I ett meir eller mindre hjernedødt øyeblikk hadde eg og Kånå dratt på handletur, med alt av ungar på slep.. Kossen me fekk te den bragden e i mine auger uforståeligt, for itte nr 3 kom fant me fort ut at matvarehandling og ein skokk med ungar.. Det e ikkje den beste mixen i verden.. Og koffor i all verden me befant oss der, nå med 4 herlige små.. Nei, forstå den som kan.. Handling har liksom alltid vært Kånå si oppgåva, og sikkert hennas lille flukt fra hverdagens strabasiøse liv..
Ikkje bare e det høyst ineffektivt, men det e og ein prøvelse både mentalt og ikkje minst fysisk.. Omtrent på linja med den siste etappen i Tour de Ski, ein einaste stor oppøve bakke..
Kor man aldri trur at man komme i mål, og når man endelig krype øve målinjå, e man totalt utslitt i minst ei uka.. Men her va me alikavel virrande rundt på jakt itte mat, som ein bavian familie mitt i villaste jungelen.. Me hadde akkurat passert et ungt par med ein liten tass på omtrent 2 år, sittande som ett lys i handlekorgå.. De kikka litt forbløffa på oss når me gikk forbi, og man kunne formelig se hovudene deiras gå opp og ner, mens de telle inne i seg te 4..
” Plutselig, så e det som om man e med i ei filmscene, og alt som skjer går øve i sånn Matrix slow motion tempo..
Eldstemann sette av gårde i ein forferdelige fart rundt et sånt tårn av kjekkskartonger, mens han kutta svingen i beste Petter Solberg stil.. Kånå slenge seg framøve for å redda den skyskraperen med kjekkspakker, som nå mangla halva fundamentet på eina siå, itte apekatten spant forbi.. Så tar Han i Midten av og spinne avgårde itte Eldstemann.. Kånå som akkurat har fått stabilisert skyskraparen itte Eldstemann føyk forbi, kan bare fortvila sjå at Han i Midten tar knekken på resten av fundamentet..
Før han gir gass for å innhenta storebror sin.. Litlajentå e på klatretur på handlevognå våras, og fordi eg tilfeldigvis snur meg vekk fra dei to galningane som plutselig tok av, for å sjekka Mini’en..
Så klare eg akkurat å redda handlevognå før den tippa øve, med Mini’en sittande oppi, mens han klappa og ler, pga slagsidå vognå plutselig fikk.. Kånå har gitt opp skyskraparen og 1 million kjekkspakkar dundra i bakken, men hu har kommen i seget og nesten innhenta gutalarvane.. Og lika ved ein ny skyskrapar med vaskemiddel, får hu tak i rømlingane, før det går te helsikke der og.. Og komme mot meg mens hu småskjenne på rampen..
” Den siste kjekkspakken slår i bakken, akkurat som sista patronhylså klinga i golvet, i Matrix filmen..
Detta uvirkeliga slow motion øyeblikket, som va lika spennande og heseblesande som nåken av scenene i Matrix, det e over.. Det unga paret står fortsatt rett bortenfor oss, og kikka på oss med svære kulerunde auger.. Eg og Kånå dele ett kjapt blikk, før me bare smile så overbevisande som me kan og hasta raskt fra åstedet.. Eg kikka tebake på detta paret.. Som kikka på kvarandre.. Så ner på poden sin.. Før de kikka tebake mot oss.. Så på kvarandre igjen..
Før begge liksom riste av seg ett slags merksnodig gufs, og jogga flyktig videre inn i jungelen, sikkert vettskremt for å få fleire barn, begge to..
– Oisann, det e vel hellår tvilsomt om det blir søsken på han der.. !? Seie Kånå.. Mens det gå kaldt nerøve ryggen på meg, når eg tenke for meg sjøl.. Tjera vena meg.. Koffår i alle dager, traff ikkje me på oss sjøl oppe på Obs’en, før det blei tredjemann, og fjerdemann.. Og gjerna kom på bedre tankar.. Eg møte blikket te Kånå, og kan meir eller mindre på sekundet slå fast, at hu heilt sikkert har tenkt nesten det samma.. Før me heilt ut av ingenting, ramla inn i ei latterkrampa av sjeldent kaliber, begge to..
” Jaja.. Man har det ikkje meir morosamt enn man laga sjøl, og at ting kan bli kjedelig, det e det lenge siå me har kjent på.. Sort sett går det i hundre, kvar einaste dag..
Men, men.. Det e nå jaggu meg kjekt med denna Flokken våras og, for all del..
=D
