Fatter’n, Mini’en og Dasslokket …

 

Siden det liksom har vært ein litt sånn ambivalent dag idag, som for så vidt gikk seg te, både på tross og på tvers av den lille snutten, i slutten av forrige innlegg … Så kom eg liksom på ein annen gang, som egentlig ikkje va så ambivalent, gjerna meir i overkant melankolsk …

Nemlig fra den tiden når resten av Flokken hadde funnet ut, at Mini’en va meget lett å få med på rampastreker, om man bare kviskra dei rette ordene i øyra hans …

Om eg ikkje minnast heilt feil, så va gjerna Mini’en sånn omtrent to og et halvt år, når eg stod i et nåke melankolsk humør på badet ein morgen, og dagen liksom va av den svarte typen, der eg stod å nynna på ein Jan Eggum sang …

 

Så høyre Fatter’n nåken som står å kviskra ute i gangen, før Mini’en plutselig komme spankulerande inn på badet, med hendene på ryggen … Og rusle sånn passende veslevoksent forbi han, der Fatter’n står i ein munter bedrøvelig tilstand over toalettet, å tømme tanken …

Fatter’n kikka ned på Mini’en, Mini’en kikka tebake på Fatter’n. Og augene hans gnistra av fantaskap fra heilt innerst i sjelå …

Plutselig … Så strekke Fjotten lynkjapt ut håndå og før Fatter’n får tenkt seg om, har Mini’en nappa dasslokket ned så det smelle i doskålå med et brak, før guten spinne ut av badet raskare enn lyset …

Lokket sneia såvidt tuten på hagaslangen, og Fatter’n går nesten lukst i sjokk …

 

– Gjorde du det, eller … Gjorde du ? Spør rampen på gangen, før de løpe å gjemme seg med syndaren i front …

 

Lamslått av ka som nettopp har skjedd, prøve Fatter’n å få hjernen ut av hengemyrå, skrua av hagaslangen og samtidig åpna dasslokket. Men, ende opp med å feila i absolutt alt, hagaslangen går i hytt og pine, når Fatter’n bøye seg itte dasslokket og nåken velvalgte ukvemsord flyr ut av kjeften.

Kånå komme løpande te fra soverommet, for Fatter’n glemte jo å skru ned volumet i kraft utbruddet, og vekke hu fra sin dyrebare skjønnhetssøvn.

Når Kånå runda hjørna og kom inn på badet, oppdaga hu Fatter’n som ligge på alle fira på badegulvet med bukså på knærnå, og bedrive skadebegrensning på høgt nivå … Tjera vena meg … Hagaslangen har gått komplett amok og badet ser ikkje ut …

Herreguuud …

 

Kånå får sjølsagt den sedvanlige knekken i knærnå, før hu dette inn i et latterkrampe anfall av sjeldent kaliber …

 

Så, når eg tenke meg om idag, og denne litt strevsomme jobbdagen med nåke oppkava heimkomst …

Så kunne det jo absolutt gått verre, egentlig. Og det hadde jo for så vidt ikkje vært det spor bedre det … Sånt sett …

 

Goe kvelden, Folkens …

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg