Når me stod opp igår herska det ein slags uforløst mystisk stemning i heimen, det va som om et eller anna va i gjære, men man visste liksom ikkje heilt ka.. Eg stod ved kjøkkenbenken å venta på at kaffikoppen sko fyllast opp, når Kånå kom trampande inn på kjøkken og proklamerte ut høgt.. – Idag, så ska eg rydda huset, vaska og styra på.. Så DU ska ut me ungane.. Ferdig snakka liksom, forstod eg ganske kjapt.. Og den trykkande mystiske stemningen som hadde befesta seg i luftå, forsvant i det sekundet Kånå sa punktum..

Kånå har den egenskapen innimellom at hu gir ein beskjed, og uansett kor mye man har lyst te å svara opposjonelt, så vett man at punktum’et e satt..

Når Kånå komme med sånne beskjedar kor tonen antydet at spørsmål rett og slett e uvelkomne, så pleie jo som regel eg å rekka opp håndå, alikavel.. Men, eg gjorde ikkje det igår.. Det va Liverpool kamp klokkå halv 5, så her såg eg heilt klart muligheten te å trumfa den gjennom, uten for mye diskusjon.. Så eg tok bare kaffikoppen som va klar, snudde meg mot Kånå og nikka samtykkande te hu.. – Sjølsagt kunne eg ta Flokken med meg ut på tur, hjølpe meg.. Svara eg, med et taktisk flir om kjeften..

 

” Så itte ein god og lang frokost med restene av reker fra fredag, litt kos i sofaen med ein kaffikopp og litt innleggs skrivning så fyrte eg igang Flokken om at nå sko me ut på tur..

 

Det va til og med skremmande lite motsigelser fra Flokken om denna turen, såpassa medgjørlige va de at eg nesten mistenkte den gjengen, for å ha skjulte motiver, dei og.. Me rusla te slutt ut av heimen og bortøve gatå, itte å ha venta på Han i Midten som sjølsagt va nåke sein i avtrekket.. Eg frykta jo at dei to eldste gjerna kom te å fyka litt i tottane på kvarandre, så eg hadde ein plan om å holda de litt adskilt.. Men den gjekk jo rett i dass før me va kommen oss opp i skauen..

Eg vett egentlig ikkje heilt ka de krangla om men plutselig va de i full gang der i fronten, eg sko akkurat te å skilla de..

Når Mini’en kom meg i forkjøpet og kauka ut.. – Nå slutta dåkke med det tullet guttar, Åhhh, altså.. Væra snille nå.. Faktisk !! .. Guttane snudde seg og sperra opp augene mot Mini’en, som stod å kikka strengt på de.. De visste jaggu meg ikkje heilt kossen de sko reagera på detta, det kom lika uventa på dei som det forsåvidt gjorde på meg.. Men, det virka.. Gutane tok seg i sammen og holdt meir eller mindre fred resten av turen, med ein Mini’en som vokta øve de som ein hauk..

 

” Når Mini’en e i det strenga hjørna så e det nok best å lya, man kan vel ikkje legga skjul på at det finnes nåken “Kåne” gener i han og..

 

Litt opp i bakken så begynte Eldstemann å surmula litt, han e jo lidenskapelig interessert i dataspill, det e jo hans hobby liksom.. Og nå hadde han jo vært vekke fra dataen i ca 15 minutt, så litt abstinenser hadde eg rekna med.. Me tok ein liten pust i bakken, fant fram litt kjeks og vann og satte oss ner litt.. Eg fortalte litt om når eg hadde gått tur i min barndom, eller lekt i skauen fordi me ikkje hadde datamaskiner den gangen.. Ikkje tv eingang, nesten.. Det va jo bare Barne-tv fra klokkå seks te halv sju..

Flokken holdt jo på å besvima av forbauselse, hadde eg ikkje hatt i-pad eingang, liksom !? .. Og bare ein halvtime med Barne-tv ??.. Nei, det nekta de nesten å tru på..

Itte ei stund så rusla me videre oppover, Eldstemann hadde glemt ut dataen litt og turen opp te Kringsjå gikk greit.. Jaja, foruten ein liten skummel affære med ein flokk villsauer som Litlajentå va litt redde, men eg trur sauene va meir redde oss enn Litlajentå va dei.. Me kom fram og Flokken rant litt på ein rutsjebane som e der oppe, før me gikk heilt opp te seteren og kikka på hønene og kaninene som e der oppe.. Eg satt på ein benk innte setersveggen, mens kidsa styrte på og leka seg..

 

” Det hadde nå meir eller mindre vært ein koselig tur te nå, tenkte eg for meg sjøl.. Mens eg satt å nøyt livet og utsikten på benken der..

 

 

 

 

Men, det e ikkje før man slippe guarden ner og trur ein tur e vellykka, før man ende opp med at alt som regel går te helsikke.. Eldstemann og Han i Midten klikka i vinkel når de fant ut at eg hadde tenkt å gå videre opp te Steinsfjellet, og ta veien ner på heimturen.. Mini’en måtte plutselig på dass å drita, mens Litlajentå va sliten.. Kjempesliten.. Hu trudde ikkje hu klarte å gå ein meter te.. Gudhjølpe meg.. Eg ga meg ikkje på ka ruta me sko ta heim, eg turte jo ikkje å komma for tidlig inn dørene me Flokken, når Kånå styrte på med husvask..

Mini’en fant ut at han sko klara å holda seg, når einaste valget va å drita i fri luft.. Han va litt redde for troll, vetter og “kaldabiten” sko bita han i rumpå..

Litlajentå fant litt ekstra krefter for hu ville jo ikkje sitta igjen der oppe aleina, dei 2 eldste gutane slutta fred itte lovnader om dødt internett i ei veka og to.. Me kom oss opp te Steinsfjellet og hadde ein liten pause, mens me kikka litt på utsikten.. Mini’en lurte på om me såg heilt te Ulriken, den taubanen i Bergen.. Me hadde tenkt å ta den og forrige helg, men når kidsa kosa seg sånn på VilVite Senteret, så blei det nerprioritert.. Te Mini’en sin store skuffelse..

 

” Eg trur ikkje han heilt visste ka det va, men syntes sikkert det va kult fordi den hette nesten det samma som søskenbarnet hans.. Ulrik, sønnen te bror min..

 

 

Turen videre nedover Steinsfjellet veien den kunne eg nærmast utenat, både kor me ska gå og ka som skjer, på veien nedover.. Me har gått den så mange ganger før, at eg vett kor og når kidsa begynne å klaga seg.. Mini’en må som regel bærast litt når me har kommen heilt ner, og må ga litt oppover igjen.. Dei eldste begynne å masa om det e lenge igjen, når me e halveis opp i bakken, og Litlajentå pleie som regel å tia stille.. Hu e som ein maskin på tur.. Litlajentå kan gå og gå, nærmast uten å klaga seg..

Men, igår så hadde hu allerede klaga seg litt, og itte eg hadde sluppet Mini’en ner fra ryggen litt, spurte hu fint om hu kunne bli bært litt..

Det skjer jo nærmast aldri, så eg slengte jentå opp på nakken, og rusla videre.. Han i Midten hadde fått ryggsekken og marsjerte stolt i front, med Eldstemann lika ved.. Det e fortsatt ikkje heilt fritt for disputter mellom dei to karane, men den sista tiå har det kommen seg betraktelig.. Nå e det egentlig Litlajentå som plaga Han i Midten mest, spesielt hvis han har kompisar på besøk.. Då får de nærmast ikkje fred fra ei jenta som synast det e gjevt med guttar i heimen..

 

” Åh, huttemeg tu.. Eg får nærmast frysningar på ryggen når eg tenke på det, når Litlajentå mi ska ut i verden.. Når hu blir eldre.. Uff..

 

 

Te slutt så trampa me inn dørene heima, sånn passe utslitt og med ein god dose Fatter’n tid innabords.. Kånå for å svinsa rundt nere i gangen og hadde tatt heilt av idag.. Dynene hang te luftings, heila huset dufta grønnsåpa og gulvene nærmast skinte av reinhet..

– Jaja, du har nå fått nøte livet aleina her i heimen.. Sa eg smilande, når eg traff på hu der nere i gangen..

Og fikk ett blikk i retur som ikkje va te å misforstå.. Tjera vena meg.. Eg meinte jo ikkje anna enn akkurat det eg sa, at det sikkert va deilig å ikkje ha ein flokk med ungar rennande rundt øyrene, når hu vaska heimen.. Men Kånå har jo svart belte i å misforstå, og eg forstod litt for seint at eg gjerna burde ha ordlagt meg litt annerledes..

– Nøte livet..!!??.. Herreguuuud, eg har stått på som bare det.. Åsså trur du eg har nøte livet, eg har ikkje hatt tid te ein kopp kaffi eingang, for det såg jo ikkje ut her heima.. Du e ikkje sanne du.. Smalt det i fra ei ilter, småhissige men stort sett snill Kåna..

Og eg forstod kjapt at den nylufta dynå ikkje ville komma meg te gode, den kvelden.. For Bodluktå hang som ein stram eim, øve meg allerede.. Og alle forsøk på å forklara ka eg hadde meint, falt på steingrunn.. Hjølpe meg.. Snakka meg om å tråkka i salaten på rekordtid.. Eg hadde jo ikkje fått av meg skornå eingang, før Bodå va ein realitet..

 

” Eg tok slukøra av meg klær og sko, tok Flokken med meg opp i stugo og satte på ein film.. Mens eg tenkte at snart så må eg læra meg å styra den forbaska kjeften, før eg slippe nåke ut..

 

Men, eg fikk lurt meg te å se Liverpool kampen på data’en, mens Flokken kosa seg med ein film.. Kånå gjorde seg ferdige med gangen, før hu fyrte igang med å laga middag.. Den mystiske stemningen i heimen av nåke uforløst va kommen tebake..

Og seinare på kvelden når Flokken va i seng, kvelden nesten va over og eg rusla ner trappå for å legga meg..

Så lå soveposen og liggeunderlaget klar i gangen, det va bare å innsjå at ein lang periode uten så mye som ett sekund i Bodå, den va over.. Kun fordi Kånå e ein mester i å misforstå, eg ikkje klara å slå på filteret i tide og ein kommentar som aldeles ikkje va meint som den blei forstått..

Jaja, det va såpassa kaldt at edderkoppane sannsynligvis e i dvale.. Det e viktig å sjå det positiva i det mesta, vil eg tru..

 

Men, men.. Ha ein strålande søndag, Folkens.. =D