I helgå så va me på Friluftlivets dag her i Haugesund.. Eller Kom Deg Ut dagen.. Det e ein dag kor mange forskjellige organisasjoner slår seg sammen, og holde ett gratis arrangement i vårt lokale paradis for turgåing.. Djupadalen.. Det e nesten flaut å sei det, siå me bor nesten ett steinspring i fra detta flotta området.. Kor turløypene går på kryss og tvers..

Men me lasta Flokken i bilen og kjørte bort i 11 tiå, på søndag.. Det e jo viktig å komma utkvilt fram te ein sånn utskeielse.. Sett sånn erfaringsmessig på saken..

Ingenting e som å komma seg litt ut i finværet på ein søndag, kor me ellers ganske sikkert hadde sløva heima i gatå.. Det går litt i rykk og napp sånn med tanke på det med å komma oss ut i skauen, på sånne nydelige dagar.. Men det e ikkje alltid lika lett å finna øveskudd, i den ellers så travle hverdagen.. Te å finna på sånne sprell..

 

” Som oftast komme me oss ikkje ut dørene før langt på dag, og halve dagen har allerede gått..

 

Men, denna søndagen gjekk me over Stemmen og inn i Djupadalen før klokka hadde slått 11.. For andre så høyres det gjerna ikkje så imponerande ut, men for oss så føltes det nesten som om verdensrekorden blei slått.. 1 plass i 100m Småbarnsfamilie.. Bare fordi me kom oss over dørstokken før sløveriet tok over og sannsynligvis hadde sendt oss lukst i sofakomatøs søndagstilstand..

Ein forrykande god følelse, rett og slett.. Det me rusla oppover grusveien med store planer for dagen..

Når me kom litt opp i veien fikk me utdelt ett lite hefte om alle aktivitetene me kunne vær med på.. Og Han i Midten blinka seg ut nåke klatregreier med ein gang.. For ein gangs skyld hadde me litt flaks, og klatretårnet va det førsta me støtte på av aktiviteter, på vei innover i dalen.. Ein Han i Midten som masa hål i hovudet på oss om ka tid han sko klatra, stod ikkje øverst på ønskelistå..

 

” Køen va vel heller ikkje å forakta, der det stod kun 2-3 familiar foran oss.. Han i Midten og køståing e heller ikkje ein optimal kombo, mildt sagt..

 

Den guten har jo lopper i blodet og tålmodigheten te mor si, eller ivertfall mangel på tålmodighet.. Kan man ikkje gjør det med ein gang så e det meir eller mindre skandale, og absolutt ikkje gjennomtenkt eller godt planlagt av arrangørane.. Ivertfall om man spør Kånå.. Legoland hadde absolutt potensiale te å gjør sakene sine bedre, der va hu skråsikker i sin sak itte ett par besøk her i fjor..

Og ikkje minst han som lasta bilar ombord i Fjordline båten.. Tjera vena meg, då va det hakket før Kånå hoppa ut av bilen for å tilby sin ekspertise på området..

Sjølsagt kunne hu fått bedre gang på bilstuingå, enn den karen som sikkert gjør det kvar dag, gjorde.. Jaja, heldigvis hadde friluftslivets sine folk meir eller mindre tatt høyde for Kånå og Han i Midten sin manglande tålmodighet, for det va jo ett hav av aktiviteter å finna på.. Og siå køen te klatretårnet ikkje va så lang, så kom han kjapt igang..

 

” Mini’en heiv seg på detta klatretårnet han og, men Litlajentå meldte pass når me kom fram te tårnet.. Hu e litt meir forsiktig av seg..

 

 

Han i Midten røyk rett te topps i ein fart, mens Mini’en ikkje heilt fikk tak på klatringå.. Tjera vena meg, han e ikkje vant med sånne sikkerhetstiltak som selar, tau og ein kar som passa på at han ikkje ramla ner.. Den guten e det me kalla friklatrar.. Så han hengte seg litt opp i detta tauet han hang i, istedet for å bruka beggen hendene på å finna feste..

Sånn som ha pleie når han klatra her heima.. Kor me kan finna han over alt..

For all del, det har roa seg bittelitt, han klatra ikkje kvar dag meir.. Men ein dag fant eg han på toppen av klesskapene sine, og holdt på å få hjerteinfarkt.. De e ganske høge.. Men stod sjølsagt innbydande te, som ein slags tripp trapp tresko.. Eg skreiv stod, for nå har me endra de litt, sånn at det blei 2 høge.. Istedet for ei fristande klatretrapp..

 

” Men, men.. Me rusla videre og endte opp i ei slags hinderløypa med slakk lina.. Og her slo virkelig Litlajentå ut i full blomst..

 

I motsetning te Han i Midten e hu nåke meir kalkulerande og tenke litt over konsekvensene med det hu styra med.. Men i denna hinderløypå va det ikkje så langt ner te bakken, så hu følte seg ganske så komfortabel.. Der hu grasiøst spankulerte øve dei her linene med stor forsiktighet, men alikavel ein fast og bestemt iver itte å komma seg velberga gjennom..

Mini’en og Han i Midten va nåke meir i farta, og suste på som nåken småville apekattar..

Sjølsagt med nåken feilskjær her og der, mens Litlajentå stort sett hadde full kontroll.. Men alle kom seg gjennom og va klar te neste ting på tapetet.. Me trengte ikkje gå langt for lika nedenfor hadde de rigga te nåken griller, kor man kunne steika seg pinnebrød på.. Alltid ein vinnar når man har barn med på tur.. Kort steiketid, bål e involvert og te slutt får man nåke man kan spisa..

 

” Han i Midten klarte forsåvidt å svi sitt pinnabrød te det ugjenkjenneliga, og va nåke skuffa øve heila greiå.. Sjølsagt hadde han gjort alt rett, det måtte vær nåke galt med bålet..

Joda..

 

 

Litt lengre opp i veien va det kanopadling, nåke me aldri har gjort.. Me har aldri heilt stolt på oss sjøl og kidsa, te at me har turt å ta de med i ein kano.. Men her hadde eg allerede sett ivertfall 2 sånne redningsbåtar ute i vannet, med 2-3 mann opp i.. Så me slengte oss med i køen.. Kor galt kan det gå liksom..

Og det gjekk egentlig strålande.. Heilt te me kom fram te kanoen og sko setta oss oppi.. Då blånekta Litlajentå å gå ombord, ikkje tale om at hu sko opp i den der grønna greiå..

Det e så fortærande og, for første gang me sko ut me båten vår som me hadde den gangen.. Så hylte hu og skreik når me kjørte utover, men itte ei litå stund så roa hu seg.. Og når me kjørte heimover igjen, så satt hu på dørken og sang på kaptein Sabeltann for full hals.. Fullstendig avslappa og koste seg glugg ihjel.. Men, på søndag va det full stopp..

 

“Så Kånå blei igjen på land, mens eg og gutalarvane padla utøve vannet.. Eg hadde egentlig tenkt å ta nåken bilder, men turte ikkje lirka mobilen opp av lommå..

 

Det sko ikkje mye te før kanoen vingla, akkurat som baljen te Fjordline, på vei heim fra Danmark ifjor.. Men jaggu meg så gikk det fint.. Me storkosa oss i kanoen og eg å Han i Midten padla som om me aldri hadde padla før.. Men Mini’en va ikkje heilt imponert, for når nåken kom bakfra og padla forbi oss.. Så kauka han te at nå måtte me padla fortare, for nå tapte me løpet..

Og jaggu meg så kom ett par opp på siå av oss, padlande for livet med kidsa i midten.. De suste forbi i ein fælande fart.. Men, litt ittepå så tok me de igjen, Kånå i baugen hadde ikkje heilt kontroll på svingingå, mens maen i akterenden forsøkte å instruera na..

Eg og Han i Midten hadde funnet ein fin rytme nå, og hadde stort sett kontroll.. Mens detta paret plaska rundt midt ute på vannet.. De tok oss forsåvidt igjen når me nærma oss land.. Maen hadde tydligvis fått gehør for sine instruksjonar..

 

 

Det va jaggu meg ein strålande dag i Djupadalen kor me storkasa oss glugg ihjel.. Sjøl om Han i Midten hadde ett par forsvinningsnummer, så fant med han stort sett igjen.. Og når Kånå traff Svigers rett før me gjekk heim, så blei han med dei videre innover Djupadalen..

” Detta va ikkje anna enn ett fantastisk arrangement satt i regi av Haugesund Turistforening..

Det som e så kjekt og her.. Det e at detta e ett heilt gratis arrangement, så detta e ikkje nåke sponsa innlegg eller nåke lignande.. Kun ein stor takk te Turistforeningen så stelle istand ett sånt tilbud te oss som bor i distriktet.. At man på toppen av kransakakå får det finaste været på lenge, så skjønne man jo at detta blei ein stor suksess..

Me hadde det ivertfall storveis heile dagen.. Og endelig så turte me å prøva kanopadling..

Så nå satse me på lika flott vær neste år, og gleda oss allerede..

=D

 

Og for dei som lura på kor Eldstemann blei av, oppe i det heila her.. Så hadde han vært på “ferie” hos Farmor og Bessen.. Bessen hadde kjøpt nye krabbateina siå de ikkje fikk nåke i den andra de hadde hatt.. Og på fredag hadde han henta Eldstemann som elske alt som har med sjøen og gjør, så de kunne testa teinå denna helgå..

Og jaggu meg så fikk de krabbe.. Te Mini’en sin store begeistring når Eldstemann kom heim med ein balje.. ??