Kånå e på trening med Han i Midten, eg å Litlajentå sitte nåke reduserte her i sofaen og Mini’en drive oss snart te vanvidd, der han med jevne mellomrom står å kauka nere i gangen.. Han e egentlig ute å leka, men e meir inne i dørå, for å spør om ett eller anna.. Å eg holde på å bli gal av den der gaulingen nere i dørå, når me foreldre opp te fleire ganger har gitt beskjed om at de ska komma opp, om de har nåke å spør om.. Skjønt, eg fikk forsåvidt passet påskrevet her den eine gangen, når eg fikk nok å ga beskjed, men fikk te svar at koffår sko han slutta, når eg gaula lika mye tebake.. !? .. Jøje meg altså, enkel barnelogikk kan man enkelt å greit ikkje diskutera med, den har som regel rett på ein merksnodig måte..

Det e ikkje få ganger eg har blitt bondefanget av mine egne utsagn av den guten, når man gjerna forsøke å få gjennom ett poeng.. Ett poeng som har ein tendens te å drukna, av Mini’en sin enkle logiske tankegang..

Som her ein dagen, når han spurte om å få ett glass brus midt i ukå og kikka på meg med svære auger, når eg svarte – Nei, me drikke ikkje brus midt i ukå, vett du.. Før han la hovudet litt på skakke og kikke både mistenksomt og strengt på meg, på samma tidå.. Før han sa – Jammen, det stod jo ett glass med litt brus på sofakanten, der du alltid sitte Pappa.. Då har jo du drukket brus, midt i ukå.. Her kom ein nøye planlagt kunstpause, før han la te med ett spørrande men intenst blikk.. – Men, den regelen gjelde gjerna ikkje deg den Pappa.. !!?.. Altså, ska man forventa at Flokken gjerna følge beskjeder fra oss foreldre, så bør man muligens gå foran som gode eksempler, eller ihvertfall skjula sine synder bedre..

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Mini’en e nok ikkje født bak om ein stol og får nok med seg mye meir enn me gjerna trur, sjøl om han flyr gjennom livet med afterburneren på full guff, som regel .. And then some….

Men, Kånå va som sagt på trening med Han i Midten, mens eg satt her i sofaen å syntes synd på meg sjøl.. For ryggen har slått seg litt vrang i det sista, itte eg gjekk på ein smell oppe på jobb, når eg nykka te for å løfta ei eska eg forventa va nokså lett, men sjølsagt va det stikk motsatta.. Jaja, om eg ska væra heilt ærlige så har eg muligens kjent det ei litå stund, at det muligens va nåke i gjære, der bak i korsryggen.. Det har liksom vært ein liten kamp om morgenen den siste månaden og to, det å få den eine sokken på foten.. Og akkurat det, det pleie å vær ett sikkert tegn på at det e på tide med ett besøk hos ryggknekkaren, sånn strengt tatt..

Men, som den sedvanlige mannen eg e, håpe man jo stort sett på ett lite mirakel, men ende som regel med ein liten smell, av sjeldent stort kaliber..

Kånå begynte jo å lura på ka i all verden som va galt, når eg gikk rundt i heimen med ein forsiktighet, som nesten kunne minnast om ein overnervøs homofob i fengselsdusjen, ein tidlig morgen.. Bare eg bøyde meg såvidt fremover uten å tenka meg om, så skaut det fart i nervetrådane, og ein lynande smerte skar gjennom marg og bein.. Tjera vena meg.. Eg har som regel ei sånn ei ria med ryggskjau, omtrent kvart femte, sjette år, og ein liten tur te ryggknekkaren e strengt påkrevd.. Før det å ta sokkane på seg om morgenen, går som ein draum igjen.. Kånå har forsåvidt begynt å kjenna igjen symptomene, sjøl om det går nåken år imellom kvar gang, og tok tegningen her tidligare i ukå, te slutt..

– Du har ikkje vondt i ryggen vel, Frode.. Spurte hu.. Der eg nettopp hadde tatt ein halv piruett på tåspissane, itte eg lente meg litt i feil retning, og endte opp med ett lyn i ryggsøylå, når eg sko ta kaffikoppen opp fra stuebordet..

Eg kikka litt i villrede på Kånå, før eg svara.. – Ånei.. Ehem.. Eller, joooo.. Kanskje litt.. Eller, egentlig ganske mye.. Kånå bare rista på hovudet og la te ett eller anna om at eg trengte jo ikkje prøva å skjula det for henna, det va tross alt ikkje hu som hadde vondt, det va bedre eg gikk og fikk ordna det.. Men, det e jo detta idiotiska håpet me mannfolk som regel har då, om at det sikkert ordna seg snart, allikavel.. Og ein sånn toskjen skrekk mot å gå te legen, med redselen for at me sikkert aldri slippe ut igjen, fordi man vett legemet aldri ville kommen heilskinna gjennom ein liten “Eu-Kontroll”.. Eg vett ikkje, men det blir vel sånn når “karosseriet” har fått nåken bulkar her og der, “rammå” e blitt nåke vindskjeiv og operativsystemet heilt klart e utdatert og trenge sårt ein liten “update”..

Me vil liksom ikkje vær te bry for nåken, eller ihvertfall ikkje eg, der eg kava meg gjennom livet med skavanker både her og der.. Det går jo som oftast bra..

Gudhjølpe meg.. Eg kjenne at eg nok bare må krypa te det berømta korset denna gangen, og bestilla denna hersens ryggknekkar timen, og få det gjort.. Herreguud.. Det e jo ikkje vondt ein gang heller, når han får ting på plass igjen.. Men, allikavel så hata eg det som pesten.. Der man ligge på benken og får beskjed om å slappa av så godt man kan, mens knekkaren ligge å vrir deg i rett stilling.. Det e jo håpløst å prøva å slappa av, når man først har vært der tidligare, og vett ka som komme.. Eg minnast ennå sjokket første gangen eg gikk te behandling, kor eg kvakk te som ein forskremt hannkatt nåken kasta ett kostaskaft itte, når knekken kom og ryggsøyla smalt på plass..

Det høyres jo skremmande brutalt ut, akkurat når detta smellet komme og virvlane sklir på plass.. Eg trudde jo nærmast han knakk ryggen min, istedet for å fiksa den.. Og turte jo ikkje røra ein muskel ittepå, av frykt for at eg hadde blitt gjort lam..

Men, gleden blei jo desto større når eg te slutt oppdaga, at bevegelsesfriheten nesten umiddelbart kom tebake, og smertene avtok for kvart sekund som gjekk.. Det e aldri så gale, at det ikkje e godt for nåke, sånn egentlig..

Egentlig, så e eg faktisk mye bedre i ryggen i kveld, når eg kjenne itte.. Kanskje det går seg te, allikavel.. Hmm.

Nei, det e nok best å bestilla denna timen vil eg tru, kanskje sko han fått tatt nakken med det samma og, sånn at eg kan kikka lika langt te begge sider igjen..!? .. Det har jo vært ei stund siå nakken har fungert optimalt også, sånn når eg tenke meg om..

Jøje meg.. Nei, eg e vel som mannfolk flest, kan eg tenka meg.. Uansett, så får dåkke ha goe kvelden, Folkens..

=D