Det va ein kald morgen idag når eg gjekk ut dørå og sette snuten mot byen, og jobb.. Grand Voyageren va bånnfryst men lastebilen min så stod litt bortforbi huset, va fri for is.. Eg kikka på Voyager’en igjen og lurte på om eg sko skrapa rutå, så Kånå slapp det når hu sko avgårde..

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Hu kom garantert ikkje te å tenka på det, før hu småstressa sprang ut av huset seinare med Flokken på slep..

Men eg slo det ifra meg, for det hadde heilt sikkert fryst te igjen før dei sko avgårde.. Så eg hoppa inn i lastebilen og durte avgårde, mens eg satt med ein merkelig følelse av ett eller anna i bakhovudet.. Halveis te byen hadde eg forsåvidt rista denna følelesen av meg, og satt nå og sang med på Tom Petty’s – Free Fallin for full hals..

E blitt ett lite sånn morgen rituale det, på vei te jobb.. Få rista av seg det sista fnugg av søvn, med litt allsang i bilen…

Eg kom ut på jobb og rygga inn i sluså mi, gjekk inn og henta håndterminalen og fylte opp kaffikoppen med varm og god kaffi.. For så å kikka øve sonå mi, for å få litt øvesikt.. Det va godt med varer så sko kjørast ut, så eg svelgte unna kaffi’en og hoppa i det..

Eg va kommen godt igang når telefonen begynte å ringa.. På det der intenst skingrande viset, så bare kunne bety ein ting.. Kånå va i andre enden..

Eg tok an ut av lommå og nikka bekreftande te meg sjøl.. Jepp, det va Kånå og hu hadde ringt 3 ganger før, uten at eg hadde høyrt det.. Gud hjølpe meg… Eg bare kikka på displayet nåken sekund før eg stramma meg opp, å svarte så fint så eg kunne.. Ikkje det at eg trudde det ville slukka brannen så sannsynligvis pågikk i andre enden, men det e alltid taktisk lurt å vær i forkant.. Vil eg tru..

“NÅÅ… E eg så dritalei den der helsikkens bilen, at eg snart spyr.. Va det førsta hu vrengde ut av seg..

Tjera vena meg.. Følelsen fra idag tidligt, kom tebake så ett skudd, og eg kjente nakkahårå reisa seg.. Eg prøvde å sei nåke men fekk ikkje ut ett ord, eg såg jo føre meg at den va tom for strøm og ikkje ville starta eller nåke lignande.. Men neida, det va nåke heilt anna.. Nesten verre…

Hu hadde faktiskt sjekka om bilen va nerfryst, før avgang idag.. Og der itte gått ut og starta an, for å defrosta frontrutå og få litt varme i bilen.. Før hu gjekk inn og gjorde Flokken klar te barnehage og skule.. Men når hu kom ut igjen, hadde sjølsagt den forbaska bilen slått seg vrang og låst alle dørene, mens den stod å gjekk..

Altså, for dei så ikkje har fått det med seg i tidligare innlegg.. Så e ikkje Kånå sånn øve middels begeistra for denna flotte Grand Voyager’en våras.. Strengt tatt trur eg hu hata den så pesten… Og det e visst gjensidig..

“Bilar har sjel, e det mangen så seie..

Og når man klaga og syte på ei sjel te det ugjenkalleliga, så kan det jo vær at “sjelå” får nok og tar tebake.. Akkurat det, trur eg muligens va tilfelle her.. Vår kjære Grand Voyager hadde sikkert meir eller mindre fått nok av Kånå sin vrede øve alt hu ikkje e fornøyd med, med han..  Og funne ut at nå sko han jaggu meg spela na ett lite puss, tebake ..

“Eg trur ikkje den bilen lika deg, mamma.. Så Eldstemann..

“Den humpa jo heller aldri så masse når Pappa kjøra den, og nå har han stengt oss ute og ..

La han te og det høyrtes jo usannsynligt logiskt ut ..

Mens han kikka forskrekka på det”Grønna Lynet” så stod og spydde ut eksos, mens han mal så ei fornøyd kjetta og flirte med grillen..

Kånå har alltid fått et forhold te bilane me har hatt, og nesten blitt i øvekant trist etter som me har solgt de.. Men akkurat denna her, trur eg ikkje får så mange sorgtunge auger eller tankar fra Kånå, når det ein gang komme te det øyeblikket.. Hu vil nok heller spretta ei champagne flaske, og feira med stil.. Heilt klart..

Men han e praktisk, har sju seter og hvis man behandla den med litt omsorg og vet, så oppføra han seg stort sett så han ska..

Sjøl om akkurat idag, så trur eg ikkje Kånå va langt i fra med å gi an ett nakkaskudd.. Mildt sagt.. For meir i fistel enn hu va når hu ringte, e det lenge siå eg har høyrt na.. Der hu lirte ut av seg den eina gloså itte den andra om den førdømte bilen.. Og eg kjente “Bodluktå” nærma seg med stormskritt..

“For det e jo sjølsagt min feil, når alt komme te alt .. Garantert..

Reserve nøkkelen har hu sannsynligvis kasta i bosset, sånn så hu holdt på å gjør med den så sto i svitsen nå, itte å ha nappa med seg nåke boss fra skjenken i gangen.. An e ivertfall sporlaust fordufta.. Så nå lurte hu jo på ka i all verden hu sko gjør, gliset kunne jo ikkje stå der å dura heile dagen..

Eg valgte mine ord med omhu, når eg prøvde å mana te litt forsiktig løysningsorientert prat, istedet for forbannelse øve den stakkars  Voyager’en..

Og ga ifra meg nåken velmeinte tips, så muligens kunne hjelpa på problemet.. Kånå va egentlig lite mottakelig for detta, og trykka meg av mens hu fortsatte å slenga forbannelser ut i luftå, te gliset..

Eg måtte gå og setta meg litt itte denna samtalen, og fant kaffikoppen.. Og begynte forsåvidt å humra litt for meg sjøl, mens eg såg Kånå føre meg der hu stod.. Eitrande forbanna fordi hu ikkje kom seg inn i bilen..

Så ringte Kånå opp igjen.. Det eina tipset eg hadde gitt na, hadde gitt full klaff og nå va alle slusene åpna igjen.. Flokken hadde jubla for de slapp å gå te skulen og barnehage, og Kånå hadde sannsynligvis fått sin vanlige hudfarge tebake..

Røyret va ivertfall ikkje rødglødande meir.. Og eg pusta letta ut..

Mens eg tenkte at det kunne jaggu meg blitt nåke trangt om plassen, om eg å Grand Voyager’en hadde måtta delt på plassen, i Bodå te kvelds …