Eg kom heim fra jobb idag og det herska nåkenlunde ro og småkoselig harmoni i heimen.. Kånå for å svansa rundt i heimen som kåner ofta gjør, Mini’en og Litlajentå hadde besøk av nabogutten og leka forsåvidt fint i stuå.. Så eg rakk å laga meg ein kopp kaffi, setta meg i sofaen og surfa litt på data’en..

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det gikk ikkje langa tiå før “Kleggen” va på plass i armkroken, og ville ha litt pappakos..

Men det e ikkje meir enn man kan lika, for han e ein liten kosete pappagutt den der Mini’en.. Jaja, somme ganger kan det forsåvidt bli litt i det mesta laget, f.eks når man sitte og spise middag.. Og Mini’en sitte klint innte meg og har knytta den eine armen sin rundt min, mens han kosa seg med maten sin.. Det e jo greit for han så spise med ei hånd, men litt verre for meg. Så gjerna kunne trengt begge hendå te å håndtera kniv og gaffel..

Å prøva å komma seg laus e ikkje akkurat enkelt.. For “Kleggen” henge fast som ein steinbit, så har låst kjeven øve byttet sitt..

Men det gikk heilt greit idag, han va verken fugl eller fisk.. Der han satt å veksla mellom kosing med Fatter’n, og leka litt med dei 2 andre.. Eg tenkte faktisk at detta går mot ein fin ukeslutt, og lovande start på ein fredagskveld.. Kunne man ønska seg nåke meir egentlig, enn ein massebarnsfamilie nåkenlunde kalibrert inn på harmoni og familieidyll, før helgå..

Men, så ville nabogutten heim og rusla nerover trappene..

Mini’en og Litlajentå lurte på om de fikk lov å vær med, så Kånå tok ein sjefsavgjørelse og sa ja mens hu følgte de ner i gangen.. Eg tenkte det va best å ikkje blanda meg inn i akkurat detta valget, men va heilt greit fornøyd med svaret hennas.. Itte ei litå stund kom Kånå opp igjen, itte å ha vært øve hos Naboen for å sjekka om det gikk greit, eller lignande..

Og kunne fortella at Naboen hadde tatt med begge våras bort på fotballbanen.. Datterå deiras sko spilla kamp..

Hjølpe meg.. Eg tenkte med meg sjøl at de va nå jaggu meg vågelige, de hadde jo tross alt 3 ungar sjøl.. Selv om minstemannen deiras meir eller mindre e baby ennå, så slo det meg at hvis våras småtroll slo seg vrang, kunne det fort bli ein liten foreldremassakre borte med fotballbanen..

Eg satte kjapt opp ett lite odds-skjema og utfordra Kånå, siå hu hadde gitt beskjed om at naboen bare måtte ringa, om det blei trøbbel..

God dag mann økseskaft.. Trøbbel..? .. Det va ikkje ett spørsmål om om det blei trøbbel spør du meg, men heller når trøbbelet satt inn.. Kånå rista på hovudet øve kor negative eg va, men ville ikkje vedda imot.. Hu vett vel forskjell på å vær toskjen og idiot, hu og.. Hu syns faktisk eg va nåke kynisk så ville bruka detta te å tjena penger på, men kim hadde sagt nåke om penger.. Det va ein heilt aen “valuta” eg hadde i tankane..

Men, me fikk faktisk 35-40 minutt i vidunderlig omstendigheter heima, før telefonen kom..

Og om eg sko fått sagt det sjøl så blei eg nåke imponert øve naboen, rett og slett.. Somme ganger slite eg med å vær med mine egne ungar i meir enn 10-15 minutt, om de e i det retta humøret.. Så Kudos te Naboen altså, det ska de jaggu meg ha.. Men nå hadde altså Mini’en fått ett lite anfall av hjemlengsel, så Kånå for bort å henta de..

Mens eg satt å nøyt dei siste dråpane med kaffi og stillhetens mjuke omfavnelse..

For i det sekundet dørå gjekk opp nere og Kånå med kidsa steig inn i heimen, gjekk lydnivået gjennom lydmuren med ett brak.. Mini’en va øvetrøtt, skrubbsulten og nærmast i fistel.. Litlajentå va pissesur fordi hu ikkje fikk vær der lengre, og kikka på jentene så spilla fotball..

Åh, Du hellige jul..

Kånå fyrte i hopa Taco te middag/kvelds, Litlajentå låg å furta høylytt unna kjøkkenbordet og Mini’en sprang i skytteltrafikk mellom tv’en og bordet mens tacorestene lå som ein hale itte han.. Øve all forventning holdt dei 2 eldste fred med kvarandre, i det minsta..

De va til og med nåke sjokkert øve oppførselen te dei små, dei og..

Itte me va ferdig å spisa middag klara Kånå å gå på kjempesmellen med å sei høgt te Litlajentå, at hu ska ner å bada.. Nåke så ikkje gikk Mini’en hus forbi, men han sko ikkje bada idag.. Han bada igår.. Og bada de sammen så ser det ikkje ut nede på badet ittepå..

At 2 småtroll kan klara å rota, plaska og laga ett så inni granskauen leven når de bada, sko man ikkje trudd at gjekk an.. Derfor forsøke me å begrensa det, så godt som mulig..

Så det blei ett reinspikka haraball før me endelig fikk Mini’en i seng, som tross sin kraftige motstandskamp mot leggetidå.. Sovna på omtrent 15 sekund, guten va gjennomtrøtt.. Litlajentå røyk samme veien rett itte hu hadde bada ferdig, med nåke mindre motstand mot leggetiå men hu fikk forhandla te seg I-pad’en litt.. Før hu sko sova..

Men nå e Flokken i seng.. Eg og Kånå kosa oss med kvar vår kalde ei og nyte kvelden..

Og gleda oss te å nyta ei langhelg med mye latter, glede og heilt sikkert ufattelige mye spillopper.. Så følg med videre Folkens, nå kan det fort bli full fyr på bloggen dei neste dagane.. Om eg ikkje går på ein slags uventa smell av uante dimensjonar..

God helg, og ha ein strålande fredagskveld videre..

=D