Ein Klin Kokos Fatter’n, Ei illsint Kånå og Grand Voyager’n på snøføre…
Det e vel ikkje te å legga skjul på at Kånå og vår staute bil, ikkje akkurat e som “Hånd i hanske”.. Grand Voyager’n lika ikkje Kånå og vica versa.. Nåke meir kan man jo ikkje forventa når den ein part gjør alt i si makt, for å ta livet av den andre..
Og Grand Voyager’n e ikkje den syndande part her..
Den gjør vel bare alt den kan for at Kånå ikkje ska få start på an.. Og e vel forsåvidt lettare irritert på meg og, så reparere alt det så går galt med den.. Aller helst trur eg den syns med sine 305 000 km bak seg, at den sko nøte pensjonist tilværelsen nå..
” Ivertfall så den ikkje for seg å tilbringa sine siste år, sammen med “Familien Kaos”..
Men sett litt sånn i perspektiv, må det nå vær bedre enn å bli spiker…
Så idag når Kånå sko ner i “sentrum” her me bor, for å levera nåke te Eldstemann.. Såg den sitt snitt te å utnytta Kånå sin manglande erfaring og kunnskap med å kjøra på snø..
Nå kunne mangen trudd at eg e i øvekant frekk, med tanke på Kånå sine kjøreferdigheter.. Men eg komme tebake te det..
Hu heiv seg ivertfall i bilen for å gjør detta ærendet, siden Eldstemann sko vær med ein kompis heim og ville ha med Ds’en sin..
Det hadde i løpet av nattå lagt seg ett tynt teppe av snø, over landskapet..
Og forsåvidt e det første vinteren Kånå kjøre akkurat denna her gamle gode slitaren..
Så litt unnskyldning har hu jo, men hu føyk nå ivertfall ut dørene og eg høyrte hu suste avgårde.. Men når eg kikka ut kjøkkenvindauget fra sofaen, såg eg at hu kjørte opp bakken istedet for nedover..
” Jaja, hu komme seg vel opp, tenkte eg for meg sjøl.. Og vendte oppmerksomheten ner i Lap topen igjen…
Me bor på ei endatomt og man kan kjørå begge veier, for å komma seg ut av feltet.. Eg ville sjølsagt valgt nedover, på ett sånt føre.. Men Kånå har ein tendens te å velga sine egne veier, uavhengig av ka eg råde hu te..
Og plutselig komme hu stormande inn dørene igjen.. Og det blir full oppstandelse..
Bilen stod på halv åtta oppe i veien, og Kånå babbla fortvilande ivei mens hu forbanna denna her hersens drittbilen.. Grand Voyager’n stod småsure med bakhjulet litt ute i grøftekanten..
Eg såg at det ikkje va umuligt å komma seg ut av detta uføret, men sa sjølsagt ingenting te Kånå.. Eg bare rista på hovudet..
Eg sette meg inn i surpompen, mens Kånå rygga seg sjøl nåken meter ned i bakken.. Så slapp eg bare opp håndbrekken, og rant pent og pyntelig opp på veien igjen.. Te Kånå sin store øverraskelse..
Eg prøvde ett par bakkestart på det glatta føret, men det gjekk te Kånå sine triumferande gestikuleringar utafor bilen, ikkje bra.. Så rygga eg ner te Kånå sitt utgangspunkt, før hu havna i grøftekanten.. Og suste oppover veien..
Eg va vel egentlig ganske så innforstått med ka reaksjon detta kom te å frembringa hos Kånå, men eg klarte ikkje å la vær.. Der eg med stor suksess braste oppover bakken, uten ett feiltak..
” Eg såg bare knyttneven så hytta te værs, i sladrespeilet..
Det e her eg komme tebake te Kånå sine manglande kjøreferdigheter og erfaring.. Hu har i løpet av dei siste årå bare kjørt bilar, med sånne elektroniske hjelpemidler.. Som f.eks antispinn..
Men, siå det e dyrt å ha sumarhus i byen, blei me nødt te å selga vår høgt savna Multivan.. Og måtte ta te takke med ein Grand Voyager fra gamle dager, uten sånne fiksfakse elektroniske hjelpemidler..
Det e då eg med mine 9 år meir på jordens overflate, og mange år i gamle bilar med kun essensen av det så egentlig e ein bil.. Kan briljera litt med mine kunnskaper på glattå, kunnskaper elektronikken har gjort for Kånå..
Som f.eks at når man begynne å spinna, så slippe man gassen bittelitt.. Istedet for å gi på meir..
Det e jo totalt ulogisk, men det e sånn det fungere.. Trør man endå meir på, ende man jo bare opp med å spinna meir, slippe man opp bittelitt får bilen som oftast feste igjen.. Og man komme seg med bravur over hindringen..
Så når eg itte ein runde rundt feltet, rygga inn i innkjørselen våras igjen..
Stod ei mildt sagt forulempa illsint lemen av ei Kåna, og freste te meg.. Nåke meir idiot enn meg måtte man leita lenge itte.. Herregud, om eg eg liksom bare va nødt te å gjør sånn.. Når Eldstemann stod nere i sentrum å venta..
Ka i helsikke va det eg tenkte med liksom..
Hu va så sint at eg på ett tidspunkt, va redd for at eg hadde dratt det litt for langt, denna gangen.. Før hu treiv meg te siå, vrengde opp dørå og spant ut av innkjørselen..
” Mens eg stod å spytta ut både singel og snø, itte fartsfantomet..
Men…. Av og te… Så e det så fordømt deiligt…
Å bare bedriva litt hensynsløs briljering,..
Av nåke eg kan bedre enn Kånå… Ja… Eg blir nesten varm både i kropp og sjel..
Når eg humrande tenke på peikefingeren hennas, så gikk i sirklar rundt tinningå hennas..
Når hu spant ut av gården, tydligvis fast bestemt om at eg va Klin Kokos..
Å eg må jo ha vært det….. Klin Kokos…
Så sjøl om eg visste ka så ville skje…
Alikavel gjorde det…
Det e til og med verdt å sitta her ute i den kalda bodå.. Mens Kånå sitte inne og kosa seg foran den varme peisen, eg har fyrt opp te na..
Før hu spente meg ut dørene, med liggeunderlaget og soveposen på slep…
Det e blitt 2 januar i 2017, eg har nå vært “Blogger” i litt over 1 år.. “Blogger” liksom.. Det høyrast så “Se og Hør” ut, nesten litt negativt lada ord.. Nåke så ingen innrømme at de lese, men så alle sitte heima og kosa seg med aleina, eller lese i smug på venterommet te tannlegen..
” Eg hadde mine motsigelser eg og, før eg tok spranget fra anekdoter på Facebook te å bli ein “Blogger” ..
Men hjølpe meg.. Det e jo ett mangfold med sjangere innen Blogging.. Så eg fant jo fort ut at detta va ein plattform så passa min trang for å få ut litt damp i ein travel hverdag..
Istedet for å plaga livet av mine Facebook venner.. Nå kan jo folk velga om de vil følga med, istedet for å få det trødd i fleisen fra Facebook veggen min..
Eg har skrevet det før, men det har jo sikkert kommen ett par tusen nye følgerar siden sist.. Eg vett ikkje.. Det tar jo heilt av, og virka ikkje som om det e nåken stopp på det heller..
Men når eg tok skrittet fra koselige og litt over gjennomsnittet lange Facebook statusar, te Blogging..
Så va eg den største pessimisten her i heimen.. Eg sa det ikkje te Kånå eingang, at eg hadde begynt å blogga.. Eg trur det gjekk 2-3 dagar før hu spratt opp i sofaen, kikka på meg med ett av sine ville blikk og spurte ka i helsikke eg hadde begynt med nå..
Eg håpa jo på det besta, men hadde planlagt for det versta.. Det gjekk jo an å sletta heile bloggen, med ett bittelite tastetrykk..
Tantå te Kånå…
Men alle pessimistiske forhåndstankar blei gjort te skamme.. Itte 19 dagar hadde eg 611 leserar på ein dag, og eg fekk tantå te Kånå på nakken.. Hjølpe meg..
Eg hadde nevnt i ett innlegg at hu skygga banen i ett selskap, av frykt for å havna på bloggen.. I ittetid va gjerna ikkje det den beste planen.. Her e ett lite utdrag fra den posten.. Så forøvrig ligge på Blogg.no siden, så ikkje e den aktive bloggen..
” Jaja…. Det va hu tantå då, så ikkje ville snakka med meg… Det viste seg jo det då, at hu va livredde for at eg sko skriva nåke, om na her.. Men gubbevaremegvel…
Hvis nåken ikkje syns nåke om, at eg skrive om de, så gjør eg jo sjølsagt ikkje det…
Eg e jo ikkje heilt idiot hellår.. “
Detta sammen med ett famøst bilde fra SildaJazzen året ittepå, kulminerte forsåvidt i “drapstrusler” fra Tantå te Kånå.. Hu kom ivertfall med ett utsagn så eg tolka i den retningen..
” Man ska ikkje sjå vekk ifra, at man lese om ein lokal blogger funnen drivande i Smedasundet i aviså, på mandag.. Hadde hu sagt..
Jaja, det skal vel nevnast at det va med glimt i øya detta blei sagt.. Eg trur hu lika det litt og, å bli nevnt på bloggen.. Det e jo på ein måte ett kompliment når man inspirere nåken, så at man skrive om de..
Eg har prøvd å sei det te Kånå og, med vekslande hell..
Men alle så enten komme for første gang, eller e blitt faste leserar.. Forstår kjapt at her inne bedrivest det historiefortelling med høg faktor av sjølironi og sett med ett godt skråblikk.. Som oftast sett fra Fattern si sida..
Hytteturen..
Det va meiningå at detta innlegget sko vær ett lite tebakeblikk på fjoråret, eller forsåvidt fra eg starta.. Og dei første innleggene så blei lagt ut, va fra mangen av dei Facebook statusane eg hadde skrevet..
Eg har posta ein del av de på ny, her på mitt eget domene.. Siden starten av bloggkarrieren foregikk på Blogg.no..
Den første va “Hytteturen”, ein tur på fjellet så eg seint komme te å gløyma.. Me reiste te fjells på hyttå te søster mi for å slappa av ei helg, men kom heim igjen seint på søndagen, som nåken slakt..
” Eller ivertfall eg..
Kånå va gravid med Mini’en så hu satt stort sett inne og kosa seg i varmen.. Mens eg hadde min fulle hyre med resten av Flokken..
Det blei ein tur full av latter, tårer og blodslit.. Og kor Kånå fekk Eldstemann te å ringa heim te Svigers, for å sei at Mini’en va på vei.. Hu turte ikkje sjøl..
Så sånn sett, fikk me jo nåke ut av turen…
Pedagogisk korrekt..
Det meir eller mindre førsta innlegget så blei forfatta, itte at bloggen va oppretta.. Kor eg akkurat hadde skumma gjennom nåken nettaviser, og det så va i vinden handla om foreldrerollen.. Rett og slett kossen me sko takla både det eina og det andra..
Og eg fant fram dei her bøkene så Kånå hadde fått tak i te meg.. Eller oss.. Eg vett ikkje heilt..
Sånne bøker så i stor grad egentlig går ut ifra at alle foreldre gjør feil.. Og at forfatteren/forfatterinnen sitte inne med den hellige gral av barneoppdragelse..
Men de gjør jo ikkje det.. Sjølsagt fungere jo nåken av metodane, ivertfall ei litå stund.. Eller ett par ganger.. Heilt te våre håpefulle små har oppfatta ka me holde på med.. Og tepassa seg deretter..
Og det e det me foreldre må gjør, spør du meg.. Me må alltid vær ett hakk foran dei håpefulle små, så ikkje e aent enn ulvar i fåreklær.. Små utspekulerte troll så lese og lære av sine foreldre, og alltid e i utvikling.. Og opposisjon..
Det e beinhardt arbeid å vær foreldre.. Man må alltid vær beredt..
Jesus feis og..
Detta va ett innlegg så tok heilt av.. Eg varta nesten litt skremt øve mottagelsen, for det blei skreven i ein fart.. Itte at dei 2 minste kom heim fra barnehagen, og begynte å parfymera heimen med ein uggen snek…
” De hadde fått heimalaga gulasj-suppa i barnehagen..
Det e egentlig ikkje så mye meir å sei om det innlegget, anna enn at det egentlig bare blei skreven i affekt.. For me foreldre hadde vært i ett felles foreldremøte, og fått info om masse forskjellige ting..
Også “Smart Mat” ..
Så heilt klart va årsaken te at alle vindaugane i heimen, måtte åpnast så me uskyldige ofre kunne få pusta.. Eg trur til og med at eg dyrt å helligt lova hevn øve barnehagen, og hadde store planer om å servera denna suppå te synderane om morgenen..
Før me leverte de i barnehagen.. Eg har ikkje gjort det ennå..
Men plutselig….
Mini’en…
Så har me dei utallige innleggene kor Mini’en har hovedrollen.. Den fjotten så kom som ein ittepåklatt. og endra livene våras for evig og alltid.. Det har ikkje mangla på inspirasjon her, for og sei det mildt..
” Og han e vel den absolutt største årsaken te at det har blitt ein Blogg ut av det..
Ein gang trudde eg han va kidnappa, når han va sporløst fordufta i heimen.. Ein anna gang så blei man utsatt for såpassa utspekulert fantaskap, så man ikkje kunne trodd det va muligt at han sko finna på..
Ferie med Flokken.. Du hendelse… Me foreldre burde jo hatt lovpålagt ei uka ferie aleina, før sjølve familieferien.. Når man e ein storfamilie.. Eller ei uka treningsleir.. Tjera vena meg..
Man går heila året og gleda seg te nåken ukers ferie, kor man ska kosa seg med kidsa..
Så ende man stort sett opp med ett durabeligt kaos kalas, fra ein aen verden.. I slutten av ferien e man så utslitt at kvart fiber i kroppen, skrike itte å få komma på jobb igjen.. Eller den “egentlige” ferien..
I syden f.eks. kor man ende opp i den eine ufattelige episoden, itte den andre.. Som når ein servitør med i øvekant mye selvtillit, siå han nettopp va blitt pappa.. Meinte han hadde full kontroll på Mini’en, mens me voksne kosa oss med maten..
” Eg trur han fekk ett litt aent syn, på kossen hverdagen kom te å bli fremover.. Itte ein halvtime med Mini’en..
Men det innlegget så har høsta aller mest leserar av alle innlegg, det e når me sko heim i fra Danmark.. Og blei øverraska av uvær.. Kånå fekk panikk, eg tok mine forhåndsregler og Fjordline sin balje av ein båt, fekk virkelig kjørt seg..
Av alle innlegg eg har skrevet, må det vær det så eg e mest fornøyd med.. Ikkje bare for det tok av, men det fanga virkelig opplevelsen me hadde, på ein ypperlig måte.. Kånå skjelve litt i bukså kvar gang hu lese det…
Alle dei små Hverdagslige hendelser..
Så har me dei her små øyeblikkene i hverdagen, kor man plutselig ende opp i ei suppa man ikkje hadde forespeila på forhånd.. Det e vel det så e litt grunnstammen i denne bloggen ..
Det e å kunna ha litt galgenhumor, sjølironi og lignande.. Når det storme som verst..
Det e jaggu meg vanskelig å finna høydepunkter, fra starten og te nå.. For oss e de likestilte nesten alle sammen, og komme te å bli huska inn i evigheten.. Men sykkelturen med svoger min, den komme eg aldri te å gløyma.. Mildt sagt..
Eller den gangen eg klarte å ta med meg bilnøklane te Kånå sin bil, med på jobb.. Første dag itte sumar ferien.. Fri og bevare meg vel, om Kånå hadde vært hissige før.. Så blei det satt ny rekord den dagen..
Tjera vena meg…
Ett år e gått, ett nytt har begynt…
Litt over ett år med blogging e tebakelagt, med opp og ner turar.. Men mest av alt har det vært gøy.. Eg har stifta bekjentskap med mange flotte folk.. Fått tips av i mine auger Norges beste bloggerinne..
Bloggen har gjort samarbeid med mange kjekke bedrifter, butikker og til og med ett RockeBand.. Ett av Norges beste Live band, Yuma Sun..
Merk mine ord, eg trur me komme te å høyra meir i fra den kanten ..
Og på ein forskrudd måte, så har eg virkelig lyst at dåkka ska få høyra meir i fra vår kant og.. Sjøl om detta blogg greiene har blitt så mye meir enn eg nesten e komfortabel med..
Så e det jaggu meg kjekt og..
At man trenge ikkje ha dei mest perfekte bildene.. Man trenge ikkje flasha sine flotte “fordelar” .. Man må ikkje provosera halva Norges befolkning.. Eller skriva om akkurat det så e Google sine mest brukte søkeord akkurat nå..
Man må ikkje skriva på bokmål, fordi alle andre meir eller mindre gjør det..
Det holde gjerna bare å fortella om sine hverdagslige opplevelsar… Krydra med humor og fortalt på ein så billedleg måte, at leserane laga sine egne bilder i hovudet..
” Fortell det du vil formidla, sånn som du snakke.
Det e ett av dei tipsene eg leste meg opp på, før eg starta.. Om ikkje det einaste, så ivertfall ett av dei få eg har følgt..
Så, kanskje i år… Så får endå fleire augene opp, for våre hverdagslige eskapader.. Her på Jeg Gikk Bare i Boden en Tur..
Kanskje nåken så vil samarbeida og, til og med..
Det va interresse i året som gikk .. Så hvis utviklingen fortsette, og dåkke leserar får servert historiar av samme kvalitet eller høgare.. Så komme dåkke te å lika, dela og kommentera .. Humra, le og la dåkke engasjera..
Akkurat lika mye så ifjor…
For uten dåkke leserar, så blir det ikkje mye blogg…
Det e nyttårs aften idag.. Slutten på ett år og begynnelsen på ett aent.. Tid for ettertanke og tid for å planlegga fremover.. Det e liksom ein slags milepæl denna nyttårs aftenen..
I typisk god gammal “Oss” stil, har tiden bare flydd avgårde, gjennom ukå.. Og igår, når Kånå hadde tenkt å handla inn så blei det kino dag istedet..
Og jaggu meg klarte me å snika inn ett besøk av forelderene mine og.. Innimellom kino besøkene våras, kor Kånå tok første skift med dei små.. Eg neste skift seinare på kvelden, siå de eldste ville sjå Star Wars..
Kånå kom hjem rett før foreldrene mine kom, itte å ha vært på Hakkebakke Skogen med dei to minste.. Eg stod mitt i vaffelrørå å steikte vaffler, med det nya dobla vaffeljernet.. Så Kånå me fikk te jul av svigers..
” Eg klarte heldigvis å ta Kånå i fallet, når hu nærmast besvimte av øverraskelse..
Tjera vena meg.. Det e jo ikkje akkurat rakettforskning å sopa i hop ei vaffelrøra, posen lå jo klar i skapet.. Resten e jo elementært.. Stikkontakten i støpselet, ei skjei røra på kvart jern.. Lukk igjen og vent..
Bare ikkje glem å lukk opp igjen.. Då vil man mest sannsynligt røyklegga kjøkkenet, utløysa brannvarslaren og skremma vettet av dei to eldste i heimen..
F.eks..
Så idag, på sjølvaste nyttårsaften blei eg sendt avgårde på handletur.. Me kunne ikkje feira nyttår uten meir proviant, så Kånå skreiv ei litå lista øve ka me måtte ha..
“Jaja, å sei eg blei sendt avgårde e nok å ta hardt i, eg sa forsåvidt at eg kunne ta handleturen.. Så eg fekk litt tid for meg sjøl
Eg e jo ikkje heilt idiot heller så eg sa jo sjølsagt ikkje det te Kånå.. Flokken va i ett rabiat humør idag og reiv nærmast ner huset.. Så eg holdt nesten på å dunka meg sjøl på skulderen, øve min egen genialitet..
Kånå hadde vondt i ryggen idag, så eg passa på å nevna det og når eg meldte meg frivillig..
Man bruke dei midlene man har te rådighet..
Alle geniale planer har ein viss fare for å bli gjennomskua, sjøl om man e sikker på at den e vanntett.. Så når eg satt i bilen på vei te butikken, og lurte på kossen i granskauen detta hadde tatt den vendingå det hadde..
” Så blei det overdøva av bråket fra bak i bilen, der Mini’en Litlajentå og Han i Midten satt og kauka..
Sjølsagt hadde Kånå gjennomskua mine planar, og når eg stod i dørå med handlelistå.. Hadde hu kommandert meg te å ta med meg sjølve kjernen av “bråkebeltet” i familien..
Mens eg bare stod å kikka perplekst tebake på na, sank skuldrene 5 hakk.. Og Kånå snudde seg med ett triumferande smil..
Utmanøvrert igjen..
Eg har høyrt ett ordtak så seie, at når man e på bånn, kan det bare gå ein vei og det e oppover.. Eg følte meir eller mindre at nå kunne ikkje ting bli nåke verre, men eg hadde glemt å ta handleturen med i betraktningen..
” Gudhjølpe meg og herrens trofaste hærskare..
Me hadde ikkje vært inne på butikken lenge, før rabalderet sette igang.. Han i Midten hadde stukket av med handlelistå, og Litlajentå skrålte og peika der hu satt i baugen av handlevognå..
Hu hadde laga seg ett imaginært kart, og visste kor alle varene på listå va.. Hu kauka ut beskjedar te Han i Midten, så jogga foran oss og leita mens han leste høgt fra handlelistå..
Mini’en satt forøvrig fint i setet på vognå, mens eg gjekk med følelsen av at alle kikka på oss.. Men eg rista det av meg, sjøl om nåken gjekk forbi mens de småflirte.. Det e sikkert av dei “søte” små, tenkte eg.. Eller håpte, ivertfall..
Me va kommen te brød på handlelistå og eg stod med denna maskinen så skjære opp brødet..
Eg hadde skjært opp det førsta og la det ner i vognå, men når eg snudde meg å sko te å legga neste oppi.. Så hadde ei dama trengt seg inn foran og stappa sitt brød oppi..
” Altså, nå e ikkje eg så ofta å handla, men e det liksom fritt fram med den maskinen.. ??
Må man liksom ha håndå på den for å holda den te man e ferdig..?? .. Eg vet ikkje eg, men eg blei bare litt satt ut.. Hu stod forsåvidt der å liksom lo litt småskjelmsk då, som om hu liksom va litt flau..
Makan te frekkhet, spør du meg.. Men igjen, eg e liksom ikkje heilt oppdatert på normal kotyme i butikken..
Eg hadde begynt handleturen med hovudet høgt og moralen på topp.. Men nå hang eg med hovudet, beina begynte å bli seige og hjernen mildt overbelasta.. Men eg hadde kontrollen..
Så nappa Han i Midten Mini’en ut av vognå og kaoset va komplett..
Eg raska med meg det sista me sko ha, hanka inn Flokken og sette kursen mot kassen.. Nervene va tynnslitte men eg såg enden på tunellen.. Eg fikk ungane te å lessa oppå, mens eg stappa varene i posar..
Før han i kasså va ferdig og ville ha penger..
Eg tok meg te jakkelommå kor eg trudde lommabokå lå, men nei.. Ingenting.. Herreguuud.. Eg sjekka andra siå, men akkurat lika mye flaks der..
Gudhjølpe meg..
Hadde eg sopa i hop ei stappfull handlekorg, men glemt lommabokå heima.. Bukselommene va lika tomme så jakkå, så eg fikk han i kassen te å slå summen te sides..
Eg har sikkert glemt lommabokå i bilen, sa eg te han i kassen.. Mens eg samla sammen Flokken og styrta mot utgangen.. Eg hadde ett håp, men va høyst usikker..
Mini’en hylskreik for han ville Trollsnopet sitt.. Litlajentå likaså.. Og om eg va usikker tidligare på om folk kikka på oss, så va eg skråsikker nå..
” Han i Midten forstod for ein gangs skyld situasjonen, og hjalp te..
Og når me kom ut te bilen og eg fikk satt Mini’en i setet, kikka eg i midtkonsollen.. Og jaggu meg, der lå lommabokå og glinsa så ein gullskatt imot meg..
Aldri før har eg vært meir glad for å finna nåke eg ikkje visste eg hadde mista..
Eller forlagt.. Det e vel gjerna ett meir passande ord..
Aldri før har eg vært meir flau heller, ivertfall ikkje enn på lenge.. Men eg jogga nå inn i butikken fekk betalt, raska med meg varene og luska ut dørene igjen..
Mens eg følte heila Kvala senteret sitt blikk i ryggen..
Man har jo sikkert ikkje det, men eg snudde meg ikkje for å sjekka.. Men oppdraget va utført og nyttårsaftenen va redda..
Og eg avslutta 2016 med ett realt smell.. Mot normalt.. =D
Ha ein riktig fin nyttårsaften, folkens ..
Tusen takk, te alle så har kikka innom, lest innlegg og gjerna lagt igjen ein liten kommentar.. Eg sette utrolig stor pris på alle kommentarene dåkke legge igjen..
Noen morsomme, noen “medfølande”, andre hysteriske og mange herlige.. Tusen Hjertelig Takk ..
Det har blitt så mye meir enn eg hadde overhodet kunna håpa på .. Per dags dato e det over 3600 så følge Facebook sidå te Boden..
Himmel og hav, altså.. 3600 følgerar på bittelitt over ett år.. Takk te alle dåkke og.. Og la det bli mange fler, neste år.. =D
Eg har til og med lagt te ein sånn funksjon, at dåkke kan vurdera Bloggen på Facebook siå.. Og der har allerede 7 stykk lagt igjen topp karakter.. Heilt fantastisk..
Årsakane te vurderingen deiras e ikkje småtteri.. Så tusen takk..
Og igjen… Tusen Hjertelig Takk… Te alle så har vært innom i løpet av året, på vår lille hverdags blogg fra virkeligheten.. Den “realistiske” virkeligheten, på ein måte.. =D
Og kos dåkke ut av det gamla året, og inn i det nya.. =D
Når eg våkna igår morgens, så va det av Mini’en sin skingrande stemme så runga innover øyregangane.. Han lå på skrå øve meg og nærmst brølte meg rett i øyra, fra ca 3 cm avstand..
Det e mangen måtar å bli vekka på her i heimen, og detta e absolutt ikkje favoritten..
Av alle dei tusen forskjellige vekkarklokke variantane Flokken har, e brøling direkte inn i øyra, bare rein og skjær tortur.. Man blir reven ut av søvnens bedagelige svøp, og kasta inn i hverdagens kaos på verst tenkelig måte..
” EEEED vil se på tv…. Kauka Mini’en, i ett repetivt tempo..
E det ein ting Mini’en ikkje ska ha på seg, så e det at han gir lett opp.. Han eige ikkje ett fnugg av vilje te å kapitulera, om han har bestemt seg for nåke han vil, eller vil ha.. Han e sta som ett esel.. Eller som Kånå..
Man kan gjør ett forsøk på å ignorera han, men det e nyttelaust..
Litlajentå har og slengt seg på nå og konserten e komplett.. Ein duett fra vekkarklokke koret.. Men det så gjorde denna morgenen endå verre, det va basketaket eg sko ha med Kånå ittepå..
For kvelden i forveien hadde Kånå ymta frampå, om at eg sko stå opp med dei 2 små.. Og kjøra de ein liten tur i barnehagen neste dag..
Nåke så absolutt ikkje hadde vært hverken nåke problem, eller nåke eg hadde noe som helst uvilje mot å gjør..
Problemet oppstod bare pga det eg bedreiv samme kveld med, eller nattå for den saks skyld.. Når eg først måtte prøva presangen te dei 2 eldste, Fifa 17 på Xbox.. Og blei sittande te langt på natt med ett sånt “Story Mode”..
Eg måtte bare spilla litt te, for å bare se ka så skjedde.. Te slutt gjekk eg lei, men på vei i loppekassen kom eg på serien eg har begynt å se på Netflix.. The 100..
Og endte opp med 2-3 episodar av den og for sikkerhets skyld, og luska ikkje inn i kassen før i halv 4 tiå.. Hjølpe meg..
Så i tankelaushetens ittepåklokskap, kan man jo bare tenka seg ka så kom te å skje.. Sjølsagt prøvde eg jo å vri meg ut av denna knipå, med ett vanvittig forsøk på å gi Kånå dårlig samvittighet..
Eg kan ikkje akkurat sei at det va vellykka, det va vel forsåvidt så langt fra vellykka så det går an å komma.. Mildt sagt.
Kånå gjekk lukst i angrep og sendte avgårde heila arsenalet sitt, rett i fleisen på meg.. Absolutt alt på ein gang.. Himmel og Hav.. Nåke medlidenhet for kvelden i forveiens idiotiske mesterstykke, va ikkje å få..
Ikkje det at eg hadde forventa det heller da, men eg hadde ikkje i mine villaste fantasiar forespeila meg denna reaksjonen…
Eg blei regelrett tatt på sengå av Kånå sin fresande vrede, øve min skjødesløse tankelaushet.. Det e forskjell på å vær toskjen og idiot, akkurat det har eg konkludert med før..
Men ein sjelden gang så e man begge deler.. På ein gang..
Eg innsåg for seint at ikkje bare hadde eg tråkka i salaten, med støvlar på.. Men at Kånå i det stora og heila hadde forventa, at eg gjerna ville prøva meg på detta stuntet.. Og planlagt i så hende..
Hu innrømte faktisk ittepå, eller litt seinare på dagen.. Når piggsveisen min itte “hårfønaren” hadde lagt seg, og Kånå kom ut i Bodå med ein kopp kaffi te meg..
At hu faktisk hadde vært lys våken itte konserten te Mini’en å Litlajentå, hu og.. Men simpelthen og forsåvidt med rette, ikkje syntes at eg fortjente bedre..
Når eg først hadde romjulsfri, fekk eg jaggu meg hjelpa te.. Tjera vena meg..
Man kan jo ikkje anna enn å legga seg flat, å gå til bekjennelse av at Kånå hadde heilt rett.. Men av og te så gjør man som mann, heilt idiotiske og toskjne ting..
Det ligge i DNA’et våras, trur eg..
Ka i all verden ellers sko vår småhissige, iltre men stort sett snille Kåner, sitta og diskutera og klaga seg øve i klubb eller homeparty med.. Om ikkje de hadde hatt oss hodelause mannfolk å snakka om..
Det e jo grenser for kor lenge man kan diskutera strikketøy, tupperware eller Forever Living produkter.. Når de e på klubb eller homeparty..
Og e det nåke me mannfolk kan, så e det å gjør ting feil.. Ifølge våre kjære Kåner..
I grunnen har de som oftast rett..
Vil eg tru..
Men då e det ivertfall bare å konstantera, at det faktisk e nytte i oss mannfolk..
Eg trudde ikkje mine egne øyrer i ittemiddag, og holdt nesten på å dra vår høyt “elskede” Grand Voyager lukst te skogs..
Itte ett byttebonanza av dimensjonar..
Me hadde vært på Amanda Senteret og bytta litt forskjellig, nåke så me fikk 2 av og andre ting så ikkje passa.. Sjølsagt holdt me poker fjeset på Jula aftå, så ingen trur nåke aent enn at me va strålande fornøyd..
Og nå e Kånå endå meir tilfreds..
Av erfaring, holde ikkje Han i Midten ut meir enn ca 1 halv time på ett kjøpesenter, før loppene i blodet går amok.. Me har jobba godt med det, fordi før så holdt det ikkje 5 minutt eingang.. Mildt sagt..
Han e høysensetiv, og dermed tar han inn impulsene rundt seg nåke meir forsterka enn oss dødelige..
Derfor blir han glad så ein fjøsnisse på julakvelden, sint så ein Lemen på speed og lei seg lika sterkt så Kånå på hormontur i graviditeten..
Det e ein øvegang, seie alltid far min.. Men eg e sterkt redd for at akkurat denna her greiå med Han i Midten, den e sterkt vedvarande..
Me har innfunnet oss med det, og jobba rundt det..
Så me har øvd oss fram te å klara ein halv time på kjøpesenter, med å auka dosen litt om litt for kvar gang.. Men i dag gjekk det rett i dass…
Me delte oss opp og Kånå tok Litlajentå og Han i Midten med te 2 etg, for å bytta det så måtte byttast der.. Eg seie ikkje meir, av frykt for å bli avslørt..
Men Kånå meinte med hadde fått mye for gavane, det va visst salg idag..
Eg hadde med meg Eldstemann og Mini’en, men øvetok Han i Midten ikkje så langt ut i denna famøse turen.. For det tok ikkje langa tiå før Han i Midten va over alt…
Opp rulletrappå, så gjekk nerover… Inn og ut av butikkane i ett tempo uten like… Sjekka nåken mobilar på mobil butikken, og fekk 3-4 stykker te å spilla musikk på full guffe…
Me gjekk ikkje forbi der igjen..
Eg tenkte eg sko kjøpa ein is eller nåke, for å roa han litt.. Men fekk summa meg i siste øyeblikk .. Man fora ikkje ein ilter lemen på speed med flybensin.. Tjera vena meg…
Somme ganger glemme man seg heilt ut, og gjør det alikavel.. Og forbanne seg sjøl midt i det fullstendiga kaoset så oppstår, at detta ska man aldri gjør igjen..
Men så går det akkurat nok tid, så at man har rensa hard disken.. Og sånne ting havna i papirkorgå, alikavel..
Og man går på ein ny smell av uante dimensjonar..
Midt i detta epos’et av ein Han i Midten på “full guffe”, vakna Mini’en og te.. Heldigvis hadde eg vognå og så lenge me holdt oss i bevegelse, gjekk det forholdsvis bra..
Men med lekene unna rulletrappå måtte eg kapitulera…
Så nå hadde eg 2 gutar fulle av oppsamla energi, i fri utfoldelse midt på Amanda Senteret.. Mens Kånå gjekk rundtomkringfallera og kosa seg med sin yndlings aktivitet, sammen med Litlajentå så e som snytt ut av nasen på Kånå..
De e 2 alen av samma stykke, dei der.. Heilt klart..
Men te slutt, når eg meir eller mindre utmatta krøyp ut av senteret.. Og inn i bilen med Kånå og Flokken på slep og sette snuten heim over.. Så va det som å få ein middels tsunami av overraskelse, midt i fleisen..
Når Kånå på halvvegen heim, utbrøyt i fra baksetet, siå eldstemann hadde kapra det framme ..
” Hjølpe meg… Eg trur eg e for gammale te detta shopping greiene eg.. E jo heilt utslitt jo..
E det løye Grand Voyager’en vingla så Utsira båten i full storm da..?? .. Ikkje bare hadde hu kosa seg med favoritt sysselen sin, men hu va jaggu meg skamlause nok te sei hu va utslitt og..
Hjølpe meg…
Eg holdt på å sei nåke så garantert hadde gitt 14 månaders “Julakveld” karantene, men fekk stogga meg sjøl i siste liten.. Hu har tross alt kavet med dei små, kvar einasta morgen, meir eller mindre alle skoledagar i året…
Og her sko eg liksom gjør ett hælsprikkande standpunkt, itte halv anna time på Amanda Senteret.. Aleina med 3 av representantane fra Flokken..
Gudhjølpe meg og herrens hærskare…
Av og te… Så e eg glad at Kånå har gitt meg den gaven.. At eg av erfaring… Alltid tenke gjennom saker og ting, før eg svara på nåke så hu uttala seg om…
Det e ikkje alltid eg klara å huska det…
Men det blir færre og færre ganger eg glemme det, for kvart år som går…
” Åhh.. Du komme jo aldri å leke med meg mamma, du bryr deg bara om den der mobilen din…
Litlajentå har slått av korttidshukommelsen, og glemt ut at Kånå hadde lekt med na i fleire timar, tidligare idag.. Ungar e flinke te sånt nåke, forsåvidt me mannfolk og…
Eg hadde “skrudd av lyset” og satt i koma på siå av Kånå, men tenkte selvtilfreds for meg sjøl.. At det va nå jaggu meg godt å høyra, at Litlajentå brukte sine tillærte evner på sin mentor..
Og ikkje bare på meg..
Men eg tenkte og at her e det bare å ta ansvar, så eg jumpa ut av sofaen og meldte meg frivillig.. Det e jo for gale at Kånå sin fasinasjon for Facebook sine mange salgsider, sko gå utover leketid sammen med Flokken..
Hjølpe meg..
Eg fekk utdelt ei dukka og sette igang, det kan vel ikkje vær noe hokus pokus å leka med jenteleker.. Men det førsta så skjer e jo at stolen eg sette dukkå mi på, kollapsa med ett smell..
Eg laga te min beste “jentedukke” stemme og skrike skingrande ut..
” Åhh .. Herreguuuud.. Nå har eg spist så mye julamat at stolen ikkje klare vektå av meg.. Åneeeeeeei…” Det e nok best eg går å trene.. Fortsette eg, i samme duren..
Litlajentå e ikkje heilt sikker på om hu ska slenga seg med eller kasta meg lukst ut av leken.. Så eg får fortsetta litt te, mens hu holde ett strengt øveblikk øve ka eg foretar meg..
Det tar heilt av..
Eg slenge dukkå ut i ett treningsmaraton uten like.. Litlajentå prøve febrilsk å få meg inn på ett aent spor, men eg e i seget.. Itte 3 rundar rundt puffen meina eg det e nok jogging..
Stakkers dukkå har jo fått brystproblemer, siå hu ikkje hadde sports-bh på seg.. Så nå blir det meir stilleståande øvelsar, mens Litlajentå klaga seg te Kånå..
” Mamma… Du må snakka te pappa altså, han kan jo ikkje leka med dukker, i det heila tatt…
Kånå bare svara i blinde, hu høyre ikkje itte… Dukkå e nettopp ferdig med 3 * 50 sit ups, og står nå og strekke litt ut før neste øvelse..
Nå e Litlajentå bombesikker på at eg ska på rævå ut av leken, men nå har jo eg levd meg heilt inn i leken..
Hu gjør ett siste forsøk på vri meg inn på sånn hu vil leka, men eg høyre visst ikkje itte eg heller.. Eg hadde aldri trudd det sko vær så gøy å leka med dukker, der eg løfta dukkå opp mot Han i Midten ..
Så va på vei forbi og inn på kjøkken .. Og eg sa med samme skingrande dukke stemme..
” Næmmen, heisann kjekken.. Ka hette du da, lille søte mumsebassen ??
Han i Midten bare kikka perplekst på meg, rista på hovudet og går videre.. Litlajentå sitte med ei så inni granskauen sinte grimasa om ansiktet, at kunne blikk drept..
Så hadde eg falt om på flekken…
Kånå har våkna fra mobildvalen, og når eg slenge dukkå inn i armhevingar.. Så kvikkna hu plutselig te..
” KA I HELSIKKE E DET DU HOLDE PÅ MED, FRODE… !!??Glefsa hu te, så kvasst at blodet frøys te is, nakkahårå reiste seg og Litlajentå skvatt te værs..
Eg snudde meg i forfjamselen og kikka spørrande på Kånå.. Ka i granskauen va det hu hadde klikka øve nå da.. Hu kikka på meg med ett tordenblikk, så veksla mellom meg og dukkå på gulvet..
Eg begynte å gjør det samma..
Før det går opp for meg at Kånå sannsynligvis ikkje har fått med seg, at dukkå e på treningsleir.. Men sikkert trur at det e nåke heilt aent eg sitte å lære Litlajentå..
Tjera vena meg…
Jaja, detta va jo “strålande” timing, om eg sko få sagt det sjøl.. Ikkje bare blei eg sendt lukst i “Bodå”, når mine smått tvilsomme forklaringer ifølge Kånå ikkje holdt mål..
Nå har hu gitt meg benådning, så hu og Flokken ska få Pizza te middag..
Så gjett kim så i nærmast full storm, må jogga ner på Pizza sjappå…
Fortærande greier altså…
At kvinnfolk alltid ska ta ting ut av sammenheng… !!
Når nissen komme e det liksom ikkje ende på kor uendelig spennande det e for dei små.. Mini’en, så har si førsta jul kor han på ein måte forstår det mesta, va ganske så forventningsfull..
Han gjekk å trippa rundt i stuå, og merka vel at nå va det rett før..
Så når Han i Midten lurte seg te å banka i veggen, gjekk heile Mini’en amok.. Og føyk rundt i stuå, nett så ein apekatt på speed..
Men ikkje lenge ittepå så banka det i veggen igjen, Mini’en sjekka fort om Han i Midten va der.. Før han i vill oppstandelse itte å ha konstantert at nå va det nødt te å vær nissen..
Og der alle våre andre herlige små, har meir eller mindre vært nåke reserverte.. Te denna underlige karen med kvitt skjegg, briller og sekk på ryggen..
Så har Mini’en mot normalt ikkje ett fnugg av skrekk i seg.. Han hylte av fryd og sprang forventningsfull fram te nissen og venta ..
Han i Midten så før nissen kom, hadde proklamert at han visste kim nissen va, og at det va “kjedelig” .. Hadde visst glemt det ut, for han stod og hoppa og spratt sånn så bare han kan..
Det e jo utroligt at det går bra, men det e sant så far min seie.. Det har stort sett ein tendens te å gå bra..
Mini’en fekk første pakken, å stod andektig og tok imot.. Før han snudde på flekken og spurta mot oss, ansiktet lyste opp så 1000 millionar stjerner og han hylte i ekstase av glede..
Man må ha ett hjarta fra Nordpolen and then some, for å ikkje bli i øvekant bevega av denna ubetinga grenseløse gleden..
Det e då man senke skuldrene og forstår ka julå handla om, sånn gavemessigt altså.. Og så me mange gjerna har glemt litt ut.. At det e ikkje så viktigt kor dyrt, flott eller statusfremmande presangene e..
Men den gleden av å ha fått nåke av ein aen, så har brukt tid, penger og ufattelig med hjerneceller..
For å gjerna finna den gaven så man håpa den andre blir glad for.. Kanskje e det vanskelig å finna rett presang te nåken, fordi man ikkje heilt vett de ønske seg..
Eller så har man ikkje budsjett te å følga opp ei ønskelista fra øverst hylla, i ei julastri kor man har stor familie på begge sider.. Årsakane e mange te at ting blir som de blir, og det e då me voksne har ett ansvar..
Rundtomkringfallera på jordkloden våras, sitte det ufattelig mangen så ikkje får presang i det heila tatt .. Fordi situasjonen deiras tilseie det..
Så me voksne har ett ansvar om å gjerna læra litt av dei små, og prøva å holda på den ubetinga gleden barn vise.. Ikkje bare for oss sjøl, men dra an med videre og innprenta den, te våre små håpefulle vokse te..
For man kan ikkje sjå forbi ein sånn fantastisk glede Mini’en viste fram, bare fordi han hadde fått ein presang..
Ka så va oppi det viste han ikkje ennå, men gleden va grenseløs ekta.. Og han nølte ikkje ett sekund med å visa det, for han e det heilt naturlig og reagera sånn.. Fordi han har ikkje bygd opp urealistiske forventningane på forhånd ..
Sjølsagt har til og med Mini’en allerede forstått at harde pakkar, e nåke kjekkare enn mjuke.. Men gleden e der for det, sjøl om han ikkje hadde ønska seg det..
Men nåken andre hadde gjerna kviskra givaren i øyra, at Mini’en trengte akkurat det så va i den mjuke pakken..
Eg trur det eg har fått mest glede av, i denna julå her.. Og så ga meg litt te å tenka på, sånn i ettertid.. Det va akkurat denna her ubetinga gleden Mini’en viste fram, på julakvelden..
Ein glede så kom av seg sjøl, fordi han ikkje hadde nåke spesielle forventningar, for ka han sko få..
Men når Mini’en kom ramlande inn på badet på juleaftå, men får samla seg igjen i forfjamselen av håndbrekksladden inn på badet..
Så kikka han på Kånå så nettopp har sparkla seg ferdig og fått julaklernå på seg..
Og sette opp nåken svære auger før han slippe følgande kommentar..
” Åhhhh… Så flotte du e mamma…
Tjera vena meg… Ikkje ett auga på badet va tørt.. Og eg benytta sjølsagt anledningen te å minna Kånå på, ka hu alltid seie om sjølvaste Mini’en…
” Den der Fjotten der, e som snøte ut av nasen på deg, Frode.. Og alt han gjør og seie, det tar han fra deg..
Forsåvidt, så komme den reglå som regel itte ein av Mini’en sine utallige rampastreker .. Men då meina eg jo at sånne ufattelig varmande og tåredryppande sitater, blir tilskrevet samma kilden..
Hjølpe meg..
Kånå va ikkje enige… Ikkje litt eingang.. Men når eg spurte Kånå om når hu sist sa nåke i den duren, gjerna akkuat det samma f.eks, men te meg …
Då blei det stillt…
For om eg sko nevna det førsta ordet Mini’en gjerna har tatt itte Kånå.. Ett ord så eg faktiskt har fått høyra ganske så mye, og spesielt itte denna her skrivingå sette igang..
Ett ord eg nærmast med håndå på hjarta, kan gå god for at komme fra Kånå..
Det har blitt juleaften, eller morgen ivertfall.. Roen har senka seg over heimen.. Flokken sitte som nåken lys og kosa seg med barnetv.. Fatter’n sitte ved kjøkkenbordet med kaffien sin og nyte den fullkomne familieidyllen..
Kånå har gjort “Så som vi gjør når vi vasker vårt hus” her i heimen, det e pynta te jul og alt e i perfekt harmoni.. Det har simpelthen senka seg ein lykksalig julastemning øve “Casa del Boden”
Å du gledelige jul og englar så dala ned i skjul..
Nåke lengre fra sannheten trur eg ikkje me komme, itte morgendagens forestilling..
Flokken va grytidligt oppe og høsta inn julasokkane sine, nåke så sette igang den fyste “Stormen” her i heimen..
” Åhh… Jippi… Nissen har vært heeeer.. Nissen har vært her… Kauka Mini’en ut, når han oppdaga den overfylte sokken på dørå si..
” Neeei… Det e ikkje nissen vet du, det e bare mamma så har lagt det oppi.. Replisere Litlajentå kjapt.. Hu har knekt koden i løpet av året, å stussa ikkje med å dela sin nyvunne kunnskap..
” Neeeeieeey… Brøle Mini’en..
” Jooo..
” NEEEI…
” Åhh, det nytta jo ikkje diskutera med deg, du forstår jo ingenting du.. Konkludere hu bestemt, te slutt..
” Eg fosstår alt eg.. Nissen HAAAR vært her.. Dust… Seie Mini’en og marsjere inn på rommet sitt..
Han gjør det når han e fornærma, Mini’en.. Då slippe han skuldrene ner, armane inn te siå og sette opp ei blodfornærma grimasa.. Før han marsjere ut på rommet sitt, og lukke dørå..
Kor hardt an smelle med dørå, indikere kor fornærma han e..
Egentlig så e det ei ganske så behagelig greia akkurat det der, for ofta så glemme han ut at han e fornærma der inne.. Og sette seg heller ner å leka med lekene sine, ute på rommet..
Då kan han gjerna leka i timasvis, om ikkje han blir forstyrra..
Eg å Kånå lå fortsatt i sengå og håpa på at det roa seg, så de ikkje vekka dei 2 eldste.. Men den gang ei, bråket hadde gjort sin nytte og Han i Midten kom trampande ner fra loftet..
” Katalysatoren va våken..
Kånå gjekk inn og satte på barne-tv, og når hu kom tebake va det forsåvidt rimelig stille.. Me duppa sikkert av nåken minuttar te, før det ikkje va tvil om at ein orkan va i emning der inne i stuå..
Flokken hadde sikkert fått i seg nok flybensin (Julasokk snop), og va nå i full vigør der inne.. Det høyrtes ut som om Napoleon med sin Hær, va på ferde der inne..
Kaoset va komplett når Eldstemann kom irritert ner og klaga seg øve bråket..
Han i Midten hadde fyrt opp dei to minste te nye høyder, Eldstemann prøvde febrilsk å stogga hurlumheien.. Og inne i sengå vår va det full stillingskrig, om kim av oss så sko stå opp..
Sjølsagt gjekk eg ikkje av med seieren..
Eg hadde vært oppe te langt på natt, for å klargjør presangen te dei to eldste.. Men det va ingen medlidenhet å spora hos Kånå.. Hu stod forsåvidt opp hu og, bare for å demonstrera at eg hadde dobbelt tapt..
Ikkje bare måtte eg stå opp, men tydligvis fekk eg skyldå for at hu måtte stå opp og.. Jaja, det e bare jul ein gang i året.. Og nå va me våkne heile gjengen..
Det e som ein kompis på jobb sa.. Me mannfolk e som hundar, me vise ein euforisk glede fra ein aen verden når me treffe våre kjære, men forstår ikkje ett pøkk når de plutselig e sure på oss..
Jaja, me endte opp med å se på ein julafilm sammen, ein kor julanissen hadde ett høyteknologisk romskip de leverte julapakkane med.. Men så glemte de ein..
Og det kunne ikkje sønnen te nissen ha nåke av.. Så han og bestefaren, altså den sist pensjonerte nissen tok affære.. Og rusla ned i kjellaren på Nordpolen og raska fram nåken reinsdyr og den gamle utrangerte sleden..
” Eg satt der i sofaen og dro litt paraleller te oss..
Og Grand Voyager’en våras.. Så på ein måte e den utrangerte Julasleden vår.. Forholdet mellom Kånå og Grand Voyager’en har forsåvidt nådd nye høyder i julastriå..
Først fekk eg ein telefon fra ei mildt sagt fortvila Kåna tidligt i Desember, hu sko henta dei to minste i barnehagen.. Men der va plutselig det eina dekket heilt på felgen..
Hu hadde punktert..
Tidligare den vekå hadde hu misforstått litt, og tatt Grand Voyager’en for ein offroad bil.. Og rygga litt ut ei grøft.. I samme slengen hadde hu gitt ett skadeskutt eksosanlegg, nådestøtet..
Me mista 50 % av den bakre delen i sumar, så den delen ligge igjen på parkeringå i Legoland.. Dei resterande tok kveld her i denna sista ukå før jul..
Itte at det har såvidt hengt sammen unda der, itte offroad turen te Kånå.. Det e hevda øve einkvar tvil, at mordforsøkene te Kånå på Grand Voyager’en har auka proporsjonalt med irritasjonen øve an..
Til og med Dvd spelaren i taket har tatt kveld.. Kvar gang me starta bilen så sette an igang å blinka som ett diskolys, opp unda taket der.. Kan gjerna ikkje akkurat skylda på Kånå der, egentlig..
Men kim vett.. Kanskje har hu i ett oppheta øyeblikk i forbannelse øve bilen, slengt ut ein elektrostatisk ladning.. Så igjen har kortslutta Dvd spelaren..
Det e ikkje godt sei..
Men nå har ivertfall Grand Voyager’en fått så godt stell før jul, med nye dekk bak.. Nytt eksosanlegg og jaggu meg fekk eg skifta pluggar før jul og..
Så me slippe å se ut som om me nesten ikkje har meir bensin, kvar gang me ska ut fra ett kryss..
” For han juksa jo verre enn Kånå i Monopol… Og då e det gale..
Så Grand Voyager’en e jo blitt “betydelig” oppgradert dei siste ukene, og eg har stor tro på at han ska klara oppgavene sine med glans fremover.. Hvis ikkje Kånå intensivere sine morderiske forsøk på å ta knekken på gliset da..
Eg vett ikkje heilt ka eg ska gjør for å reparera detta forholdet deiras..
Eller Kånå sitt forhold forsåvidt.. Eg trur ikkje Grand Voyager’en har så mye imot Kånå, han gjør vel bare så godt som han kan for å tekkast na.. Som mange andre her i heimen, forsåvidt..
Kan jo ikkje bare kjøpa ein aen bil, fordi hu ikkje e fornøyd med den.. Det har på ein måte gått litt prinsipp i saken og..
E det liksom ein dårlig bil, bare fordi an e grønn metallic, har kremgult/brunbeige interiør og nåken bulkar her og der.. Eg trur ikkje det.. Dei 304 000 km den har rulla deriomot, kan nok trekka nerøve..
Men så lenge an starta, ikkje bruka meir olja enn bensin og klara å holda på vannet.. Så får klara oss med trasjverket..
” Nå e det snart julagrøt med mandel i..
Mmmm… Spekulasjonane går høgt om kim så stikke av med premien i år..
Men ein ting e de samstemte om i Flokken.. Det e mye smartare å ha grøten heima, enn hos svigers kor me ska feira jul i år..
For her e dei mattematiske sjangsane for seier, mye høgare enn hos svigers..
Der e det jo mangen fleire å kjempa med, for å få mandelen..
