Eg satt i min trofaste godt innsatt sofakrok, med ett glass Cola Zero, ei krimbok skreven av Michael Connelly og ei skål med Paprika chips fra. Kim’s, som eg på sedvanlig vis strødde rundt meg i sofaen..

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Mens Kånå svinsa rundt med støvklut, vaskefilla og mopp, som mot normalt.. Trudde eg..

Harry Bosch hadde havna i trøbbel så eg va heilt oppslukt av, kossen han i all verden sko komma seg ut av denna knipå.. Når eg langt vekke fra den enkle virkeleghetens verden, høyrte at Kånå fortvilt prøvde å få kontakt..

Så mens eg med ein små irritert bevegelse legge bokå ner, ser opp på Kånå.. Som står med armane godt planta i hofte feste midt på golvet, med ei streng mina om fjeset..

Nåke som sjølsagt betyr trøbbel.. Mildt sagt

.. Då såg eg meg nødt te å svara ..

 

“Ehh, ja, sa du nåke?” .. spør eg, og slenge med ett varmande smil..

I ett forsøk på å få “formildande omstendigheter” med i dommen som eg uansett viste eg komme te å få..

Ittefulgt av ett panisk forsøk på å skjula chips smulane, rundtomkringfallera i sofaen..

 

” E du klar øve at me ska ha visning her i mårå???” .. Komme det i fra Kånå, nåke kvasst, om eg sko få beskrevet det nøyaktig..

” Ja, kan skjønna det..” Svara eg..

” Ka tenkte du på?”.. datt det ut av meg..

 

Og i det samma sista ordet i den setningen va sagt, visste eg at nå hadde eg tråkka i salaten, med begge skornå på..

“Formildande omstendigheter” va mildt sagt flydd avgåre med vinden, som suste godt rundt hushjørna utenfor..

 

” KA eg tenkte på ?? ” .. Svara hu med moppen..

Og om eg sko få beskrevet tonefall å meining nå, på ett rettferdig vis..

Så trur eg dåkke får venta te eg e ferdig med å vurdera kor mye skade den moppen kan gjør med ein stakkars “uskyldig” mann, på 1.5m avstand.. Ellår nåke lignande.. Men mildt det va det ikkje, det e ihvertfall heilt sikkert..

Akkurat nå, så misunnte eg Harry Bosch litt, som tross alt “bare” va i ei litå kattepina med ein massemordar med 13 liv på samvittigheten, mens eg hadde ei lett ilter, irritert og smått aggressiv 4 barnsmor som stort sett e snill, med ein morderisk mopp i håndå, foran meg..

Tjera vena meg..

“Nei, eg tenkte gjedna at du kunne ta å løfta rævå di ut av sofaen, legga den “jæ…piiiip…piiiip..la” bokå ner og jør det du sko jør, når me kom hjem fra mor di !!” .. Sa Kånå, med store bokstavar.. På ein måte..

Eg tenkte långt og lenge på om det nå va lurt å tenka øve ka eg sko svara, eller om eg bare sko gjør som hu sa med ein gang.. Men før eg fant ut at det egentlig hadde sagt seg sjøl, så va det forsåvidt for seint..

Så nå sitte eg her på alle fira, å skure golvet i “Bodå”… Så den blir representabel te visning imårå….

Mens eg tenke at livet hadde vært så ufattelegen møkje mindre komplisert..

Om eg hellår hadde vært ein husløs, avdanka og små alkoholisert etterforskar, i Los Angeles på jakt itte masse morderar..

Enn ein massebarnsfatter’n med hus te salgs, visning på gang og ei Kåna på krigsstien !!

Ja… Nettopp , det vil eg tru…