Det blei ein merkelige dag igår både på jobb og i heimen, for når eg kom på jobb så va det nesten ikkje gods å kjøra på.. Strengt tatt hadde eg forsåvidt hatt ett lite håp om at det ikkje sko vær så mye, siden me hadde gjort ett stunt på torsdagen, og kjørt begge utkantene.. Me kjøre Bokn og Nedstrand annakvar dag, og siden Kånå sko på “kurs” på fredags morgen og ikkje visste kor lenge det varte.. Så hadde me kjørt begge deler på torsdag, siden det passa seg sånn.. Men at det sko væra så lite, va i øvekant..

Kånå sko på kurs klokkå 09:00, et kurs som viste seg å væra totalt unyttig.. Hu e jo på min jobb gjennom arbeidstrening, og har aktivitetsplan og alt som trengs i fra Nav..

Og detta kurset va sikkert meir for dei som ikkje hadde nåke aktivitetsplan, Kånå va ihvertfall nåke oppgitt når hu ringte litt over klokkå ti, og meldte seg klar for tjeneste.. Men, nok om det.. Siden eg ikkje visste om Kånå va tilgjengelig på jobb denna dagen, så hadde eg lasta alt godset inn i lastebilen min.. Og burde vel gjerna klart å kjørt detta lasset aleina.. Men, når Kånå hadde så lyst å jobba litt, tenkte eg at hu kunne få hjelpa meg med det littla eg hadde av små esker..

 

” Det e mange plasser som e fryktelig enklare å levera med ein liten varebil, enn ett svært drog som e 10 m langt og 2.50 bredt..

 

Kånå mottok gladelig eskene eg hadde å tilby hu, og eg tenkte for meg sjøl, at det hadde jaggu meg vært kjekt å sett samme iveren, på andre områder i vårt samliv.. Jaja, det e viktig å ikkje væra for storforlangande her i livet, man får vel som man fortjener, som de seie.. Det e nok delte meiningar om kim som fortjene ka, mellom Kåner og alle landets Fedre.. Nåken steder går det ein vei, andre steder ein anna vei og nåken dei går sikkert kvar sin vei, te slutt..

Så eg har funnet ut at det bare te å holda kjeft, gjør som det snøa og heller hogga te som ein skrubbsulten kongekobra, når sjangsen byr seg..

Hjølpe meg, differansen på kosenivå mellom mor og far i et hektisk småbarnsliv, den kan gjerna best sammenlignast med ein slags termostat.. Med Mor i eine enden og han Far i andre enden, den eine parten e nok meir på det rauda omådet enn den andre parten.. Så kan man gjerna tenka seg sjøl kim som gjerna e kor, sett sånn på generell basis.. Men, ein gang i skuddåret så synkronisere dei her termostatane seg gjerna på det rauda området..

 

” Då e det gjerna ikkje så løye at den parten som oftast e aleina på det rauda området, suge seg fast som ein blodtørstig, skrubbsulten og øveivrige klegg, når man innser at synkroniseringen e komplett..

 

Jøje meg, det va litt av ein digresjon.. Jaja, det e ein av småbarnslivets uransaklige mekanismer, som ein lunefull vinter med små innslag av vår og sumar, i ny og ne.. Men, tebake te denna her snodige dagen på jobb igår, kor Kånå plutselig va klar som et egg itte detta famøsa kurset.. Og ville ha nåke og gjera.. Først så fikk hu dei småeskene eg hadde lagt klar i sidedørå, og me lasta de øve i hennas bil.. Resten kom me ikkje te før eg hadde fått tømt bilen for nåken store leveringar..

Så me blei enige om å møtast på kjøpesentert i Akdsal, og se kossen me løyste resten av dagen.. Før me suste te kvar vær kant..

Kånå sendte akkurat melding om at hu va ferdig og stod å venta der inne, når eg sko te å ringa hu og gi beskjed at eg va på vei.. Det va bare småesker te Bokn som ligge ute i havgapet her på vestlandet, så me blei enige om at det bedre å senda den bilen som brukte minst diesel, ut der.. Så eg hjalp Kånå med å lasta det øve i hennas bil, og sendte hu avgårde, før eg kjørte ut med resten av det eg hadde på bilen min, som forsåvidt ikkje va så mye..

 

” Men, då fikk eg jo tid te å vaska bilen innvendig, som eg egentlig hadde tenkt å gjør på onsdag, når den istedet havna på verksted..

 

Som sagt så gjort, og ikkje lenge itte eg hadde trødd inn dørene heima når bilen va rein og fin, så ringte Kånå å ga beskjed om at hu og va på vei.. Hu hadde til og med handla ferske reker med seg heim, som me kunna kosa oss med te middag.. Det va rett og slett ei litå lomma av harmonisk idyll, mens me satt og kosa oss rundt middagsbordet, igår.. Før det som sedvanlig, blåste opp te storm med orkan i kastene, resten av ittemiddagen.. Eldstemann sko i selskap, Mini’en sko på trampett og resten av Flokken va i fyr og flamme..

Kånå tok ein “Fatter’n” og stakk av med Mini’en på trampett, før hu kom heim og bytta han med Eldstemann, og kjørte han i selskap..

Mens eg va forlatt heima med ett fyrverkeri av ein ungaflokk, som heilt klart va fullt opplada, and then some.. Gangen såg ut som ei slagmark itte Litlajentå hadde rota fram Roller-Blades’ene sine, og når eg akkurat hadde rydda gangen så gjekk Han i Midten amok der nere, for å finna sine.. Så te min store fortvilelse, måtte samme jobben gjerast ein gang te.. Oppe på kjøkken slo stanken av reker imot meg, itte eg hadde vært ute med kidsa ei litå stund..

 

” Eg hadde glemt å legga restene av reker i kjøleskapet, og rydda rekeskallene av bordet før eg gjekk ut.. Som Kånå hadde gitt meg klar beskjed om, før hu i lykkerus forlot heimen..

 

Det va bare å hoppa i det så ikkje luktå satte seg i veggane, mens resten av Flokken endelig satt fint i ro og såg på barne-tv.. Eg rakk det akkurat før ett haraball uten like satte igang borte i sofaen, Han i Midten hadde skifta kanal uten å høyra med sine søsken.. Som sjølsagt ikkje gikk stille føre seg.. Eg fant fram litt chips og brus, satte på ein film og fikk litt orden i kaoset igjen.. Det e jaggu meg sant som de seie, at for å skapa kaos på ein effektiv måte, e man nødt te å ha litt orden.. Hverken meir eller mindre..

Det e ihvertfall vår familie et godt eksempel på, for her herska kaoset nærmast te alle døgnets tider, mens me voksne higra itte litt orden i sysakene..

Jaja, man kan jo alltids ha et håp, sjøl om man egentlig vett bedre.. Klokkå hadde tippa halv ni, Kånå va kjørt te sine foreldre siå hu sko henta Eldstemann i halv ti tiden, og ringte for å høyra om kidsa hadde lagt seg.. Eg stod nere på badet og løy så vakkert at eg nesten fikk tårer i augene, når eg sjølsagt svara ja.. Og sprang opp i stuå å sendte Litlajentå og Mini’en avgårde ner i loppekassane.. Små føtter trampa som elefantar nerøve trappene, to par tenner blei pussa før eg sang nåken sangar eg ikkje kan..

 

” Eg jogga stillferdig opp trappå igjen og stålsatte meg for å få Han i Midten i seng, men han hadde allerede fordufta opp på rommet sitt, så eg sank sammen i sofaen som ett slakt..

 

Så joda.. Sånn går no dagan.. Liksom.. Og når Kånå kom heim med Eldstemann utpå kvelden, lå eg så søtt å snorka for full musikk i sofaen..

Meir eller mindre totalt utslitt..

Om man har ein fin dag på jobb, så vett man aldri ka som skjer i andre enden.. Igår va det jaggu meg meir travelt heima, enn det va på jobb..

 

Jaja, det e godt å kjenna at man leve, vil eg tru.. Ha ein flott lørdag, Folkens.. =D