Me hadde kosa oss på terrassen utforbi kjøkkenet idag, prata litt med naboen og drukket ein kopp kaffi og 2.. Eldstemann va stukket ut på Pokemonjakt, Mini’en satt inne og glodde på I-paddå og Litlajentå satt nå å tuttla på terrasen med oss.. Han i Midten va fortsatt hos ein kompis, han hadde vært på liggebesøk der i natt..

Så gjekk naboen inn siå de sko avgårde i ett selskap.. Så Kånå meinte det va på tide at me kjørte på butikken å handla litt grillmat og diverse..

Så eg drakk opp siste skvetten i kaffi koppen, stålsatte meg te denna handleturen eg forstod at eg ikkje kom foruten.. Og tenkte at her hadde eg tydligvis ikkje vært godt nok forberedt.. Siden Kånå hadde klart å selga inn ein handletur med såpassa infløkt kvinnelist.. At eg ikkje fikk med meg ka eg hadde gått med på, før det va for seint..

Men skitt au.. Solå stod høgt, tempen va perfekt og ein handletur i finværet må man vel takla..

Problemet va bare at Litlajentå plutselig ikkje va ute på terrassen meir, men innforbi.. Hu hadde til og med i all sin nysgjerrighet lukka terrassedørå, låst den og tatt på sikkerhetslåsen.. For Kånå stod plutselig som ett spørsmåltegn, og fikk ikkje skubba dørå 1 cm opp, eingang..

Herregud, tenkte eg for meg sjøl og løfta karosseriet fra stolen for å hjelpa te..

Men, neida.. Dørå stod som sagt lika fast som den flotte terrengbilen te Onkel min gjorde.. I ei myr ein gang i min spede barndom, han sko visa Far min kor god den va i terrenget, men stod fast itte bare 10 meter..

Og måtte ha hjelp av traktor for å komma seg laus igjen..

Nåke traktor hadde me ikkje plass te på terrassen, og Litlajentå så hadde klart å skubba sikkerhetslåsen på plass.. Hu fikk den ikkje opp igjen, uansett kor hardt hu prøva.. Den e lett å få i lås, men desto verre å få opp igjen.. Forsåvidt litt av meiningå med den, vil eg tru..

Men steikje irriterande akkurat nå..

Så der stod me då, eg og Kånå.. Lika “terrassefast” så folk blei “askefast” under vulkanutbruddet på Island, for nåken år siå.. Og lurte litt på ka som va minst flaut av å kauka te Litlajentå kossen hu sko gjør det, eller å krypa te korset og spør naboen om me kunne komma over te dei.. Og gå gjennom deiras hus, for å komma oss inn igjen..

Tjera vena meg..

Eg lurte litt på om det va høgare makter så slo inn, og gjerna prøvde å redda meg fra handleturen med Kånå og Kidsa..

Men det måtte nå vær bedre måtar å ordna den biffen på.. Enn å sperra meg ute på terrassen, sammen med Kånå.. Då va jo heila poenget med å redda meg fra handleturen borte vekk, for Kånå va jo fortsatt her.. Sko detta ha fungert måtte jo Kånå ha vært på andra siå av terrassedørå.. Istedet for her med meg..

– Herreminhatt.. Detta e jo sånt så bare kan skje oss.. Seie Kånå oppgitt..

– Ja, det har du faktisk heilt rett i.. Måtte eg jo bare samstemt innrømma..

Men, før me nærmast måtte gå kanossagang, motvillig innrømma fadesen og ropa øve te naboen.. Så fikk Litlajentå riksa opp låsen igjen og åpna terrassedørå for oss, te Kånå og Litlajentå sin store lettelse..

Litt mindre letta va eg, som nå forstod at handleturen heilt klart va ett faktum..

Så her i heimen e alt som det ska, i ei helg med strålande vær og halvparten av Flokken på ville veier.. Man går på ein liten smell her og der, Mr. Kaos e innom og seie “hei” innimellom og Mini’en har funnet seg ei bleia igjen.. Typiskt

På ein merkverdig måte, egentlig ein mot normal lørdags formiddag..

Kos dåkke i finværet, dei så kan.. Og ha ein strålande lørdag videre, Folkens..

=D