

Eg holdt nesten på å ta tilbudet, før Kånå i neste blikk ga klar beskjed om at detta ikkje va ett tilbud, men ett ultimatum.. Og eg huska fortsatt forskjellen på dei to endå, så eg holdt meg i skinnet..

Te slutt dukka Eldstemann opp, etter minst ett kvarter ute i mørket..

Kånå va ikkje nådige, mobilen blei konfiskert og syndaren sendt rett te sengs.. Så når heile Flokken va lagde, eg og Kånå hadde funnet våre faste plasser i sofaen og voksen kvelden endelig ringte inn..

 

Så leste eg dei siste linjene i bokå mi.. Gjekk på badet og pussa tennå, slengte litt vann i ansiktet og tømte rutinert tanken før leggetid.

Og tenkte for meg sjøl..

At det e forsåvidt ganske så sant, det dåkke skrive i tebakemeldingane på mange innlegg, dåkke leserar..

 

Det blir jaggu meg aldri kjedeligt her i heimen, og det hadde sikkert vært skrekkeligen morosamt å vært “flua på veggen” hos oss..

Rett og slett sett oss sjøl, utan i fra…

Men nei… Eg trur det holde å vær på innsiå.. For å sei det mildt…

=D

 

 

 

Eg og Apotekeren i Tyrkia… 

Livet e herligt her nede i Sydenland, dog med nåken oppturar og nedturar..

Men veret har vært stabilt, det ska det ha. Eg takka høgare makter for at de ikkje har hørt på Storm si vær melding, og heller har sendt oss sol og varme kvar dag, istede for torden og regn som de meldte.

Ein anna ting som har vært ufatteligt stabilt e Los Mosqitos. Det e ikkje måte på kor ivrige denna blodsugande myggen har vært, itte å få i seg litt godt gammalt vestlands blod.

Det e tydligvis ein delikatesse blant mosqitoane her nede, trur eg.

 

Ein kveld når me kom tebake på rommet våras, itte me hadde vært å spist, telte eg opp te fjorten nye stikk, både her og der.

Sleit litt med å setta meg på dassen for å bli kvitt middagen her ein dag, for å sei det mildt.. Og leggane ser jo ut som ei nedbomba landingstripa fra andre verdenskrig.

Gudhjølpe meg.

Me blei nødt te å stikka innom det lokale apoteket for å få nåke botningsmiddel, slik at ikkje trangen te å klø deg sjøl te blods tok overhånd.

På toppen av det heila hadde eg vært så “heldig”, å få et kraftigt utbrudd av sol eksem på brystet..

Så med det samma fikk eg nåke god salve for det og.

 

“Just a very thin layer only on the affected area, in the morning and evening.. Remember, just a very thin layer.. Sa den innfødte apoteker’n, med ei streng mina om ansiktet.

 

Jojo, sjølsagt. Ka du trur ?

Kom hjem den kvelden og fant fram godsalven, kikka på brystet som ligna meir på ein kjøttdeigsaus enn et par “muskuløse” brystmusklar.

Så eg smørte på ett kraftig lag med salve, og tenkte for meg sjøl at her må man nok te med et durabelig skippertak, for å redda resten av solferien..

Kunne jo ikkje la Kånå stikka av med grillseieren i år, ånei du..

Tok litt ekstra ut mot skuldrene også, i tilfelle det va litt soleksem på gang der og.

Våkna neste morgen, tok Mini”en opp av barnasengen, før me gikk på terrassen og hadde den rutinemessige kaffi’en våras.

Kåna sto opp ei litå stund senere, kom ut på terrassen, men stoppa i dørå å satte opp et lattermildt fjes.

 

“Jaja, eg ser salven har virka godt. Seie hu, med trykk på ‘godt’

“Ahh, glimrande. Svara eg fornøyd, hadde forsåvidt glemt ut heila greiå, så eg løp ut på badet for å sjekka resultatet.

 

Tjera vena meg.

 

Ikkje bare hadde salven tatt sol eksemen, som meir ellår mindre va forsvunnen. Men jaggu meg hadde all brunfarge på dei påsmurte områdene fordufta ut i intet også.

Ikkje bare hadde den fordufta, men eg va nå kvitare på brystpartiet enn rumpå nåken gang har vært.

Eg slapp ut et forskrekka kvinnehyl og Kånå kom løpande inn på badet med latteren sittande fast heilt ner i knernå.

 

“Du sko gjedna hørt på det an sa te deg igår.. Seie hu…

“Jammen… Va det einaste eg fekk ut av meg, mens eg betrakta fingermerkene mine, der eg hadde smørt ut salven litt ekstra på skuldrene.

“Jammen …. Datt det ut igjen.

 

Eg tenkte for meg sjøl at av og te, så e eg så fordømrande idiot at det ikkje e måte på.

Det e forskjell på å vær toskjen og idiot sa ein galen mann eingang. Og nåke meir idiotisk enn det eg hadde funnet på igår.

Ja, det e det lenge siden eg har funnet på, det e nå heilt sikkert.

Jaja … Flaks i uflaksen eller omvendt va at Litlajentå fekk ett mildt utbrudd av omgangs sjukå, så eg meldte meg kjapt frivillig te å vær sjukepleiar.

Så slapp eg å sprada rundt som ein halvblods Albino, nede ved bassenget.

 

Men det har nå vært oppturar og, f.eks. under middagen når hu “Tante Marianne” hadde handla inn Pirat luer te mannfolkå og blinkande Minni Mus sløyfer te jentene. Slik at det ikkje sko vær så vanskelig å finna kvarandre igjen.

Siden me hadde hatt ein liten leite aksjon itte Han i Midten kvelden før, kor me heldigvis fant guten sovande under lekehuset te slutt.

Litt seinare under samme middagen kom servitørane med litt meir utklednings materiell, og svigerfar endte opp som ein blanding av Little Steven og Willie Nelson.

Likheten te begge va i hvert fall slåande så når pensjonist alderen slår inn, har han i hvert fall ein karriere å falla tebake te.

E sikkert ikkje så galen vokalist hellår, itte nåken Efes.

 

Men alt i alt, så kosa me oss nå glugg ihjel her nede i sydenland. Meir eller mindre …

Men kjenne nå litt på at det ska bli godt å komma hjem te faste rutiner, god gammal vestlands sommar og jobb snart …

😃😃

 

 

Det e jo heilt håpløst og skjer kvar einaste gang.. Enten det e jakker, gensere eller bukser.. Når man ska kle på kidsa.. Og me foreldre velge ein fot, eller arm klar te å tre på akkurat det me ska ha på..

Så kan man ta fanden på at kidsa velge den andre foten.. Eller armen.. Ja. til og med hovudet inni mellom..

“Nei, nei.. Me ska ikkje ha hovudet gjennom armen… Tjera vena.. Det går jo ikkje…

Eller dei gangene man sitte småstressa og gjør seg klar te å gå.. Man finne klærna klar, og går igang med å fanga krapylet så ska ha bukså på.. Itte endt rundtomkring i huset fallera jakt, har man endelig “offeret” i fanget.. Og bukså ska på..

Og her e det uten unntak..

Tar man venstre buksefot og gjør klar, får man høyre fot av fjotten… Finne man høyre fot, så får man venstre.. Eg trur ikkje eg har tall på kor mange ganger eg har sagt det opp gjennom årå..

“Andre foten…. !