//Sponset innlegg//

Endelig…

Så sitte eg her med ein kopp kaffi i cafeen, Mini’en laga tog på lekerommet mens Han i Midten e på karate trening..

Springsteen’s “The River” male så ein fornøyd katt ut av høytalerane i bakgrunnen, og det e så balsam for sjelå med litt harmoni i hverdagen…

For det huset me forlot tidligare idag, va rett og slett kommen i utakt…

 

Eg kom heim fra jobb idag itte ein småstressen dag, og hadde nesten ikkje åpna dørå før kaoset traff meg midt i ansiktet…

Kånå hadde hatt dei 2 minste heima, og tålmodigheten va tynnslitt..

Eg holdt på å lista meg ut igjen, men akkurat då blei eg oppdaga og retrett muligheten va forsvunnen …

 

Litlajentå har svart belte i roting, Kånå svart belte i rydding.. Frontkollisjonen va uungåelig…

Sleng då på ein Mini i storform og kaoset e komplett..

Eldstemann sko på kamp, Litlajentå på barnadans og Han i Midten på karate trening.. Ein strålande karate klubb, nemlig Karmsund Kyokushin Karateklubb

Det va egentlig heilt tilfeldig at detta blei sporten Han i Midten sko begynna med.. For me har prøvd litt forskjellig, med vekslande hell før me landa på karate.

For eg har vel forsåvidt ikkje lagt skjul på at Han i Midten, rett og slett e ein håndfull, innimellom …

På fotball va han overalt, men aldri der han sko vær. Så det blei litt vanskelig å syns synd på han, når han va skuffa øve å ha fått for lite spilletid…

Man kan jo ikkje forventa å bli bytta inn, når man leke indianer og cowboy i skogen. Istedet for å stå klar ved siden av trenaren…

 

På trampett gjekk det ein god del bedre, men her og va konsentrasjonen ett lite hinder.. Eller rettare sagt mangelen på konsentrasjon…

Plutselig kunne han vær på den lange trampolinen, hoppande så ein våryr harepus.. Når han egentlig sko stå i kø på andra siå…

Eller den irriterande kampen for å hanka han inn itte endt trening, kor han føyk rundt så ein liten røyskatt på speed.. Og kvar gang man fekk tak i han kveilte han seg ut av hendå på deg, sleipare enn ein ål…

 

Så, ein dag eg leverte hos varer hos Wurth, kom eg i prat med den eine selgeran deiras. Eg har ofta ein kjapp kaffikopp der, så praten gjekk lett og før eg visste ordet av det.

Hadde me ein avtale om karate trening og samarbeid med bloggen..

Han i Midten hadde masa om karate tidligare, men både eg og Kånå hadde vært usikker på om detta kunne vær det retta for den livlige krabaten..

Men Kjell Håkon klarte å overbevisa meg, Kånå va forsåvidt åpen for å prøva alt..

 

Og eg kan itte 3 treningar ikkje få fullrost detta opplegget nok. Bare det å sitta på førsta treningå, å sjå Han i Midten sitta i full konsentrasjon før de starta. Det va som balsam for sjelå…

Neste tirsdag kunne ikkje komma fort nok, hverken for meg eller Han i Midten ..

Me har allerede merka enorm forskjell på denna rastlause guten, så alltid hadde maur i blodet og ikkje kunne sitta i ro.. Og så te stadighet havna i klammeri med sin storebror..

Men på karate treningå, øva de på disiplin, styrke og selvtillit. Og det har gjort underverker på kort tid med guten våras.

På dei her 3 ukene, har disputtene mellom dei 2 eldste merkbart minska.. De har ikkje forsvunnet, men at det kan gå fleire dagar mellom kvar krangel har me ikkje opplevd siå de va mye mindre…

 

Treningslokalet te klubben ligge på Hemningstad Kultursenter, og e rett og slett perfekt for både klubben og oss foreldre…

For når poden e levert på trening, kan man trekka seg tebake og nyta ein kopp kaffi i kafeen så ligge vegg i vegg med treningslokalet.

I andre enden, e det ett stort og flott lekerom så Mini’en har lagt sin elsk på.. Dermed slår man fleire fluer i ett smekk.. Han i Midten får gå på karate, Fatter’n slappa litt av og Mini’en utfolda seg i lekerommet.

50 % av flokken blir meir eller mindre utslitt… Mens Fatter’n nyte ein herlige kopp kaffi, lest litt nettaviser og får eit lite friminutt fra ein ellers kaotisk hverdag…

 

Flaks i flaksen, så går Kånå på barnadans med Litlajentå på samme tidspunkt. Så denna fantastiske flukten fra ein massebarnsfamilie ellers travle hverdag, e bare min…

Og komme te å bli verna som Norge’s land gullreserver..

Aldri i verden om eg ska la Kånå få øveta denna fristundå, sånn så hu gjorde med fredagane eg kjørte guten på trampett…

Og blei gjennomskua når hu oppdaga at eg tok med meg ei god bok, før eg kjørte han på trampett… Det va siste gangen eg fekk kjøra han, rett og slett….

 

Så har man ein øve ivrig krabat i heimen, kan Karmsund Kyokushin Karateklubb absolutt anbefalast på det sterkaste…

Her trene både guttar og jenter sammen og iblant har man sosiale tilstelningar, for å skapa samhold …

Informasjon om treningstider, finne man på klubbens Facebook sider..

Og under her kan man sjå ein liten filmsnutt om klubben..

Og Hemningstad Kultursenter finne man rett over gaten fra Laastad & Co

//Sponset Innlegg//

 

Det va den 5 juli, for litt øve 2 år siå…

At Storken bomma med timingå og leverte Mini’en 6 uker for tidlig.

Dagen då livet blei snudd på hode.

For det e ikkje te å komma ifra, at den guten hadde det travelt. Eg og Kånå blei nåke betenkte, når me fant ut at 4 mann va på vei.

Men me blei enige te slutt, at 4 ikkje kunne vær så mye verre enn 3………

 

Nåken ganger i livet så tar man feil. Man vett det gjedna ikkje med ein gang, men sånn litt itte litt så sige det inn.. At meir feil, det har man aldri tatt i heila sitt liv.

For all del, det e jo ikkje sånn at me angra på at me tok feil. For gudhjølpe meg, det e ikkje grenser for kor mye glede, latter og tårer denna karen har gitt oss….

Men av og te, så sko man ønskt, at de kom med sånn Power knapp… Dei her små trollå..

Ein sånn knapp du bare trykka på når du itte 14 nye rampastrekår på rad, ikkje vett kor du ska gjør av deg meir.. Du e så sleten, at du gladeligt hadde solgt sjelå di for 1 time uten nåken nye fantastrekår…

 

Nåken forvarsel i spedbarnstiå, det fekk me jo. For der Litlajentå og forsåvidt Han i Midten, blei skrekkslagne for den minste ting.

Så hylte Mini’en av fryd når Litlajentå i ett ubevokta øyeblikk kom øve an, sittande i vippestolen. Og ga an såpassa med fart, at det va rett før an spratt utav heile stolen…

Ellår når me la an fint på mattå unna uroen, men 2 minutt ittepå fant an igjen borti ett hjørna av stuå. Gjerna nåke småirritert fordi han ikkje kom lengre…

“Tjera vena meg, kor feil me hadde tatt…

 

Men, hjølpe meg kor kjekkt me har hatt det og.. Somme kveldar itte at alle ungane har lagt seg, kor eg og Kånå endelig har fått parkert i sofaen.

Så har me bare sett på kvarandre, tenkt det samma og brøte ut i krampelatter…

Gjerna bare pga ett bleieskift, men heilt sikkert ett bleiskift fra ein aen verden… Fjotten låg jo aldri i ro..

 

Ellår når an klatra oppå sofaryggen og klarte å ramla ner mellom veggen og sofaen med hovudet først, og satt bom fast.. Kånå måtte holda an i beinå, mens eg drog sofaen litt ut.

“Mens detta MiniMonsteret, hylte av skrekkblanda fryd, når Kånå dro an opp igjen….

 

Og då an hadde ein periode kor all mat kom i retur, på dei løgnaste måtar.

Gjerna så brukte han skeiå med graut, som ein katapult og lagde ei flott rosa me babygraut, midt i pannen på Pappen. Og satt med ett lurt flir å venta på at Pappa sko le..

Ett Jack Nicholsen flir….

Gjekk jo ikkje an å prøva å vær alvorlige, eingang….

 

Eg kunne holdt på te imårå, med å fortella om all rampen han har funne på, og det blir stadigt nye, lagt te i rampebokå hans…

Men uten den little Emil klonen, så hadde det gjerna ikkje blitt noen blogg..

E jo heilt gale og, skriva blogg, eg liksom… Kim gidda å lesa det da. ?? … Eg huska eg logga meg inn på Blogg.no, og oppretta denna siå, registrerte meg og trykka enter….

“For så å sleppa ut et skrik, nett så han Kristian Valen, når han parodiere Åndenes Makt…

“iiiiiik”…

Så kleiste eg Pc’en igjen, og turte ikkje å logga meg inn på 3 uker… For så å setta meg ner, itte dei 3 ukene, og begynte å overføra ein god del fra Facebook, inn i blogg’en….

Trykka “Lagre og Publiser” og håpte på 50-60 leserar…..

 

Nå e det stort sett mellom 2- 300 innom…. Kvar dag…  Ein gong hadde eg 611 stykk, på ein dag..

Det e jo heilt sprøtt….

 

Men tusen takk….. Te alle se kikka innom, og syns det e kjekkt å lesa om oss…

Ein små spretten familie, med 4 små i hus….. på 2,4,7 og 10….

 

“Tusen hjertelig takk…… ;-D

 

 

Så va mandagen her igjen, trofast og stabil som alltid. Eg hadde egentlig store planer for denna helgå så gjekk…

Eg sko skikkelig ta meg av bloggen. Ja, rett og slett sjå på design, vær aktiv og på ein måte ta ett lite skippertak.

For eg hadde litt å gjør sånn bloggmessigt, egentlig…

 

Det gjekk jo rett i dass, mildt sagt…

 

Og det starta egentlig på fredagen, når eg å Kånå fekk Flokken te sengs i måtelige tid..

Ja nesten før normalt, te ein forandring. Så eg å Kånå endte opp med å ha oss nåke godt i glasset, litt muntert passiar og god musikk så tapetserte stuå…

Så gjekk den kvelden..

 

Våkna laurdags morgen og stod opp med Flokken, tidligare enn på lenge.. Så forsåvidt va heilt mot normalt, grunna den måteliga leggetiå dagen før…

Ris te egen ræv, kan man jo godt sei…

Men Flokken satt så nåken lys akkurat denna morgenen, ganske sikkert fordi eg satte på ein film de ikkje hadde sett før… Nåke så alltid e bankers, om man vil ha ein nåkenlunde rolig morgen…

 

Og då, i lys av Premier League starten tidligare i høst, kosta eg støv av ett Pc-spill eg ikkje har rørt på mangfoldige månader..

Ja, nesten år… Ett fotball manager spill…

Det va forsåvidt neste bommert i planen om ei blomstrande Blogghelg… Ett realt skudd for baugen, rett og slett.. For å fyra igang detta spelet, og tru at eg “bare” ska sitta pitte bitte litt, før eg skrua av..

Det e nett så tru på Julanissen…

 

Kånå så vakna litt utpå formiddagen, itte endt skjønnhetssøvn. Kom vandrande ut fra soverommet midt i ett lokaloppgjør mot Everton…

Og når hu passerte meg sittande “ekstremt” konsentrert foran laptopen, med “bruset” fra Anfield dundrande øve Bang Olufsen høytalerane på pc’en…

Så bråstoppa hu rett foran meg… Man formelig kunne sjå desperasjonen blussa opp i ansiktet hennas…

” Åneeeeei…. Utbrøyt hu kontant….

 

Hu har tydligvis erfaring med detta fenomenet fra før. Eg huska hu snakka nåke om at det va som å vær alenemor, her ein gang tidligare når hu snakka om min besettelse for detta her spillet, med ei venninna …

Men skaden va allerede skjedd.

Eg hadde lasta ner den nye databasen, med oppdaterte spillerar for denna sesongen. Og hadde heilt klart gått inn for å gjør jobben lika grundigt så Jurgen Klopp…

Kånå bare rista oppgitt på hovudet, mens hu snubla videre i forferdelse mot kjøkken…

” Jaja, det va den helgå… Høyrte eg hu mumla for seg sjøl… Mens Nathaniel Clyne fossa framøve på høyra kanten …

 

Så der røyk lørdagen og… Med ett lite opphold mens den virkelige Liverpool kampen blei streama imellom 16:00 – 18:00 …

Te øyredøvande jubel fra både meg, Mini’en og Eldstemann.. Når Liverpool peiste øve Hull, som ein dampveivals og vant 5-1…

Kånå forsøkte hjelpalaust å setta igang ein konversasjon utøve kvelden, men eg va totalt borte vekk… Forsvunnen inn i ein verden med bortekamper, hjemmekamper og fantasi overganger…

 

Ikkje før litt utpå søndagen, rett før me sko spisa middag hos mine foreldre. Klarte eg å slippa taket fra laptopen, og lausriva meg fra denna simulerte fotballverdenen…

Itte 3 skremmande stygge tap på rad, blei laptopen klemt i hopa i sinnet. Før eg trava ut på badet og tok ein dusj… Man blir faktisk ganske illeluktande av ein sånn besettelse…

Og eg har ikkje turt setta det på igjen, ittepå…

Ikkje bare fordi at Kånå hadde trua med Bodå, om eg gjorde det.. Men og pga. av min egen forferdelse, øve kor besatt man blir av det der spillet…

Tjera vena meg… Det e ikkje løye mannfolk kan bli Kånelause.. Det e ivertfall heilt sikkert… Det burde stått ein advarsel på coveret te det spillet…

” Ved overdreven bruk, kan det medføre skilsmisse, økonomisk ruin og tap av arbeidsplass….

 

Så når me kom heim fra middag hos mine foreldre, utpå kvelden… Fekk me Flokken te sengs, og eg lovte Kånå dyrt og helligt at eg ikkje sko røra det spillet meir…

Ivertfall ikkje når hu såg det, tenkte eg for meg sjøl..

Og me sette på ein film… Ein nyinnspilling eller ein slags oppfølgar av “Hjelp, vi må på ferie” … Ein film om ein familie, på biltur i Amerika…

Eg vett ikkje, sjøl om den eine hendelsen tok den andre, i filmen… Så satt liksom bare eg og Kånå der, og kikka på kvarandre.. Ka då da ?? … Sko det vær morosamt liksom…?

 

For foruten når bilen gjekk 13 ganger rundt sin egen akse, itte ein feilslått hånbrekksladd…

Va det for oss, egentlig nærmast som å oppleva vår egen bilferie, tidligare i år… Her bare i filmform, med andre skuespillerar og to ungar mindre…

Og om eg sko fått sagt det sjøl, så kunne det glatt blitt ganske så mye meir morosamt, om nåken hadde regissert halvparten av våre opplevelsar på vei til og heim fra Danmark i sumar…

For sjøl om eg har nevnt mye i tidligare innlegg, e det på langt nær alt… Eg så meg forsåvidt nødt te å ta litt av, når eg skreiv innlegg.. For at det sko bli troverdigt…

Ellers hadde jo folk trudd me va heilt tullerusk… Meir eller mindre…

 

Kim klara å nærmast kjøra seg vill i Billund, f.eks…. Itte ett dagsbesøk i Legoland, ei uka på ferie med Kåna og Flokken i Danmark og endelig på vei heimover…

Det ska liksom nærmast ikkje gå ann…

Men te mitt forsvar må Billund vær den byen i Danmark, med flest av alle byane i Danmark … Med skilting inn te byen, og Legoland…

Ut igjen, får folk tydligvis finna ut av sjøl, kunne det virka som…

Jaja…

 

Søndagen sånn bloggmessigt, gjekk rett i dass den og…

Men denna ukå…. Då, ska det jaggu meg skrivast innlegg…

Det e ivertfall heilt sikkert….

=D

 

Såframt Kånå godkjenne de da …. Eg har for fysste gang i historien, fått tommelen ned for ett innlegg….

Og foreløpigt har eg lydd….

Det e begynt å bli kaldt ute, og fryktelig mye edderkoppar ute i Bodå….

 

Det e mangen ting man ikkje tenkte over, når man ikkje hadde barn.. Ting som egentlig gjekk heilt smertefritt for seg, uten dei heilt store utfordringane.. Det e ikkje det at eg ville vært Flokken foruten.

Men mange ting va ufattelig mye enklare, når man ikkje hadde ein flokk ..

F.eks det å gå på offentlig toalett.. Når nøden melde seg, og man e langt vekke fra dassen heima. Og for å ikkje enda opp så ett vandrande kloakkverk med lekk septikktank, ser seg nødt te å bruka det nærmaste toalettet man kan finna…

Sjølsagt når man e aleina med poden, og befinne seg på ett kjøpesenter mens Kånå plutselig e “missing in action” .. Eller lignande.. Og man blir nødt te å ta f.eks. Mini’en med seg inn i avlukket, fordi man kan jo ikkje forlata han aleina utenfor.

 

Så sitte man der på pottå og prøve panisk å kontrollera musklar, så e vant med å få slippa laus i full fri vigør te vanligt. Fordi man høyrte nåken andre komma inn dørå, te detta offentliga toalettet.. For det e det man gjør på offentlige toalett..

Prøve å få av seg skiten så musastille som muligt, så ingen andre ska høyra deg..

Sannsynligheten for at man plutselig ende opp med 6-7 stykker, så sitte musastille i kvar sitt avlukke e stor.. Og ikkje ein tør så mye så slippa ein fluefjert ein gang.. Før ein te slutt må gi tapt, og utløyse den reinaste domino effekten av rumpemusklar fulle i melkesyra så i frydefull lettelse slippe tak.. Ein itte ein..

Galnaste vettu..

 

Men her satt f.eks eg og gjorde det eg måtte, så stille så muligt. Når Mini’en finne det for godt å snakka sinnsykt høgt, og spør om alt slags ting man absolutt ikkje har lyst å svara på… Akkurat der.

Man prøve febrilsk å stilna nysgjerrigper’n, men te ingen nytte..

Det e det motsatta som oftast skjer… Og farge på boxer, at det lukta fælt og koffor man har hår “der”, blir høylytt kringkasta for alle avlukkå.. Te unison småhumring fra kneståande mannfolk i sin beste alder..

 

Og når tålmodigheten tar slutt, kan trollet finna på å gå ut… Ja, rett og slett låsa opp dørå, åpna og går ut… Mens ein stakkars Fatter’n plutselig sitte hjelpeløs igjen i hockey på dass, nå i full åpenlyshet…

Flau så ei agnostisk kjerkerotta…

Mens fjotten e i fullt firspang mot toalett dørå, og inn i kjøpesenteret igjen… Så blir man nødt te å tørka avløpet i full offentlighet, snarare enn ein politikar skifta meining.. Dra på seg boxer, buksa og vaska hendå før Mini’en blir slukt av ett laurdagsfylt kjøpesenter…

 

E man heldige får ikkje rampetrollet opp dørå, og man e redda fra ydmykelsen det hadde vært å forklart Kånå hendelses forløpet.. Og gjerna måtte hatt kalt opp både Kånå og Mini’en øve høytalarene på senteret…

Men noen ganger har man flaks…

Og det e ikkje spesielt løye at man aldri vinne i Lotto, når flaksen blir brukt opp på sånne ting.. Gudhjølpe meg.. Nei.. Livet va ufattelig mye enklare før, når man ikkje hadde ein Flokk.. Ellår ivertfall før Mini’en…

Spesielt før Mini’en, egentlig…

Men gu kor mye lått og løye det har blitt, itte den krabaten kom for tidligt levert av Storken…

Det e ivertfall heilt sikkert…

=D

 

Det e mandagskveld og eg har akkurat begynt å komma te hektene itte helgå.

Alt e egentlig som mot normalt.

Itte ei heseblesande helg sammen med Kånå og flokken, brukast mandag som regel te det formålet. Komma te hektene igjen..

Resten av ukå går te å manna seg opp te neste helg igjen, mens man håndtere dei utfordringane man møte på veien..

 

For helgå va ikkje heilt over itte fotballcupen, me sko i selskap te Kånå sitt søskenbarn på søndags ittemiddag og. Så istedet for å kjøra rett heim, plassera beinå høgt og la Flokken ta seg heilt ut..

Så kjørte me innom Svigers for litt klesskifte og lignande..

Eg va meir eller mindre littegrann utlada itte cupen, så eg tok meg ein liten cowboykvil på golvet. Mens Mini’en og Litlajentå for å tuttla rundtomkringfallera.

Og Kånå satt på kjøkken i muntert passiar med Svigermor.

 

Men, før eg visste ordet av det stod Kånå klar, i ein flott sumarkjole mens hu rista meg te live igjen..

Me va visst klar te å gå.

Sjølsagt hadde eg tatt feil buksa på meg, nåke så blei godt bemerka i bilen på vei te selskap.

” Av alle bukser du har i skapet, så fant du den æmmest hullete te å gå i selskap med, sa hu syrligt..

Eg hadde egentlig ikkje tenkt så mye øve buksevalget, anna enn at eg hadde spurt Kånå før me gjekk heimante, om det va greit eg gjekk sånn..

” Jada… Du e så flotte atte… Sa hu då, mens hu flaksa videre…

Så eg satt i bilen med munnen full, men sa sjølsagt ingenting.. Man fyra ikkje opp Kånå, rett før man går i selskap.. Det kan fort enda stygt.

 

Men det e litt besynderligt at eg ska få huden full, når eg gjerna ikkje har følgt heilt med…

Mens når hu gjør det samma, så ska hu ikkje bare slippa klar sjøl om hu godkjente bukså ..

Men hu ska jaggu meg irettesetta meg for det og, når hu oppdaga at hu har gått på ein smell…

Kan bli matt av mindre vett du…

 

Jaja… Eg hadde ikkje nåke aent å gå i, siå me ikkje sko innom heima før me gjekk.. Så det fekk nå bare stå sin prøve, om bukså va ein smule full av hull..

Egentlig, trur eg ikkje ein einaste sjel la merke te det, i løpet av heila selskapet.

Ett selskap som egentlig gjekk strålande… Eg kosa meg med kaka, litt lett konversering og ein smule hovering øvefor Svoger min.. Så e Man Utd supporter, og hadde gått på ett besynderligt tap mot Watford…

Mens min klubb Liverpool, moste over Chelsea på fredags kvelden.. Typen te Kånå sitt søskenbarn, e forsåvidt Chelsea supporter… Så eg va forsåvidt litt høgt oppe øve for han og…

 

Men eg sko raskt bli brakt ner på jordå, igjen.. For akkurat når eg satt i ein engasjert samtale med svoger og svigerinne.

Så eksploderte Kånå rett i taket…

Han i Midten og Eldstemann hadde føke i tottane på kvarandre nere i kjellaren, og eg hadde allerede øvesett ein beskjed fra Kånå om å ordna opp…

Sånt gjør man bare ikkje… Av og te kan man slippa unna sånt nåke… Gjerna heima…

Men i selskap…??   … No Way, Jose…

 

Om eg ikkje kom meg ner i te helsikke i kjellaren, å ordna opp i disputtene mellom dei to… Kunne eg se fram te ett langt opphold i Bodå… Mildt sagt…

Gudhjølpe meg…

Eg jogga ner i kjellaren og fekk ordna opp… Eldstemann hadde hatt liggebesøk natt te lørdag, og hadde ikkje akkurat lagt seg tidlig og sov heller ikkje lenge…

På hverken fredagskvelden eller lørdagsmorgen…

Så hans tålmodighet va forsåvidt nåke tynslitt, så når Han i Midten fyrte han opp, ve smellen uungåelig… Men kamphanene blei skilt og ro orden igjen oppretta.

 

Eg tok meg ein liten peptalk med Eldstemann, når Han i Midten komme ut fra rommet så va opprinnelsen te hanekampen..

Og sa te Eldstemann at han kunne få lov te spilla alikavel..Fighten va altså om ein playstation og Fifa… Sjøl om eg va nåke øverraska av Han i Midten’s plutselige vennlighet…

Va det bare å takka å bukka for hans øveberande vennlighet.. Ingenting e så herligt så litt broderlig kameraderi..  Om enn så sjeldent det sforekomme her i heimen..

 

Itte peptalken rusla eg opp i stuå igjen, folk hadde ommøblert seg litt.. Så eg sette meg på siå av Han i Midten..

Så va inne i ein avhandling om klining, jenter så sparka og slo og andre utfordringar han sto øve for på skolen..

Fordi han ikkje ville klina med jentene..

Onkel te Kånå satt å humra og lo av Han i Midten’s underfundige betraktninger om dei her utfordringane hans..

 

Jaja, tenkte eg for meg sjøl.. Det e vel ikkje så mange årå før den sjarmøren har heilt andre utfordringar… Akkurat på jentefronten..

Og det e heilt sikkert ikkje nåke kline problematikk inne i bildet.. Vil eg tru…

Men, det e lenge te det… Tenke Fatter’n og snur seg litt om… Og plutselig e huset fullt av barnabarn..

Kor i all verden blei dei årå av…

 

Men, men… Kånå hadde funnet roen, Flokken storformen og eg kjente at helgå begynte å setta sine spor…

Troppene blei samla i hopa og stua inn i bilen.. Før me sette kursen heimøve..

Og når me endelig hadde fått ungane i seng, og lå strekk ut i kvar vår enda av sofaen..

Kjente eg den herlige staute sneken av mandag komma luskande rundt hjørna…

Mandag og jobb…

 

Endelig litt tid for seg sjøl… Meir eller mindre… ????????

 

Me har vært på cup idag med Eldstemann, og Kånå hadde bestemt at me sko vær med å heia… Alle sammen..

Ellår ikkje Han i Midten, han va på ferie sjå hu tante..

Kånå hadde rett og slett planlagt ein koselig dag på cup, kor me sko kikka på Eldstemann, kosa oss med ungane og rett og slett ha ein fantastisk dag i finveret..

 

Eg prøvde meg med ett lite fremstøt igår, om ikkje eg sko vær heima med dei 2 minste.. Så kunne hu kjøra ut på cup med Eldstemann, men det va for døve øyrer..

Kånå va fast bestemt på at denna søndagen sko me tilbringa sammen med dei resterande i Flokken…

Me har forsåvidt hatt ett par helger itte kvarandre nå, kor me har kost oss sammen på tur.. Uten dei heilt store hendelsane. Det har rett og slett vært noenlunde harmonisk.

 

Derfor meinte eg i mitt stille sinn at ei tredje helg med familiekos, harmoniske ungar og “Oss ut på tur” gjerna va å dra strikken litt langt.

At me kanskje sko delt oss opp, for sikkerhets skyld..

Men når Kånå hadde bestemt seg som idag, fant eg ut det va best å bare spela på lag med Kånå.. Rett og slett bare vær enige, følga strømmen og la det stå te…

Så fekk det gå så det gjekk, meir eller mindre… Og sjølsagt gjorde det det…

 

Det starta som normalt med ett helsikkens stress, bare for å komma oss ut i bilen.. Sånn noenlunde i tide, men det e me vant med, og stort sett håndterbart..

Så suste me ut te der Cup’en sko vær, fant oss ein parkeringsplass og gjekk for å finna laget te Eldstemann..

Men me fant jo absolutt ingen og det va bare ett kvarter te første kamp. Kånå begynte å bli småstressa og lurte på om det va igår me sko hatt vært på cup..

Nåke så hadde vært typiskt oss, egentlig..

Men så fant me nåken andre så hellår ikkje fant nåken, før de fant oss og omvendt.. Det viste seg at resten va litt forsinka pga. ein forsovelse, så og kunne vært typiskt oss.. Men ikkje idag..

Idag va me i tide..

 

Første kamp gikk greit, laget gjekk på ett knepent tap… 8 ellår 9 – 2.. Ein liten kollektiv konsentrasjons svikt i starten, ga ein vanskelig inngang te resten av kampen…

Så…  Litt ut i kamp nr 2 begynte ei maurtua, å krypa rundt i blodet på Mini’en.. Han føyk rundt så ein røyskatt på jakt, og det va heilt klart tydeligt at nå begynte han å bli “litt” trøtt..

Då har han ein tendens te å bli ganske så mye meir hyper, enn normalt…

Eg sette han i vognå for å gå tur, men han hadde jo ikkje kosen sin.. Den lå sjølsagt igjen i bilen, så han fant jo absolutt ikkje roen i vognå..

 

Så det va bare å jogga opp for å henta den, sko me få den krabaten te å koksa…

På veien traff eg ein gammal fotballkompis fra gamle glansdager i Djerv 1919, så stod og hadde dugnad som parkeringsvakt. Det va jo koseligt men blei ikkje så langvarigt, siå Mini’en satt å kauka itte kosen i vognå…

Så me jogga videre opp te bilen, fekk henta kosen og jogga ner igjen. Fekk diskutert litt om Liverpool med fotballkompisen, når me traff han igjen. Før Mini’en kommanderte meg videre…

Rakk å kjøpa ein kopp kaffi, før me fant Kånå og Litlajentå igjen..

 

Det va fortsatt itte forholdene, nåkenlunde idyllisk familikos på cup.. Og eg viste meg så godt eg kunne fra mi besta sia, øvefor Kånå…

Ein eller aen gang i løpet av kort tid, kom smellen te å komma.. Og då va det best å ha spelt kortene rett, tenkte eg for meg sjøl…

Og ikkje langt ut i kamp nr 3, så smalt det…

 

Litlajentå hadde på sedvanligt vis hengt i beinå te Kånå, men nå hadde hu tydligvis tippa over… Sannsynligvis blitt i øvekant trøtt hu og…

Mini’en så hadde fått både kos og tutt, viste fortsatt ingen tegn på å ta seg ein kvil.. Og for nå å vimsa rundt, på sitt vanliga vis…

Litlajentå drog ein dramavri og hadde plutselig fått vondt i nakken, heilt klart bare for å få plassen i vognå te Mini’en.. Fordi hu va trøtt… Sånn sett i ittetid…

Men der og då, blei me egentlig nåke engstelige om det kunne vara nåke verre… For hu veksla litt på å ligga i vognå og fanget på Kånå, mens hu klaga seg øve denna her nakken..

Man ska jo ikkje tulla med sånn, men sjøl om eg blei litt bekymra. Hadde eg mine tvil om kor alvorligt detta va…

Hu e utspekulert denna her jentå…

 

Itte litt vurdering fra meg og Kånå, fant Kånå ut at nok fekk væra nok…

” Tjera vena meg, ta med deg dei 2 minste og kjør ein tur med de, så de får kvila seg litt… Sa hu oppgitt, te slutt… Itte ett kakafonisk utbrudd fra Litlajentå..

Igjen, erfaren som eg e og uten å sei ett ord om “I told you so”, tok eg dei små med meg mot bilen…

Litlajentå gjekk i fistel på veien, hu e “mammajenta” deluxe og hadde “konsert” heilt opp te bilen. Det va absolutt ikkje populært å bli sendt avgårde med Fatter’n..

Det va ivertfall heilt sikkert..

 

” Jaja, det e bare å gleda seg te å lesa blogg ikveld, ser eg … Sa fotballkompisen med ett glimt i auga, når eg passerte han igjen…

Mens Litlajentå grein sine bitre tårer og skreik itte “Maaaamma”, så inderligt og høgt at Freddie Mercury sannsynligvis hadde blitt imponert…

Ei stund va eg forsåvidt engstelige for at nåken sko ringa Politiet, for de trudde eg kidnappa na…

Det kunne forsåvidt blitt stygt… Eg e stygt redd Litlajentå kunne brukt sine manipulative evner, te å få Fatter’n bak lås og slå. Bare for å bli gjenforent med si kjære savna mor…

Til og med Mini’en va øvgidde…

” Hejeguuud pappa…Tijil skjemme oss uuut… Utbrøyt han …

 

Men det gjekk bra… 2 minutt i bil gjorde underverker, og itte 5 minutt snorka hu så ett sagbruk, bak i setet..

Mini’en satt og så på film i taket, og så alt aent enn trøtt ut nå.. Men han va ivertfall stille, men itte ett lite kvarter kapitulerte han og for Jon Blund… Og koksa i bilsetet sitt…

Akkurat det eg forsåvidt hadde forespeilt meg igår, hadde meir eller mindre slått inn… Eg hadde gjerna trudd det va Mini’en så sko vær Joker’en i ermet…

Men eg vil tru at Litlajentå bare kom han i forkjøpet. Jaja, uansett fekk eg trilla innom Statoil eller Circle K, så det hette nå… Fullt opp koppen min med kaffi, og nøte litt ro og fred…

Mens eg kjørte tur med sjusoverane…

 

Alt sammen bare fordi eg rett slett, hadde spelt kortene rett.. Og hatt min tvil te at Kånå sin fantasi om at nok ein søndag, sko bli tilbringt i rein og skjer familieidyll…

For uansett kor langt man drar strikken, e sannsynligheten for at han sprikke stor… Te lengre man drar den…

Enkel og grei logikk det, egentlig…

 

=D

 

 

Gudhjølpe meg for ett styr det blir.. Av at ei nybakt mamma tar bilde av magen, 4 dagar itte fødsel.

Og legge det ut på nettet, så alle kan få sjå…

Det tar jo heilt av…

 

Ikkje bryr det meg, ikkje provosere det meg og eg hadde absolutt ikkje tenkt å skriva om det…

Men hu oppnår jo akkurat det hu vil, og ikkje minst akkurat det samma så hu oppnådde sist. Alt så kan krypa og gå ploppa fram og har ei meining om detta…

Nåken meina det eina og nåken det andra..

Eg trur eg e “Sverige” oppe i det heila her.

For uansett ka man meina om akkurat denna saken, så laga man oppstyr og engasjement..

For min del, på heilt feil premisser…

 

For eg observere at Fotballfruen har gjort detta for å få oppmerksomhet, heilt klart… Ellers hadde hu ikkje sagt sist at hu angra, og aldri ville gjort det samma igjen om hu hadde vist det ville tatt sånn av …

Nå gjorde hu det igjen, sjøl om hu visste… Ergo, all logisk tankegang og sunn fornuft, tilsie at min observasjon ovanføre e korrekt…

Alle andre, så meina enten nåke den eine veien eller den andre veien.. Dei kasta seg bare på “Hysteribølgen” med samma motiv som Fotballfruen… For å få oppmerksomhet…

Eg e Sverige… Så eg bare observere…

 

Eg vil helst ha oppmerksomhet for innholdet mitt… Dei gode hverdags historiane.. Når me går på ein smell, enten eg, Kånå ellår Flokken…

Når me har opplevd nåke spennande…

Eller gjerna fordi eg har skrevet nåke om ting eg brenne for, som for eksempel utfordringane med å vær foreldre…

 

Derfor komme det ingen appell fra “Boden” om denna saken… Eg har opplevd Kånå sin mage 4 dagar itte fødsel, 4 ganger…

Og akkurat det sista eg har tenkt på, i lykkerusen itte ett nytt barn har blitt satt te verden… Det e ein mage…. Alle 4 gangene…

Spesielt 4 dagar ittepå…

Men sånn uansett… Kanskje eg kan lista meg littegrann ut på planken… Bare for å få uttalt ett lite nøytralt poeng…

” Det e godt å bli sett, men vondt å bli gjennomskuet.

 

Ha ein strålande lørdags kveld, folkens…. 😉

---

Kånå sitte og ser på Petter Uteligger… Det e jaggu meg tøft det han gjør, må eg sei… Men, igår kveld… Då va det ikkje mye om å gjera, førå Kånå hadde blitt uteliggar, ute i Bodå… Te ein forandring….

For det e ikkje alltid eg, se går på ein smell her i huset…. Hu kan det hu og…

 

Ein gang, for nåken år siå f.eks…. Så kom eg hjem fra jobb…. Kåna hadde tatt ungane med seg, og kjørt te svigers … Men før hu for, så hadde hu satt på ein maskin med kler… Eg hadde sagt det te na før, at eg e ikkje heilt glad i akkurat det…. Setta på ein maskin, og forlata huset… Man vett aldri, når maskinen finne ut at livet e over, og tar farvel med ett realt nyttårs fyrverkeri… I verste fall…

Men denna gangen, va det ikkje så gale… Ellår, det va jo gale, men ikkje så gale at huset brant ner…

Eg låste meg inn, og høyrte ett rabalder, se ikkje va sant… Gudhjølpe meg….

Ka i alle dager, e det se foregår, tenkte eg for meg sjøl… Og tok snaraste veien te vaskerommet, kor rabalderet kom ifra….

 

Eg vrengte opp dørå, og holdt på å deisa rett i bakken… For heila golvet, va fullt av vaskepulver, vaskeballer og skyllemiddel… Se ein gang hadde stått i ein kasse, på toppen av tørketrommelen…. Se der igjen, sto oppå vaskemaskinen…

Eg klarte akkurat å holda meg oppreist, med å grabba tak i begge dørkarmane, mens beinå spant unna meg….

Midt på golvet, stod vaskemaskinen våras….

Se tydligvis hadde kommen i løpetiå, og hoppa rundt se ei våryre tispa, mens an logra med avløps slangen…. Og prøvde febrilsk å få gogangen på tørketrommelen… Men den klorte seg livredd fast, på ryggen te det hoppande vidunderet, se ein robust rodeo rytter av ypperste klasse….

Tjera vena meg…. Eg klarte å lirka meg bort te sikringskapet, og kutta livs tilførselen te monsteret, og pusta letta ut…

Hadde me hatt bod den gangen, hadde det jaggu meg vore Kånå sin tur… Te å gå kanossa gang i Bodå….

Men tebake te igår…. Eg satt forsåvidt i sofaen, og ante fred og ingen fare, mens eg kvilte øynene på tv-skjermen… Kånå for nå å svinsa rundt se hu pleie, og gjorde forskjellige Kånå ting… Sånn se Kåner gjør best… Eg såg absolutt ingen grunn, te å forstyrra na i arbeidet, ellår ta det ifra na… Hjølpe meg, litt må jo hu og få ha for seg sjøl …

Så kom hu ruslande ut ifra Mini’en sitt rom, med ett bekymra fjes…

“Det va jyssla kaldt inne hos Maxi…. ” .. Seie hu te meg… Før hu russla inn på våras rom…

Og konstantere det samma  .. “Kaldt inne her på våras rom og… ”

 

Eg tenkte ikkje så mye øve det, det va jo tross alt begynt å bli kaldt ute…. Så eg tenkte vel kanskje at varmepumpå, bare måtte justerast opp ett hakk…

Men der hadde jaggu meg Kånå, vore ett hakk føre meg, som vanligt… For hu ropte på meg fra vaskerommet…

“Frode!!!! .. Nå har den fordømra varmepumpå klikka….!!  ”  …

Eg slapp ett sukk, og reiste meg fra sofaens trofaste mjuke havn… Og sette kursen mot vaskerommet…

 

Sko eg og Kånå, sammenlignast med nåken… Så trur eg Ludvig og Solan fra Flåklypa, e det nærmaste me komme virkelighetens verden… Sånn satt på spissen…

For det e ikkje te å stikka unna ein stol, at Kånå muligens e ein liten smule, kronisk pessimist… Mens eg, nok e ein uforbedrelig optimist, se stort sett trur at alt ordna seg…

 

“Neida, e sikkert ikkje nåke spesielt… ” .. Seie eg…

Eg runda kjøkkenet, og entra vaskerommet… Kor Kånå står og ser på varmepumpå displayet, se e svart som i graven…

Tjera vena meg…

Har hu for ein gangs skyld rett ?? … Eg åpna dørå te styringspanelet, og konstantere at pumpå faktiskt står på ON…. Men alikavel så gir pumpå ikkje ein lyd ifra seg… Og displayet e fortsatt svart…

“Helsikkes greier… ” … Dette det ut av meg…

 

Kånå gir ifra seg nåken triumferande lydar, se ikkje kan tolkast se aent enn .. “Haha, eg hadde rett altså…!!!, som vanligt ” … Før hu begynne og forbanne alt se går gale her i huset… Se egentlig ikkje e så mye, egentlig.. Men se alltid blir sagt me store bokstavar, når hu begynne å legge ut om det, pessimistisk se hu e….

Jaja, tenkje eg for meg sjøl, her e det bare å begynna å feilsøka…

Og det tok ikkje så mange sekundane, forsåvidt….

Kånå, hadde i forbannelse, gått i stuå å satt seg, sikkert for å rekna på det potensiella utlegget, se nå kom…

“Nina, komme du ut her litt….” … Ropa eg frå vaskerommet….

Hu komme tuslande ut, ganske så nedtrykt…

 

Eg peika på posen med papp, se henge på ein duppeditt, ved siden av pumpå…

“Ser du den tappen der, se posen henge på?? … ” … Spør eg

“Ja , den se eg har hengt posen med papp på..??  “…. Svara hu…

Eg priste med lykkelige øve akkurat det ordvalget…

“Ja, akkurat den se du har hengt posen på…. Vett du ka det e ??  .. ”

“Neeeei… ” Svara hu, litt på defansiven….

 

Eg tok posen av…. La fingen unna dyppeditten, og skubba den ett hakk opp….. Og vips, så begynte pumpå å brumma igjen, og displayet begynte å blinka se ett skikkelig hippie julatre…

“Øhhh…. Oi… ” … Seie Kånå, nåke skjelmskt…. For det va hoved brytaren, te varmepumpå sin strømforsyning, hu hadde brukt te knagg….

---

 

 

 

    

---

 

Og eg tenkte for meg sjøl….

“At det e ingenting, se e så gøy… Se når Kånå, blir skikkelig fyrte, øve nåke se har gått galt…. Men te slutt finne ut, at hu sjøl e skyld i det…. ”

Men for all del, det skjer jo ikkje akkurat for ofta, da…

Kanskje ein gang i skuddåret…

 

Men , når eg fant fram soveposen og sette an i klar i gangen…

Bare rista hu på hovet, og ga meg ett blikk…

 

Clint Eastwood blikket…

 

Jaja, e lov å prøva seg …..    =D

---

#kånå #varmepumpa #vaskemaskin #humor #hverdag #gjekkpåeinsmell #familie #blogg #bodå

 

 

For nåken herlige September dagar det har vært, rett og slett ein skikkelig Indian Summer.

Her har me gått og klaga oss øve den begredelige sumaren, og når me minst venta det.. Så velge an å dukka opp

26° grader hadde eg på det varmaste på jobb… 28° hadde far min målt her heima idag.. Han har mala siste rest på huset våras idag, og eg heiv meg med når eg kom heim fra jobb..

 

Og det ser ikkje ut så det ska gi seg heilt med ein gang… Nei, detta får bare nytast te det fulla…

Med maling av hus…

Mens Kånå og Flokken kosa seg på plenen, med badebasseng, is og grillmat… Mens eg henge rundtomkringfallera og mala, sammen med far min…

Jaja, det må jo gjerast…

Slenge med litt bilde bonanza fra ukå så har gått… =D

 

Ha ein flott kveld, folkens… =D

 

Me har vært i konfirmasjon idag …

I grunn e ikkje det så sensasjonelt egentlig, men sleng på 4 ungar så blir det plutselig i nærheten av ekstrem sport…

Dagen begynte forsåvidt ganske bra, sto opp og strøyk nåken skjorter, mata minste mann og servert frokost te resten av gjengen…

Kånå sprang småstressa rundt og multitaska så godt som ei kåna kan, og hadde d vært VestlandsMesterskap i Kånemultitasking i år , trur eg jaggu meg hu hadde vært ein sterk medalje kandidat …

Men alt i alt så lå me rett og slett kraftigt foran skjema te å forlata huset kl 12:15..

Så når me satte oss i i bilen 12:05.. Delte me ett blikk og tenkte litt synkront:

Koss i all verden klarte me å komma for seint i kjerkå te vår egen barnadåp for han i midten i 2008, med to ungar i bagasjen, når me i 2013 klare å ligga 10 min foran skjema me 4 ungar…..???

Forstå det den som kan…

 

Kjøre te byn og finne parkering på fysste forsøk…. I Haugesund…. På ein lørdag…. . Rett bak om kjerkå…

Så nå hadde me jaggu meg tatt in 5 min te i forhold te skjemaet våres kor me hadde lagt opp te ferdig parkert kl 12 25

Og Kånå måtte rett og slett ringa opp sine skapere, mine svigermonstre ehh… svigerforeldre meina eg..

For å gi beskjed om at me faktiskt e her…. utforbi kjerkå .. I tide…. Ja, forsåvidt før “i tide” … Ny rekord…

 

Så litt småfornøyd tuttla me oss inn og fant våre plassar.. Såpassa foran skjema at hadde Lillelien kommentert detta hadde an vært halveis i fistel nå…

Ja … Ting gjekk retten og sletten litt for greit her , men eg tenkte med meg sjøl at kansje me bare hadde truffe perfekt med smøringå idag og at formtoppen va peaka perfekt inn…..

Så når Måne og Sol kom som salme nr 2 , stemte eg muntert i og minnast mi storhets tid fra søndagsskolekoret på slutten av 70′ tallet…

Når me turnerte rundt på gamlehjem i Tysvær å gleda dei gamle med samme sang + ett par andre  strålande salme slagerar…

 

Å då begynte ting å skje ..

 

Han i midten på 5, som før gudstjenesten hadde begynt, sjølsagt hadde vært ett par ganger oppe med alteret for å sjekka forholdå, og sjå om Jesus va å finna..

Han hadde slitt seg fra fortøyningane og va i full vigør , Litlajentå på 2, hadde overvunne sin litt beskjedne øvgiddhet over at lyden fra han der framme kom ut bak oss og begynt sin sedvanlige maurdans på kjerkebenken, og vrei og vrengde på seg som ein fullblods Anaconda slange..

Og midt i forsakelsen meldte Storkens for tidlig leverte engel, at han ville ha mat.. Med ein liten Van Halen konsert, som kyrkjefolket heilt klart seint vil glemma..

 

Så her va det bare å finna fram flaskå, for meierifabrikken te Kånå bretta man jo ikkje fram midt i kjerkå…Tjera vena, det får væra måte på.. Jesus hadde nok takla det, men det va sikkert verre med dei faste Kyrkjetantene, som satt på raden bak oss..

Og sistemann, eller forsåvidt han me fikk først, altså Eldstemann på 8, han blei plutseligt ramma av ett “lite” anfall av kjedsomhet.. Og blei meir eller mindre nåke vanskelig å håndtera, der han heilt klart ikkje brydde seg om lydnivå, flaue foreldre og alt anna man bør bry seg om i kjyrkjå..

Så midt i Fader vår, tenkte eg at nå e det gjort .. Ska me klara å bli kasta ut av kjerkå og nå.. ?? …

Men…. Som ved et mirakel fra oven, tuttle Eldstemann seg på plass ved siden av svigers igjen…

Litlajentå slutta fred me Han i Midten og Mini’en sovna fint itte ein “liten” rap…

Som forsåvidt fikk presten te å kikka litt strengt nerøve mot radå våra, men kjapt tebake på jukselappen sin igjen…

Og konfirmantane blei konfirmert, den siste salmen satt som ett skudd og når herren va prist å gud være lovet, og kjerkeklokkene klang,…

Tuttla me oss ut av kjerkå med ein god følelse før barnadåpen i November. ..

15 minutt foran skjema..

Amen

; D