Me har vært på fotballcup idag med Eldstemann, eg Kånå og dei 2 minste.. Han i Midten stakk ein tur te Svigers, både eg og Kånå tenkte det va lika godt.. Den guten klarte jo knapt å holda seg der han sko, når han sjøl spilte fotball..Så at han sko stå fint på sidelinjå å heia på laget te Eldstemann uten å finna på spillopper, det va lika trolig som om det norska landslaget vinne Vm i nærmaste fremtid.. Så han fikk kosa seg med Mormor og Besse..

Eg vett ikkje heilt, itte å ha tilbringt heile dagen med ein småtrøtt og masete Mini, om me gjerna plasserte feil gut hos Svigers..

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Det begynte forsåvidt bra før første kamp, kor me spilte litt fotball i ett hjørna sammen, eg, Litlajentå og Mini’en.. Men, det va visst grenser for kor lenge fotballen me hadde tatt med oss va interessant, itte omtrent 5-6 minutt stod eg aleina å dunka på denna ballen.. Mens kidsa gikk på oppdagelsesferd ved siden av banen, der cupen blei holdt.. Jaja, tenkte eg og gikk å stilte meg ved siden av Kånå.. Så lenge de e sysselsatt med et eller anna, så va det nå fredelig der på cup’en..

 

” Første kampen begynte og Eldstemann starta på benken, det snøa ganske lett og va nåke sleipe forhold.. Og Kidsa oppdaga at de hadde ein kiosk borte med klubbhuset..

Mini’en hadde masa om å få slikkepinn som eg sa de ikkje hadde, men når me kom bort te lukå hylte Mini’en triumferande..  – De har jo slikkepinne Pappa.. Og peika på skålå.. Ei skål som ikkje hadde stått der når me gikk forbi kiosken ubemerka første gangen, og bort te banen kampen sko gå på.. Jøje meg, eg va usikker på om et sukkerkick uten like va den beste medisin, så tidlig på morgenen.. Men, frykten for å laga eit sværande styr i kiosken, meir eller mindre før dagen va begynt blei for stor, så eg ga itte..

Ein kaffi, to slikkepinnar og litt pølsa i brød blei handla inn, før me rusla tebake te kampen.. Kånå fikk ei pølsa, eg tok kaffien og dei små sto som nåken lys med kvar sin pinne i kjeften..

Litt ut i andre omgang begynte sukkeret så smått å virka, Kidsa hadde fått gang på turtallet mens me foreldre fortsatt levde i god tro, om at rett valg va tatt.. Med tanke på kim som va plassert hos Svigers.. Laget te Elstemann gikk på ein smell og tapte kampen, det virka ikkje som om det va heilt våkne.. Kanskje va underlaget litt for sleipt for deiras taktikk, siå pasningane sjelden traff der de sko, samtidig som innsatsen va nåke laber.. De fikk klar beskjed fra trenaren om bedre innsats i neste kamp..

” Det e ikkje lett å spilla pasningsorientert fotball, når grasmattå e glatt som ein skeisebane.. Men, forholdene e jo like for alle, så at de ikkje va heilt våkne te kampstart trur eg va den største årsaken..

Kamp nr 2 starta nesten rett itte første kamp, dei to små nærma seg femta giret og kiosken blei igjen besøkt.. Kaffi te Fatter’n, pølse i brød te Litlajentå og nå hadde Mini’en oppdaga Kvikk Lunch’en.. Tjera vena meg.. Han hadde jo fått penger te å betala sjøl, og sko egentlig kjøpa seg ein “lappe med syltetøy”.. Eller forsåvidt uten syltetøy, for han lika ikkje syltetøyet.. Men eg tenkte dåkke leserar forstod bedre ka eg meinte med “lappe” då, om eg la te syltetøyet..

Men når han kom fram te kioskvinduet og det va hans tur, kauka fjotten ut at han sko ha ein Kvikk Lunch, istedet for “lappe”..

Hjølpe meg..

Utmanøvrert igjen, stod eg bare der å nikka te hu i kiosken, som lett sjarmert av krapylet bare stod og smilte te han, mens hu fant fram sjokoladen.. Eg hadde fortsatt lite lyst te å laga sjau midt i kiosk køen, med ein Mini som har bestemt seg.. Eg kunne bare sagt nei, og endt opp med ett ramaskrik uten like og ein illsint Mini som ga klar beskjed om ka pokal Fatter’n ville fått idag.. Stien mellom Verdens Beste Pappa og Verdens Verste Pappa, den e kort, lunefull og smal..

” Før man vett ordet av det og som regel når man minst forventa det, går me foreldre oss litt vill på den stien.. Jaja, går og går.. Som regel ryke me vel av stien i vill galopp..

Men denna gangen, i kiosk køen ved fotballbanen i Ølen så holdt eg hovudet kaldt, og lot luringen få beholda Kvikk Lunch’en.. Og tenkte at nå hadde eg avverga ein liten katastrofe.. Ja, rett og slett balansert elegant og grasiøst øve stien, som va lika brei som ein knivsegg.. Rett inn te hjemmeseier, gull heder og ære.. Det eg gjerna ikkje tenkte på va følgene av endå meir sukker, fora nesten rett i blodomløpet på ein gut som allerede va på ett stigande sukkerrush kick..

Sant og sei, så trykka eg vel egentlig på lystgass knappen i ein sportsbil som hadde begynt å akselerera hemningsløst og villt.. Med å la han få lov te å kjøpa denna Kvikk Lunch’en..

Men eg tenkte vel at me va ute i frisk luft, og at guten ikkje kunne finna på så mye ablegøyer der.. Eg har skevet det før og gjerntar det igjen, nåken ganger har man rett, andre ganger tar man feil.. Og meir feil enn idag, e det vel lenge siå eg har tatt.. For guten tok rennafart, lot notå gå og spant blårøyk rundtomkringfallera, der inne i Ølen.. Det va som om den friska fjordluftå blanda med lystgassen, gjorde underverker for ein egentlig småtrøtt fyr som hadde starta dagen klokkå 06:00..

” Fjotten lurte til og med Litlajentå med seg bort i Kiosken, kor de handla endå meir Kvikk Lunch for Litlajentå sine penger.. Hu turte ikkje gå i kiosken aleina, men den biffen fiksa jo han..

– Ein Kvikk Lunch te Tijil.. Sa han i lukå sjølsikkert og lett, før han betalte med 20 kroningen te Litlajentå.. Gudhjølpe meg..

Gutalarven va høgt og lavt der inne på banen, og når dommaren blåste av kamp nr 2.. Va eg sjeleglad for at det nå va ein liten pause, før siste kampen.. De hadde igjen gått på et forsmedelig tap for Bømlo, men Bømlo hadde 2 jenter med som minst må ha vært 15-16 år.. De va ihvertfall 2-3 hovuder høgare enn alle gutane, som va der inne på cup.. Men, innsatsen va bedre enn i den første kampen, så lyspunkter va det nå ihvertfall.. Det va nå heilt sikkert..

Me lasta kidsa i bilen og kjørte ner på senteret i Ølen, for å varma oss litt itte dei 2 første kampane..

Og alt som går fort opp, det komme som regel ganske kjapt ner.. Hverken meir eller mindre.. Likaså med Mini’en, som itte et kalas uten like oppe på banen, falt sammen som ein sekk inne på senteret.. Sur som ei potta satt krabaten å masa om å kjøpa seg leker, inne på lekebutikken.. Det va som ei Lp-plata med hakk i platå, der han satt å masa itte penger.. Men, hverken eg eller Kånå hadde planer om å gi itte denna gangen, det hadde forsåvidt vært nok utskeielser denna dagen.. Heilt klart..

” Ei litå stund så fikk med guten inn på andre tankar, og han satt fint på stolen sin mens augalokkå blei tyngre og tyngre.. Før Litlajentå fikk han inn på “rett” spor igjen..  Hu kan det med å fyra opp stemningen, den lurå der og..

Te slutt luska me oss opp på banen igjen, for å sjå siste kampen te Eldstemann.. Eldstemann stakk bort for å varma opp med laget sitt, mens me stod på sidelinjå med dei 2 minste.. Kånå lot Litlajentå få låna mobilen sin, så de kunne kikka litt på Nrk Super.. Det virka jo bare litt ut i første omgang, før Mini’en va igang igjen, nå ville han bærast fordi han va sliten.. Og det kan eg godt forstå itte det showet den guten hadde holdt, fra han stod opp den morgenen, te då..

Så me bytta litt på å holda han, mens me fulgte med på kampen.. Ein kamp som virkelig begynte å bli spennande..

De spilte mot Kolnes som de hadde hatt ein jevn batalje med før, kor de kom seirande ut av det.. Så me hadde et håp om seier i denna kampen, sjøl om det stod 0-0 te pause.. Andre omgang begynte og laget fikk nåken nesten sjangser, men klarte ikkje å finna den siste pasningen, som gjerna løyste opp og ga utteling.. Før de tråkla seg fremover på høyrasidå og nærma seg motstanderen sitt mål, vingen spilte inn te spissen som drog av ein spiller og sendte ballen videre te neste ving..

 

” Som va Eldstemann.. Herreguud.. Eg fikk sikkert meir angst enn Eldstemann sjøl, som nå hadde fri bane mot mål.. Kun Keeper’n igjen.. Eg skreik skyt, trur eg.. Trenaren kauka at han sko skyta..

Og guten skaut, lukst i notå..

 

Te øredøvande jubel fra både medspillerar og oss på sidelinjå.. Gudhjølp meg og herrens hærskare.. Eg blei heilt varm inni meg og skrekkelig glad på guten sin vegne, for sjøl om han seie at han e med mest for å holda seg i form.. Så e det nåke med det å scora et mål.. Sitt første mål i kamp..

Og det holdt heilt te slutt, på tross av at laget hadde et par kjempe sjangser te, så blei det med detta eina målet..

Ingenting e kjekkare enn å scora sitt første mål, når det attpåtil blir ein matchvinnande scoring.. Sjøl om det va ein lagseier då heila laget kjempa med nebb og klør te siste slutt, så trur eg Eldstemann gjekk av banen med ein god følelse innabords.. Og når Liverpool slo te med ein sterk heimaseier mot Newcastle ikveld, og Mini’en endelig slokna..

Ja då va kvelden komplett.. Hverken meir eller mindre..

=D