Kånå va på vift igår og eg va barnavakt for vår kjære Flokk.. Ein Flokk eg lot vær litt lengre oppe igår kveld, med ett håp om nåken ekstra minuttar, idag morgens.. Det håpet blei ettertrykkelig knust, når Mini’en kom tuslande inn grytidlig, og ville sjå på tv.. Krabaten kom snikande inn ikkje så lenge itte me hadde lagt oss igår også, men då fikk han marsjordre av Kånå, og sendt lukst i sengå si igjen.. Kånå sko ha skjønnhetssøvnen sin.. Til og med Mini’en har forstått at man ikkje tulla med den, eg trur både eg og han heller går på glødande kull, enn å ødelegga dei hellige timane te Kånå..
Ein gang, så presterte me to å holda litt for mye leven øve på mi sia, sånn at me te slutt vekka Løvinnå, som låg i sin skjønnaste søvn øve på andra siå.. Gudhjølpe meg..
Man får liksom ikkje nåke advarsel heller vett du, der man gjerna leka og tulla litt, før smellen komme.. Dynå te Kånå løfta seg mot taket, nett som når ett monster komme te synet i bakgrunnen, i sånne skrekkfilmar.. Og hovedpersonane e intetanende om faren, som e iferd med å stiga opp fra mørket, mens Haisommer musikken går i bakgrunnen.. Så komme brølet.. Ett sånt dinosaurbrøl som sende så kraftige sjokkbølger gjennom kroppen, at dei spiralforma DNA trådane vibrera så intenst, at kromosonene nesten bytta plass.. Man, huske som regel sånne hendelsar.. Når Kånå har sluppet vreden løs, fordi skjønnhetssøvnen blei brutt..
” Og man lura litt på om man fortsatt e seg sjøl, eller har endra personlighet og blitt ein aen eller gjerna ingens.. Tjera vena meg.. Kanskje huska man ingenting, og står igjen som et levande spørsmålstegn..
Men, det gikk heldigvis greit idag, Mini’en fikk heller ein I-pad med seg inn i sengå si, istedet for å se på tv hos oss.. For eg va jaggu meg godt trøtte eg og, sjøl om eg ikkje hadde vært ute på livet igår.. Kånå hadde sagt eg måtte henta hu når konsertene va over igår, så eg satt jo her heima å venta på taxi-bestillingen.. Eg begynte kvelden med barnafilm på tv’en te dei små og fotballkamp på Pc’en te meg sjøl, før legging av øvetrøtte ungar tok ett godt innhogg av kvelden.. Så satte eg på ein film og fikk nåken snap’s av Kånå, som kosa seg på Aibel sitt arrangement med diverse konserter..
Det både såg og høyrtes ut som om det va rimelig kjekt, for på både Kånå sin og søster hennas sine Snap Story’s, va det ikkje vanskelig å høyra Kånå igjen, i allsangen.. Mildt sagt..
Hu har ein tendens te å bli nåke høgrøsta i lystigt lag, men det har vel sin forklaring i lydnivået her i heimen, vil eg tru.. Det e ikkje alltid så lett å huska at man ikkje trenge pressa stemmebåndet te det yttersta, for å få budskapet frem te den det gjelder, når man e andre steder enn heima.. Eg e vel kanskje ikkje det spor bedre sjøl, eg må vel væra så ærlig å innrømma det.. Og gud forby om nåken har satt klar ein sånn karaokemaskin, på ein fest kor eg gjerna har lukta på korken.. Herreguuud.. Smarttelefonane sitt inntog i verden, med sine teknologiske fremskritt på både bilde og gjerna spesielt video fronten, har forsåvidt lagt ein dempar på min karaoke iver..
” Det va ikkje akkurat imponerande prestasjoner av undertegna, når eg gjerna fikk se min egen opptreden, dagen derpå eller lignande.. Ei kråka i hardt stemmeskifte og med alt for mye tru på seg sjøl, kunne heilt klart gjort det bedre..
Men, i dissa sosiale medier tiden, kombinert med ett godt fungerande mobilkamera, har det blitt fryktelig mye enklare å dokumentera store og mindre hendelser i livet sitt.. Som når man ser ein nydelig blomst ute på ei eng, oppdaga nåke man vil filma eller andre ting man ønske å lagra for evig tid.. Som f.eks når man treffe ein kjendis.. I gamle dager, når me hadde sånne trekk opp kamera, med film som måtte fremkallast hos fotobutikken.. Gikk det gjerna fleire dagar, eller kanskje uker før man stolt kunne visa fram seg sjøl, sammen med ein kjendis.. Va man maks uheldig, eller hadde normal flaks som så oftast va tilfellet for meg, så va det akkurat det bildet man va stolt av, som forsvant under fremkalling.. Uten unntak..
Mens nå te dags, så florere det av oss vanlige folk sammen med ein eller annen kjendis, ute på sosiale medier av et eller anna slag.. Fordi man alltid har ett kamera med seg, i lommå eller veskå..
Som Kånå igår, som igjen sendte et bilde heim te sin kjære mann, med ein kjendis ved si sida.. Sist gang va det Alejandro Fuentes som kom tikkande inn på ein mms, når Kånå hadde lurt seg ut aleina på Sildajazzen.. Denna gangen va det sjølvaste Vinni, som hu hadde elga seg inn på og fått med på ett bilde.. Siden Sviger”mafiaso”far, har nåken “connections” og e med arrangementkomiteen, så fikk Kånå og ett knippe andre i familien, komma opp å hilsa på Vinni, itte konserten.. Eg trur ikkje de va så vanskelige å be, når sjansen bydde seg.. Det høyrtes jo ut som om Kånå og Vinni va blitt godt kjent, sånn som hu kakla i vei om han, når hu kom heim..
” Alikavel, når eg spurte om ka de hadde snakka om, så kom det vel fram at de gjerna ikkje va bestevenner heilt ennå.. Men, det va ein folkelig og sympatisk kar med beinå på jordå, kunne hu melda..
– Og håndå på rumpå di.. !? Spurte eg lattermildt, når hu stolt bladde gjennom bildene hu hadde tatt, kor ett bilde gjerna ga nåke feil assosiasjoner.. Om man la godviljen te.. Kånå rødma, og fniste skjelmskt.. – Neeeei, tjera vena meg.. Han gjorde jo ikkje det..!??.. Og man formelig kunne lesa Kånå som ei åpen bok, der hu satt og kikka drømmande på bildet, med hovudet på skakke.. Sjølsagt hadde ikkje Vinni tatt Kånå på stumpen, vil eg tru, men eg trur heller ikkje Kånå hadde gitt han albuen i sidå, om han hadde gjort det.. Sånn som eg får, når eg elga meg inn på feil tidspunkt og e i øvekant klåfingra, og ende opp med ein trøkk seksten i sideflesket..
Forresten, så skremte Kånå nærmast livskiten ut av meg, ut på nattå igår.. For eg satt jo heima og venta på melding, om når hu ville hentast.. Og ana fred og ingen fare, for meg sjøl der eg satt..
Men plutselig, så hoppa hu fram fra trappå mens eg satt å glodde på film nr 2.. Hjølpe meg.. Hjarta hoppa øve ett par hakk, legemet spratt te værs og ett lite maskulint kvin datt ut av meg.. Hu hadde fått haik med ei anna som sko kjøra søskenbarnet hennas heim, og pønska ut ei litå hevn itte ballongspøken min, som muligens gjekk litt over styr.. Lista seg opp trappå og venta te det va litt spennande i filmen, før hu kom jumpande inn i stuå med ett skingrande, men smått dempa skrik.. Helsikke altså.. Hu hadde ikkje trengt å åpna kjeften eingang, for å skremma meg akkurat der.. Eg hadde definitivt ikkje forventa den, og kjente hjarta i halsen nåken minutt, før pulsen sank te normalen igjen..
” Mens Kånå dansa ein seiersdans øve gulvet, fordi hu endelig hadde fått hevn itte ballong fadesen min.. Jaja, det e aldri så gale at det ikkje e godt for nåke.. Nå vett eg ihvertfall at hjarta tåla ein god støkk.. Heilt klart..
Ha ein strålande lørdag videre, Folkens.. Nå e det snart min tur, te litt luftings på Aibelfest.. Juuhuuu..
Følg Boden på Snapchat med brukernavn : gikkbareiboden
=D
