Klokkå va halv sju idag morgens når helge ritualet slo inn, midten av sengå endte opp som lekeplass og ryggen min blei dandert med ett knippe drager.. Mini’en har blitt hekta på Dragetreneren, og har higra seg te ett lite arsenal med drager, som nærmast følge han over alt.. Han e sånn Mini’en.. Når han går inn for nåke, så e det med heila seg, og litt te.. Han har ein tendens te å bli fryktelig glad i lekene sine, nåke som for all del e fint det altså, men det e når nåke plutselig e “missing in action”, at man forstår kor mye de betyr.. Som sverdet som forsvant på bakeriet i Sandnes sentrum, kor Fatter’n endte opp på alle fira, for å leita itte ett 3-4 cm stort sverd på gulvet..
Eller alle gangene me har endevendt bilen vår, fordi Mini’en har mista ein figur, nåken deler eller ett eller anna, ner mellom setene.. Og e fullstendig oppløst i tårer og mest sannsynlig utrøstelig dei neste tri timane.. Om saken ikkje blir funnen..
Eller, som idag.. Når han fikk oss sparka lukst ut av loppekassen med stil, lika øve klokkå sju, fordi den minste dragen som han hadde fått av Farmor igår, va forsvunnen ein plass, der i midten.. Og guten satte i ett skingrande hyl, nett som når sjølvaste Lothepus kauka ut “Varsku Her”, før han fyre av ein salve.. Gudbevaremegvel.. Salven gikk av den, det va det ihvertfall liten tvil om, der Kånå steig opp fra plassen sin.. Eg varta nesten litt skremt idag morgens, litt meir enn normalt meina eg, for hu minna nærmast om sjølvaste Kraken.. Ett sånt monster som me såg på ein film igår, der hu med dynå øve seg, auger som nærmast lyste raudt og ein kjeft som såg alt anna enn blid ut, liksom vokste opp mot taket..
” Før hu med ei skremmande mørk og hes røst, kommanderte oss te helsikke ut av rommet, så hu kunne få søvnen sin.. Skjønnhetssøvnen, som så mange seie..
Her i heimen, har me begynt å kalla det humørsøvnen, istedet for skjønnhetssøvn, for hu ser jo akkurat lika smashing ut, uansett kor lenge hu sove.. Men humøret, det har heilt klart ein sterk sammenheng, med mengde søvn om morgenen i helgene, sånn med tanke på Kånå.. Det tok ihvertfall ikkje mangen sekundane, før både eg og Mini’en hadde forlatt loppekasså, itte ein kjapp, men suksessfull leiteaksjon, itte den lille dragen.. Og spant opp trappene for å ikkje bli slukt av Kraken monsteret, som hadde manifistert seg øve på Kånå si sida, i sengå.. Tjera vena meg, vett du.. – Ed trur mamma va trøtt idag, pappa.. Sa Mini’en forsiktig, når me endelig satt trygt planta i sofaen..
– Mmm, det trur eg du har heilt rett i.. Svara eg.. Før eg sa te meg sjøl, at hadde du passa bedre på lekene dine, så kunne eg og fortsatt fått nåken minuttar te, nere i loppekassen..
Men hjølpe meg, det e nå greit å starta dagen tidlig og, få i seg ein rykande varm og god kopp kaffi, mens Mini’en sitte å kikka på barne-tv.. Man kan liksom ikkje nåke anna, med ein fjott i heimen, som ikkje e heilt som oss andre i familien, ennå.. Der han stort sett starta lørdagsmorgenen, som ei putrande sørlandssnekka på vei ut fjorden, mens solå dukka saktmodig opp i horisonten.. Der han stort sett ligge i midten og leka seg med ett eller anna han har dratt med seg inn i midten.. Før saligheten sjølsagt skifta form, tempo og volum, som oftast når man gjerna forventa det minst, og plutselig fremstår som ein fullblods racingbåt, med fri eksos..
” Der han kanskje forsøke å få liv i Fatter’n, leken tar gjerna ein ny vending eller som idag, når den lille dragen forsvant i dynå, og han trudde den hadde fordufta i lausa luftå..
Ingenting e så deiligt som når det e helg, lørdagsmorgen og ein Mini i toppform klara å få oss forvist, fra loppekassens lykksalige favn..
Det kunne jo tross alt gått verre, og det hadde jo ikkje vært ett spor bedre det.. Sånn egentlig..
Ihvertfall når Fatter’n forsåvidt vett, koffår Kånå va trøtt idag, på ein måte… Juhhuuuu.. ;-D
Ha ein strålande lørdag, Folkens.. Og ei nydelig helg..
