Så sitte me her i sofaen igjen som så mange ganger før, ein grytidlig lørdagsmorgen.. Mini’en har sjølsagt funnet ut at å sova lenge i helgene, det slutta me med når ferien e over.. Då ska me opp før fuglane fise, heilt klart.. Idag morgens vakna eg f.eks av 2-3 iskalde Matchbox bilar som va parkert på ryggen..

Dåkke vett den følelsen.. Når din kjære utvalgte gjerna stappa ein iskald neve unna genseren din, og du sprette te av frysningar..

Nett sånn va det.. Bare at eg sov som ein stein, og vakna av dei her iskalde metallbilane på ryggen.. Og ein Mini som blei illsint når eg spratt te og ødela “parkeringsplassen”.. Å forsøka å beholda roen og harmonien som hadde herska på soverommet, innte eg blei sjokk oppvekka.. Det va som å tru på julanissen..

Så for å ikkje vekka vreden te hu som lå i skjønnhetssøvnen dypa favn, på andra siå.. Så rusla me opp i stuå, mekka ein kopp kaffi og ett glass melk..

Og skrudde på barne tv..

 

Å om eg sko fått sagt det sjøl, så va det nå jaggu meg litt koselig og.. Det å sitta sammen i stuå med Mini’en, mens han ser på tv og eg surfa litt på nettavisene og leste litt nyheter.. Morgenen va som ein seilbåt som sakte seig innover ein fjord, med ein mild bris i ryggen.. Mens solå stadig blei sterkare bak om fjellenes mektige skyggar.. Ein idyllisk morgen med ett saktmodig og fortryllande herligt tempo..

Så kom Litlajentå opp trappå og satte seg ved siden av Mini’en.. Og mitt lille øyeblikk i himmelens paradis va over..

Det gikk omtrent ikkje meir enn 2-3 minutt før hu begynte å kviskra te lillebror sin.. Det e egentlig heilt ufattelig kor stor innflytelse denna her jentå, har klart å opparbeida seg hos Mini’en.. Hu e jo sjølsagt nåken år større enn han, så at han ser opp te henna e jo forsåvidt naturlig.. Men at han ska lystra kvar einaste av hennas utspekulerte ordre, det e litt meir besynderlig..

“Og plutselig så spratt de ut av sofaen begge to, å begynte å bygga på togbanen de hadde leka så fint med igår kveld, før de la seg..

 

Som igjen medførte at denna stakkars seilbåten min, som billedlig speilte min harmoniske morgen.. Den kjørte rett inn i ett tåkehav og traff ein stim av øveivrige dampbåtar, som meir enn villig tok i bruk tåkelurane sine.. Gudbevare meg vel.. Alle som har sånne togbaner av tre, vett et dei gjerna ikkje e heilt lydlause i interaksjon med ett hardt laminatgulv..

Og når man gjerna ikkje e heilt enige om kim som ska ha ka, og begynne å kasta togbane deler itte kvarandre.. Ja då e forsåvidt ragnarok laust..

All idyllisk lek fra dagen før va som forsvunnen ut i intet.. De fikk faktisk vær bittelitt lengre oppe igår, Mini’en og Litlajentå.. For de leka så fint sammen med den samme togbanen.. Men idag, så hadde de absolutt ingen planer om å leka fint ilag.. Der de satt på gulvet og krangla om togdelene så fillene føyk.. Tjera vena meg..

“Mini’en kom på at det låg fleire deler oppe på loftet, og satte kursen mot trappå.. Med Litlajentå rett i hælane..

 

Eg fikk akkurat stogga “veddeløpshestane” ved trappå, når eg oppdaga kappløpet om endå fleire togbane deler.. Som igjen hadde dratt meg ut av denna her sedvanlige koma tilstanden man befinne seg i, på ein tidlig lørdagsmorgen.. Det sko jo tatt seg ut om de hadde vekka Han i Midten for tidlig og, då blir ragnarok som ein liten fjert i Atlanterhavet..

Eg fikk altså avverga katastrofen og losa de tebake i stuå.. Puh, snakka om å stå på kanten av stupet, med vind av orkan styrke i ryggen..

De e litt som hund og katt dei to minste, sånn når det gjelde å leka sammen.. Somme ganger e de som uadskillelige perlevenner som storkosa seg sammen.. Mens andre ganger kan de gå kvarandre på nervene, før de nærmast har begynt å leka.. Men.. Det e vel sånn det ska vara.. Og heilt sikkert e i dei fleste norske hjem.. Så koffår ska me ha det nåke bedre, eller annerledes enn andre..

Eg hadde nesten ikkje fått satt meg ner i sofaen, og falt inn i denna saktmodige morgen komaen igjen.. Før eg brått og brutalt spratt te himmels i sofaen av nok ei brudulja mellom dei to..

 

Litlajentå og Mini’en hadde lista seg ut på kjøkken for å gjør ett brekk i snopehyllå våras.. Men når Litlajentå hadde forsøkt å stogga ein nåke i øvekant grisk Mini, så gikk det lukst te helsikke for na.. Hu e flink te å lokka han med seg og kviskra ramp i øyra hans.. Men når hu har lokka han langt inn i Shangri La, for så å nekta han både prøvesmaking og nasking av det han vil ha..

Så har til og men Litlajentå absolutt null påvirkningskraft..

Det e som 2-3 småtroll i butikken som står ved snopehyllene og skrike samstemt sine forbannelser te VVF.. “Verdens Verste Foreldre”.. Som ikkje vil handla snop te de.. Sånn stod ivertfall Mini’en og kauka te Litlajenta på kjøkkkenet.. Ei fortvila Litlajenta i full oppgitthet.. Både øve at de va blitt tatt på fersken, og av at hu ikkje mestra akkurat denna situasjonen..

“Hu e nok ein liten perfeksjonist denna her jentå, som spinne sine plott med stor sjølkontroll og oppfinnsomhet.. Derfor va det nok litt fortvilande å mista kontrollen, midt i brekket..

 

Eg forstår jo hu litt og.. For Litlajentå har vel fått med seg at når man gjør ett sånt brekk, så e kunsten å ikkje ta for masse av det man har lyst på.. Sånn at me foreldre gjerna ikkje legge merke te det.. Og hu gjerna går fri.. Ivertfall så e det litt igjen te oss foreldre gjerna, så me bryr oss ikkje så voldsomt om det har minka bittelitt..

Mens Mini’en.. Han leve nok fortsatt litt meir itte Ole Brum mottoet.. “Jatakk, begge deler..”

Ingen god kombo sammen med ei utspekulert og kalkulerande Litlajenta.. Som sjølsagt prøvde å holda naskingå på ett diskre nivå.. Så det hadde jo gått som det måtte gå.. Full Van Halen konsert på kjøkkenet.. Og man kan vel med sikkerhet sei at Litlajentå ikkje e verdens største Van Halen fan.. Forsåvidt ikkje Han i Midten heller.. Som plutselig komme sjanglande nerøve trappå, i halvsøvnå..

Gudhjølpe meg og herrens Hærskare..

 

Det 20 neste sekundene av denna morgenen, som hadde starta med komplett harmoni og idyllisk kos i sofaen.. Men nå endt i ett øredøvande crescendo på kjøkken.. Dei ville definera kossen resten av denna dagen gjerna ville utarta seg.. Alt stod og falt på humøret te våras eneherskande livsnytar her i familien.. Han i Midten..

E han i øvekant irritert og sur før han har våkna skikkkelig, så har man garantert ein utfordring foran seg.. Mildt sagt..

Men, har han mot all formodning fått nok søvn, og ikkje lar seg distrahera for mye av hurlumheien som nettopp hadde foregått.. Så kan man faktisk gå på ein omvendt smell, med positivt fortegn.. Til og med Mini’en og Litlajentå hadde tidd totalt stille, og stod bare å kikka spent på Han i Midten.. Som tok sista trinnet ut av trappå og inn på gulvet, i slow motion liksom..

“Man kunne sikkert høyrt eit hårstrå treffa bakken, så stille va det akkurat nå..

 

Spenningen va te å ta og føla på.. Han i Midten gjorde ett kast på hovudet, og luggen falt te side.. Fortsatt i slow motion.. To smale søvndrukne auger åpenbarte seg, og ett skrekkslagent gisp blei sluppet av forsamlingen.. Som fortsatt stod som forsteina å venta på kossen resten av dagen ville bli.. Det såg mørkt ut.. Sånne smale auger hadde me sett før..

Litlajentå kikka slukøra i bakken.. Mini’en såg på meg med ett fortvilande blikk.. Ka hadde me gjort..

Monsteret begynte å sei nåke, og me snudde oss mot stemmen nærmast lamma av panikk.. – Ka i alle dager e det dåkke holde på med her nere.. Må dåkke bråka sånn?? .. Sa Han i Midten.. Før han rusla forbi oss, åpna kjøleskapet og fant melkeboksen.. Han fisk opp ett glass fra skuffå bak oss, og helte oppi..

Og når han hadde drukket opp, så kikka han på oss igjen, og la te.. – Ka e det dåkke kikka på.. ?? .. I ein lattermild tone.. Før han gjekk å satte seg i sofaen..

 

Me kikka på kvarandre.. Eg, Litlajentå og Mini’en.. Og forstod samtidig at me nå hadde stått ytterst på kanten av ein nærmast bunnløs avgrunn og svaia, men me hadde blitt redda i siste sekund..

Som belønning te oss sjøl tok me kvar vår snopeting, mens Mini’en fiska opp to te..

” – Ed gi 2 te Broremann og, for sikkerhets skyld.. !! Sa han, og kikka bestemt på oss

 

Han kan gjerna vær litt grisk og korttenkt innimellom, han der Mini’en.. Men dum det e han ikkje.. Det ska han ha..

 

Ha ein strålande lørdag, Folkens.. Og god helg..

=D